Stortingets samtykke i EU-saker

Stortingets behandling av samtykkeproposisjoner i EU-saker er konstitusjonelt og politisk viktig, slo Europautredningen fast i 2012. Den gjennomgikk alle samtykkeproposisjonene som Stortinget hadde behandlet frem til og med høsten 2011, og så på graden av uenighet. Tall fra de siste årene (etter Europautredningen), viser en tendens til færre enstemmige vedtak.

Stortinget skal gi sitt samtykke til at viktige nye EØS- eller Schengenregler blir gjeldende i Norge. Ifølge Grunnlovens § 26 gjelder dette saker som krever lovendring, har budsjettkonsekvenser eller er av annen særlig viktighet. Til nå har Stortinget alltid gitt samtykke. Europautredningen (NOU 2012:2) peker på at prosedyren likevel er viktig, fordi den sikrer åpenhet og debatt om europatilpassingen, og tvinger de folkevalgte til å ta stilling og votere over nye tilpassinger. I perioden 1992 til høsten 2011 voterte Stortinget over 287 slike samtykkeproposisjoner. I 22 av disse sakene var det dissens, i de andre 265 var det enstemmighet.

Stortingsbiblioteket har sett på Stortingets behandling av samtykkeproposisjoner i perioden etter Europautredningen - fra høsten 2011 og fram til i dag. I den perioden har Stortinget behandlet 105 samtykkeproposisjoner om EØS, Schengen eller andre avtaler med EU. 18 av disse var ikke enstemmig.

Antall samtykkeproposisjoner varierer fra år til år, med et gjennomsnitt på 14 per år. Den samme variasjonen vises det også til i Europautredningen, men med et litt høyere gjennomsnitt: 16 per år, dersom man ser bort fra de tidlige sesjonene (før 1994-95).

Mens Europautredningen peker på at konfliktnivået i Stortinget var synkende, og at nesten alle dissensene er fra de første ti årene etter 1992, har det de siste årene vært en tendens til at flere stemmer imot, og at vedtak ikke nødvendigvis er enstemmige. I perioden fra 2011-12 til 2013-14 var det 2 dissenser, mens det etter sesjonen 2014-15 har vært i alt 16.

I likhet med tallene i Europautredningen er det Sp og SV som har stemt imot i flest saker også etter 2011. De to partiene stemte imot i henholdsvis 15 og 11 av de i alt 18 sakene hvor det ikke var enstemmighet fra høsten 2011 og fram til i dag. Mens Ap ikke stemte imot i den perioden Europautredningen dekket, så har de stemt imot én gang etter 2011. Det var i 2014 i en sak om grensekryssende helsetjenester (pasientrettighetsdirektivet). FrP har stemt imot 1 gang, KrF 4 ganger og MDG 3 ganger. Rødt har stemt imot i 6 saker siden høsten 2017, i to av sakene som eneste parti.

Til nå er det tatt inn totalt ca. 12 000 rettsakter i EØS-avtalen. Av disse er ca. 6000 gjeldende, mens ca. 4100 ikke gjelder lenger. I tillegg kommer 150 rettsakter som er vedtatt, men ikke trådt i kraft, og 1750 rettsakter på veterinærområdet som er vedtatt gjennom forenklet prosedyre uten EØS-komitebeslutning. Tallene over rettsakter i EØS-avtalen blir løpende oppdatert i EEA-Lex (velg EEA Status i venstre meny).

 

Vern av varslere - et steg nærmere vedtak

Det er klart for sluttforhandlinger om et nytt direktiv om vern av varslere, etter at Rådet nylig vedtok sin posisjon. To spørsmål er sentrale: hvilke varslingskanaler skal benyttes, og skal varsling om arbeidsforhold også være en del av direktivet?

Forslaget til et nytt direktiv om vern av varslere ble lagt fram i april 2018. Det foreslås minimumsstandarder for å beskytte personer, som i arbeidsrelatert sammenheng varsler om brudd på EU-regelverket på ti konkrete områder. For mer informasjon, se omtale i EU/EØS-nytt 25. april 2018.

