EU/EØS-nytt - 20. november 2019

EU/EØS-nytt kommer denne gangen med et temanummer om ESA-saker. Vi omtaler et utvalg av de i alt 50 sakene som EFTAs overvåkingsorgan ESA diskuterte med Norge på det årlige såkalte pakkemøtet 24.-25. oktober.

ESAs dokument til pakkemøtet ble sendt norske myndigheter 24. september, og gir en kort framstilling av hver sak og informasjon om hva ESA ønsker å ta opp på møtet. Vi ba om innsyn i forkant av møtet og fikk avslag, men ble innvilget innsyn etter at møtet var holdt. Fire av de 50 sakene er unntatt offentlighet («sladdet»). ESAs pakkemøtedokument er den beste kilden til informasjon om viktige saker mellom ESA og norske myndigheter. ESA publiserer i liten grad informasjon om disse sakene på sine nettsider. Et eget møte om statsstøttesaker ble holdt tidligere i høst.

Vi omtaler 19 av sakene. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener kan være relevant for arbeidet i Stortinget. Det er blant annet saker om fri bevegelse av personer og arbeidskraft, trygd, arbeidsrett, etableringsrett, offentlige anskaffelser, energi og miljø, og saker hvor det har vært mange klager.


Fri bevegelse av personer: proformaekteskap for familiemedlemmer fra tredjeland
Dette er en sak ESA har initiert selv, for å undersøke hvorvidt den nasjonale vurderingen av proformaekteskap for familiemedlemmer fra tredjeland i Norge er i overensstemmelse med EØS-retten. Saken går tilbake til 2015, da ESA først ba Norge om informasjon. Siden den tid har Norge endret noe av sin praksis, men ESA viser til at norske domstoler nylig har kommet til at tidligere praksis på området ikke har vært riktig. ESA ville diskutere saken i lys av korrespondansen med norske myndigheter samt rettspraksisen fra nasjonale domstoler. 

I tillegg til denne saken, ønsket ESA også å diskutere to andre saker knyttet til fri bevegelse av personer. Disse berører utstedelse av skattekort til EØS-borgere og deres familiemedlemmer fra tredjeland, og norske myndigheters avvisning av innreisevisum fra EØS-borgeres familiemedlemmer fra tredjeland.
Dom fra Borgarting lagmannsrett | Publiserte dokumenter på ESAs nettside


Fri bevegelse av personer: studiestøtte
Saken gjelder de norske reglene om studiestøtte til utenlandsstudier. ESA mener at forskriften om utdanningsstøtte § 31-5 stiller for strenge tilknytningskrav til arbeidstakere fra andre EØS-land og deres familiemedlemmer. Saken er knyttet til EUs forordning om fri bevegelse av arbeidskraft, og omhandler blant annet kravene som stilles til grensearbeidere for at deres barn skal ha rett til studiestøtte. ESA sendte i oktober 2017 et formelt åpningsbrev til Norge hvor det fremgår at de norske kravene går utover det som er nødvendig for å oppnå formålet. Det vises også til en avgjørelse i EU-domstolen i 2016 hvor Norge hadde innlegg. Norge tilbakeviste ESAs innvendinger i februar 2018. På pakkemøtet i 2018 åpnet imidlertid Norge for å gjøre visse endringer og sendte et forslag til endring av § 31-5 til ESA i mai 2019. ESA mener at endringene ikke er tilstrekkelige for at regelverket skal være i tråd med EØS-retten. EU-domstolen avga også en uttalelse i en tilsvarende sak om grensearbeidere i juli 2019.
Omtale av ESAs åpningsbrev | Omtale av EU-dom i 2016 | EU-domstolens avgjørelse i 2019 


Fri bevegelse av arbeidskraft: skattlegging av underholdningsbidrag til Danmark
 
Saken gjelder klage på Norges skattlegging av underholdningsbidrag som sendes til Danmark, som ifølge klageren utgjør et brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Siden ESA mottok klagen i november 2018, har ESA bedt norske myndigheter om informasjon. I mellomtiden har ESA mottatt enda en klage, og på pakkemøtet ønsker ESA å diskutere saken med Norge.


