Nyhetsbrevet inneholder denne gangen korte omtaler av utvalgte EU/EØS-saker fra i sommer. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener er relevant for arbeidet i Stortinget. Saker som har fått bred omtale i norske medier er ikke nødvendigvis med i vårt utvalg, som for eksempel migrasjon/båter i Middelhavet, uenighet om handel og toll, og Google-boten. For brexit presenterer vi noen utvalgte artikler og rapporter. Vi anbefaler Sveriges Radios podcast Europapodden fra 28. august for en oppsummering av sommerens mest omtalte EU-saker. 

 

Aktuelle EU/EØS-saker

Katastrofeberedskap – skogbranner
EUs medlemsland ble 25. juli enige om en felles holdning til Kommisjonens forslag om utvidet katastrofeberedskap i EU (rescEU), og er klar for forhandlinger med Parlamentet. Målet er en felles reserve for sivil beredskap på EU-nivå, som blant annet skal bestå av fly og vannpumper. Det vil være Kommisjonen som vedtar bruk av reserven. Norge er med i dagens frivillige ordning, og foreslås også å bli en del av rescEU. Sverige er positiv til forslaget, men understreker at utstyr må være tilgjengelig i Nord-Europa. I en EØS EFTA-kommentar til forslaget tidligere i år er det også bekymring for at Nord-Europa kommer dårlig ut.
Rådets pressemelding | Svensk uttalelse | EØS EFTA-kommentar | Europalov

EUs kjemikaliepolitikk – ni EU-land og Norge etterlyser tiltak
I brevet til Kommisjonen 27. juli framhever de ti landene at de er «alvorlig bekymret for (den mulige) forsinkelsen av flere varslede tiltak for å fremme EUs kjemikaliepolitikk, og som også er nødvendige for å oppnå en sirkulær økonomi». Spesielt gjelder dette tre nye strategier: om miljøskadelige legemidler, om miljøgifter i naturen, og om hormonforstyrrende stoffer. I tillegg framheves et nytt rammeverk som skal minske kjemikaliene i forbrukervarer. Landene oppfordrer Kommisjonen til å legge fram saken i denne mandatperioden.
Brev til Kommisjonen | Ola Elvestuens uttalelser til ABC-nyheter | ChemicalWatch

Snøkrabbesaken i EU
Snøkrabbekonflikten mellom EU og Norge gjelder fiske i Svalbardsonen, hvor EU ensidig har utstedt lisenser til EU-fartøy. Det var ventet at en resolusjon om saken skulle diskuteres på Parlamentets plenumssamling i juli. Saken ble imidlertid utsatt. På forhånd (27. juni) hadde fiskerikomiteen levert et skriftlig spørsmål til Kommisjonen, for muntlig besvarelse. Komiteen er kritisk til Kommisjonens innsats, og stiller to spørsmål om framtidige tiltak. Politico publiserte i sommer et brev fra Kommisjonen til Latvia. Brevet er fra mars i år, og har et 12 siders vedlegg som redegjør for prosessen, muntlig og skriftlig kommunikasjon med norske myndigheter, og veien videre.
Skriftlig spørsmål | Omtale i Barents Observer | Politico | Brevet fra Kommisjonen

EUs nye forsvarssamarbeid og Norge
Kommisjonen la 13. juni fram forslag til en forordning om EUs nye forsvarsfond fra 2021. Det åpnes for at EØS EFTA-landene skal kunne ta delta på permanent basis. Ni land underskrev 25. juni en intensjonsavtale om å opprette en europeisk intervensjonsstyrke. Det er Frankrike som har tatt initiativ, og har fått med seg blant andre Storbritannia, Tyskland og Danmark. Ifølge NTB er også Norge invitert med. NATO og EU underskrev 10. juli en felles erklæring om å styrke samarbeidet, med vekt på mobilitet.
Pressemelding om forsvarsfondet | Omtale av intervensjonsstyrken | NATO/EU-erklæringen

