Regjeringen har lagt fram ny EU-strategi

Regjeringen ønsker en effektiv europapolitikk, som skal bidra til å virkeliggjøre regjeringens visjoner. Sikkerhets- og forsvarspolitikken og kampen mot arbeidslivskriminalitet framheves som to viktige områder.

I dag la regjeringen fram sin nye strategi for samarbeidet med EU i perioden 2018-2021. Samtidig ble også arbeidsprogrammet for 2018 lagt fram.

«Vår europapolitikk skal ikke bare være aktiv, den skal også være effektiv. Det betyr at den skal ha klare mål og innrettes slik at vi sikrer størst mulig gjennomslag for norske interesser og prioriteringer», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i pressemeldingen.

  

ESA-sak om EØS-rettens forrang

EFTAs overvåkningsorgan ESA har sendt et formelt åpningsbrev til Island om at landets domstoler ikke overholder EØS-avtalens bestemmelser om EØS-rettens forrang. 

13. desember 2017 sendte ESA et formelt åpningsbrev til Island, hvor det fremgår at Island ikke har oppfylt sine EØS-rettslige forpliktelser etter EØS-avtalen Protokoll 35, og derved at Island ikke har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 3 i EØS-avtalen.

ESA viser så til flere dommer fra Islands Høyesterett hvor tilsynelatende domstolen i tilfeller av motstrid ikke har forholdt seg til Protokoll 35 sitt krav om at den nasjonale regelen skal vike.

Protokoll 35 i EØS-avtalen lyder: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene». 

Artikkel 3 i EØS-avtalen lyder: «Avtalepartene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser som følger av denne avtale. De skal avholde seg fra alle tiltak som kan sette virkeliggjøringen av denne avtales mål i fare. De skal videre lette samarbeidet innen rammen av denne avtale».

Protokoll 35 foreskriver altså at gjennomførte EØS-regler går foran andre lovregler. Dette innebærer at EØS-retten som sådan ikke går foran nasjonal rett, det må være tale om regler som er gjennomført i nasjonal rett. Det innebærer videre at EØS-reglene ikke går foran nasjonal grunnlov. Formålet med protokollen er at EØS-retten i praksis gis tilnærmet samme gjennomslag i EFTA-landene som EØS-retten og de tilsvarende EU-reglene har i EUs medlemsland, men uten at lovgivningsmaktens kompetanse generelt skal innskrenkes.

EFTA-domstolen har i sin rettspraksis presisert anvendelsesområdet til dette prinsippet om å gi EØS-retten forrang til å gjelde gjennomførte EØS-regler som er utformet på en tilstrekkelig ubetinget og presis måte egnet til å gi private rettigheter.

Bakgrunnen for at ESA nå har åpnet sak mot Island, er at Island har gjennomført Protokoll 35 gjennom Artikkel 3 i sin EØS-lov, som foreskriver at «statutes and regulations shall be interpreted, in so far as appropriate, in conformity with the EEA Agreement and the rules laid down therein». Etter ESAs syn, gir selve ordlyden i den islandske bestemmelsen utelukkende uttrykk for at nasjonale regler skal tolkes i overensstemmelse med det EØS-rettslige presumsjonsprinsippet. Presumsjonsprinsippet innebærer at nasjonale regler presumeres å være i samsvar med de EØS-rettslige forpliktelsene. Dette tolkningsprinsippet løser imidlertid ikke de tilfellene hvor det konstateres direkte motstrid mellom den nasjonale regelen og de folkerettslige forpliktelsene.

Det er interessant å merke seg at ESA, selv om man fokuserer på lovgivers implementering av Protokoll 35, anfører at Islands Høyesterett opptrer i strid med Protokoll 35. Dette kan åpne for diskusjoner om hvorvidt ESA anser at Protokoll 35 har direkte virkning i nasjonal rett.

Island har fått frist til 13. august med å svare på åpningsbrevet.

 

EU vurderer å endre offshoredirektivet

EUs regler for sikkerhet ved olje- og gassvirksomhet til havs skal evalueres. Europakommisjonen ønsker tilbakemeldinger i løpet av mai, og skal etter planen legge fram eventuelle forslag til endring innen midten av juli 2019. 

