ESA: støtte til lokal havn ikke statsstøtte

ESA følger opp Kommisjonens nye linje «small on small, big on big» når det gjelder å godkjenne lokale støttetiltak som anses å ha liten samhandelspåvirkning. Samtidig er en av Kommisjonens grunnleggende avgjørelser klaget inn for EUs domstolsapparat.

Med bakgrunn i Kommisjonens nye linje vedrørende samhandelspåvirkning for tiltak som kun har lokal påvirkning, har ESA nylig konkludert med at to avtaler mellom Asker kommune og Leangbukten Båtforenings Andelslag ikke innebærer statsstøtte i EØS-rettslig forstand.

Bakgrunnen for saken er at Asker Marina AS klaget båtforeningen inn for ESA, med påstand om at båtforeningen hadde mottatt ulovlig offentlig støtte fra Asker kommune gjennom henholdsvis en gunstig leieavtale og en tillatelse til å utvikle sjøområdet uten å betale kommunen en godtgjørelse for dette.

I avgjørelsen viser ESA til flere av Kommisjonens avgjørelser hvor man i større grad enn tidligere har vurdert hvorvidt samhandelen faktisk påvirkes ved et gitt tiltak, og slår fast at det kan gjøres unntak fra støtteforbudet i tilfeller hvor

• støttemottaker forsyner et begrenset område i et EØS-land med varer eller tjenester, og det anses som lite sannsynlig at de vil tiltrekke seg kunder fra andre EØS-land,
• og det kan ikke forutses at tiltaket skal ha noe mer enn høyst marginale virkninger på samhandelen innen EØS-området.  

Etter en konkret vurdering i lys av disse hensynene, kommer ESA til at de aktuelle kontraktene ikke utgjør statsstøtte i EØS-avtalens artikkel 61 (1) sin forstand, da de sannsynligvis ikke vil påvirke samhandelen i EØS. I likhet med Kommisjonen ønsker ESA å kunne vie mer ressurser på saker som har større negativ effekt på samhandelen enn det lokale tiltak har, noe beslutningen illustrerer.

Interessant nok er en av Kommisjonens grunnleggende avgjørelser vedrørende samhandelskriteriet, Komunala Izola Marina, klaget inn for Retten i EU, og dom ventes før sommeren. Det gjenstår å se om EUs domstoler er enige med Kommisjonen i at man skal være «small on small, big on big» også når det gjelder å godkjenne støttetiltak som anses å ha liten samhandelspåvirkning.

I medhold av den nye prosedyreforordningen for statsstøtte har også Kommisjonen i større grad enn ESA mulighet til å avvise saker de ikke ønsker å bruke unødige ressurser på. Prosedyreforordningen er imidlertid enda ikke tatt inn i EØS-avtalen, mye på grunn av grunnlovsproblematikken saken reiser. Ifølge Justisdepartementets lovavdelings uttalelse vil forordningen kunne kreve bruk av Grunnlovens § 115 (tidl. § 93) når den skal vedtas av Stortinget, da ESA vil gis kompetanse til å fatte rettslig bindende vedtak med direkte internrettslig virkning for foretak i Norge. EFTA-domstolens eventuelle overprøving av vedtakene vil også ha direkte internrettslig virkning i Norge. Lovavdelingen viser at saken har likhetstrekk med overføringen av myndighet som skjedde ved inngåelsen av EØS-avtalen, hvor § 115 (den gang § 93) ble brukt. Det skyldes blant annet at det ikke dreier seg om en sektorspesifikk regulering, men håndheving av et sentralt, sektorovergripende regelverk i det indre marked.

Det er derfor all grunn til å tro at forordningen vil måtte vedtas med tre fjerdedels flertall når den fremlegges for Stortinget. Når det skjer, er imidlertid usikkert. 

  

Rettsstatsprinsippet: en utvidet «verktøykasse»?

Kommisjonen tar grep for å styrke rettsstatsprinsippet i EU, og lanserer en «refleksjonsdebatt». Det legges vekt på at de mange ulike utfordringene krever mer skreddersydde løsninger. Samtidig innledes en rettsstatsprosedyre mot Polen, og Romania advares.

I meddelelsen som ble lagt frem 3. april oppsummerer Europakommisjonen status for de verktøy som finnes for å beskytte og overvåke rettsstatsprinsippet i EU, og åpner opp for en bred debatt om hvordan disse virkemidlene kan styrkes. Kommisjonen peker særlig på tre handlingsområder: Mer kunnskap om rettsstatsprinsippet på nasjonalt plan, forebyggende innsats, og tilpassede reaksjonsformer. Meddelelsen skal ut på høring, og etter å ha mottatt innspill fra Parlamentet, medlemsland og NGOer vil Kommisjonen konkludere og presentere sine anbefalinger i juni.