Myndighetsoverføring – høringer om tre rettsakter
Tre rettsakter som innebærer myndighetsoverføring er for tiden på norsk høring: EUs fjerde jernbanepakke, håndheving av forbrukerlovgivning og prosedyreforordningen (statsstøtte). Høringene gjelder gjennomføring i Norge og innspill til lov- og forskriftsendringer. Kun høringsnotatet om jernbanepakken omtaler forholdet til Grunnloven. Stortingsbibliotekets faktaark om myndighetsoverføring ble oppdatert i juni, og omtaler kort de tre sakene.
Jernbanepakken | Håndheving av forbrukerlovgivning | Prosedyreforordningen | Faktaark

EUs plaststrategi
Europaparlamentets miljøkomite (ENVI) stemte 10. juli over en resolusjon om plast. Den gir innspill til Kommisjonens plaststrategi fra januar i år, og oppfordrer til ytterligere tiltak. Resolusjonen skal behandles i plenum i midten av september. Norge har sammen med fem andre land bedt Kommisjonen om å vurdere tekniske løsninger for krav til vaskemaskiner for å hindre utslipp av mikroplast. I brevet fra 18. juni vises det til framtidige endringer av økodesigndirektivet.
Omtale av Parlamentets resolusjon | Brev om rensefiltre for mikroplast | Europalov

Mobilitetspakken, lastebiltransport – ny runde i Parlamentet
Europaparlamentet avviste 4. juli transportkomiteens innstilling, og vil ha en ny komitebehandling. Saken gjelder lovpakken for lastebiltransport (Mobilitetspakke 1), som blant annet omfatter kabotasje, hviletid, kontroll og utstasjonering. Det var blant annet stor uenighet om utstasjoneringsdirektivet skal gjelde ved internasjonal transport (også busstransport). Det europeiske transportarbeiderforbundet (ETF) omtaler beslutningen som en seier, mens Business Europe er skuffet over manglende vedtak. 
Europaparlamentet | ETF | Business Europe | Fri fagbevegelse

Opphavsrett – ny behandling i EP
Europaparlamentet vedtok 5. juli at justiskomiteens (JURI) innstilling til revisjonen av opphavsrettsdirektivet ikke skal gå direkte til trilogforhandlinger med Kommisjonen og Rådet. Forslaget blir dermed sendt tilbake til ny behandling i Parlamentet, med mulighet til å fremme nye tilleggsforslag. Det har særlig vært diskusjoner rundt direktivets artikkel 11, også omtalt som lenkeskatten, og artikkel 13, som pålegger plattformer med brukergenerert innhold å fjerne opphavsrettbeskyttet materiale gjennom automatisk filtreringsteknologi. En ny avstemning i Parlamentet er ventet i september.
Parlamentet | EUobserver | Digi.no

Uenighet i Rådet om ny ePrivacy-forordning
Det østerrikske formannskapet la i juli frem et utkast til løsning for kommunikasjonsvernforordningen. Medlemslandene er blant annet splittet i synet på regulering av sporings-informasjonskapsler, etter at Parlamentets vedtatte posisjon fra oktober 2017 inneholder en strengere regulering på dette området. Parlamentet ønsker å innføre et krav om at programvare (som nettlesere) skal ha som standardinnstilling å avvise sporings-informasjonskapsler, og at det skal være forbudt for nettsider å møte besøkende med sporingsmurer (cookie walls) som nekter adgang til alle som ikke gir sitt samtykke. Ifølge Digi.no mener bransjen at dette drastisk vil redusere bruken av personlig rettet reklame, og få katastrofale økonomiske konsekvenser for utgivere og annonsører. Flere medlemsland, blant annet Danmark og Sverige, støtter ønsket om å beholde sporingsmurer. Det nyetablerte European Data Protection Board (EDPB), som består av representanter fra nasjonale datatilsyn, sa i sin aller første uttalelse 28. mai at slike murer er i strid med personvernforordningen (GDPR).
Kompromissforslag | Digi.no | EDPB | EU-delegasjonen | Europalov