Offshoredirektivet ble vedtatt i EU i 2013. Det regulerer helse, miljø og sikkerhet (HMS) og beredskap på sokkelen, og krever at olje- og gasselskaper må legge fram beredskapsplaner før de får drive leteboring eller utvinning. Selskapene må også kunne vise til at de kan dekke inn et eventuelt økonomisk ansvar. Opprinnelig ble regelverket foreslått som en forordning, som ville betydd et mer harmonisert regelverk, men press fra Storbritannia (og Norge) førte til at det ble endret til et direktiv.

Evalueringen skal se på om direktivet har bidratt til å hindre store ulykker, og om det har begrenset antallet hendelser og redusert miljøkonsekvensene. I tillegg skal direktivet vurderes opp mot annen EU-lovgivning. Kommisjonen ønsker blant annet å se nærmere på:

• de nasjonale myndighetenes uavhengighet og mulige interessekonflikter
• graden av åpenhet og tilgang til informasjon om sikkerhetsnivået
• bestemmelser om spesifikke farer og trusler, for eksempel knyttet til cyber-sikkerhet, terrorangrep og fjerning av installasjoner
• bestemmelser om selskapenes ansvar for skader på personer, eiendom og miljø
• om det er hensiktsmessig at visse typer handlinger som fører til større ulykker, bør reguleres i direktivet om strafferettslig vern av miljøet, miljøkriminalitetsdirektivet.

Det siste punktet om en knytning mot miljøkriminalitetsdirektivet, var ett av hovedpunktene i Europaparlamentets resolusjon fra desember 2016. Det vises her til at både offshoredirektivet eller miljøansvarsdirektivet definerer hendelser som alvorlige bare hvis de fører til dødsfall eller alvorlige personskader, og at miljøkonsekvenser ikke er nevnt.

Parlamentet vedtok i januar i år en resolusjon om EUs havstrategi, hvor de understreker at det ikke bør utvinnes eller letes etter olje og gass i eller i nærheten av marine verneområder. Saksordføreren for saken i Parlamentet, José Inácio Faria (EPP, Portugal), sier til Euractiv 4. april at offshoredirektivet er modent for revisjon. Faria ønsker at reglene harmoniseres ved at det gjøres om til en forordning. I tillegg mener Faria at nasjonale myndigheter, og ikke bare selskaper, skal ha ansvar for de miljøskadene de forårsaker.

Norske myndigheter mener offshoredirektivet ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norge har også vist til at det norske regelverket er bedre, og at regler på EU-nivå vil skape et ekstra byråkrati. EU har på sin side ment at direktivet er EØS-relevant. I flere år var direktivet oppført blant «utestående saker» i statusrapporten til de halvårlige møtene i EØS-rådet. Sist gang var i mai 2017. I statusrapporten til møtet i november 2017 var direktivet tatt ut av listen. Ifølge Euractiv er imidlertid Kommisjonen i kontakt med Norge om saken.

  

Dansk parkeringsforbud i strid mot EU-retten?

Et forbud mot langtidsparkering på danske rasteplasser kan være ulovlig, mener EUs transportkommissær, Violeta Bulc.

I et brev til den danske regjeringen, advarer Bulc mot at et kommende forbud mot parkering utover 25 timer på danske rasteplasser, kan være i strid med EU-lovgivning. Transportkommissæren vurderer at parkeringsforbudet rammer utenlandske lastebilsjåfører hardere enn danske, og utgjør en begrensning i muligheten for å tilby tjenesteytelser i det indre marked. Bulc mener forslaget kan være problematisk fordi det blant annet åpner opp for spørsmål om hvor de utenlandske sjåførene skal avholde sin ukentlige obligatoriske hvilepause på 45 timer.

Danmarks transportminister, Ole Birk Olesen (Liberal Alliance), hevder det allerede er private aktører i gang med å etablere parkeringsplasser for utenlandske sjåfører, og at disse plassene vil bli benyttet når lastebilsjåførene ikke lenger har mulighet til å parkere gratis: «Vi er lodret uenige med transportkommissæren. Jeg mener absolut ikke, at der påhviler den danske stat en pligt til at stille gratis camperingsfaciliteter til rådighed for internationale transportvirksomheder, som har deres lastbiler og chauffører i Danmark». 

