Nye tiltak mot illegalt innhold på nett

Kommisjonen mener digitale plattformer må bli raskere til å fjerne ulovlig innhold, og la 1. mars frem en anbefaling med flere konkrete tiltak. Hvis tiltakene ikke får den ønskede effekt, kan det bli aktuelt med ny lovgivning.

Anbefalingen fastsetter hvilke operasjonelle tiltak som bør iverksettes av virksomheter og medlemsland for å oppdage og fjerne ulovlig innhold på internett. Anbefalingen har et særlig fokus på terrorpropaganda, men omfatter også andre former for ulovlig innhold, som barnepornografi, hatefulle ytringer, forfalskning av varer, og brudd på opphavsretten.

Selv om anbefalingen er ikke-bindende, mener Kommisjonen at den kan brukes som et juridisk verktøy i rettstvister, og at anbefalingen har mer juridisk tyngde enn meddelelsene som tidligere er lagt frem. Kommisjonen kommer til å overvåke hvordan anbefalingen gjennomføres i praksis, og vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak, som ny lovgivning.

Kommisjonen hevder terrorrelatert innhold på internett gjør størst skade de første timene etter publisering, og oppfordrer plattformene til å fjerne slikt innhold innen en time etter at det har blitt flagget av politimyndigheter. Det oppfordres også til å involvere mennesker når automatiserte systemer brukes for å fjerne flagget innhold, for å forhindre misbruk. Anbefalingen ledsages av beskyttelsestiltak som skal verne ytringsfriheten, blant annet bør brukere som har lastet opp innhold som de mener er lovlig, ha mulighet til å påklage en plattforms beslutning om å fjerne innholdet.

Interesseorganisasjonene European Digital Rights (EDRi) mener Kommisjonens anbefaling kan innskrenke ytringsfriheten, og hevder fokuset på «frivillige» tiltak undergraver demokratiske prinsipper: «The European Commission is pushing ‘voluntary’ censorship to internet giants to avoid legislation that would be subject to democratic scrutiny and judicial challenge», sier direktør Joe McNamee. Organisasjonen EDiMA, som representerer store plattformer som Facebook, Google, Twitter og Amazon, sier de er skuffet over Kommisjonens avgjørelse om ikke å delta i dialog med interessegrupper før de la frem anbefalingen, og mener næringen har møtt Kommisjonens krav om å fjerne stadig mer ulovlig innhold.

Andrus Ansip, visepresident i Kommisjonen, uttalte på pressekonferansen at han ikke ønsket å endre direktivet om elektronisk handel fra 2000, som garanterer at digitale plattformer ikke er juridisk ansvarlig for innhold som deres brukere poster: «We can easily kill 6000 European platforms when saying those platforms have to be fully responsible for all the content uploaded on those platforms. No way». Det skal være uenighet innad i Kommisjonen om den riktige tilnærmingen for å få digitale plattformer til å fjerne ulovlig innhold, samtidig som det er et økende press fra flere medlemsland for å slå hardere ned på teknologigigantene, blant annet fra Tyskland, som innførte en ny lov i januar som gjør at sosiale medier risikerer bøter på opptil 50 millioner euro hvis de ikke raskt nok fjerner ulovlig innhold.

 

Ser bort fra EFTA-domstolens kontroversielle uttalelse

Frostating lagmannsrett har i en nylig avsagt dom sett bort fra EFTA-domstolens oppsiktsvekkende uttalelse om objektivt erstatningsansvar ved anbud. Dette er i seg selv kontroversielt.

EFTA-domstolen avga i fjor en rådgivende uttalelse som skapte stor debatt, både her hjemme og i EU. Den rådgivende uttalelsen er omtalt i EU/EØS-nytt 8. november 2017. EFTA-domstolen slo her fast at et enkelt brudd på anskaffelsesregelverket i seg selv kan være nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar for tapt fortjeneste for leverandører som urettmessig ikke har blitt tildelt kontrakt, den såkalte positive kontraktsinteresse. Domstolen syntes altså å legge til grunn et rent objektivt erstatningsansvar, noe som brøt med det som tidligere har vært etablert norsk rettstilstand, hvor ett av vilkårene for erstatning er betinget av at oppdragsgiver må ha begått en vesentlig feil.

