EU-skatt på finanstransaksjonar frå 2021?

Skatt på finanstransaksjonar blir diskutert på kommande møte blant finansministrane i EU. Det er ikkje venta ei semje om ein ny skatt ennå og eit mål om gjennomføring innan 2021 er derfor optimistisk.

Finansministrane i EU møtes i Luxembourg 14. juni. På dagsorden står i tillegg til ein visjon om ein klimanøytral økonomi og det europeiske semesteret, også skatt på finanstransaksjonar. Utkastet som skal drøftast er basert på eit fransk-tysk framlegg frå i fjor haust og tek til orde for å innføre nye reglar innan 2021.

Europakommisjonen gjorde alt i 2011 framlegg om ein slik skatt, men det har ikkje vore mogleg å oppnå semje i EU. Skatt er i utgangspunktet medlemslandas kompetanse og eit felles EU-vedtak ville derfor krevje eit samrøystes vedtak. Derfor tok ein del av EUs medlemsland initiativ til eit såkalla forsterka samarbeid om ein slik skatt. I tillegg til Frankrike og Tyskland er mellom anna Austerrike, Belgia, Hellas, Italia, og Spania blant dei 10 landa som har ynskt dette. Ingen av dei nordiske landa er med på initiativet, men Estland har tidlegare signalisert interesse for å delta.

Euractiv skriv at utkastet som skal drøftast i Luxembourg, tek til orde for ein skattesats på maksimalt 0,3 prosent og minst 0,2 prosent, men at maksimalsatsen er stadig oppe til drøfting. Skatten er tenkte å gjelde omsetning av aksjar frå selskap med ei samla marknadskapitalisering på minst 1 milliard euro og som har registrerte kontor i minst eitt medlemsland. Tidlegare framlegg omfatta også skatt på finansielle instrument. Samstundes skriv Euractiv at Kommisjonen sidan 2011 gradvis har nedjustert dei forventa inntektene frå skatten.

Det er ikkje venta ei semje om ein ny skatt ennå og gjennomføring innan 2021 er derfor optimistisk. Mellom anna er det ulike syn på korleis inntektene skal fordelast. Ein del land ynskjer ei relativ fordeling basert på kvart lands BNP. Andre land er mot dette fordi det vil favorisere små land, noko som mellom anna Spania meiner er urimeleg. Europaparlamentet har tidlegare teke til orde for at skatt på finanstransaksjonar bør inngå i såkalla eigne inntekter til EU og dermed relativt sett redusere dei direkte budsjettoverføringane frå medlemslanda.

Den utgåande Kommisjonen la i april fram ei oversikt over ti viktige saker for kommande kommisjonsperiode. Det omfattar eit punkt om modernisering av skattesystemet. Underliggjande er at eit rettferdig skattesystem er viktig for legitimiteten til nasjonale og europeiske styresmakter. Kommisjonen nemnde ikkje skatt på finanstransaksjonar i april, men framheva mellom anna behovet for moderne reglar for skatt på digitale tenester. Finansministrane i G20-landa vart på sitt møte i Japan 8. juni samde om å arbeide for felles reglar for skattlegging av digitale selskap innan 2020.

 

EU-domstolen om Facebooks plikt til å slette hatefulle ytringer

Ifølge EUs generaladvokat er ikke e-handelsdirektivet til hinder for at en leverandør av nettjenester blir pålagt en plikt til å fjerne ikke bare ulovlig innhold på sine sider, men også identisk og lignende innhold. EU-retten regulerer ikke spørsmålet om leverandøren kan pålegges å slette det aktuelle innholdet globalt.

Dette kommer frem i generaladvokatens forslag til avgjørelse publisert 3. juni.

Bakgrunnen for saken er en tvist mellom en østerriksk politiker fra partiet Die Grünen, Eva Glawischnig-Piesczek, og Facebook. Tvisten startet etter at en Facebook-bruker registrert under falskt navn kom med en ærekrenkende uttalelse under et bilde av politikeren. Facebook ble oppfordret til å fjerne kommentaren, men unnlot dette. Først etter at Glawischnig-Piesczek hadde fått en rettskjennelse ble innholdet fjernet, men da kun i Østerrike. I kjennelsen ble Facebook også pålagt å slette eventuelle fremtidige opplastinger av det aktuelle bildet, dersom dette ble ledsaget av kommentarer som var identiske (identical) eller tilsvarende (equivalent) sett hen til de opprinnelige kommentarene. Facebook anket avgjørelsen, og ankedomstolen opprettholdt den første avgjørelsen kun delvis.