Danmarks nye 25-timers parkeringsrestriksjoner på statlige rasteplasser følger av finanslovavtalen fra 2018, som ble klar i februar, og trer i kraft fra 1. juli. I finanslovavtalens tekst står det det at den nye parkeringsrestriksjon skal forhindre «at særligt udenlandske lastbiler langtidsparkerer på danske rastepladser». Danske Speditører har lenge advart mot at forslaget er uforenelig med EU-retten: «Vi kan så nu se, at EU-Kommissionen deler vores bekymring for, at parkeringsrestriktionen de facto vil betyde, at den udenlandske kapacitet vil få svære produktionsvilkår i Danmark», sier administrerende direktør Martin Aabak, som tviler på at det vil være tilstrekkelige private parkeringsalternativer.

  

Advarer mot å endre SMB-definisjonen

Den danske regjeringen advarer i et høringssvar Europakommisjonen mot å utvanne definisjonen av små- og mellomstore bedrifter (SMB), og mener det er avgjørende at revisjonen ikke fører til store endringer.

«Regeringen finder, at det er i Danmarks interesse, at den nye definition bliver meget lig den gamle, da 99 % af alle danske virksomheder, ifølge Implementeringsrådet, i forvejen hører ind under denne definition, og en udvidet definition vil derfor udvande begrebet. Yderligere vil en udvidelse af definitionen fjerne den styrkelse af SMV'ers konkurrenceevne overfor større virksomheder, som netop definitionen skal balancere», står det i notatet om høringssvaret.

Kommisjonen avsluttet en høring 6. mai knyttet til en mulig revisjon av SMB-definisjonen. Bakgrunnen for revisjonen er blant annet uttalelser fra EU-domstolen i 2016, som omhandler i hvilket omfang tilknytningen til andre virksomheter kan tas i betraktning når det skal avgjøres om en virksomhet er en SMB, og som Kommisjonen mener kan føre til at større virksomheter faller inn under SMB-definisjonen. Kommisjonen er også opptatt av at inflasjon og produktivitetsvekst gjør at de finansielle terskelverdiene (årlig omsetning og balanse) ikke er tilpasset dagens SMB i EU, og mener dette kan føre til at virksomheter unngår vekst for ikke å falle ut av offentlige støtteordninger.

Den danske regjeringen er enig med Kommisjonen om at spørsmålet om uavhengighet/eierskap skal adresseres, men understreker at en fremtidig SMB-definisjon ikke må gjøre det for komplekst for en virksomhet å avklare om den kan betegnes som en SMB eller ikke. Taket på antall sysselsatte (< 250), og muligheten til å overskride en av to finansielle terskelverdier, ønsker regjeringen å beholde, og skriver videre at terskelverdiene kan justeres etter inflasjon, men at det er viktig at nivået ikke blir betydelig økt. Regjeringen ber også om at den reviderte SMB-definisjonen blir innovasjonsvennlig, og at den blir benyttet for fremtidig EU-lovgivning, medmindre sektorspesifikke forhold forhindrer dette.

Med de eksplisitte unntak som følger av EØS-avtalen, er offentlig støtte til næringslivet som hovedregel forbudt, jfr. EØS-avtalen artikkel 61. Statsstøtte til små og mellomstore bedrifter er blant unntakene fra hovedregelen. SMB-definisjon angir en EØS-relevant grense for hva slags virkemidler som kan brukes til å støtte denne typen bedrifter, og er derfor svært viktig. Bedrifter som defineres som SMB omfattes av det alminnelige gruppeunntaket for investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter, og kan også motta høyere støtteandel under andre unntaksordninger som miljø-, FoU- og regionalstøtte. Definisjonen av SMB gir også unntak for administrative reguleringer og lavere avgifter og gebyrer. Et eksempel på en norsk ordning som opererer etter EUs SMB-definisjonen er skattefradragsordningen SkatteFUNN, hvor bedrifter kan få fradrag på prosjektmidler knyttet til forskning og utvikling.

