Island og EU med avtale om ACER

Island og EU kom 20. mars til en felles forståelse om den tredje energimarkedspakken. Den innebærer at ACER-forordningen og forordningen om grensekryssende krafthandel ikke skal ha noen konkret innvirkning på Islands beslutningsprosess på energiområdet.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget i mars 2018. Den er tatt inn i EØS-avtalen, men er ikke trådt i kraft ettersom Island ennå ikke har behandlet pakken i Altinget. Det har vært stor motstand mot den tredje enerigmarkedspakken i Altinget, særlig knyttet til deltakelse i EUs energimarkedsbyrå ACER.

Forrige uke ble Islands utenriksminister Gudlaugur Thor Thórdarson og EUs energikommissær Miguel Arias Cañete enige om en såkalt «Joint understanding» om anvendelsen av den tredje energimarkedspakken på Island.

Det vises i den felles erklæringen til at Island ikke er knyttet til EUs indre elektrisitetsnettverk, men har et isolert system. Dermed vil store deler av den tredje energimarkedspakken ikke gjelde eller ha praktisk relevans for Island. Det betyr at ACER-forordningen og forordningen om grensekryssende krafthandel «will not have any tangible impact on Iceland's sovereign decision-making on energy matters», står det i erklæringen.

Dersom Island i framtiden etablerer grensekryssende infrastruktur for elektrisitet, vil det være EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal ta beslutninger i grensekryssende saker som angår Island, og ikke ACER. Det er i tråd med tilpasningen som ble gjort da energimarkedspakken ble tatt inn i EØS-avtalen, og som gjelder for Norge og Liechtenstein.

Energi Norge-sjefen Knut Kroepelien sier til Montel 22. mars at det er ventet en avstemning i Altinget i løpet av mars. Han viser til at Energi Norge er i tett dialog med den islandske søsterorganisasjonen, og at det er vanskelig å forutsi utfallet av avstemningen. «Hvis Island skulle si nei til EUs tredje energimarkedspakke, vil den ikke bli en del av EØS-avtalen, og man vil da gå inn ukjent politisk og juridisk farvann, fordi noe liknende har ikke skjedd i EØS-avtalens 25 år lange historie», sier Kroepelien.

 

EP: uenighet om terrorinnhold på nett

Terrorhandlingen på New Zealand er en påminnelse om at EU raskt må innføre lovforslaget om terrorinnhold på internett, mener Kommisjonen. Tidsfristen for å fjerne ulovlig innhold og hvordan «terrorinnhold» skal defineres er tema som diskuteres i Parlamentet.

«I have some difficulty understanding the motivation of colleagues in the European Parliament who are seeking to delay and time-out our outstanding legislative proposal on a Regulation on terrorist content online», sa EUs sikkerhetskommissær Julian King (Storbritannia) forrige uke. Kommentaren kom i forbindelse med at Kommisjonen kritiserte nettplattformer for å ha brukt for lang tid på å fjerne materialet fra Christchurch-angrepet i New Zealand. Terrorhandlingen ble strømmet via Facebook, og senere sirkulert på sosiale medier. Tall fra Facebook viser at videoen ble sett 4000 ganger før den ble fjernet, og i løpet av 24 timer blokkerte plattformen 1.5 millioner nedlastinger.

I Parlamentet er borgerretts-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) ansvarlig for behandlingen av forslaget, mens indre markeds- og forbrukerkomiteen (IMCO) og kulturkomiteen (CULT) har kommet med innspill. Det var planlagt en avstemning i LIBE forrige uke, men den har blitt utsatt til 2. april på grunn av uenighet om tidsfristen for å fjerne ulovlig innhold og hva som skal defineres som terrorinnhold. Sentrum-venstre gruppen, den liberale gruppen og De grønne etterlyser en bedre beskyttelse for borgere og små- og mellomstore bedrifter, mens sentrum-høyre gruppen er mer på linje med Kommisjonen: «I am convinced a removal deadline for deleting flagged terrorist content online of maximum one hour is absolutely necessary», sier forhandler Rachida Dati (EPP, Frankrike). Dati viser til at selv om det tok Facebook kort tid å fjerne videoen fra terrorhandlingen i New Zealand, førte det til at over 1.5 millioner kopier måtte blokkeres. I det siste kompromissforslaget fra LIBEs saksordfører Daniel Dalton (ECR, Storbritannia) er tidsfristen satt til åtte timer for plattformene til å fjerne terrorrelatert innhold.