Ren energipakken – status
Utenriksdepartementet publiserte 26. juli en status for behandlingen av Ren energipakke, med korte beskrivelser av hva det er enighet om, og noen av de vanskelige punktene som står igjen. Det siste omfatter rammer for kraftmarkedet (blant annet et krav om at minst 75 prosent av overføringskapasiteten mellom ulike områder skal være tilgjengelig for markedet), og ACERs myndighet og beredskap. Nederst i oversikten er det lenker til oppdaterte EØS-notater om alle delene av pakken. I sommer har norske media skrevet om de nye reglene for opprinnelsesgarantier, som er en del av det vedtatte fornybardirektivet. Tidligere var dette frivillig («may»), nå har det blitt obligatorisk («shall»), noe blant andre Norsk Industri er kritisk til. En rapport om opprinnelsesgarantier, skrevet av Oslo Economics på oppdrag fra OED, er ventet i september.
UDs oversikt | Europower | VG | OED | Faktisk.no

Vedtak i Rådet – et utvalg:

• Trygdeforordningen
  Enighet i Rådet 21. juli om endringer i rett til velferdsytelser på tvers av grensene, blant annet opptjening av rett til dagpenger, grensearbeidernes rettigheter og indeksering av barnetrygd.
  Pressemelding | NTB | Europalov
• Fri flyt av ikke-personlig data
  Rådet og Parlamentet ble 19. juni enige om nye regler som skal sikre fri utveksling av data på tvers av grensene. Medlemslandene skal som hovedregel fjerne nasjonale lokaliseringsrestriksjoner.
  Pressemelding | Europalov
• Opplysningsdirektivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår
  Enighet i Rådet 21. juni om regler for arbeidskontrakter, spesielt knyttet til «ikke-standard» ansettelsesformer, blant annet plattformarbeidere.
  Pressemelding | Europalov
• Styrking av bankunionen
  På et utvidet eurotoppmøte 29. juni var bankunionen tema. Målet er å styrke banksektorens motstandskraft gjennom risikodeling. Landene er i prinsippet enige om en såkalt «backstop», et felles offentlig sikkerhetsnett for banker i krise. Et endelig vedtak er utsatt til desember. En felles europeisk innskuddsgaranti ligger lenger fram i tid.
  Pressemelding | Ritzau

Sveriges riksdag mener forslag er i strid med nærhetsprinsippet
Riksdagen behandler alle nye forslag fra Kommisjonen. I slutten av juni ble det vedtatt å sende grunngitte uttalelser til EU om flere av forslagene, nedenfor er et utvalg:

• Veiinfrastrukturdirektivet
  Riksdagen mener forslaget til å endre direktivet om forvaltning av veienes sikkerhet går for langt. Veier som ikke er en del av det europeiske transportnettet (TEN-T) bør ikke reguleres av direktivet.
  Riksdagen | Europalov
• Videreutvikling av TEN-T (Smart TEN-T)
   Riksdagen mener at EU ikke skal styre et lands plan- og godkjenningsprosesser. Det er viktig at TEN-T-prosjekter ikke forsinkes, men dette oppnås best gjennom nasjonale prosesser.
  Riksdagen | Europalov
• Direktiv om urimelig handelspraksis i matkjeden
  Riksdagen mener problemene best håndteres på nasjonalt nivå, og at det er viktig å verne den svenske avtalefriheten. Det kommer ikke klart fram på hvilken måte forslaget skal løse grensekryssende problem.
  Riksdagen | Europalov
• Direktiv om bedre håndheving av forbrukervernlovgivning
  Riksdagen mener EU ikke skal bestemme hvordan inntektene fra økonomiske sanksjoner skal fordeles. Landene bør kunne opprettholde egne systemer, og bestemme hvordan inntektene fra bøter og sanksjoner anvendes.
  Riksdagen | Europalov | Norsk høring
• Vern av varslere
  Riksdagen mener at deler av forslaget går for langt, og at vedtak om detaljer for hvordan varslere skal beskyttes bør tas på nasjonalt nivå.
  Riksdagen | Europalov

Innrapportering fra Stortingets Brussel-kontor
Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor, har i sommer skrevet om flere aktuelle saker i Europaparlamentet:

• EP drøfta utkastet til innstilling til om europeisk arbeidsmarknadsbyrå
• Migrasjon, polsk domstolsreform, brexit-beredskap og mobilitetspakken i EP
• EP drøfta rettsstatsprinsipp knytt til Polen, Ungarn og langtidsbudsjettet

