Medlemslandene i Rådet ble 28. november enige om en felles posisjon til direktivforslaget om forbrukernes kollektive interesser. Forslaget skal blant annet lette klageadgangen for forbrukere i tilfeller hvor mange er offer for samme rettighetsovertredelse, ved at de kan representeres av kvalifiserte, ideelle organisasjoner.

Det vedtatte kompromissforslaget fra det finske formannskapet skiller mellom nasjonale og grenseoverskridende saker, noe som betyr at medlemslandene kan beholde eksisterende oppreisningsmekanismer, og direktivet vil kun gjelde i grenseoverskridende tilfeller. Kypros, Tsjekkia, Latvia, Luxembourg og Slovakia la tidligere i uken frem en felles erklæring, hvor de kritiserte at forslaget gjør det mulig for nasjonale domstoler å avgjøre hvilke grenseoverskridende saker som kan fremmes. To land avsto fra å stemme, Østerrike og Tyskland. Tyskland avsto fordi de ønsket en nærmere avklaring av kriterier knyttet til de kvalifiserte enhetene som skal ha mulighet til å føre kollektive søksmål.

Ifølge regjeringens EØS-notat har norske høringsinstanser vært splittet i synet på direktivet: «Hovedargumenter fra høringen er, på den ene side, at det ikke foreligger noe behov for å endre det norske systemet for gruppesøksmål, og, på den annen side, at det er bra om det kan bli enklere for forbrukere å håndheve privatrettslige krav mot næringsdrivende».

Europaparlamentets mandat ble vedtatt i mars, og trilog-forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er ventet å starte i begynnelsen av 2020 under det kroatiske formannskapet.

Forslaget er ett av to direktiv i Europakommisjonens pakke A New Deal for Consumers som ble lagt frem i april 2018. Rådet vedtok 8. november formelt det andre direktivforslaget i pakken, direktivet om modernisering og bedre håndheving av EUs forbrukervernlovgivning, som blant annet styrker rettighetene til forbrukere som «betaler» for gratistjenester (skytjenester, sosiale medier, epost) med personlige data istedenfor kontanter.

Medlemslandene ble 2. desember enige om nye forbrukerregler som skal styrke togpassasjerers rettigheter. Forslaget – som har vært til behandling i over to år – skal sikre togpassasjerers rettigheter ved forsinkelser og innstilte tog, og gi økte rettigheter for funksjonshemmede passasjerer.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er kritisk til vedtaket, som de mener øker togselskapenes beskyttelse på forbrukernes bekostning: «It is particularly regrettable that Member States want more national exceptions than in the existing legislation», uttaler BEUCs generaldirektør, Monique Goyens. BEUC ber EU-institusjonene i de kommende forhandlingene om å følge Parlamentets posisjon som de mener er langt mer forbrukervennlig.

Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat 15. november 2018, som blant annet gir en høyere kompensasjon til passasjerer ved forsinkelser, og fjerner Kommisjonens forslag om å innføre en «force majeure»-klausul som legger en begrensning på togselskapenes ansvar ved ekstraordinære situasjoner, som ekstremvær eller naturkatastrofer.