FNs menneskerettighetseksperter har kritisert Kommisjonens forslag, og uttrykt bekymring for at forslagets brede definisjon av hva som utgjør «terrorinnhold» kan omfatte lovlig innhold. NGOer og teknologibransjen har også involvert seg i forslaget, og 18. mars sendte European Digital Rights (EDRi) og 7 andre interesseorganisasjoner et brev til Parlamentet, hvor de hevder at det nye regelverket vil ha «major impacts on civil liberties online». Ifølge Kommisjonens forslag skal medlemslandene ha en «kompetent myndighet» som har ansvaret for å flagge problematisk innhold, og utstede ordre til den aktuelle plattformen om å fjerne materialet. Myndigheten kan pålegge plattformene å ha et opplastningsfilter for å hindre at fjernet materiale blir lastet opp på nytt, hvis frivillige tiltak ikke fungerer. Kritikere mener et slikt filter kan bli brukt av regjeringer for å sensurere borgere, og at det vil gjøre det vanskeligere for NGOer å dokumentere overgrep i konfliktområder. Bruk av automatisk filtreringsteknologi for å sortere ut innhold, er også et av de mest omdiskuterte elementene i forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv som ble vedtatt i Parlamentet i går.

Forslaget om å fjerne terrorrelatert innhold på nett ble lagt frem i forbindelse med president Junckers State of the Union tale 12. september 2018, og supplerer eksisterende frivillige ordninger i regi av EUs internettforum, og eksisterende regler på EU-nivå relatert til bekjempelse av ulovlig innhold på nettet. Medlemslandene i Rådet ble enige om sin posisjon i desember 2018, som ligger tett opptil Kommisjonens tekst. Forslaget er ikke merket EØS-relevant fra EUs side, men det er hjemlet i EU-traktatens artikkel om det indre marked.

 

EU-domstolen om offentlige anskaffelser og ideelle organisasjoner

Regelverket om offentlige anskaffelser gjelder ikke for pasienttransporttjenester som leveres i nødstilfeller av ideelle organisasjoner. Dette kommer frem i en nylig avsagt avgjørelse fra EU-domstolen i en sak hvor Norge har inngitt skriftlig innlegg.

Saken gjelder tolkning av direktiv 2014/24 om offentlige anskaffelser og unntaket for visse tjenester levert av ideelle leverandører. Bakgrunnen for saken er en kontrakt som den tyske byen Solinge skulle inngå om ambulanseberedskapstjenester. I stedet for å kunngjøre anskaffelsen på vanlig måte i hele EU, oppfordret den tyske kommunen fire ideelle hjelpeorganisasjoner å inngi tilbud. En kommersiell aktør som leverte ambulansetjenester klaget den manglende utlysningen inn for tyske domstoler, som i sin tur ba EU-domstolen om å gi en rådgivende uttalelse om problemstillingene saken reiser.

Sakens første spørsmål er hvorvidt de omtvistede kontraktene faller inn under begrepet «forebyggingstjenester» som er utelukket fra anskaffelsesdirektivets anvendelsesområde, jf. direktivets artikkel 10 (h) og i norsk rett implementert ved anskaffelsesforskriften § 2-4 (g), eller om disse tjenestene faller innunder konseptet «pasienttransport med ambulanse» som må utlyses etter regelverket, riktignok under et forenklet anskaffelsesregime. Det neste spørsmålet er hvordan begrepet ideell organisasjon skal tolkes.

Domstolen slår først fast det som følger av direktivet, nemlig at EU-retten ikke kommer til anvendelse på offentlige kontrakter for sivilforsvars-, beredskaps- eller forebyggingstjenester dersom de faller innenfor CPV-kodene som svarer til «beredskapstjenester» eller «ambulansetjenester» og dersom de leveres av ideelle organisasjoner. Dette unntaket gjelder imidlertid ikke for pasienttransport med ambulanse, og spørsmålet er hvordan grensen mellom hvilke tjenester som må lyses ut og hvilke tjenester som er unntatt anskaffelsesdirektivet skal trekkes.