Næringsminister Monica Mæland omtalte den kommende revisjonen i møtet i Europautvalget 25. oktober 2017: «Nærings- og fiskeridepartementet har satt i gang et arbeid for å innhente norske synspunkter på definisjonen av SMB og hva som bør vektlegges når denne skal revideres. Vi henter inn innspill fra næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og departementene med underliggende virksomheter». På spørsmål fra Marianne Marthinsen (Ap) om hva som vil være Norges holdning inn i denne prosessen, sa Mæland: «Vi kjenner ikke til hva som blir konklusjonen her, verken hos oss eller i EU, men det er nokså åpenbart for meg at definisjonen av SMB kanskje er en annen i dag enn den var i 2003, og at vi må ha en politikk som treffer SMB-skiktet i norsk næringsliv». 

   

Budsjettreform skal gi EU nye inntekter

Plast, klimakvoter og selskapsskatt er stikkord for hvor EU vil hente nye inntekter. Det foreslås også et prinsipp om at framtidige inntekter som kommer direkte fra EU-politikk skal gå inn i EUs budsjett.

«Et større budsjett for et mindre og mer ambisiøst EU». Slik oppsummerer Politico forslaget til et nytt langtidsbudsjett for EU. Kommisjonen foreslår økte bevilgninger til forskning, grensekontroll, migrasjon, klima og forsvar. Samtidig skaper brexit et inntektshull som må fylles. Kommisjonen har også ambisjoner om å kunne finansiere nye prosjekter som gir europeisk merverdi, og på tross av kutt til blant annet landbruk og fattige regioner (samhørighetspolitikken), er det behov for å øke EUs inntekter.

Mesteparten av inntektene, omtalt som «egne midler», vil fortsatt komme direkte fra EU-landene, som en andel av bruttonasjonalinntekten (BNI). Rabatten, som både Sverige og Danmark har, foreslås faset ut. I tillegg går en del av landenes toll- og momsinntekter direkte til EU-budsjettet. Toll-andelen foreslås økt.

Reglene for «egne midler», har ikke blitt endret siden 80-tallet. En reform krever enstemmighet blant medlemslandene og godkjenning i de nasjonale parlamentene. Forslagene til endring som ble lagt fram forrige uke, vil skape debatt og omtales av Politico som kontroversielle.

I forslaget til et nytt finansieringssystem for EU, understreker Kommisjonen at de ikke har myndighet til å pålegge EU-borgere nye skatter. Det foreslås imidlertid tre nye inntektskilder som har en mer indirekte karakter. Til sammen vil de utgjøre 12 prosent av det samlede EU-budsjettet:

• Inntekter fra omsetningen av klimakvoter
  20 prosent av auksjoneringsinntektene fra kvotehandelssystemet (ETS) skal gå inn i EU-budsjettet. Det gjøres imidlertid unntak for kvoter som er satt av til Moderniseringsfondet, Investeringsfondet og til de fattigste EU-landene. De årlige inntektene vil være på 1,2 til 3,0 milliarder euro, avhengig av kvoteprisen.
• Avgift knyttet til resirkulering av plastemballasje
  Kommisjonen mener det ikke er mulig å innføre en generell plastavgift på EU-nivå. De foreslår i stedet at medlemslandene pålegges å betale en sum ut fra mengden ikke-resirkulert avfall fra plastemballasje. Tallene skal rapporteres til Eurostat, og det antas at de årlige inntektene vil være ca. 7 milliarder euro.
• En andel av EUs felles selskapsskattegrunnlag
  Det foreslås at 3 prosent av det nye felles konsoliderte selskapsskattegrunnlaget skal gå til EU-budsjettet. Det nye regelverket er ikke på plass ennå. Kommisjonen regner med at det i gjennomsnitt vil bidra med ca 12 milliarder euro i året. Avgiften vil knytte en direkte link mellom EU-budsjettet og fordelen som multinasjonale selskaper har av et indre marked, skriver Kommisjonen.

Kommisjonen ønsker å etablere et prinsipp om at inntekter som genereres direkte ved gjennomføring av EU-politikk og håndheving av felles regler på EU-nivå, bør tilfalle EU-budsjettet. Som eksempel på framtidig inntektskilde viser Kommisjonen til det foreslåtte systemet for innreiseinformasjon og -tillatelse (ETIAS). Det innebærer at visumfrie tredjestatsborgere må søke om tillatelse for å reise frem til Schengens yttergrense. Behandling av søknaden vil koste 7 euro, og vil gjelde i opptil fem år. Norge har som Schengen-medlem deltatt fullt ut i forhandlingene om forslaget. Kommisjonen og Parlamentet ble enige 28. april, og det skal nå gjennom formelle vedtak i de to institusjonene. Det er ventet å tre i kraft i løpet av 2021.