Etter denne avgjørelsen var Facebook nå forpliktet til å slette eventuelle fremtidige opplastinger av bildet dersom det ble ledsaget av kommentarer som var identiske med den opprinnelige ordlyden, eller om kommentarene hadde lignende betydning og Facebook hadde faktisk kunnskap om disse kommentarene. Begge parter anket denne avgjørelsen, som dermed har beveget seg helt opp til Østerrikes høyeste sivile domstol.

Den nasjonale domstolen ber EU-domstolen først om å avklare omfanget av e-handelsdirektivet (2000/31), nærmere bestemt direktivets artikkel 15 (1).  Denne bestemmelsen fastslår at medlemslandene ikke må pålegge tjenesteytere en generell forpliktelse til å overvåke informasjon eller en generell forpliktelse til aktivt å undersøke forhold eller omstendigheter som indikerer ulovlig virksomhet. Domstolen spør om det er forenlig med bestemmelsen å pålegge leverandører som Facebook å fjerne innlegg som er identiske med annet ulovlig innhold. Dersom dette er tilfelle, spør domstolen videre om denne forpliktelsen kan utvides til å gjelde tilsvarende innhold som er formulert på annen måte. Dette er i siste instans et spørsmål om hvilket ansvar slike plattformer er gitt til å aktivt overvåke sine nettsider, samt ansvar for å foreta selvstendige vurderinger av hvilke ytringer som er ulovlige. Domstolen spør også om nasjonale domstoler kan kreve at plattformer som Facebook fjerner ulovlig innhold på globalt nivå i tillegg til på nasjonalt plan.

I sitt forslag til avgjørelse, anser generaladvokaten for det første at e-handelsdirektivet ikke er til hinder for at en plattform som Facebook blir pålagt å søke og å identifisere informasjon som er identisk med informasjon som er å anse som ulovlig i medhold av en rettslig kjennelse. Ifølge generaladvokaten sikrer denne tilnærmingen en god balanse mellom grunnleggende rettigheter som retten til privatliv, retten til å drive virksomhet, rett til informasjon og ytringsfriheten. Han mener at dette ikke vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for tjenesteleverandøren, samt at en slik tilnærming er påkrevet i en tid hvor innhold med letthet blir produsert og reprodusert på internett.

I medhold av en rettslig kjennelse kan plattformen også bli pålagt å søke og identifisere informasjon tilsvarende den som har vært karakterisert som ulovlig, men kun blant informasjon formidlet av brukeren som opprinnelig formidlet den ulovlige informasjonen. En plikt til å identifisere tilsvarende informasjon fra enhver bruker ville derimot ikke sikre balanse mellom grunnleggende rettigheter, grunnet uforholdsmessige kostnader og begrensning av ytringsfrihet i form av sensur.

Når det gjelder forbudets geografiske rekkevidde, er generaladvokaten av den oppfatning at dette ikke reguleres av EU-retten, men av folkerett og internasjonal privatrett.

I sitt forslag til avgjørelse søker generaladvokaten således både å beskytte den enkeltes rett til privatliv, samtidig som dette hensynet skal balanseres mot hensynet til ytringsfriheten. Det blir interessant å se om EU-domstolen følger generaladvokatens linje i denne saken, som er av stor viktighet grunnet de potensielle implikasjonene for ytringsfriheten en avgjørelse kan få dersom plattformer i større grad enn tidligere blir pålagt å foreta selvstendige vurderinger av ulovligheten av tredjepartsinnhold.

 

EU kritiserer Sveriges detaljstyring av energimyndighet

Europakommisjonen mener at den svenske regjeringens instruering av Energimarknadsinspektionen til å regulere nettselskapenes avkastning på investeringer, og dermed prisen på nettleien (elnätsavgiften), er i strid med EU-retten.