Frostating lagmannsrett, som ba om den rådgivende uttalelsen, avsa 3. mars dom i saken. Lagmannsretten drøfter grundig EFTA-domstolens uttalelse i tilknytning til vurderingen av om det ved den rettslige vurderingen av ansvarsgrunnlag for erstatning for positiv og negativ kontraktsinteresse er tilstrekkelig med objektivt ansvar eller om det er et krav til vesentlig feil fra oppdragsgivers side. Lagmannsretten viser først til den grunnleggende Høyesterettsdommen på området, som slår fast at det må foreligge en vesentlig feil for at ansvar skal statueres. Dernest gjengir domstolen i stor grad professorene Finn Arnesen og Halvard Haukeland Fredriksens artikkel i Anbud 365, hvor professorene problematiserer EFTA-domstolens standpunkt og finner at det ikke er i tråd med EU-domstolens praksis. Lagmannsretten finner videre støtte i Høyesterettspraksis, hvor det fremgår at Høyesterett ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men plikter å ta selvstendig stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

Etter denne øvelsen konkluderer lagmannsretten med at spørsmålet om det enkelte medlemslands rett til å regulere oppdragsgivers ansvar ved krav til alvorlig feil ikke er entydig avgjort av EU-domstolen, at det er forskjellig oppfatning av spørsmålet i land innenfor EØS-området, og at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse på dette punkt ikke fremstår som klart riktig. Domstolen legger deretter til grunn den lovforståelsen Høyesterett har fastlagt i sin grunnleggende dom om ansvarsgrunnlag vedrørende positiv kontraktsinteresse. Det er altså ikke grunnlag for å statuere et rent objektivt erstatningsansvar, slik EFTA-domstolen legger opp til.

Det er ikke ukontroversielt at en norsk domstol så åpenlyst velger å se bort fra EFTA-domstolens uttalelse, og det kan stilles spørsmål ved om formuleringen «ikke fremstår som klart riktig» er tilstrekkelig til å tilsidesette domstolens uttalelse på dette punktet. Halvard Haukeland Fredriksen uttaler at dersom saken blir anket til Høyesterett, bør Høyesterett be EFTA-domstolen om en ny rådgivende uttalelse, og vise til de innvendinger som ble utslagsgivende for at Frostating lagmannsrett ikke tok uttalelsen til følge.

 

Danmark kritisk til et mulig arbeidsmarkedsbyrå

Det er ikke behov for et EU-byrå på arbeidslivsområdet, mener den danske regjeringen. Dersom det opprettes, må det ikke ha overnasjonal myndighet eller påvirke nasjonale arbeidsmarkedsmodeller. Danmark mener den sosiale pilaren ikke er juridisk bindende.

EUs «social fairness package» er ventet 13. mars. Den er en oppfølging av den sosiale pilaren som ble vedtatt like før nyttår. Pakken skal etter planene inneholde et forslag om et nytt EU-byrå, European Labour Authority (ELA), og forslag til et felles europeisk trygdenummer. Begge forslagene har vært på høring, med frist 7. januar.

Den danske arbeidsministeren Troels Lund Poulsen sendte 1. mars et brev til EU-kommissær Marianne Thyssen. Det er et svar på Thyssens brev til EUs arbeidsministre om gjennomføringen av den sosiale pilaren. Poulsen understreker at han ikke anser at pilaren i seg selv inneholder nye juridiske rettigheter eller forpliktelser, eller innebærer en utvidelse av EUs myndighet
og oppgaver som følger av traktatene. Nye initiativ som gjennomfører pilaren bør derfor bli vurdert «som særskilte forslag på deres egne premisser», mener Poulsen.

Vedlagt brevet er den danske regjeringens posisjonsnotater om de to nye initiativene i den kommende «social fairness package». Danmark er i utgangspunktet svært kritisk til et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå, men stiller seg mer åpen og positiv til et felles europeisk trygdenummer.