Trygd/sosiale rettigheter: honnørkort for funksjonshemmede
Saken gjelder en klage på at NAV har nektet å innvilge honnørkort til mottakere av uføretrygd i andre EØS-land. Saken ble diskutert på fjorårets pakkemøte, hvor norske myndigheter blant annet forklarte at uføretrygden fra andre land måtte måles opp mot norske trygdeordninger, og at dette også hadde en side mot kommunenes økonomi. ESA har fulgt opp saken, blant annet med henvisning til trygdeforordningen ( 883/2004), og Samferdselsdepartementet svarte ved brev 16. mai i år at man er i ferd med å utvikle en ny søknadsprosedyre for EØS-borgere som er kvalifisert til å motta honnørkort etter noen nærmere angitte kriterier. ESA ønsket å diskutere den nye prosedyren på pakkemøtet.  
Samferdselsdepartementets brev til ESA 16. mai 2019 |Publiserte dokumenter på ESAs nettside


Trygd/sosiale rettigheter: grensekryssende helsetjenester
ESA sendte 20. september 2017 en grunngitt uttalelse (siste advarsel) til Norge om å endre flere av reglene knyttet til EØS-rettigheter for sykehuspasienter. Saken har utgangspunkt i en rekke klager fra pasienter som ikke har fått godkjent eller dekket utlegg til sykehusbehandling i andre EØS-land. ESA hadde flere ankepunkter, spesielt når det gjelder pasientrettighetsloven og forskriften for prioritering av helsetjenester. Norge ved Helse- og omsorgsdepartementet besvarte den grunngitte uttalelsen 19. januar 2018, hvor man fastholdt at man anså at eksisterende regelverk var i tråd med EØS-retten. Like fullt har norske myndigheter foretatt visse endringer i prioriteringsforskriften for å komme ESA i møte. Departementet informerte ESA i juni 2018 om at ytterligere rettslige endringer ville bli foretatt, og saken ble også diskutert på pakkemøtet i oktober 2018.  Regjeringen sendte forslaget til lovendring til Stortinget i april 2019, og en (uformell) oppdatering om status for lovendringen ble formidlet til ESA i juni 2019. Lovendringen ligger fortsatt til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomite, foreløpig dato for behandling i Stortinget er 13. desember.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Christoffer Conrad Eriksen, sier til NRK 17. november at det er likhetstrekk mellom denne saken og trygdeskandalen: «Det er skjult i lovverket at trygdemottakere har rett til å reise til et EØS-land med trygdeytelsene. På samme måte er pasienters rett til å få behandling i utlandet på statens regning skjult». Helseminister Bent Høie besvarte skriftlig spørsmål om saken 19. november, hvor han skriver at han ikke er enig i ESAs vurdering om manglende samsvar med EØS reglene, men at det har vært behov for en «tydeliggjøring av regelverket slik at det blir mer oversiktlig og tilgjengelig for brukerne».
ESAs omtale | Norges svar 19.1.18 | Norges svar 18.6.18 | NRK 17.11.19 | Høies svar 19.11.19


Arbeidsrett: vikarbyråer i EØS-land og tredjelandsborgere
ESA har mottatt en klage som gjelder en person fra et ikke-EØS-land (tredjelandsborger) som er sendt for å jobbe i Norge via et vikarbyrå som er etablert i et EØS-land. Utlendingsforskriften § 19-8 stiller krav om at den utsendte arbeidstakeren må være en del av vikarbyråets permanente arbeidsstyrke. På spørsmål fra ESA sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) informasjon om de norske reglene i juni 2017. Et nytt brev ble sendt 6. oktober 2019. Her kommer det fram at ASD har besluttet å vurdere om utlendingsforskriftens § 19-8 er forenlig med artikkel 36 i EØS-avtalen og direktivene basert på denne artikkelen.
ASDs svarbrev 6. oktober 2019


Arbeidsrett: vurdering av gjennomføringen av vikarbyrådirektivet

På pakkemøtet tok også ESA opp en annen sak knyttet til vikarbyrådirektivet. Det gjelder en formell vurdering av den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet, en såkalt «conformity assessment». Saken går tilbake til 2015, og norske myndigheter har svart på spørsmål om restriksjoner i lover og kollektive avtaler mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer. Da direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen i 2012, la Norge fram en erklæring hvor regjeringen slår fast at den legger til grunn at norske regler er forenlige med direktivet, og at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen og sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå. ESA ber om at det på pakkemøtet orienteres om status for lovendringer.
Om ESAs brev i 2015 | Svarbrev og informasjon fra arbeidslivets parter | Vikarbyrådirektivet