EU-kommissær Miguel Arias Cañete sendte i slutten av mai et brev til den svenske energiministeren. Ifølge TT kritiserer Kommisjonen regjeringens nye tiltak for å redusere nettleien. Det gjelder både regjeringens detaljstyring av Energimarknadsinspektionen, og at nettselskapene er forhindret fra å klage på myndighetenes vedtak.

Bakgrunnen for saken er at nettleien hos mange av de store nettselskapene har økt med inntil 50 prosent de siste 5 årene. Tidligere energiminister Ibrahim Bayan (S) lovte før valget i 2016 at nettleien skulle reduseres med opp til 20 prosent for de som hadde fått den største økningen. Regjeringen ga den prisregulerende myndigheten Energimarknadsinspektionen i oppdrag å gjennomgå reguleringen, og fra 2020 gjelder nye regler.

Etter de nye reglene får nettselskapene fortsatt dekket kostnader og investeringer, men regler for selskapenes tillatte avkastning blir mer tydelig. Nylig mottok Energimarknadsinspektionen opplysninger fra nettselskapene om planlagte investeringer. Opplysningene vil være utgangspunkt for vedtak om inntektsrammen til det enkelte nettselskap. Selskapene bestemmer selv nettleien, men den totale leien får ikke overstige det maksbeløpet (inntektsrammen) som Energimarknadsinspektionen vedtar. De første vedtakene er ventet allerede i juni.

Den svenske energiministeren, Anders Ygeman (S), tilbakeviser EUs kritikk av de nye reglene, og vil sende et svarbrev i løpet av de neste ukene. Ygemann viser til at også Tyskland har en lignende sak mot EU, og at Sverige støtter Tyskland i denne saken. Lederen i Moderaterna, Ulf Kristersson, ber imidlertid regjeringen om å følge EUs pålegg, siden nettleieinntektene er nødvendige for å møte den økte trusselen om en krise i strømforsyningen.

Kommisjonens traktatbruddsak mot Tyskland går tilbake til 2015. Den gjelder blant annet uavhengigheten til The Federal Network Regulator (BNA) når den bestemmer nettleien eller andre vilkår i nettet. Kommisjonen mener de tyske reglene er i strid med elektrisitetsdirektivet og gassmarkedsdirektivet, som er en del av tredje energimarkedspakke. I juli 2018 tok Kommisjonen Tyskland til EU-domstolen.

I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME), en uavhengig myndighet i NVE, som er ansvarlig for å regulere nettselskapene. Det gjøres med hjemmel i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. RME bestemmer hvilken inntekt hvert nettselskap kan hente inn fra sine kunder, og nettselskapene fastsetter nettleien basert på denne såkalte inntektsrammen hvert år.

NVE tar sikte på at en ny utforming av nettleien skal innføres fra 2021. I november 2017 foreslo NVE en tariffmodell der man skal abonnere på effekt. I høringen kom det mange innspill, og NVE legger opp til en ny høringsrunde høsten 2019.

 

EU skal forhandle med USA om utveksling av e-bevis

Europakommisjonen har fått mandat av Rådet til å starte forhandlinger med USA om utveksling av elektroniske bevis. Rådet understreker at en avtale må være i tråd med EUs eget lovforslag på området.

«For far too long, criminals and terrorists have been abusing modern technology to commit their crimes. By setting international standards to obtain access to electronic evidence, we are taking yet another step to close the space in which they operate by ensuring law enforcement authorities can more effectively investigate and prosecute them, with full regard for fundamental rights», uttaler sikkerhetskommissær Julian King i Kommisjonens pressemelding. Kommisjonen satser på å starte forhandlinger med USA allerede i midten av juni, i forkant av et møte mellom partenes justismyndigheter.

Avtalen mellom EU og USA er ment å skape et rammeverk for utveksling av e-bevis. Dette er for eksempel epost, sms og bilder, eller andre typer data som abonnementsinformasjon eller trafikkdata. Dataene er ofte lagret hos teknologiselskaper i USA, som Google, Facebook og Microsoft. Avtalen skal sikre utlevering av bevismateriale innen ti dager etter at en forespørsel er sendt, mot dagens gjennomsnittlige utleveringstid på ti måneder. Samtidig skal avtalen være en garanti for at grunnleggende rettigheter overholdes.