I posisjonsnotatet om et eventuelt nytt EU-byrå pekes det på at man allerede har flere EU-byråer på sosial- og arbeidslivsområdet (EURES, EESSI og IMI), og at et nytt byrå ikke vil gi merverdi: «The idea of establishing an “inspection and enforcement body” should not lead to a body with new and supra-national competences, nor lead to more administrative complexity». Dersom Europakommisjonen likevel foreslår et nytt byrå, så mener den danske regjeringen det er tre viktige prinsipper:

• Eksisterende nasjonale kompetanser og nærhetsprinsippet må respekteres.
• Det må være tilstrekkelig rom for ulike nasjonale arbeidsmarkedsmodeller og prioriteringer.
• Byrået skal ikke ha overnasjonal myndighet, og oppgavene må begrenses til å håndheve dagens regler.

Når det gjelder forslaget om et felles europeisk trygdenummer, så mener den danske regjeringen at dette kan bidra til å bøte på mangler i dagens EU-lovgivning. Det kan gi bedre håndheving, som igjen reduserer risikoen for svindel og sosial dumping. Det vises til at trygdenummeret også kan benyttes til en rekke andre forhold knyttet til grensekryssende aktivitet. Danmark har blant annet utfordringer med tilbakebetaling av studielån fra EU-borgere som har reist tilbake til hjemlandet.

Den sosiale pilaren ble vedtatt 17. november 2017. Den omfatter 20 prinsipper og rettigheter for et velfungerende arbeidsmarked og velferdssystem. Kommisjonen er i gang med å omsette pilaren til konkrete tiltak, og i slutten av desember ble det lagt fram et forslag til direktiv om klare og forutsigbare arbeidsvilkår, også omtalt som opplysningsdirektivet. Dette forslaget har Sverige vært kritisk til, og 1. mars vedtok Sveriges riksdag å sende en grunngitt uttalelse til EU om at de mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet.

Forslag til opplysningsdirektiv er ikke merket som EØS-relevant (se omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2018). Det har utgangspunkt i den sosiale pilaren og er hjemlet i kapitlet om sosialpolitikk, som EØS EFTA-landene ikke er en del av. Det blir interessant å se om det samme rettslige grunnlaget vil gjelde for den kommende «social fairness package» når den legges fram neste uke.

 

Plaststrategi: EU-ministre ønsker konkrete tiltak

EUs miljøministre hadde denne uken en første diskusjon om EUs plaststrategi. Det var bred støtte til strategien, samtidig som ministrene etterlyste konkrete forslag. Det er ventet at forslaget om reduksjon av engangsplast legges fram i mai.

«All Ministers welcomed the Commission package and called for an urgent implementation of concrete measures, in particular to increase the recycling of plastics, find solutions to the widespread use of single-use plastic and to find a holistic approach to the value chain of plastic production», står det i pressemeldingen fra rådsmøtet. Mange av ministrene var opptatt av grensesnittet mellom kjemikalie-, produkt- og avfallslovgivning, og at det er viktig med informasjon om hvilke kjemikalier som inngår i plast, spesielt med tanke på gjenvinning. Flere etterlyste også et rammeverk for å overvåke EU-landenes arbeid med å nå målene som er satt i plaststrategien. EU-ministrene skal etter planen vedta konklusjonene om plaststrategien på møtet i juni.

Både den danske og svenske miljøministeren understreker behovet for mer konkrete og ambisiøse tiltak. Danmarks minister, Esben Lunde Larsen (V), er opptatt av at mer plast gjenvinnes, og at man får felles EU-kriterier, slik at man unngår konkurransevridning. Larsen etterlyser en klar tidsplan, og ønsker et forbud mot mikroplast i kosmetikk. Sverige, som nylig har vedtatt et forbud mot mikroplast i visse kosmetikkprodukter, er også opptatt av dette. I tillegg er miljøminister Karolina Skog (MP) bekymret for EUs store eksport av plast til tredjeland som ikke har en bærekraftig håndtering av avfallet.

Ifølge Euractiv vil Europakommisjonen legge fram det varslede forslaget om engangsplast i mai. EU-kommissær Karmenu Vella sier til nettstedet at forslaget er under utarbeidelse, men at det kan komme til å omfatte produkter som bestikk, flasker og kopper av plast.