Ved fremleggelsen av meddelelsen kritiserte Kommisjonens visepresident Frans Timmermans medlemslandene i Rådet for ikke å forsvare rettsstatens prinsipper når de unngår å konfrontere land som Polen og Ungarn: «Det finnes fortsatt en motvilje blant medlemslandene om å håndtere vanskelige spørsmål hos hverandre». Det pågår artikkel 7-prosedyrer mot begge landene, som i ytterste fall kan føre til at de mister stemmeretten i Rådet. Dette krever imidlertid enstemmighet blant medlemslandene, noe som i praksis lammer denne sanksjonsmuligheten. Sentrum-høyregruppens kandidat til vervet som ny Kommisjonspresident, Manfred Weber (EPP, Tyskland), foreslo nylig at det opprettes et uavhengig råd som skal vurdere etterlevelse av rettsstatsprinsippet, og hvis brudd foreligger ta saken videre til EU-domstolen. Om domstolen finner at rettsstatsprinsippet er brutt , skal Kommisjonen foreslå sanksjoner som kun kan stanses av en flertallsbeslutning i Rådet.

Kommisjonen varslet samme dag at de åpner en rettsstatsprosedyre mot Polen grunnet landets nye disiplinærordning for dommere, som Kommisjonen mener er en trussel mot de polske dommernes og domstolenes uavhengighet. «The main objective of this new disciplinary regime is, as with the rest of judicial reform, to systemically subject judges to the political control of the executive», sa Timmermans i sin tale.

Timmermans tok også opp den demokratiske utviklingen i Romania, og forsøk på å utvanne landets korrupsjonslover, spesielt forslaget om å gi straffefrihet til høytstående politikere og tjenestemenn som er dømt for korrupsjon. Timmermans sa at Kommisjonen er i en «konstruktiv dialog» med Romania: «regrettably we have not yet been able to conclude that Romania is back on the right track. If these concerns are not met, the Commission will have to act, and use the means at its disposal».

Samme dag ble også et nytt borgerinitiativ godkjent av Kommisjonen: «Respekt for rettsstatsprinsippet». Initiativet ber Kommisjonen fremme lovgivning som gjør det mulig å «verifisere den praktiske anvendelsen av nasjonale bestemmelser relatert til rettsstatsprinsippet». Initiativet ble formelt registrert 8. april, og har nå ett år på å samle inn en million underskrifter fra syv forskjellige medlemsland.

Forsvar av demokratiske verdier var også tema i Sveriges statsminister Stefan Löfvens tale i Europaparlamentet 3. april, under en debatt om Europas fremtid: «For every democratic principle that is weakened in the EU, the EU’s voice in the world is equally weakened. Therefore, the EU must stand up for our fundamental values. Both externally, in our world – and internally, in our union». Löfven uttrykte støtte til det belgiske forslaget om å sette opp en mekanisme for å vurdere medlemslandenes etterlevelse av reglene. 19. mars lanserte Belgia og Tyskland et felles forslag for en uavhengig mekanisme for å overvåke at rettsstatsprinsippet overholdes på nasjonalt nivå. I forslaget til nytt langtidsbudsjett for EU for 2021-2027 har Kommisjonen også kommet med forslag til en såkalt rettsstatsmekanisme, som skal gjøre det mulig å redusere tilgangen til EU-finansiering for medlemsland som bryter med rettsstatsprinsippet. Både Polen og Ungarn har uttalt seg negativt til forslaget.

Effektive domstoler og styrket rettsstat er ett av programområdene for tildeling av EØS-midlene. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide redegjorde i Europautvalget 14. mars om situasjonen i Polen og Ungarn, og utfordringer knyttet til forvaltning av fondet til sivilt samfunn. Norge har kommet til enighet med Polen i dette spørsmålet, mens Ungarn har avslått en lignende løsning: «Som situasjonen er i Ungarn nå, er uavhengig støtte til sivilt samfunn av stor betydning. Som en stabil og troverdig støttespiller til sivilt samfunn mener jeg vi må stå fast på og forsvare prinsipper som er viktige for den videre utviklingen av Europa, selv om det kan få konsekvenser».