 

Nye forslag, innspill og høringer fra Europakommisjonen 

Asylpolitikk: nye planer for håndtering av migrasjon
På EU-toppmøtet i juni ble EU-lederne enige om at mottakssentre i og utenfor EU skal utredes nærmere. Kommisjonen la 24. juli fram detaljerte planer for «controlled centres» i EU-land og «regional disembarkation arrangements» i tredjeland (Nord-Afrika). EU-ledede kriseteam skal sendes til mottakssentrene i EU-landene, det foreslås en ny hurtigprosedyre på 72 timer, og en frivillig kvoteordning for asylsøkere som får opphold. Mottakene i tredjeland er basert på forslag fra FN, og skal bidra til å skille ut de med behov for beskyttelse. Det åpnes for å benytte EUs gjenbosetningsordninger.
Kommisjonen | Europaportalen.se | Vårt Land | NTB

Retningslinjer for å hindre online desinformasjon
Et utkast til nye retningslinjer for å hindre desinformasjon på nett ble presentert 17. juli. Bransjenormen er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra digitale plattformer, ledende sosiale nettverk og reklamebransjen. Aktørene forplikter seg blant annet til å fjerne villedende reklame og klart skille reklame fra redaksjonelt innhold, innføre sikkerhetstiltak knyttet til automatiserte systemer, og å samarbeide med uavhengige forskningsmiljøer for å fremme diskusjoner om desinformasjon. I løpet av høsten er Kommisjonen ventet å presentere et nytt initiativ for bekjempe velgerpåvirkning gjennom sosiale medier, skriver The Guardian. Ifølge Politico vil det også bli lagt frem lovforslag som pålegger teknologiselskaper å fjerne terrorinnhold på sine plattformer innen en time etter publisering.
Kommisjonen | The Guardian | Politico

Kontroll av statsstøtte
I de siste årene har medlemslandene i større grad kunne gi statsstøtte uten å be om forhåndsgodkjenning, mens Kommisjonens kontrollarbeid har økt. Kommisjonen vedtok 16. juli nye retningslinjer («best practice») for kontroll av statsstøtte. De omhandler blant annet samarbeidet med medlemslandene i hastesaker og saker av høy prioritet, klagebehandling, og evaluering og overvåking av statsstøtte. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som håndhever statsstøttereglene overfor Norge.
Pressemelding

Godkjenner at DNB og Orkla danner markedsføringsselskap
Kommisjonen godkjente 8. august at DNB og Orkla oppretter et felles selskap innenfor datadrevet markedsføring. Ifølge DNB er det nye selskapet, Optimizd AS, et svar på de store endringene i mediemarkedet, behov for større eierskap og grundigere håndtering av forbrukerdata.
Kommisjonen | DNB | Kampanje

Kommisjonens åpne høringer – et utvalg:

• Skjæringspunktet mellom kjemikalie-, produkt- og avfallslovgivning
  Høringen bygger på en meddelelse fra januar i år, som var knyttet opp mot sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Kjemikalier kan skape problemer for både gjenvinning og gjenbruk. Kommisjonen ønsker innspill på fire hovedspørsmål om samspillet mellom EUs regler for avfallshåndtering, kjemikalier og produkter. Frist 29.10.2018.
  Høring | EU-delegasjonens omtale av meddelelsen
• Strategi for langtidsreduksjoner av klimautslipp
  Høringen omfatter spørsmål om ambisjonsnivå, tiltak for omstilling, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer og muligheter, forbrukernes rolle, behovet for investeringer og innovasjon, samt tekniske spørsmål om potensialet for skadebegrensende tiltak. Frist 9.10.2018.
  Høring
• Avløpsdirektivet – rensing av avløpsvann fra byområder
  Kommisjonen har satt i gang en evaluering av avløpsdirektivet fra 1991, og ønsker innspill fra borgere, eksperter og myndigheter. Miljødirektoratet har støttet behovet for en evaluering, og har vist blant annet til vanndirektivet, regler om slam fra renseanlegg i landbruket, EUs arbeid med en sirkulær økonomi og behovet for å redusere administrative byrder. Frist 19.10.2018.
  Høring | Miljødirektoratets innspill
• Sommertidsdirektivet
  Etter anmodning fra Europaparlamentet, enkelte medlemsland og fra borgere har Kommissionen bestemt seg for å undersøke hvordan dagens sommertidsordning fungerer og vurdere eventuelle endringer. Da fristen gikk ut 16.8.2018, var det kommet inn 4,6 millioner svar. Det er ventet at Kommisjonen om kort tid kommer med sine kommentarer.
  Høring