Etableringsfrihet:
krav til statsborgerskap og bosted i et EØS-land
I 2016 sendte ESA en grunngitt uttalelse (siste advarsel) til norske myndigheter hvor de ber Norge om å endre aksjeloven, allmennaksjeloven og finansforetaksloven. Det skyldes at disse lovene stiller krav om at personer i selskapers ledende posisjoner må være borger av og bosatt i et EØS-land. ESA viser til at statusen til et EØS-foretak er basert på lokalisering av hovedkontoret og nasjonale rettsregler der foretaket er registrert, og ikke på bostedet eller nasjonaliteten til selskapets ledelse. Norske myndigheter har argumentert overfor ESA at kravene kan rettferdiggjøres fordi de gjør det lettere å stille foretakene til ansvar for handlinger i Norge. ESA på sin side viser til at både EU- og EFTA-domstolen har avvist at at bostedskrav er nødvendige for en effektiv kontroll og håndheving. Norske myndigheter har siden 2017 varslet ESA om at de arbeider med lovendringer. I et brev til ESA 22. august opplyste Nærings- og fiskeridepartementet at de fortsatt arbeider med utkast til endringer: «The amendments would comprise some kind of residence and/or nationality requirements for different types of companies, which are just and proportionate, as required by EEA law», står det i ESAs dokument til pakkemøtet i år.
Om ESAs grunngitte uttalelse i 2016 


Etableringsfrihet: endring av skattelovens rentebegrensningsregler
Stortinget vedtok høsten 2018 endringer i skatteloven for å motvirke overskuddsflytting. Flernasjonale konsern vil ha insentiv til å plassere mye gjeld og rentekostnader i de konsernselskapene som er hjemmehørende i land der skattesatsen er høy sammenlignet med andre land, som i Norge. Norge vedtok i 2014 en regel som begrenser fradraget for renter på lån mellom nærstående parter (interne renter). Høsten 2018 ble denne utvidet til også å gjelde renter på lån fra uavhengig part (eksterne renter). ESA mottok 3. januar i år en klage på lovendringen. Klagen gjelder spesielt en unntaksregel basert på regnskapsmessig egenkapitalandel, som klageren mener er i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om etableringsfrihet.
Finanskomiteens innstilling om endring av skatteloven | ESAs brev 12. mars 2019


Offentlige anskaffelser: tildeling av kontrakter til ideelle organisasjoner
ESA åpnet for vel halvannet år siden en sak for å vurdere den norske praksisen med å reservere kontrakter for bygging og drift av sykehjem til ideelle organisasjoner, som overvåkningsorganet mener kan være i strid med EUs anskaffelsesdirektiv. ESA og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har hatt en del korrespondanse i saken, og NFD har også selv bedt om veiledning fra ESA vedrørende handlingsrommet. 28. august 2018 sendte NFD et forslag om å innføre en ny § 30-2 a i anskaffelsesforskriften som gir adgang til å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner. ESA har ikke mottatt ytterligere informasjon fra NFD vedrørende de foreslåtte lovendringene, og ønsket en oppdatering fra norske myndigheter.  
ESAs brev 18.6.18 | NFDs svarbrev 17.8.18 | Norsk høring |  Anbud365 


Offentlige anskaffelser: enerett til å håndtere avfall
Norsk Industri sendte i oktober 2015 en klage til ESA på at flere renovasjonselskaper i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. ESA har ikke åpnet en formell traktatbruddsak mot Norge, men har de siste årene sendt flere brev til Klima- og miljødepartementet (KMD) for å innhente informasjon om saken. Det siste ble sendt i juni 2019. Det vises til at det reviderte direktivet om offentlige anskaffelser nå er tatt inn i EØS-avtalen, og at en EU-dom (C-51/15 Remondis) om rekkevidden av begrepet «offentlig kontrakt» i anskaffelsesdirektivets forstand kan ha konsekvenser for behandlingen av klagen. Saken har betydning for kommunenes handlingsrom for organisering av avfallsvirksomhet, mulighet for å tilby private restkapasitet i anlegg, og interkommunalt samarbeid. Departementet svarte ESA 21. august 2019. I svarbrevet argumenterer KMD for at dersom kommunene velger å overdra kompetanse og ansvar for avfallshåndtering til andre, så må det sees på som «a matter of internal organisation that is not affected by EEA public procurement rules». ESA ønsker å diskutere saken i lys av den seneste korrespondansen. 
ESAs brev 21. juni 2019 | Svarbrev fra KMD 21. august 2019