  

Parlamentet klar med sin posisjon til mobilitetspakken

Etter ein kaotisk innspurt vedtok Europaparlamentet 4. april sitt mandat for forhandlingane med medlemslanda om den såkalla mobilitetspakken. Pakken skal regulere utstasjonering av sjåførar, køyre- og kviletider og kabotasje. 

Parlamentet går mellom anna inn for å tillate uavgrensa kabotasje i løpet av tre døgn, men deretter må sjåføren attende til landet der transportselskapet er lokalisert i minst 60 timer før nye kabotasjeoppdrag. Parlamentet gjekk med knapt fleirtal inn for at dei generelle utstasjoneringsreglane også skal gjelde for kabotasje og grensekryssande transport. Utstasjoneringsreglane gjeld ikkje transitt eller «bilateral transport». Det siste er transport mellom landet der verksemda er etablert og eit anna land. Ved «bilateral transport» kan bilen ha ekstra lasting/lossing på veg ut og ved retur (eller ingen ut og to ved retur). Parlamentet ynskjer å betre arbeidsvilkåra for sjåførane gjennom eit krav om at dei må returnere til heimlandet kvar fjerde veke. Parlamentet tek til orde for tiltak mot postboksselskap. Ny teknologi og smarte fartsskrivarar skal både forenkle kvartdagen for sjåførane og transportselskapa, men også for å styrke kontrollen og dermed gjere det lettare å slå ned på useriøs verksemd.

Den svenske EU-parlamentarikeren Marita Ulvskog (Sosialdemokratene) som er nestleiar i Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité, omtalte resultatet som «ein fantastisk siger». Ho viser til at dette kan sikre lik lønn for likt arbeid på same stad også i transportbransjen. Ikkje alle hennar kollegaer deler entusiasmen. Mange av partigruppene var delt i avrøystingane om dei ulike delane i pakken. Medan mange frå landa i vest støtta sluttresultatet, var dette ikkje tilfelle for parlamentarikarar frå Sentral- og Aust-Europa. Mange i desse landa er redde for å miste ein konkurransefordel.

I Noreg er både Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Norsk Lastebileier-Forbund nøgde med vedtaka. Leiar i NTF, Lars M. Johnsen, seier han er positivt overraska over det som vart vedteke.

Parlamentet skulle etter planen har votert over pakken siste veka i mars. På grunn av det store talet på endringsframlegg som var lagt fram til plenum – meir enn 1000 i talet – sendte parlamentspresident Tajani saken attende til transportkomiteen. Etter ei ny avrøysting i denne komiteen var det stadig eit høgt tal på endringsframlegg til votering torsdag. Mange var derfor overraska over at det i det heile var mogleg å komme fram til ein posisjon nå.

Medlemslanda i Rådet vart samde om sin felles posisjon i desember, jf. omtale i Stortinget EU/EØS-nytt 5. desember 2018. Parlamentet har vedteke ein posisjon som på mange punkt ligg nokså tett opp til det Rådet har vedteke. Det er likevel uvisst om dei to institusjonane vil rekke å forhandle fram ein felles tekst i denne mandatperioden sidan Europaparlamentet har sin siste plenumssesjon før valet i mai allereie neste veke. Transportkommissær Violeta Bulc skal ifølge Agence Europe ha indikert at ho ynskjer at forhandlingane uansett skal starte nå.

  

EU-landene starter debatt om veiprising og bompenger

På tross av at forslaget til revisjon av eurovignettdirektivet ble lagt fram i 2017, er det først nå at et første utkast til kompromiss legges fram for diskusjon blant medlemslandene. Direktivet vil påvirke handlingsrommet for norsk bompengepolitikk.

Eurovignettdirektivet gjelder regler om veibruksavgifter (vignetter) og veiavgifter (bompenger). Formålet med revisjonen er å fremme prinsippet om at forurenser/bruker betaler, gradvis erstatte tidsbaserte vignetter med distansebaserte avgifter (veiprising), og ivareta hensynet til ikke-diskriminering. Mens Europaparlamentet vedtok sin posisjon i oktober 2018, valgte Østerrike å ikke behandle forslaget under sin formannskapsperiode. Nå har imidlertid det rumenske formannskapet lagt fram et første utkast til kompromiss. Forslaget, som ikke er offentlig tilgjengelig, ble diskutert i Rådets arbeidsgruppe denne uken. Det rumenske formannskapet har som mål å komme fram til en politisk enighet mellom medlemslandene innen sommeren.