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA og EU-domstolen

ESA: tildeling av kontrakter til ideelle organisasjoner
ESA åpnet for et år siden en sak for å vurdere den norske praksisen med å reservere kontrakter for bygging og drift av sykehjem til ideelle organisasjoner. I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 18. juni stilles det seks spørsmål knyttet til kontrakter i Oslo og Bergen, og norsk gjennomføring av det nye anskaffelsesdirektivet fra 2014. I svarbrevet 17. august skriver departementet: «In conclusion, the Ministry is of the opinion that the new Directive did not change the principles of equal treatment and competition and that contracts on health and social services can still be reserved for non-profit organisations as long as the conditions for such a reservation are fulfilled». NFD sendte 28. august et forslag til forskriftsendringer på høring, hvor det blir redegjort for handlingsrommet og hvilke betingelser som må oppfylles. 
ESAs brev 18.6.18 | NFDs svarbrev 17.8.18 | Norsk høring | Anbud 365

ESA: ytterligere spørsmål om gruveavfall i fjorder
ESA sendte 27. august brev til Klima- og miljødepartementet med oppfølgingsspørsmål om utslippstillatelsene for Førdefjorden, Repparfjorden og Ranfjorden. Saken har utgangspunkt i en klage fra 11 norske organisasjoner på vedtaket om tillatelsene til å bruke fjordene som deponi for gruveavfall uten at avfallshandteringsplaner gikk inn som en del av søknadene for å etablere deponi. ESA understreker i brevet at artikkel 7 i mineralavfallsdirektivet sier at ingen avfallsanlegg har lov til å drive uten tillatelse fra kompetent myndighet. Departementet har frist til 28. september med å svare.
ESAs brev | EU/EØS-nytt 18.10.2017

ESA: svar i sak om klage på regelen om leterefusjon
Bellona sendte i august 2017 en klage til ESA på den norske regelen om refusjon av skatteverdien av letekostnader i petroleumsvirksomheten. ESA sendte 18. juni et brev til Finansdepartementet med ytterligere spørsmål. I svarbrevet 29. august fastholder departementet at regelen om leterefusjon ikke utgjør offentlig støtte.
Finansdepartementets pressemelding| Bellonas klage

EU-domstolen: genredigert mat skal reguleres som GMO (C-528/16)
EU-domstolen konkluderte 25. juli i en omdiskutert sak. Den slo fast at planter og dyr som er endret med nyere former for genteknologi (genredigeringsteknikker som CRISPR) er å anse som genmodifiserte organismer (GMO), og skal reguleres av EUs utsettingsdirektiv. Avgjørelsen følger ikke anbefalingen fra Generaladvokaten i januar. Bioteknologirådet skriver i en kommentar at det er delte meninger blant norske aktører, men at avgjørelsen er i tråd med genteknologiloven, og ikke i strid med flertallsforslaget til Bioteknologirådet om en oppmykning. Bioteknologirådet vil i løpet av høsten komme med anbefalinger om hvordan fremtidens genteknologilov bør se ut. 
Pressemelding | Miljødirektoratet | Bioteknologirådet | EU/EØS-nytt 24.1.18

EU-domstolen uttaler seg om utlevering til Polen (C-216/18)
Kan en irsk domstol nekte å utlevere en polsk narkotikasmugler til Polen på grunn av bekymring for at han etter landets vidtgående justisreformer ikke vil få en rettferdig behandling? Saken gjelder europeisk arrestordre. EU-domstolen svarte 25. juli «ja» på spørsmålet, men med flere forutsetninger. Blant annet skal det være grunn til å anta at det er en «reell risiko» for overtredelse av den grunnleggende retten til en rettferdig rettergang. Det er opp til den nasjonale domstolen å foreta vurderingene. Jusprofessor Hans Petter Graver skriver i en kronikk i Klassekampen 4. august at EU-domstolen ikke tok det nødvendige skrittet for å sette domstolene i stand til å demme opp for utviklingen i Polen med rettslige midler.
Pressemelding |  Irish Times | Financial Times | Rett24 med bakgrunnsinformasjon