Europaparlamentet vedtok sin posisjon i november 2018, mens det ble enighet i Rådet i forrige uke. Det første forhandlingsmøtet (trilog) fant sted 29. januar. Målet er å bli enige før valg til nytt Europaparlament.

Det er spesielt to tema som skaper debatt:

Tretrinns-prosess: intern – ekstern  - media
Kommisjonen foreslo at hovedregelen skal være en tretrinns-prosess, hvor det først skal varsles internt, før det kan varsles videre til en nasjonal myndighet. Først hvis varsleren ikke når fram via disse kanalene, kan det varsles til allmennheten, for eksempel media. Rådet støtter tretrinns-prosessen, men viser til at det er unntak som gjør at varsleren kan gå direkte til trinn to eller tre i spesielle tilfeller. Parlamentet mener det skal være opp til varsleren å velge om det skal varsles internt eller direkte til den nasjonale myndigheten. Samtidig vil de at varslere som velger å bistå en rapporterende person, for eksempel en journalist, skal garanteres beskyttelse. Dette er noe Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) har vært opptatt av.

Varsling om brudd på regler om arbeidsvilkår
Formålet med direktivet er å styrke håndhevingen på visse områder av EU-lovgivningen. I det opprinnelige forslaget er det blant annet snakk om finansielle tjenester, folkehelse, miljø, offentlig innkjøp, personvern, forbrukervern og dyrehelse. Arbeidsvilkår er ikke en del av direktivforslaget.  Europaparlamentet har imidlertid foreslått at reglene også skal gjelde varsling om brudd knyttet til arbeidsforhold, arbeidstakerrettigheter og likestilling.

Den danske regjeringen har vært opptatt av at en regulering av varslervernet best gjøres av arbeidslivets parter i fellesskap. I et notat til Folketinget vises det til at det kan være et handlingsrom for at direktivet kan implementeres i dansk rett gjennom kollektive avtaler.

Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, og i regjeringens EØS-notat står det at ulike spørsmål i tilknytning til direktivet er til vurdering, blant annet EØS-relevans og rettslige konsekvenser.

I dag er det 10 EU-land som har et omfattende regelverk for varslere på plass. Stortinget ba i 2016 regjeringen om å sette ned en ekspertgruppe som skal gå gjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes. Varslingsutvalgets innstilling (NOU 2018:6) om varsling i arbeidslivet ble lagt fram i mars 2018. Forrige uke la Arbeidstilsynets fram en tiltakspakke som skal bidra til at offentlige myndigheter blir bedre til å ta imot og håndtere eksterne varsler.

 

Nytt opphavsrettsdirektiv – slutt på internett slik vi kjenner det?

«Lenkeskatt» og «opplastningsfilter» er viktige spørsmål når forslaget til et nytt opphavsrettsdirektiv diskuteres. For tiden er det trilogforhandlinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. 

Kommisjonens direktivforslag Opphavsrett i det digitale indre marked er en del av opphavsrettspakken som ble lagt frem høsten 2016. Behandlingen av forslaget i Parlamentet har vært turbulent, men et forhandlingsmandat ble oppnådd 12. september 2018. Rådet kom til en foreløpig enighet i mai 2018, men deres posisjon er fortsatt ikke avklart. Det siste planlagte trilogmøtet 21. januar ble avlyst fordi et blokkerende mindretall forkastet det rumenske formannskapets kompromissforslag.

Under behandlingen av forslaget har EU-institusjonene vært utsatt for massiv påvirkning fra teknologiplattformer og forbrukerorganisasjoner, og et tilsvarende trykk fra presseutgivere og interesseorganisasjoner for rettighetshavere.

Det er særlig direktivforslagets artikkel 11 og 13 som er omdiskutert.

Artikkel 11, også omtalt som «lenkeskatt» eller «publishers right», inneholder nye eksklusive rettigheter for utgivere av pressepublikasjoner, og skal sørge for at kommersielle nyhetsnettsteder (som Google News) må betale vederlag når de publiserer utdrag av opphavsrettbeskyttet materiale, gjennom å inngå lisensavtaler med utgivere. Diskusjonene dreier seg særlig om definisjonen av hva som utgjør «et utdrag» (snippet).