Agence Europe omtaler kompromisset. Et sentralt punkt er forslaget om at de landene som i dag har veibruksavgifter (vignetter) må erstatte disse med distansebaserte ordninger. Kommisjonen forslo at dette skulle skje innen 2024 for tunge kjøretøy og busser, og innen 2028 for privatbiler, varebiler. Parlamentet går inn for at dette skal skje ett år tidligere for tunge kjøretøy og busser, men at fristen i 2028 kun skal gjelde varebiler - og ikke privatbiler. I forslaget til Rådskompromiss foreslås det også at fristene ikke skal gjelde privatbiler. Overgangsperioden for de andre kjøretøyene foreslås imidlertid å være lenger, henholdsvis 5 og 10 år etter at direktivet trer i kraft.

Siden Norge ikke har en vignettordning, vil krav om overgang til en distansebasert bruksavgift ikke gjelde Norge. Veiprising er imidlertid et tema i Norge, og nylig vedtok Stortinget å be regjeringen om å «inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil». Dersom Norge i framtiden velger å innføre en distansebasert ordning, vil EUs regelverk på området være relevant.

I dagens direktiv er det frivillig om man skal legge inn en miljøkomponent i veibruksavgiften (internalisering av eksterne kostnader). Mens Parlamentet ønsker at dette i framtiden skal være obligatorisk, går det rumenske formannskapet inn for fortsatt frivillighet. Kommisjonen foreslo at det skal være obligatorisk for tunge kjøretøy på veistrekninger hvor luft- og støyforurensning skapt av disse kjøretøyene er størst, for eksempel på grunn av størrelsen på befolkningen som utsettes for utslipp og støy.

Norge mener at krav om en slik internalisering av eksterne kostnader og en eventuell øremerking av inntektene faller utenfor EØS-avtalen virkeområde, siden det faller inn under skatte- og avgiftspolitikk. Dette er noe EU har vært uenige i. Da 2011-direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen ga Norge opp å få på plass både tilpasningstekster og en ensidig erklæring.

Selv om Norge ikke har veibruksavgift, vil forslaget ifølge Samferdselsdepartementets EØS-notat påvirke handlingsrommet for norsk bompengepolitikk. Relevant for Norge er blant annet forslaget om å utvide direktivet til også å gjelde privatbiler, varebiler og busser – og ikke bare tunge kjøretøy. I den europepolitiske redegjørelsen i Stortinget i november sa samferdselsminister Jon Georg Dale at dette er problematisk for Norge fordi vi har rabatt for hyppige brukere: «Bompengar i Noreg er baserte på lokal medverknad og aksept, og for augeblikket er rabattar for privatbilar mykje høgare enn Eurovignett-grensa for rabattar er, høvesvis 20 og 13 pst».

Ifølge EØS-notatet er også forslaget om 75 prosent bompengerabatt på alle nullutslippskjøretøy problematisk for Norge. Elbilandelen i Norge er mye høyere enn i andre EU-land, og kravet vil derfor ha stor innvirkning på våre bompengeinntekter. Norge ønsker derfor større nasjonal fleksibilitet. På bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget om rabatt for elbiler legger regjeringen opp til at det lokalt kan fastsettes en takst for nullutslippskjøretøy på mellom 0 og 50 prosent.

  

EU-tiltak for en forsvarlig bruk av kunstig intelligens

Europakommisjonen har lagt frem en liste med prinsipper som skal sikre en forsvarlig utvikling av kunstig intelligens (AI). De nye etiske retningslinjene for AI er lite konkrete om mulige negative langsiktige konsekvenser.

Meddelelsen om en etisk forsvarlig AI ble presentert 8. april, og bygger på de nye etiske retningslinjene utarbeidet av EUs ekspertgruppe for AI. Gruppen består av 52 representanter fra organisasjoner, akademia og næringsliv, og skal også utarbeide retningslinjer for å øke investeringer og anbefalinger for politikkutforming. Disse er ventet i juni. Ekspertgruppen presenterte de nye retningslinjene på EUs Digital Day i Brussel 9. april, hvor medlemslandene også undertegnet tre erklæringer om digital utvikling.

Kommisjonens skriver i meddelelsen at «tillit er en forutsetning for å sikre en menneskesentrert tilnærming til AI», og presenterer en 7-punkts sjekkliste som bransjen må ta hensyn til når de utvikler AI-teknologi. Blant nøkkelkravene er menneskelig involvering, sporbare AI-systemer, kontroll over persondata, og en «ansvarliggjøring» av AI-systemer. Algoritmer må også være robuste nok til å kunne håndtere feil under AI-systemets livssyklus, og ikke diskriminerer på bakgrunn av alder, rase eller kjønn. Kommisjonen understreker at AI-bransjen må overholde eksisterende regler for personvern, forbrukerbeskyttelse og miljøkrav.