Bilder fra internett kan ikke gjenbrukes uten samtykke (C-161/17)
I en uttalelse 7. august konkluderte EU-domstolen med at ny opplasting av et bilde som lå fritt tilgjengelig på nettet innebærer overføring for et nytt publikum, og vil være en krenkelse av fotografens rettigheter. Saken gjelder et bilde brukt i en skoleoppgave som ble gjort tilgjengelig på skolens nettsted. Advokatfirma Hjort skriver i en kommentar at å lenke til bilder på andre nettsider, kan være tillatt, mens det å kopiere og laste opp igjen det samme bildet, vil være ulovlig uten samtykke.
Pressemelding | Advokatfirma Hjort

Tobakksdirektivet – uttalelse fra generaladvokaten (C‑220/17)
EU-domstolens generaladvokat fastslo 4. juli at forbudet mot salg av tobakksprodukter med smakstilsetning overholder prinsippet om likebehandling, og dermed er i samsvar med EU-lovgivningen. Han uttalte videre at emballasjen til tobakksprodukter med smakstilsetninger som fortsatt kan selges, ikke kan angi smaksinnhold. Saken er reist av den tyske tobakksprodusenten Planta Tabak, og henvist til EU-domstolen fra det tyske rettsapparatet. Den norske regjeringen har levert skriftlig innlegg i saken. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn.
Pressemelding

EU-domstolen om opphold for familiemedlemmer (C-230/17)
Norge har hatt både muntlig og skriftlig innlegg i denne saken. Det er en dansk domstol som spurte EU-domstolen om EU-retten er til hinder for å vektlegge tidspunktet når et familiemedlem slutter seg til en EØS-borger i hjemlandet, for å kunne få avledet rett til opphold. Domstolen slo fast at det er relevant, som en del av en samlet vurdering, at det går lang tid fra tidspunktet partene hadde et felles familieliv i et annet EØS-land til søknaden om familieinnvandring ble innlevert. EU-retten hindrer ikke nasjonal lovgivning som vektlegger tidspunktet, så lenge det forutsettes at det også tas hensyn til andre relevante forhold. 
EU-dommen | Kommisjonens omtale

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Antatt EØS-relevant EU-regelverk – halvårlig informasjon til Stortinget - juni 2018. Oversikt over foreslåtte rettsakter, utkast til rettsakter og vedtatte rettsakter i EU som antas å ha EØS-relevans. 

EØS-midlene : årsrapport 2017-2018 – «The digital Annual Report highlights the key achievements in all the priority sectors from this funding period. This factsheet sheds light on how we contribute to tackle key European challenges». 

Rapporter fra Norges delegasjon til EU:

• Miljø og klima i EU : halvårsrapport – «Sirkulær økonomi, plaststrategien og luftkvalitet har preget miljøagendaen dette halvåret. På klimaområdet er diskusjonen av 2030-regelverket avløst av en debatt om EUs kommende lavutslippsstrategi og mål for utslippsreduksjoner i 2050».
• Viktige saker denne høsten, brexit og Google Android – Halvårsrapport fra IKT og forvaltningsråden.
• Kommunal- og regionalpolitikk : sommerekstra – omtaler forslag til nye programmer (knyttet til EUs budsjettprosess), og hva som kan være relevant for norsk kommunesektor.
• Økonominytt 6/2018 – omtaler blant annet Eurogruppens arbeidsprogram, diskusjoner om EUs bankunion, to merverdiavgiftssaker, arbeidet med finansmarkedsregelverket og diverse statistikk.

Riksdagspartierna och EU: en svag demokratisk länk – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Utgjør de svenske riksdagspartiene den demokratiske lenken i Europapolitikken?: «Slutsatsen är att partierna brister i den uppgiften, trots att EU-beslut inverkar alltmer på svenska politiska beslut. Enligt författarna krävs det strategier för att öka medborgarnas inflytande, och de pekar bland annat på att riksdagen bör stärkas som arena för offentlig debatt». 