EUs plaststrategi ble lagt fram i januar i år. I forbindelse med møter i Brussel denne uken sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at Norge er positiv til strategien, og at samarbeidet med EU er helt avgjørende: «Strategien tar opp en rekke spørsmål, slik som den unødvendige bruken av engangsartikler i plast, hvordan markedet for gjenvunnet plast kan styrkes, utfasing av mikroplast i kosmetikk, og betydningen av å øke gjenvinningen».

 

ESA-sak om eierskap i finansforetak

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et åpningsbrev til Norge, hvor de argumenterer for at § 3-3(2) i finansforetaksloven strider mot etableringsretten i EØS-avtalen. Saken gjelder risikoreduksjon ved spredt eierskap.

20. februar sendte EFTAs overvåkingsorgan ESA et såkalt åpningsbrev til norske myndigheter. Åpningsbrevet er det første formelle trinnet i traktatbruddprosedyren, som potensielt kan havne i EFTA-domstolen. Bakgrunnen for at ESA har åpnet sak mot Norge, er § 3-3(2) i finansforetaksloven. Denne bestemmelsen slår fast at tre firedeler av aksjekapitalen i bank^​ eller forsikringsforetak^​ skal være tegnet ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller andre. Når det i stiftelsesdokumentet er opplyst at stifterne eller andre har ervervet eller skal erverve et antall aksjer, kan slike aksjer ikke avhendes før foretaket har offentliggjort årsregnskapet for det første hele driftsåret.

Paragrafen har bestemmelser om bindingstid for stifterne og andre. Bestemmelsens første ledd innebærer at aksjene eller grunnfondsbevisene ikke kan avhendes kort tid etter at konsesjon er gitt. Ifølge forarbeidene er bakgrunnen for bestemmelsen blant annet å sikre at de som skyter inn kapital på bakgrunn av tillit til de personer som har startet virksomheten, må kunne forvente en viss stabilitet på eiersiden. Et slikt krav skal dessuten sikre at deler av de forutsetningene som lå til grunn for konsesjonsbehandlingen ikke endres kort tid etter at konsesjon er gitt. Formålet er således å sikre at deler av de forutsetninger som ligger til grunn for konsesjonsbehandlingen, ikke endres kort tid etter at konsesjon er gitt.

ESA har vurdert bestemmelsen opp mot EØS-retten, og har kommet til at den strider mot etableringsreglene. ESA anerkjenner at formålet bak bestemmelsen, risikoreduksjon ved spredt eierskap, i prinsippet kan utgjøre et tvingende allment hensyn. Imidlertid må lovgivningen være egnet og proporsjonal for at et unntak fra den frie etableringsretten skal være EØS-rettslig lovlig. ESA viser i denne forbindelse til EFTA-domstolens dom i den såkalte Netfonds Holdings-saken, hvor EFTA-domstolen avga en rådgivende uttalelse om tolkningen av EØS-retten i forbindelse med regler om eierskap i norske foretak ved søknad om tillatelse til å drive virksomhet som bank eller forsikringsselskap. I denne saken konkluderte EFTA-domstolen med at dersom den nasjonale domstolen konkluderte med at de nasjonale tiltakene som hadde som formål å redusere stor risikovilje hos eiere av banker eller forsikringsforetak er egnet til å nå et legitimt mål, måtte den også vurdere om tiltakene går lenger enn det som er nødvendig for å nå målet. I denne konkrete saken mente EFTA-domstolen at andre tiltak enn de omtvistede ville være mindre inngripende, samtidig som de like effektivt kunne bidra til å nå det legitime målet.

ESA mener at de aktuelle tiltakene i den omtvistede bestemmelsen i finansforetaksloven ikke er egnet til systematisk å redusere risiko gjennom spredt eierskap. De hevder blant annet at det er ingenting som hindrer banker eller forsikringsselskaper, som får 25 prosent av aksjene ved autorisasjon, fra å skaffe de resterende 75 prosentene. Dersom lovgivningen skulle være å anse som egnet til å oppnå formålet om risikoreduksjon, mener ESA subsidiært at den ikke er nødvendig for å oppnå formålet. De viser til Netfonds Holdings-saken, hvor det fremgår at mindre inngripende tiltak kan være like egnet til å oppnå det legitime formålet.