Norge bidrar ikke til EUs budsjett, men betaler for deltakelse i programmer, som Horisont 2020 og Erasmus+. Kommisjonen foreslår økte bevilgninger til begge disse programmene, noe som kan få betydning for Norge. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge også til prosjekter for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Aktiv vår for Stortinget i Brussel – artikkel på regjeringen.no om at fem av Stortingets fagkomiteer har vært på besøk i Brussel. Også Stortingets årlige studieopphold for stortingsrepresentantene omtales. Intervju med Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Samferdselsnytt 2/2018 – fra samferdselsråden ved EU-delegasjonen. Omtaler blant annet behandlingen i Rådet av mobilitetspakken, Parlamentets behandling av forslag om rettigheter for togpassasjerer (om mulighetene for å ta med sykkel) og vedtak av nye regler for pakkelevering.

Den flerårige finansielle ramme 2021-2027 – EU-note fra Folketinget.

EØS setter suvereniteten i spill : Energibyrået ACER, Jernbanebyrået ERA, EUs finanstilsyn og andre konstitusjonelle krumspring  – Vett 1/18, fra Nei til EU.

The European Social Pillar : a Threat to Welfare and Prosperity?– rapport fra svenske Ratio. Se også omtale på Europaportalen.se.

Europeiskt säkerhets- och försvarspolitiskt samarbete – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier: «På kort tid har det tagits nya initiativ inom europeiskt säkerhets- och försvarspolitiskt samarbete. Denna rapport ger en översikt över samarbetets historia och en förståelse för hur EU och medlemsstaterna hanterar dagens situation – konflikter i närområdet, inre skiljelinjer och yttre hot».

Reguleringer for utsendte arbeidstakere – Fafo-rapport 2018:18: «I denne rapporten ser vi nærmere på nasjonale reguleringer, spesielt for reise, kost, losji og godtgjørelse for å arbeide utenfor hjemmet, i elleve EU-land. Fem av dem er sentrale mottakere av utsendte arbeidstakere, mens seks østeuropeiske land er viktige avsendere. Kartleggingen viser at verken kompensasjon for å arbeide langt hjemmefra, reise, kost eller losji er regulert i lovgivningen i mottakerlandene. Temaet er derimot omhandlet i tariffavtalene. Når det gjelder avsenderlandene er reise, kost og losji i hovedsak regulert gjennom lovgivningen».

Om användningen av poliskontroller i områden nära inre gräns – rapport fra Polismyndigheten, skrevet på oppdrag fra den svenske regjeringen: «Det är särskilt viktigt att det tydligt klargörs likheterna och skillnaderna mellan gränspolisiär och annan polisiär verksamhet, bl.a. till följd av gränskodexen, så att de författningsförslag som tas fram differentieras och balanseras i förhållande till EU-rätten, enskildas berättigade integritetsintressen och behoven av effektiva poliskontroller i gränsnära områden».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Kva skjer med Europa etter Brexit? – podcast fra NUPI: «Når Storbritannia forlèt EU i mars 2019, vil spelet i Brussel endre seg omfattande, og vi veit enno ikkje kva konsekvensar det vil få for ulike EU-land. Vil det for eksempel føre til at landa står meir saman, at EU blir meir fragmentert, eller noko midt imellom?».

Dispute resolution and enforcement after Brexit – rapport fra House of Lords, The European Union Committee. Omhandler blant annet EFTA-domstolen: «While it was suggested that the EFTA Court, which has jurisdiction over the EFTA States (Iceland, Liechtenstein and Norway), might take jurisdiction over all these matters, this proposed solution is not without technical problems—though the Government should not discount using the EFTA Court as a means of adjudicating disputes over the Withdrawal Agreement, if this can be agreed with the EU 27 and the EFTA States».

A hitchhiker's guide to Galileo and Brexit – Insight fra Centre for European Reform: «The debate between the UK and the EU over British participation in the EU’s space programme ‘Galileo’ shows how difficult it will be to disentangle economic and security interests during Brexit negotiations».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).