Ifølge EU-domstolen er omsorg for pasienter i beredskapssituasjoner som er levert i en redningsvogn av et ambulansepersonale dekket av CPV-koden som svarer til «beredskapstjenester». Imidlertid er kvalifisert ambulansetransport kun dekket av CPV-koden for «ambulansetjenester» dersom det er mulig å fastslå at transporten haster. Dette vil være tilfelle når det er fare for at pasientens helse vil bli forverret under transporten. Denne risikoen innebærer at ambulansetjenesten må drives av personell som er skolert i førstehjelp. Når disse forutsetningene er oppfylt, er domstolens konklusjon at regelverket for offentlige anskaffelser ikke kommer til anvendelse, forutsatt at de aktuelle tjenestene leveres av ideelle organisasjoner.

Når det gjelder sakens andre spørsmål uttaler domstolen at organisasjoner eller foreninger som utøver oppgaver av ikke-kommersiell art og som tilbakefører en eventuell fortjeneste til organisasjonen som ledd i realiseringen av organisasjonens formål er å anse som ideell organisasjon eller forening i anskaffelsesdirektivets forstand.

Ideelle organisasjoner har en lang tradisjon her i Norge, og har på mange måter fungert som et supplement til det offentlige helsevesenet.  Her hjemme har det etter vedtakelsen av de nye anskaffelsesdirektivene og den påfølgende implementeringen av disse i norsk rett hersket en viss usikkerhet om adgangen til å reservere visse typer av kontrakter til ideelle organisasjoner. Vi har tidligere omtalt Karin Fløistads utredning om handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester, hvor forfatteren konkluderer med at det nasjonale handlingsrommet er større enn det tidligere utredninger har konkludert med. Konklusjonen er imidlertid ikke ukontroversiell, noe forfatteren også selv påpeker. 

Ved denne dommen synes EU-domstolen å fremheve at det foreligger særlige hensyn ved anskaffelse av helse- og sosialtjenester fra ideelle leverandører, ved ikke å legge til grunn en snever fortolkning av de tjenester som faller utenfor anskaffelsesdirektivets virkeområde. Domstolen synes således å bekrefte sin tidligere praksis vedrørende ambulansetjenester.

For et år siden åpnet ESA for å vurdere den norske praksisen med å reservere kontrakter for bygging og drift av sykehjem til ideelle organisasjoner. I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 18. juni stilles det seks spørsmål knyttet til kontrakter i Oslo og Bergen, og norsk gjennomføring av det nye anskaffelsesdirektivet fra 2014. I svarbrevet 17. august 2018 skrev departementet: «In conclusion, the Ministry is of the opinion that the new Directive did not change the principles of equal treatment and competition and that contracts on health and social services can still be reserved for non-profit organisations as long as the conditions for such a reservation are fulfilled». NFD sendte 28. august et forslag til forskriftsendringer på høring, hvor det blir redegjort for handlingsrommet og hvilke betingelser som må oppfylles. 17. oktober 2018 sendte ESA på nytt brev til norske myndigheter for å få informasjon om kontraktene, og saken var også diskutert på pakkemøtet. Vi har ikke ytterligere informasjon om hvordan saken står nå.

 

EU-kompromiss om finanstilsyn i tråd med norsk posisjon

Medlemslandene fikk gjennomslag. Reformen av EUs finanstilsyn omtales som «utvannet». Sentralt for EU-landene, og også Norge, var enigheten om at det fortsatt skal være de nasjonale tilsynssjefene som skal ta viktige beslutninger, og ikke et eget styre.