Offentlige anskaffelser: oppfølging av EFTA-dom om parkeringshus i Kristiansand
Saken gjelder Norges oppfølging av en fellende EFTA-dom på området for offentlige anskaffelser. Saken gjelder kontrakt for bygging og drift av en underjordisk parkering på Torvet i Kristiansand. ESA åpnet sak mot Norge, og fant at Kristiansand kommune feilaktig hadde klassifisert kontrakten som en tjenestekonsesjon og ikke en bygge- og anleggskonsesjon. Anbudsprosedyren var derfor ikke i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Saken gikk helt til EFTA-domstolen, som fant at det heftet flere feil ved anbudsprosessen og at Norge derved hadde brutt regelverket. ESA og norske myndigheter har hatt en dialog om hvordan feilene i anbudsprosessen kan avbøtes, blant annet gjennom endringer i kontrakt. På pakkemøtet ville ESA diskutere endringene med Norge. Overordnet har saken har betydning for hvilken prosedyre norske kommuner og andre offentlige organer må følge, når kombinerte bygge- og tjenestekontrakter skal lyses ut på anbud.   
Pressemelding EFTA-domstolenDom fra EFTA-domstolenGrunngitt uttalelse fra ESA


Energi: nettleierabatt til kraftkrevende industri
Saken gjelder en klage på Statnetts rabattordning for kraftkrevende industri. Det er spanskeide Celsa som står bak klagen. Celsa har en fabrikk i Mo i Rana som produserer stål basert på skrapmetall. De viser til at det bare er noen store kunder som får denne rabatten, som i 2015-18 var på 90 prosent og 75 prosent fra og med 2019. Klagen er knyttet til EUs elektrisitetsdirektiv. Celsa har også sendt inn en klage knyttet til statsstøtteregelverket. ESA har ikke åpnet en traktatbruddsak, men har så langt kun bedt Olje- og energidepartementet (OED) om informasjon. På pakkemøtet ønsker ESA å diskutere saken med OED, NVE og Statnett. ESAs spørsmål til Norge om det norske vannkraftkonsesjonssystemet er i tråd med tjenestedirektivet, var ikke tema på pakkemøtet.
Om Celsas klage | Om OECDs svar om statsstøtte | Norges svar om vannkraftkonsesjoner


Miljø: gruveavfall i norske fjorder

I mars 2017 sendte 11 norske organisasjoner en klage til ESA på vedtaket om å tillate bruk av tre fjorder som deponi for gruveavfall uten at avfallshåndteringsplaner gikk inn som en del av søknadene for å etablere deponi. Klagen gjelder brudd på EUs mineralavfallsdirektiv (2006/21), og omfatter deponier i Førdefjorden, Repparfjorden og Ranfjorden. ESA har foreløpig innhentet informasjon fra Klima- og miljødepartementet (KMD). I sitt svar 7. juni i år orienterer departementet om hvordan kravene i mineralavfallsdirektivet gjenspeiles i norsk rett. Organisasjonene sendte også i 2015 en klage til ESA om deponering av gruveavfall. Den gangen ble det vist til EUs vanndirektiv.
Klagen |KMDs svar 16.10.17 | ESA brev 27. 8.18 | KMDs svar 7.6.19 | Klage ang. vanndirektivet


Forbudet mot nye nikotinholdige produkter
ESA åpnet på eget initiativ en sak i juli 2019 hvor de stiller spørsmål om det norske forbudet mot tobakksfri snus og e-sigaretter er i overenstemmelse med EØS-reglene. I brev sendt til ESA 4. oktober, svarer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at de for øyeblikket er i en overgangsperiode, siden et helt nytt regelverk for nikotinholdige e-sigaretter og nye tobakksprodukter vil bli innført når EUs reviderte tobakksdirektiv blir innlemmet i EØS-avtalen. Når det skjer vil forbudet mot nikotinholdig tobakksfri snus bli opphevet og erstattet av en godkjenningsordning, som følge av direktivets harmoniserte regler for nye produkter. Forbudet mot e-sigaretter vil også bli fjernet når tobakksdirektivet innlemmes i EØS-avtalen, og erstattes av en registreringsordning. Stortinget har vedtatt lovendringene i tobaksskadeloven som følger av det nye direktivet, men ifølge HOD er prosessen med å innlemme rettsakten i EØS-avtalen forsinket: «The EEA incorporation process has unfortunately been delayed, but it seems to be coming to an end this autumn, and we expect the TPD-related legislative amendments to enter into force early 2020».
Regjeringens svarbrev til ESA | EUs reviderte tobakksdirektiv