I Rådets vedtak 6. juni fikk Kommisjonen også mandat til å delta i forhandlingene i Europarådet om annen tilleggsprotokoll til Budapestkonvensjonen om datakriminalitet. Begge avtalene skal lette adgangen til e-bevis i straffesaker, og vil supplere EUs pågående lovforslag på området. I Rådets vedtak understrekes det at avtalene må være forenelige med EU-lovforslaget.

Kommisjonen har lenge vært i samtaler med amerikanske myndigheter for å få på plass et utleveringssamarbeid, uten at det har ført frem. I dag foregår utlevering av elektroniske bevis på frivillig basis mellom amerikanske tjenesteleverandører og europeiske påtalemyndigheter, og disse stanses ofte av amerikansk lovgivning. USA vedtok i mars 2018 sitt lovforslag på området, Cloud Act, som setter kriterier for land som ønsker tilgang til data fra amerikanske teknologiselskaper, og som gjør det mulig for amerikanske myndigheter å be om tilgang til data som er lagret i Europa ved å sette opp bilaterale avtaler med enkeltland for slike dataoverføringer, noe som igjen kan være i konflikt med EUs databeskyttelsesregler.

EUs eget lovforslag om e-bevis ble lagt frem  i april 2018, sammen med flere andre tiltak i en større sikkerhetspakke, og består av en forordning og et direktiv. Forordningsforslaget gjør det mulig for nasjonale justismyndigheter å pålegge en tjenesteleverandør å utlevere elektroniske bevis, som tekstmeldinger og eposter, når det kan bevises at disse er knyttet til alvorlige lovbrudd. Direktivforslaget pålegger alle tjenesteleverandører å utnevne en juridisk representant i EU, med oppgaver knyttet til mottak, etterlevelse og håndheving av avgjørelser om utlevering av e-bevis. Dette gjelder også tjenesteleverandører som har hovedsete i et tredjeland. Verken forordningen eller direktivet er merket som EØS-relevant.

Kommisjonen har som mål at EUs lovforslag blir vedtatt før avtalen med USA ferdigstilles. Rådets har vedtatt sin posisjon til forordningsforslaget og direktivforslaget, mens Europaparlamentets forhandlingsmandat fortsatt ikke er klart. Det er ventet at trilog-forhandlinger mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet starter opp til høsten.

 

Alkoholmerking: frivillig løsning for sprit

I mangel av EU-regler som stiller krav til innholdsmerking av alkoholholdige produkter, har EU arbeidet for frivillige bransjestandarder. Nylig ble spritbransjen enig om en plan for kalorimerking på etiketten, mens ingredienslisten skal publiseres online.

Alkohol er unntatt fra EU-forordningen om matvareinformasjon. Sprit, vin og øl er derfor unntatt fra de generelle kravene til at ingredienser og næringsinnhold skal være tilgjengelig på matvaren. I 2017 ba Europakommisjonen bransjen om å komme fram til en felles bransjestandard. Den ble lagt fram i mars 2018. Kommisjonen var ikke fornøyd med forslaget. Det ble derfor startet forhandlinger direkte med de ulike bransjene, blant andre SpiritsEurope. For mer informasjon se EU/EØS-nytt 3. oktober 2018.

Forrige uke undertegnet de fleste organisasjonene og produsentene i SpiritsEurope en Memorandum of Understanding (MoU). Den er ikke juridisk bindende, men bransjen forplikter seg til at:

• Kaloriinnholdet skal oppgis på etiketten, per 100 ml eller per porsjon («recommended serving»).
• Næringsinnholdet skal være tilgjengelig på nettsiden responsibledrinking.eu eller via en QR-kode.
• Innen 2021 skal 25 prosent av spriten (i volum) som selges i EU følge bransjestandarden, 50 prosent innen 2022 og 66 prosent innen 2023.

EU-kommisær Vytenis Andriukaitis mener bransjen har kommet fram til et positivt resultat, og har gjort en betydelig innsats for å forbedre informasjonen til forbrukerne. Han understreker at det viktigste, fra et folkehelseperspektiv, er at kaloriinnholdet kommer fram på etiketten. Andriukaitis mener at ingredienslisten også skulle vært direkte tilgjengelig. Han varsler at Kommisjonen vil se nærmere på hvordan «e-merkingen» fungerer, og understreker at informasjonen på nettsiden må være så informativ og nøytral som mulig. Det er også viktig at nettsiden ikke blir brukt til målrettet markedsføring. Til Politico sier Andriukaitis at enigheten i SpiritsEurope vil legge press på vinbransjen, siden også ølprodusentene har kommet til en foreløpig enighet.