Europakommisjonen foreslo i 2017 betydelige endringer i regelverket for EUs finanstilsyn. Et tilleggsforslag om hvitvasking ble lagt fram i 2018. Den politiske enigheten forrige uke omtales av Reuters som en «utvannet reform». Forhandlingene har vært utfordrende. Europaparlamentet støttet store deler av forslaget. EU-landene (Rådet) har imidlertid vært svært kritiske til mange av endringene, blant annet overnasjonale tilsynsplaner, ytterligere direkte myndighet for verdipapirtilsynet (ESMA), og ikke minst opprettelse av nye utøvende styrer (Executive Board). Mer om EU-institusjonenes posisjoner i EU/EØS-nytt 16. januar 2019.

Opprettelse av nye utøvende styrer med medlemmer oppnevnt av EU, var det siste og vanskeligste punktet i sluttforhandlingene. Rådet fikk gjennomslag for at det ikke opprettes slike utøvende styrer, og at styringsstrukturen i EU-byråene blir omtrent som i dag. I pressemeldingen fra Rådet står det at prinsippet fortsatt er at beslutninger skal tas av Board og Supervisors, hvor lederne av de nasjonale tilsynene sitter. Parallelt styrkes rollen og myndigheten til lederen av styrene (Management Board) i EUs finanstilsyn.

Europaparlamentets forhandler, Sven Giegold (De Grønne, Tyskland), omtaler enigheten om styringsstrukturen som «adjustment of the status quo», men mener at Management Board-lederens rolle er betydelig styrket. Lederen vil få myndighet til å: «propose decisions to the Board of Supervisors on issues relating to Breach of Union Law, Binding mediation and inquiries into financial products or institutions and set the agenda of the Board of Supervisors. The decisions prepared by the Chair are adopted by the Board of Supervisors in a simplified non-objection procedure within 8 days». Board of Supervisors skal kunne komme med uttalelser og legge fram forslag på andre områder enn de hvor lederen har forslagsmyndighet.

Kompromisset om styringsstrukturen, som i hovedsak opprettholder «status quo», er i tråd med regjeringens holdning. I møtet i Stortingets Europautvalg 14. mars sa finansminister Siv Jensen at spørsmålet om endring av styringsstrukturen i EUs finanstilsyn er viktig for Norge. I dag deltar EØS EFTA-landene på tilnærmet like vilkår i styringen, men «det er vanskelig å se for seg hvordan EØS-samarbeidet mellom finanstilsynene skulle organiseres dersom styringsstrukturen ble endret som foreslått». 

Enigheten forrige uke omhandler også andre tema. Blant annet ble det enighet om å gi banktilsynet (EBA) nye oppgaver og myndighet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. I tillegg fikk Parlamentet gjennomslag for at finanstilsynenes rolle styrkes på områder som forbrukervern og miljø- og sosialrelatert risiko i investeringer. ESMA, tilsynet for verdipapirer, får noen nye direkte tilsynsoppgaver, men dette gjelder ikke det mest kontroversielle forlaget knyttet til godkjenning og tilsyn med prospekter. Det var ikke støtte til forslaget om overnasjonale tiltaksplaner, og det vil ikke bli innført en ny finansieringsmodell.

 

Norsk CCS-prosjekt kandidat til EU-støtte

Det norske Northern Lights-prosjektet for lagring av CO2 på norsk sokkel er ett av fem prosjekter i listen over kandidater til å få EU-støtte. Listen er på høring fram til 9. juni, og gjelder infrastruktur knyttet til karbonfangst og -lagring (CSS).

I januar i år ga norske myndigheter for første gang tillatelse til å utnytte et område på norsk sokkel til injeksjon og lagring av CO2. Det er Equinor, sammen med Shell og Total, som skal gjennomføre en forprosjektering av et CO2-lager. Prosjektet, kalt Northern Lights, er en del av planene for et fullskala demonstrasjonsprosjekt for håndtering av CO2, hvor også avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud og Norcems sementfabrikk i Brevik inngår.

Norske myndigheter er opptatt av at fullskala-prosjektet skal være en løsning som «gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv». Olje- og energiminiser Kjell-Børge Freiberg sa i Stortinget 13. mars i år at regjeringen blant annet støtter opp om at det skal være finansieringsordninger i Europa for etterfølgende prosjekter, og at industriaktørene legger en stor innsats i å skaffe CO2 fra europeiske utslippskilder som kan benytte norsk CO2-transport og -lagerinfrastruktur.