Norge har frist til 20. mars 2018 til å svare på ESAs brev. Etter at ESA har mottatt Norges svar, vil ESA vurdere om det skal sendes ut en grunngitt uttalelse i saken.

 

ESA og norsk statsstøtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjenner norsk statsstøtte. Hva gis det støtte til? Hvordan har utviklingen vært de siste årene? Er den forskjellig fra statsstøtten i EU-landene?

ESA publiserte nylig State Aid Scoreboard for 2017. Den dekker statsstøtte til Norge, Island og Liechtenstein for årene 2010 til 2016, og gir sammenligninger med EU-landene. Siden EØS-avtalen ikke dekker landbruk og fiskeri, er støtte i EU-landene på disse områdene fjernet før sammenligning.

De norske utgiftene til statsstøtte sett i forhold til BNP var 0,84 prosent, og ligger godt over gjennomsnittet i EU. Danmark brukte betydelig mer (1,60), mens Sverige (0,78) og Finland (0,76) var på linje med Norge.

Totalt brukte Norge 26 milliarder kroner på statsstøtte i 2016, en økning med 9 prosent sammenlignet med året før. Spesielt økte støtten til miljøtiltak, som i 2016 var 10 milliarder og utgjorde 39 prosent av den norske statsstøtten. Store deler av denne støtten gikk til skattefordeler, spesielt støtteordningen for elbiler og fritak fra NOx-avgift, samt til ENOVA. Mens Norge i årene 2010 til 2013 ga mer støtte til miljøtiltak enn EU-landene (sett i forhold til BNP), har trenden snudd, og EU har de siste årene brukt mer enn Norge. Dette skyldes i hovedsak at Europakommisjonen har godkjent støtte til en lang rekke tiltak knyttet til fornybar energi.

Differensiert arbeidsgiveravgift utgjør 31 prosent av den totale statsstøtten, og var i 2016 på ca. 8 milliarder kroner. Den siste store «bolken» av støtte går til Skattefunn: 3 milliarder kroner og en andel på 12 prosent av den totale norske støtten. Sammenlignet med EU-landene bruker Norge betydelig mer på både regional støtte og forskning. Både differensiert arbeidsgiveravgift og Skattefunn gjennomgår for tiden en «ex-post evaluation». Formålet er, ifølge ESA, å vurdere positive og negative virkninger av støtteordningene. Det vil si om, og i hvilken grad, de opprinnelige fellesskapsmålene i ordningene er oppfylt, og hvordan de påvirker handel og konkurranse over landegrensene. Forundersøkelser er allerede gjennomført, og resultatene fra de endelige vurderingene forventes i 2018.

EØS-avtalen artikkel 61 omtaler statsstøtte: «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene».Støtten kan gis som tilskudd, skattefordeler og gunstige lån, garantier eller investeringer som ikke er på markedsvilkår. Tilskudd og skattefordeler blir sett på som de instrumentene som har størst negativ virkning på konkurranse og handel. 99 prosent av den norske statsstøtten gis som tilskudd (26 prosent) eller skattefordel (73 prosent). Tilsvarende tall for EU er 95 prosent, men fordelingen er annerledes: tilskudd utgjør 63 prosent og skattefordeler 32 prosent.

EFTA-landene skal som hovedregel melde alle støttetiltak inn til ESA og be om forhåndsgodkjenning, med mindre støtten faller inn under det generelle gruppeunntaket (GBER). Siden reglene for GBER ble revidert i 2014 har andelen av støtte via denne ordningen økt betydelig. For de tre EØS EFTA-landene var det en økning på 35 prosent fra 2013-2016.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet: Sikkerheits- og forsvarskomiteen drøfta norsk sikkerheitspolitikk med statssekretær Skogen – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Stor interesse for norsk sikkerheitspolitikk, spesielt tilhøve til Russland og situasjonen i nord. Skogen understreka at Noreg ynskjer å delta så tett som råd i det styrka EU-samarbeidet for forsvar og bad om at det må utviklast på ein inkluderande måte. Mange er også interessert i Noregs sikkerheitssamarbeid med EU i lys av Storbritannias prosess med å melde seg ut av EU. EU arbeider med å etablere ein årssyklus for rapportering og gjennomføring av det permanente strukturerte forsvarssamarbeidet (Pesco)».