Innføring av ikke-kommersielle kjæledyr til Norge
ESA mottok i 2018 klager som følge av Mattilsynets innstramming av regelverket vedrørende import av gatehunder, som i praksis betyr at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet. Klagerne hevder et slikt administrativt regelverk bryter med EØS-regelverket. 4. april 2019 sendte ESA et brev til norske myndigheter, hvor de foreløpig konkluderer med at den norske praksisendringen mangler juridisk grunnlag, og at den bryter med relevant EØS-rett. ESA vil blant annet vite om endringen av administrativ praksis bygger på en annen tolkning av kjæledyrsforordningen (576/2013). Landbruks- og matdepartementet (LMD) besvarte henvendelsen 30. august. Her skriver de at endringen av administrativ praksis i 2018 er knyttet til innførsel av løshunder, ikke innførsel av ikke-kommersielle kjæledyr, og at dette ikke bygger på en annen tolkning av kjæledyrsforordningen. LMD skriver at det ikke finnes noe harmonisert regelverk for løshunder i det indre marked, verken for kontroll eller forflytning, og at den norske praksisen dermed har tilstrekkelig juridisk grunnlag i nasjonal lovgivning.
Regjeringens svarbrev til ESA 


Klassifikasjon av CBD-olje
ESA mottok 19. mars 2018 en klage knyttet til Norges klassifisering av CBD-oljetilskudd (cannabidiol) laget av industriell hamp. ESA sendte våren 2018 et brev til norske myndigheter hvor de ba om mer informasjon om klassifisering av CBD-oljeprodukter, og en begrunnelse i lys av legemiddeldirektivet (2001/83) dersom produktene var klassifisert som legemidler. I svar til ESA 18. juni 2018 skriver regjeringen at Statens legemiddelverk ennå ikke har foretatt en formell avgjørelse om CBD-produkter skal klassifiseres som medisinske eller ikke-medisinske produkter, men at de har utarbeidet en foreløpig rådgivende vurdering over produktenes rettslige status som tilsier at de enten kan betraktes som legemiddel eller som narkotika. I februar 2019 informerte regjeringen ESA (uformelt) at Legemiddelverket fortsatt ikke har konkludert med klassifiseringen for CBD-produkter, men at dette ventes sluttført innen utgangen av første halvår 2019. Statens legemiddelverk uttaler til Fagbladet Journalen 26. juni 2019 at de ønsker at cannabidiol (CBD) skal kunne selges som kosttilskudd i Norge: «Vi undersøker om det er mulig å skape rom for produkter fra den industrielle hampen uten at det må forvaltes av narkotikareglementet og legemiddelreglementet. Da vil det blant annet bli enklere å markedsføre denne typen produkter som kosmetikk og næringsmidler», sier Sigurd Hortemo, overlege og medisinsk rådgiver ved Legemiddelverket. På pakkemøtet ble det også diskutert en sak knyttet til den norske klassifiseringen av privatimporterte mineraler og homøopatiske midler, og hvorvidt dette er i samsvar med legemiddeldirektivet.
Regjeringens svarbrev til ESA | Fagbladet Journalen 


Yrkeskvalifikasjoner: anerkjennelse av psykologistudenter
ESA sendte i juni 2018 et åpningsbrev til norske myndigheter om manglende autorisering av psykologistudenter som har tatt utdanningen sin ved ELTE-universitetet i Ungarn. Etter ESAs syn strider Norges praksis med yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36). Ifølge norske myndigheter sluttet Norge å autorisere studentene fra ELTE-universitetet grunnet ny informasjon om utdanningens innhold. Etter Norges oppfatning kan ikke den ungarske utdanningen sidestilles med den norske. Norge er ikke enig med ESA i at praksisen bryter med EØS-retten, men har satt i gang et kvalifiseringsprogram for å hjelpe studentene. Samtidig har 163 studenter tatt saken inn for norske domstoler. Studentene tapte i Tingretten i november i år. ESAs president Bente Angell-Hansen sier i et intervju 13. november i år at ESA ikke har konkludert i saken. ESA har også mottatt klager fra personer som har tatt psykologiutdanning i Nederland, Danmark, Litauen, og ved et annet universitet i Ungarn. Alle sakene skal diskuteres på pakkemøtet, og sakene var også tema på pakkemøtet i 2018.
ESAs åpningsbrev | Pressemelding fra HOD om Tingrettsdommen | Intervju med ESAs president 


Implementering av GDPR i norsk lov
ESA sendte brev til norske myndigheter 25. mars 2019 med forespørsel om mer informasjon knyttet til inkorporeringen av personvernforordningen (GDPR) i norsk lov. ESA stiller blant annet spørsmål om GDPR-regelverket knyttet til behandling av sensitive data (helsedata), nasjonale identifiseringsnumre, taushetsplikt, persondata knyttet til døde personer, samtykkealder for barn, overføring av persondata til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, utvidede myndigheter til Datatilsynet, og ansattes persondata. Regjeringen besvarte henvendelsen 3. mai 2019.
Regjeringens svarbrev til ESA


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 20.11.2019 12:04