Europakommisjonen åpnet forrige uke høringen Consultation on the list of candidate Projects of Common Interest in cross-border carbon dioxide transport infrastructure. Formålet er å støtte etablering av CSS-infrastrukturprosjekter som strekker seg over flere land. Dette er en del av arbeidet med å velge ut infrastrukturprosjekter av felles europeisk interesse, såkalte «Projects of Common Interest» (PCI). Det legges vekt på fire kriterier når prosjekter velges ut: bidrag til integrasjon i det indre markedet, bærekraft, forsyningssikkerhet og konkurranse. I tillegg til høringen, vil det også bli gjennomført en vurdering våren 2019. En endelig liste over utvalgte prosjekter er ventet i oktober 2019.

Følgende fem prosjekter er en del av høringen, og omtales som kandidater:

• ERVIA Cork CCUS
• CO2TransPorts
• CO2 SAMPLING
• Northern Lights
• ATHOS

Northern Lights er et kommersielt prosjekt knyttet til transport, hvor CO2 skal hentes med skip fra industriområder i Europa. På Vestlandet skal CO2 lastes over i tanker, før de sendes med en rørledning til et område sør for Trollfeltet og lagres 3000 meter under havbunnen. Det understrekes at man regner med å ha betydelig ledig kapasitet for volumer utover designkapasiteten i fase 1 og 2, hvor man planlegger å lagre minst 100 MT CO2 over 20 år.

 

Varsler endringer i direktivet om trafikkbøter

EU-direktivet som skal gjøre det enklere å identifisere sjåfører som bryter trafikkreglene i andre EU-land har ikke fungert godt nok. Nå varsler Europakommisjonen endringer. Direktivet fra 2015 er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Kommisjonens høring gjelder endring av det såkalte CBE-direktivet om utveksling av informasjon om trafikkforseelser over landegrensene. Høringsfristen er 12. april. En ny høring er planlagt i 2020, og et endelig endringsforslag skal etter planen legges fram tredje kvartal 2021.

Dagens direktiv gir EU-landene gjensidig adgang til opplysninger i motorvognregistrene. Det gjør at man lettere kan identifisere eiere av kjøretøy registrert i et annet EU-land, for med det å håndheve overtredelser, for eksempel kreve inn bøter. Direktivet omfatter åtte konkrete trafikklovbrudd, blant annet fartsovertredelser, manglende bilbelte, kjøring på rødt lys, ruspåvirket kjøring og ulovlig bruk av mobiltelefon.

I Kommisjonens vurdering av direktivet i 2016 kom det fram at det er ca. 10 millioner registrerte trafikklovbrudd i året som er dekket av direktivet. Omtrent halvparten av disse ble ikke etterforsket, og omtrent halvparten av de bøtene som ble etterforsket ble ikke håndhevet. Nesten alle lovbrudd der lovbrytere nektet å betale boten ble ikke håndhevet.

I regjeringens EØS-notat om CBE-direktivet påpekes det at det er en svakhet at spørsmål knyttet til etterforskning og påtale ikke er en del av direktivet. Det skyldes ulikheter mellom EU-landene om hvorvidt de aktuelle sanksjonene er av strafferettslig eller forvaltningsrettslig art. Politidirektoratet mener direktivet har størst betydning for land som har administrative reaksjoner på trafikkovertredelser. For land som Norge, som straffeforfølger trafikkovertredelser, vil det ha mindre betydning. Direktivet har også mindre betydning for land som har føreransvar, som Norge, siden regelverket gjelder tilgang til informasjon om eiere av kjøretøy.

I Kommisjonens innledende konsekvensanalyse kommer det fram at Kommisjonen vurdere å endre dagens regler for grensekryssende håndheving. Samtidig vil de sikre lovbryterne en rettferdig behandling. En endelig konsekvensanalyse vil bli utarbeidet i etterkant av høringen. Her vil Kommisjonen blant annet se på tiltak for å bedre både etterforskningen for å håndheve de økonomiske straffene og den gjensidige anerkjennelse av administrative eller rettslige avgjørelser. Kommisjonen vil også vurdere direktivet opp mot de nye personvernreglene. Det slås fast at formålet med endringene ikke er å tilføye nye trafikklovbrudd, som for eksempel manglende betaling av bompenger.