Artikkel 13, også omtalt som «opplastningsfilter» eller «value gap», pålegger plattformer med brukergenerert innhold (som Youtube og Facebook) et økonomisk ansvar for opphavsrettbeskyttet materiale som lastes opp på deres plattformer. Dette innebærer i praksis at plattformene må forhåndsensurere nedlastbart materiale ved hjelp av automatisk filtreringsteknologi, og vil bety «døden for internett slik vi kjenner det», ifølge motstanderne.

Direktivets framtidsutsikter avhenger også av at Frankrike og Tyskland kommer til enighet rundt spørsmålet om små- og mellomstore virksomheter skal unntas fra direktivet. Norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser til direktivforslaget, skriver Aftenposten. Regjeringens EØS-notat er sist oppdatert 24. november 2017.

 

Traktatbruddsaker i EU – også relevant for Norge

Kommisjonens «januarpakke» med traktatbruddsaker inneholder svært mange saker, blant annet om helsetjenester, luftkvalitet, barnetrygd og yrkeskvalifikasjoner. En av sakene gjelder en advarsel til Tyskland i en sak hvor EØS EFTA-landene omtales spesielt.

Europakommisjonen publiserer hver måned en oversikt over alle nye vedtak knyttet til traktatbrudd. Det er snakk om saker hvor Kommisjonen mener at EU-landene ikke har oppfylt sine forpliktelser i EU-lovgivningen. Selv om det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som håndterer traktatbruddsaker mot Norge, kan det være nyttig å følge med på hvilke saker Kommisjonen velger å åpne mot EU-landene. Pressemeldingen fra Kommisjonen omtaler de viktigste traktatbruddsakene i januar – i alt  86 saker.

En av sakene er rettet mot alle EU-landene, bortsett fra Danmark, og gjelder brudd på EU-regler om yrkeskvalifikasjoner og retten til å yte tjenester på tvers av grensene. Kommisjonen viser til tjenestepakken som ble lagt frem i januar 2017, og at det trengs en større innsats for å nå målene om at yrkesutøvere og bedrifter skal kunne tilby tjenester i hele EU. En annen sak, som også er rettet til mange EU-land, blant andre nordiske landene, gjelder gjennomføring av EU-reglene om offentlige anskaffelser og tildeling av konsesjonskontrakter.

Kommisjonen mener Nederland og Østerrike bryter EU-direktivet om grensekryssende helsetjenester. I begge sakene viser Kommisjonen til at direktivet krever at utgifter en pasient har til behandling i et annet EU-land skal refunderes opp til samme nivå som pasienten får for helsetjenester mottatt i hjemlandet.  EFTAs overvåkingsorgan ESA har i mange år hatt en sak gående mot Norge om pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land.

Indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor, er en sak regjeringen har vært opptatt av. Østerrike har utfordret EU-retten, og 1. januar i år trådte en lov om slik indeksering i kraft. Reaksjonen fra Kommisjonen kom raskt, og i pressemeldingen står det: «Når mobile arbeidstakere bidrar på samme måte til den sosiale sikringsordningen som lokale arbeidstakere, bør de motta de samme ytelser, også når barna deres bor i utlandet».

En sak som har fått en del oppmerksomhet er Kommisjonens siste advarsel til Ungarn om de såkalte «Stopp Soros»-lovene. De ble vedtatt i juni i fjor, og forbyr aktivister og organisasjoner med finansiering fra utlandet å hjelpe ulovlige innvandrere. Kommisjonen har nå sendt en begrunnet uttalelse til Ungarn, som er siste advarsel før saken eventuelt havner i EU-domstolen.

Kommisjonen kom også med advarsler til de nordiske landene. Danmark har mangelfull håndheving av flere viktige bestemmelser knyttet til fiskerikontroll, mener Kommisjonen. I tillegg får Danmark en siste advarsel for ulovlig eksport av fetaost til tredjeland som EU har samarbeidsavtaler med. Sverige blir kritisert for ikke å følge opp kravene til luftkvalitet, mens Finland ikke har fulgt opp direktivet om biodrivstoff og indirekte arealbruksendringer (ILUC-direktivet).