Ekspertgruppens nye retningslinjer er lite konkrete om mulige langsiktige negative konsekvenser som følge av AI-teknologi, og på dette området har teksten endret seg lite fra utkastet som ekspertgruppen la frem i desember i fjor. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUCs representant i ekspertgruppen, Ursula Pachi, sier til Euractiv at grunnet den ubalanserte sammensetningen av gruppen ble såkalte negative spørsmål som kunne hindre investeringer ikke prioritert: «There are too few representatives from civil society and too many from private industry. This has led to a downgrading of the report’s focus on the risks and potential future vulnerabilities of using Artificial Intelligence». Under arbeidet i ekspertgruppen har det blant annet vært diskusjon om grensesetting for AI-aktivitet som ikke skal foregå på europeisk territorium, som identifikasjon uten samtykke (ansiktsgjenkjenning) og dødelige automatiske våpensystemer («killer robots»). En tidligere versjon skal ha satt klare grenser («red lines») for slik aktivitet, mens i sluttrapporten er «red lines» erstattet med det mer uforpliktende punktet «critical concerns raised by AI». I en felles uttalelse fra BEUC, AccessNow og ANEC støttes de nye retningslinjene, men det understrekes at dette kun er et første skritt, og at det nå er nødvendig å etablere obligatoriske regler.

Sommeren 2019 vil Kommisjonen lansere et pilotprosjekt og invitere et bredt utvalg av interessenter for å teste ut de nye etiske retningslinjene. Pilotfasen vil også omfatte deltagelse fra tredjeland og internasjonale organisasjoner. Kommisjonens vil videre «skape en internasjonal konsensus om menneskesentrert kunstig intelligens», ved å styrke samarbeidet med likesinnede partnere som Japan, Canada eller Singapore, og ved å delta aktivt i G7- og G20-diskusjonene. Basert på innspillene fra pilotprosjektet skal ekspertgruppen i begynnelsen av 2020 gjennomgå og oppdatere retningslinjene. Kommisjonen vil deretter evaluere resultatet og eventuelt foreslå nye skritt.

I en ny undersøkelse fra World Economic Forum om blant annet demokratiske utfordringer knyttet til AI, svarer 1 av 4 respondenter at de ville foretrukket at politiske beslutninger ble tatt av kunstig intelligens, fremfor faktiske politikere.

  

Energiskatt: slutt på krav om enstemmighet?

Europakommisjonen ønsker at vedtak i EU om energiskatter og -avgifter i framtiden skal tas med kvalifisert flertall. Dagens krav om enstemmighet hemmer det videre arbeidet med EUs energiunion og en ambisiøs klimapolitikk, mener Kommisjonen.

I går la Kommisjonen fram meddelelsen En mere effektiv og demokratisk beslutningstagning inden for EU's energi- og klimapolitik. Her skisseres veien videre for å fjerne krav om enstemmighet. Energiskattedirektivet fra 2003 er utdatert mener Kommisjonen, som for tiden evaluerer direktivet med tanke på å foreslå en revisjon. Kommisjonen foreslo å endre direktivet i 2011, men siden man ikke oppnådde enstemmighet, ble forslaget trukket i 2015. Formålet med 2011-endringen var å oppnå en mer rettferdig avgift knyttet til graden av utslipp fra de ulike energiproduktene.

Kommisjonen presiserer at framtidige forslag til energiskatt vil være knyttet til initiativ som støtter opp om de langsiktige energi- og klimamålene i EU. Det vises til at energiskatter og -avgifter utgjør en betydelig andel av energiprisen. Ifølge Kommisjonens nye rapport Energy Prices and Costs, utgjør skatter og avgifter 40 prosent av EUs gjennomsnittlige strømpriser. Kommisjonen peker også på utfordringer knyttet til at enkelte sektorer får reduserte avgifter, blant annet energiintensiv industri, landbruk, fiske og maritim sektor. På pressekonferansen sa EU-kommissær Miguel Arias Cañete: «the polluter pays principle doesn’t exist in the world of energy taxation. We are giving €5 billion of subsidies a year to fossil fuels. And there’s no system of taxation that incentivises renewables».