Council recommendation concerning a roadmap for the implementation of Pesco – vedtatt 6. mars på det første ministermøtet etter at forsvarssamarbeidet Pesco formelt ble grunnlagt i desember. Om tredjeland står det: «the Council will adopt a decision establishing, in due time, the general conditions under which third States could exceptionally be invited to participate in individual projects; and it will determine in accordance with Article 9(2) of Decision (CFSP) 2017/2315 whether a given third State satisfies these conditions. The work to develop these general conditions should start as soon as the common set of governance rules for the projects and the sequencing of the fulfilment of commitments are in place by June 2018 and, subject to a further assessment by the Council, a Decision should in principle be adopted before the end of 2018».

Samferdselsnytt nr 1/2018 – fra den norske EU-delegasjonen. Omtaler blant annet behandlingen av mobilitetspakken (og mulig innhold i tredje del av pakken), planer om å fremme multimodal transport hvor forskjellige transportformer benyttes på samme reise, og EUs ambisjoner om en europeisk batteriindustri.

Økonominytt 2/2018 – fra den norske EU-delegasjonen. Omtaler blant annet arbeidet med EUs neste langtidsbudsjett for 2021-2027, diskusjonene om ferdigstilling av EUs bankunion, rapporten om bærekraftig finans, og en høring om enklere regler for refusjon av kildeskatt i EU.

Sexual harassment of women in the EU – faktaark/infographics fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The issue of sexual harassment has been given significant media attention recently. Vastly under-reported, the true extent and gravity of the problem is not completely known. The most comprehensive survey available on violence against women at EU level (published by the EU Agency for Fundamental Rights in 2014) also reveals women’s experiences with sexual harassment».

The collaborative economy and taxation : taxing the value created in the collaborative economy – In-depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «For policy-makers to understand the breadth of challenges posed by the collaborative economy, it is necessary to examine its organisation and forms in-depth, as the phenomenon covers a variety of transactions, involving both individuals and businesses. Identifying the ways in which the collaborative economy operates is key to assessing how it competes with traditional businesses, and to identifying how it can be addressed as regards taxation».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit og fremtiden til europeisk og norsk sikkerhet – NUPI-seminar, 16. mars: «Steven Blockmans og Garvan Walshe skal se nærmere på Brexit og mulige konsekvenser for Norge, og hvordan Storbritannias utmeldelse kan påvirke EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP)».

Betydning af international handel for økonomi og beskæftigelse i Danmark – rapport fra Copenhagen Economics, skrevet på oppdrag av Erhvervsministeriet. Den konkluderer blant annet med at «Danmark har været god til at håndtere udfordringerne ved øget handel og sikret, at gevinsterne fra handel kommer hele samfundet til gode – og bedre end mange andre lande». Om brexit: «Samtidig er der stigende bekymring om reduktioner i verdenshandlen i de kommende år, som følge af Brexit og USA’s nye tilgang til handelspolitikken. Der er således risiko for, at bidraget fra international handel til dansk økonomi bliver mindre i de kommende år».

Norwegian higher education and Brexit : a view from the EFTA side – kapittel i rapporten Higher Education and Brexit : Current European Perspectives, utgitt av Centre for Higher Education Futures (CHEF), ved Universitetet i Aarhus. Gir tall for forskningssamarbeid og studentutveksling, samt resultater fra intervjuer med forskere og ledelse ved to norske universitet.

Britain is only on the sidelines of Arctic affairs – artikkel i High North News. «While having a long-standing history in the region, Britain risks being pushed to the periphery of Arctic affairs today”, says Duncan Depledge from the All-Party Parliamentary Group for Polar Regions Secretariat in Westminster and author of the recently published book Britain and the Arctic».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).