I en sak mot Tyskland omtales EØS EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein) spesielt. Her får Tyskland en siste advarsel knyttet til regler for utflyttingsskatt (exit-skatt). Kommisjonen mener EØS EFTA-landene behandles mindre fordelaktig, og at de tyske regler kan virke avskrekkende på skatteytere som ønsker å etablere seg i landet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Status for saker på transportområdet - kort oversikt fra den danske regjeringen til Folketinget om status i Rådet for en del saker knyttet til veitransport.

Desperate Journeys : refugees and migrants arriving in Europe and at Europe's borders – 2018-rapport fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): «The number of refugees and migrants making the Mediterranean Sea crossing fell in 2018 but it is likely that reductions to search and rescue capacity coupled with an uncoordinated and unpredictable response to disembarkation led to an increased death rate as people continued to flee their countries due to conflict, human rights violations, persecution, and poverty». 

Film Financing and the Digital Single Market : its Future, the Role of Territoriality and New Models of Financing – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «It provides information on Member States’ and EU models of film financing, explores the challenges film financing faces from digital developments and evolving consumer behaviour and analyses possible alternatives to traditional methods of financing and policies to support this».

Addressing the Tax Challenges of the Digitalisation of the Economy – OECD Policy Note: «Renewed international discussions will focus on two central pillars identified in a new Policy Note released after the Inclusive Framework’s January 23-24 meeting, which brought together 264 delegates from 95 member jurisdictions and 12 observer organisations».

Effective Tax Rates of Multinational Enterprises in the EU – rapport skrevet på oppdrag fra De Grønne i Europaparlamentet.

Transatlantic relations in times of uncertainty : crises and EU-US relations – innledningsartikkel i spesialnummeret av Journal of European Integration, skrevet av Marianne Riddervold & Akasemi Newsome.

Kinesisk cybersikkerhet og konsekvenser for Europa – NUPI-seminar 6. februar: «Kinesiske teknogiganter er i økende grad synlig og etablerte på det europeiske markedet. Er vi klare for alt det innebærer?».

Report on Competition enforcement in the pharmaceutical sector (2009-2017) – rapport fra Europakommisjonen: Rapporten gir et overblikk over håndhevingen av kartell- og fusjonsreglene i legemiddelsektoren, og beskriver hvordan håndhevingen har bidratt til å forbedre europeiske pasienters adgang til viktige og innovative legemidler til en overkommelig pris.

Det nederlandske parlamentets EU-prioriteringer for 2019 – listen tar utgangspunkt i Europakommisjonens arbeidsprogram. Det er valgt ut 15 saker. «Upon publication of a prioritized proposal, the sectoral parliamentary committee dealing with the proposal will decide whether to hold hearings, technical briefings, debates or other activities in order to assess the Commission’s proposal».

BEUC priorities 2019 : Romanian Presidency of the European Union – oversikt over den europeiske forbrukerorganisasjonen sine prioriteringer det neste halvåret. Den dekker områder som forbrukerrettigheter, digitale rettigheter, finansielle tjenester, helse, mat og handel.

EU-valget 2019 - ny nettside om Europaparlamentsvalget.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Find out how your MP voted on the Brexit amendments – grafisk framstilling fra Financial Times.

The 16 Brexit groups – fra meningsmålingsbyrå YouGov: «looks at the different groups Britons fall into, based on what kind of Brexit they will accept».

Fiskeri : EUs brexitforberedelser – pressemelding fra Europakommisjonen om to beredskapsforslag for «no-deal». Det ene har som formål å gjøre det mulig for EU-fiskere å få kompensasjon for midlertidig opphør av aktiviteter grunnet brexit. Det andre foreslår å gi britiske båter adgang til EUs farvann ut året 2019 så lenge den samme rettigheten er blir gitt EU-båter.

Brexit : What is the customs union? – video fra BBC: «How the UK's future trading relationship with Europe is going to work is one of the biggest Brexit questions. The government says it's committed to quitting the EU's customs union, but what exactly does that mean? We explain».

Brexit : The latest impasse [What Think Tanks are thinking] – fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to reports and commentaries from some major international think-tanks and research institutes on Brexit negotiations and related issues».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).