Europeiske helse- og alkoholpolitiske organisasjoner er skuffet over bransjeavtalen, og skriver i en felles pressemelding at den ikke vil gi enkel og tilgjengelig informasjon til forbrukerne når de skal kjøpe drikkevarer. «The EU's self-regulatory experiment with alcohol labelling is leading to unsatisfactory outcomes for consumers. This is not much of a surprise. It confirms existing evidence that governance approaches relying on public private partnerships and voluntary industry commitments fail to deliver consistent results and real added value for public health», uttaler European Public Health Alliance (EPHA).

Stortinget ba i 2015 regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser det vil ha for EØS-avtalen å innføre nasjonale krav om alkoholmerking. I budsjettproposisjonen for 2019 vises det til anmodningsvedtaket, og at Norge arbeider for obligatorisk merking. Proposisjonen omtaler status i EU og at helsemyndighetene i flere EU-land har uttrykt stor skuffelse over alkoholindustriens forslag til egenregulering i 2018.

 

Rådet diskuterer flyavgift

En felles flyavgift på EU-nivå sto igjen på dagsorden da EUs transportministre møttes forrige uke. Ifølge en rapport utarbeidet for Kommisjonen vil nye eller økte avgifter påvirke luftbransjen negativ, men ha få konsekvenser for sysselsetting og økonomi.

Innføring av en flyavgift på EU-nivå for å redusere klimautslipp var blant sakene EUs transportministre diskuterte på rådsmøtet 6. juni. Dette var også tema på rådsmøtet for EUs finansministre i februar og miljørådsmøtet i mars. I en omtale av transportrådsmøtet, skriver Agence Europe at medlemslandene skal være åpne for en EU-flyavgift, men uenige om hvor hensiktsmessig en slik skatt er, og hvordan den skal utformes. Diskusjonen skal ha vært svært generelle uten at forslag eller initiativ ble lagt på bordet. Ulike avgifter vurderes, som drivstoffavgift, billettavgift, eller en økning i merverdiavgift. Belgia, Nederland, Luxembourg, Sverige og Frankrike er fortsatt pådrivere for en EU-flyavgift, mens Kypros skal være lunkne på grunn av øystatens avhengighet av lufttransport.

Den nederlandske regjeringen la 14. mai frem et utkast til et lovforslag om en nasjonal flyavgift i tilfelle det ikke blir enighet om en EU-løsning, og vil være vertskap for en høynivåkonferanse om karbonprising og flyavgifter i Haag neste uke. Flere EU-land (Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Østerrike) har allerede innført en form for flyavgift. Nederland innførte en slik avgift i 2008, som ble avskaffet året etter på grunn av manglende økonomiske og miljømessige effekter. Også Danmark og Irland har tidligere hatt flyavgift. 

Kommisjonen la 6. juni frem en rapport om virkningene av avgifter på lufttransport. Innholdet i rapporten har vært kjent etter at et utkast ble lekket forrige måned. Rapporten konkluderer med at nye eller økte flyavgifter «would generally have a negative impact on the aviation industry (lower direct employment and direct value added) but its impact on the overall employment within a Member State, on fiscal revenue and GDP would be close to zero». Ifølge rapporten vil en avgift på flydrivstoff redusere CO2-utslipp med 11 prosent, øke billettprisene med 10 prosent og redusere antallet flypassasjerer med 11 prosent årlig. Innføring av en slik avgift vil ha størst innvirkning på billettprisene i Nederland og Belgia, med en gjennomsnittlig økning på henholdsvis 19 prosent og 16 prosent. Norge har ifølge rapporten den tredje høyeste avgiften per passasjer i EU/EFTA, etter Storbritannia og Italia.

 

Spanias høye bøter for feil formuerapportering

Europakommisjonen tar Spania til EU-domstolen i en sak som er relevant for nordmenn som er skattepliktige til Spania. Saken gjelder urimelig høye bøter for ikke å oppgi korrekt formue i utlandet eller for ikke å overholde fristen.