Ska riksdagen ha en mer aktiv dialog med EU:s institutioner? – rapport fra Svenska institutet för europapolitiske studier (Sieps): «I den här analysen visar Jörgen Hettne, forskare i juridik och docent i EU-rätt, att grundlagen inte står i vägen för en sådan delaktighet. Hans slutsats är att riksdagen bör kunna påverka i ett tidigare skede, när det ligger i Sveriges intresse». 

Konstitusjonelle rammer og utfordringer for nytt Storting og ny regjering i lys av parlamentarismen som statsskikk – artikkel av Anine Kierulf i Jussens Venner 3/2018, som blant annet omtaler den EU-rettslige internasjonaliseringen som gjør at innenrikspolitikken også blir utenrikspolitikk. 

Nærhetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet – en arbeidsgruppe ledet av Frans Timmermans har lagt fram sin endelige rapport. Det anbefales en ny arbeidsmetode, som skal gi lokale, regionale og nasjonale myndigheter større innflytelse i EUs politiske beslutningsprosess. 

‘Europeanisation’ of National Parliaments in European Union Member States: Experiences and Best Practices – rapport utarbeidet for gruppen De grønne/EFA i Europaparlamentet. 

Offentlig oppgavetyveri? – konferanse om like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet fra et norsk og dansk perspektiv, Universitetet i Bergen (7. september): «Skviser staten og kommuner private bedrifter fra markedet ved å kryssubsidiere sin økonomiske virksomhet eller prøver de bare å løse sine oppgaver på best mulig måte?». 

Verdifellesskap i en krevende tid – hva kan norsk europapolitikk utrette? – ARENA-forelesningen 2018 holdes av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (11. september). 

The EU in the world – 2018-utgaven fra Eurostat som «provides a selection of important and interesting statistics on the European Union - considered as a single entity - in comparison with the 15 non-EU members of the Group of Twenty». 

Sysselsetting og sosial utvikling i Europa (ESDE-rapporten 2018) – årlig rapport fra Kommisjonen: «I 2018-rapporten bekræftes de positive tendenser, men udfordringerne i forbindelse med automatisering og digitalisering fremhæves også især». 

Global Trendometer - Essays on medium- and long-term global trends – Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This issue of the Global Trendometer analyses long-term trends on India, the labour-share of income, and democracy and artificial intelligence. It also features two-pagers on geoengineering, remittances, food security in China, economic waves, the US after Trump, public procurement and deep fakes». 

Latest on the digital economy : What Think Tanks are thinking – Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS). 

The migration challenge : What Think Tanks are thinking – Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS). 

Migration : reading references – oversikt over bøker, rapporter og artikler utarbeidet av Council Library.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit - og noen norske transportutfordringer – artikkel i Samferdsel av tidligere samferdselsråd Olav Grimsbo. 

Konsekvenser av brexit för den svenska finansmarknaden – rapport fra Finansinspektionen, hvor analysen tar utgangspunkt i en «hard brexit». 

Regeringsuppdrag om brexit – oversikt fra den svenske regjeringen over oppdrag som er gitt ulike aktører for å gjennomføre analyser av konsekvensene av brexit. 

Brexit - Et nyt Europa i støbeskeen – temanummer Økonomi & Politik (2/2018), tidsskriftet er tilgjengelig i stortingbiblioteket.

Brexit policy panel: survey results : July 2018 – «The UK in a Changing Europe has formed a new Brexit Policy Panel (BPP). The BPP is a cross-disciplinary group of over 100 leading social scientists created to provide ongoing analysis of where we have got to in the Brexit process, and to forecast where we are headed». 

Rapporter fra House of Commons Library:

• Brexit reading list: general coverage
• Brexit reading list: Global Britain
• Brexit reading list: economic, business and transport policy issues
• Brexit and the environment
• UK adoption of The EU's external agreements after Brexit
• The European Economic Area

Think Tank Review - Special Issue: Brexit – fra Library of the Council of the EU.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).