Siden man til nå ikke har greid å endre energiskattedirektivet, oppfordrer Kommisjonen EUs statsledere til å endre avstemningsreglene. Ved en eventuell overgang til den alminnelige lovgivningsprosedyren, med kvalifisert flertall, vil også Europaparlamentet få innflytelse. Det finnes en åpning for at Det Europeiske Råd (toppmøtet) kan vedta å endre en beslutningsprosedyre fra enstemmighet til kvalifisert flertall, uten at man trenger å endre Lisboatraktaten. Dette omtales som passerellbestemmelsen. Det er den samme bestemmelsen som ble omtalt da Kommisjonen tidligere i år varslet at den i framtiden ønsker å utvide bruken av flertallsavgjørelser på områder som skatt og arbeidslivspolitikk, og i forslaget høsten 2018 om bruk av kvalifisert flertall i deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vedtaket vil imidlertid kreve enstemmighet blant EUs statsledere, noe De Grønnes talsperson Bas Eickhout mener er lite sannsynlig.

Energiskattedirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Imidlertid vises det til direktivet i saker som gjelder redusert elavgift, hvor den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Direktivet er blant annet omtalt i saken om redusert avgift på elektrisk kraft til datasentre.

I går la Kommisjonen også fram en rekke andre dokumenter knyttet til miljø og energi, blant annet:

• Statusrapport om EUs energiunion
• Strategisk handlingsplan for batterier
• Evaluering av dagens regler for å fremme gjenvinning og gjenbruk av batterier

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Økonominytt fra EU-delegasjonen 1/2019 – omtaler blant annet lovgivning på finansmarkedsområdet som kan bli vedtatt i vår, skatt og digital økonomi, nye tall for europeisk økonomi, revisjonen av de europeiske finanstilsynsmyndighetene, og EUs langtidsbudsjett.

Challenges and Choices for Europe : Global Trends to 2030 – rapport fra European Strategy and Policy Analysis System (ESPAS): «Ahead of the May 2019 European Parliament elections, this edition is a contribution to support policy- and decision-makers in the new 2019-2024 EU institutional cycle, as well as a tool to continue nurturing a ‘culture of preparedness’ and anticipation across the European Union».

Following, Challenging, or Shaping: Can Third Countries Influence EU Energy Policy? – artikkel i Politics and Governance 1 (2019), skrevet av blant andre Torbjørg Jevnaker, Fridtjof Nansens Institutt: «third countries are not merely downloading EU energy regulation but sometimes also succeed in uploading their own preferences. Our contribution has implications for the post-Brexit EU–UK energy relations and qualifies claims about EU regulatory hegemony in the wider region».

EUs energiunion, strømprisene og industrien – De facto rapport 1/2019, av Roar Eilertsen: «EUs energiunion betyr europeiske strømpriser i Norge. Det truer 12 000 arbeidsplasser og mange lokalsamfunn».

2019 European election results – ny nettside fra Europaparlamentet, som under valgnatten 26. mai vil vise resultatene fra valget. I tillegg finnes det også informasjon om sammensetning og statistikk fra tidligere europaparlamentsvalg.

Nytt direktiv om opphavsrett : konsekvenser og nye muligheter – Kopinorseminaret 2019, 30. april.

Solidaritet i EU-rätten – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Även om begreppet solidaritet i nuläget främst får anses som en politisk viljeyttring är det mot bakgrund av dagens kriser och politiskt spända läge tänkbart att EU-domstolen i framtiden skulle kunna fylla de vaga fördragsbestämmelserna med tydligare innehåll».

Samarbete och inflytande i EU:s ministerråd – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Sveriges position i förhandlingsnätverken har varit stark och stabil under de femton år vi har studerat samarbetsmönstren i ministerrådet. Huruvida brexit – och en minskande skara länder som står utanför valutasamarbetet – kan komma att påverka Sveriges ställning under kommande år får framtida studier utvisa».

Competition Policy for the digital era – rapport skrevet på oppdrag fra EU-kommissær Margreth Vestager. Financial Times skriver: «Google, Amazon, Facebook and other major technology companies could face fresh antitrust challenges after an EU report recommended sweeping changes to how the bloc enforces its competition rules». Se også kronikk av konkurransedirektør Lars Sørgard.

2018 CJEU Judgments in Summary – oversikt fra House of Commons Library, med en kort omtale av et utvalg avgjørelser i EU-domstolen.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit: What happens now? – oppdatert oversikt fra BBC omtalt som «Brexit explained in flowcharts».

Letter by President Donald Tusk – brev til EUs statsledere i forkant av dagens møte i Det Europeiske Råd.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).