CBE-direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at EØS EFTA-landene ikke har konkludert på spørsmålet om EØS-relevans. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens bestemmelser om transport, og er fra Kommisjonens side merket som EØS-relevant. Se også en tidligere diskusjon om EØS-relevans i EU/EØS-nytt 7. mai 2014.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EØS-avtalen 25-år:

• Felleserklæring fra Island, Liechtenstein og Norge
• Statsminister Erna Solbergs tale ved markeringen i Brussel 22. mars
• Rådspresident Donald Tusks tale ved markeringen i Brussel 22. mars
• 25th anniversary of the EEA: Questions and Answers

Sirkulær økonomi. Suksesshistorier og nye utfordringer – rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen: «Juncker-kommisjonen la 4. mars 2019 fram sin siste leveranse innen sirkulær økonomi, som består av flere ulike dokumenter. Disse dokumentene omtaler status for EUs arbeid og områder der det gjenstår arbeid, og spiller inn i diskusjonene om prioriteringer under ny Kommisjon».

FactCheckEU – nytt nettsted lansert av International Fact-Checking Network (IFCN). 19 europeiske faktasjekkmedier deltar, blant dem danske TjekDet og svenske Viralgranskaren. Formålet er å faktasjekke påstander i forbindelse med det kommende Europaparlamentsvalget i mai.

Benchmarking Working Europe 2019 – årlig rapport fra European Trade Union Institute (ETUI): «The four chapters analyse the areas of economic growth, labour market changes, wage developments and worker’s participation».

EU och företagsbeskattning - ett område av växande betydelse – Europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Det står klart att Europeiska kommissionen strävar efter ökad harmonisering inom området för företagsbeskattning. Det återstår att se hur långt medlemsstaterna är beredda att gå i den riktningen».

Är statsstödsreglerna en tvångströja för nationell vänsterpolitik? – Europakommentaren, Lunds universitet, Linda Nyberg: «I rapporteringen om Brexit har fokus legat på högerns argument mot den fria rörligheten. Mindre uppmärksamhet har ägnats åt argumenten från de som förespråkar ett utträde ur EU från ett vänsterhåll (en så kallad ”Lexit”). Ett av dessa vänsterargument rör EU:s regler som begränsar medlemsstaternas möjligheter att ge stöd åt enskilda företag eller industrier».

State of the Union: Spring 2019 [What Think Tanks are thinking] – Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to reports and commentaries from some major international think-tanks and research institutes on the state of the Union, proposed reforms and other issues being discussed ahead of the European elections».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

European Council (Art. 50) conclusions – konklusjonene om brexit fra EU-toppmøtet 21. mars. Se også selve vedtaket.

Brexit votes : The lowdown on MPs' alternative plans – oversikt fra BBC over de viktigste forslagene det skal stemmes over i kveld, og hvem som støtter de. Blant annet et EFTA/EØS-forslag, uten tollunion: «While the UK would rejoin EFTA and stay within the EEA, it makes clear the UK's rights and obligations would be enforceable by the domestic courts, not the European Court of Justice».

Brexitforberedelser : EU fuldender sine forberedelser på brexit uden en aftale den 12. april – pressemelding fra Europakommisjonen 25. mars.

Beyond Brexit: how to win friends and influence people – rapport fra House of Commons, European Union Committee: «This report looks beyond Brexit, exploring how the UK and EU’s relationship will be conducted in the long term, once the UK is no longer ‘in the room’, having ceased to participate in the EU’s institutions».

Estimating the impact of Brexit on European countries and regions – rapport fra Bertelsmann Stiftung: «Our new study examines the impact of Brexit on incomes in Europe. It shows that the British would have to shoulder the biggest income losses. But in export-oriented countries like Germany and France, Brexit would cost citizens billions of euros. The US and China, on the other hand, could even benefit from the British withdrawal».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).