Kommisjonen varslet forrige uke at den vi ta Spania til EU-domstolen. Saken er knyttet til «Modelo 720», et skjema som alle EU/EØS-borgere som er skattepliktig til Spania må fylle ut dersom de har en viss formue i utlandet. Dette gjelder eiendom, bankkontoer og annen formue. Kravet ble innført i 2012, og var en av flere tiltak for å få større kontroll med formuer i utlandet, oppdage skatteunndragelser og bekjempe korrupsjon.

Kommisjonen gir Spania rett i at de kan kreve at skatteytere oppgir informasjon om visse formuer i utlandet, men at bøtene for å unnlate å følge reglene er urimelige høye. Bøtene for ikke å overholde fristen eller å gi mangelfulle opplysninger er høyere enn om tilsvarende situasjon oppstår nasjonalt. Kommisjonen viser også til at bøtene i noen tilfeller kan overstige verdien på utenlandsformuen.

Sanksjoner for feil eller forsinket informasjon er uforholdsmessige og diskriminerende, mener Kommisjonen. Det kan avskrekke bedrifter og privatpersoner fra å investere eller flytte over grensene i det indre marked. De er derfor i strid med EUs grunnleggende friheter: fri bevegelse av personer og arbeidstakere, etableringsfrihet, frihet til å yte tjenester og fri kapitalbevegelse.

Saken går helt tilbake til november 2015, da Kommisjonen startet traktatbruddsaken mot Spania. En siste advarsel ble sendt i februar 2017. Siden Spania ikke har fulgt oppfordringene fra EU, sendes saken nå til EU-domstolen.

Siden bøtene er mye høyere en om tilsvarende situsdjon oppsto nasjonalt är mycket högre än om motsvarande situation uppstår nationellt, kan de avskräcka företag och privatpersoner från att investera eller flytta över gränserna på den inre marknaden. Sådana bestämmelser är därför diskriminerande och strider mot de grundläggande friheterna i EU.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Legal Notes by the EFTA Secretariat on the EEA Agreement : The Two-Pillar Structure – fra EFTA-sekretariatet: «By pub­lishing the EFTA Secretariat’s legal notes on the two-pillar structure and on the need for adaptation texts, we would like to share this knowledge more widely amongst colleagues in public administration, with EEA law».

End review of the EEA and Norway Grants 2009-2014 – sluttrapporten om EØS-midlene i forrige periode: «The report assesses the achievements and bilateral results of the programmes funded by the Grants and it shows the relevance of the Grants to policy priorities and EU funding streams».

Vurdering av muligheten til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel – utredning fra Wikborg Rein Advokatfirma og Oslo Economics, skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet: «Gjennomgangen viser at Norge har relativt vide muligheter til å regulere lønns- og arbeidsvilkår for skip som går i kystfart, men at det for skip som omfattes av EØS-avtalen må være proporsjonale krav som ikke uforholdsmessig begrenser tjenestefriheten».

PSD2 – transformasjon eller disrupsjon? – artikkel i Praktisk økonomi & finans 2/2019. EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2) tas inn i EØS-avtalen i morgen. Et grunnleggende prinsipp for PSD2 er at kundenes kontoopplysninger eies av kundene selv. Begrepet «open banking» benyttes, siden bankene pålegges å tilgjengeliggjøre kontoinformasjon til aktører som har fått fullmakt fra kundene.

The Digital Economy and Society Index (DESI) 2019 – fra Europakommisjonen. Den inneholder også en egen landrapport for Norge. Den viser at Norge ligger som nummer fem, etter de andre nordiske landene og Nederland.

Ecosystems of Europe – ny karttjeneste fra EUs miljøbyrå, som har brukt ulike kilder til å vise «the current ecosystem types and their associated habitats in all 39 EEA member and collaborating countries».

Wind and solar power for electricity generation : significant action needed if EU targets to be met – rapport fra EUs revisjonsrett.

The EU needs an effective common arms export policy – artikkel fra Centre for European Reform (CER): «The EU’s strategic interests and credibility are harmed by its ineffective and incoherent approach to arms export policy».

Minimum wages in 2019 - Annual review – rapport fra Eurofound: «This report covers developments in statutory minimum wages in 2018–2019 in the EU and Norway». Se også omtale på arbeidsliv.no.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).