Fortsatt støtte til spredt befolkede regioner

Europakommisjonen foreslår at det fortsatt skal gis en spesiell støtte til spredt befolkede områder i de nordlige områdene. Det foreslås også at lokale- og regionale myndigheter skal få større innflytelse i forvaltningen av EU-midlene.

Kommisjonens forslag til regionalutvikling og samhørighetspolitikk for perioden 2020 til 2027 ble lagt fram 29. mai, og er en utdyping av forslaget til langtidsbudsjett som ble lagt fram tidligere i mai.

«Stöd för glest befolkade områden i norr är livsviktigt för Finland och de är med i kommissionens förslag», uttaler den finske statsministeren Juha Sipilä (C). Den finske næringsministeren, Mika Lintilä (C), understreker at selv om Finland har lyktes med å nå fram med sitt syn så langt, venter det lange forhandlinger før det endelige budsjettet vedtas. Ministeren skal før sommeren besøke flere EU-land og i alt seks EU-kommissærer for å fremme Finlands synspunkt på samhørighetspolitikken.

The Northern Sparsely Populated Areas network (NSPA), hvor også de de nordligste fylkene i Norge er med, har også arbeidet aktiv for at de tynt befolkede områdene i nord fortsatt skal få støtte. De sendte en egen uttalelse til Kommisjonen 8. mai, rett etter at langtidsbudsjettet ble lagt fram, hvor de blant annet understreker at støtten bør være på samme nivå per innbygger som i forrige periode. Ifølge North Sweden er den foreslåtte budsjettposten for områder med særlige utfordringer, hvor også EUs ytre regioner (øyer) inngår, på 1,6 milliarder euro. Det er en nedgang som tilsvarer de generelle kuttene i EUs langtidsbudsjett. Mid Sweden viser til at regionene Västernorrland og Jämtland Härjedalen årlig vil få 30 euro per innbygger, det samme som i forrige periode.

Kommisjonen foreslår at lokale og regionale myndigheter i større grad enn tidligere skal involveres i forvaltningen av EU-fondene. Samtidig foreslås det også en økt medfinansiering for å bedre regionenes og byenes eierskap til EU-finansierte prosjekter. «Lokalutvikling styrt av lokalsamfunnet bør støtte strukturendringer og styrke lokal innovasjonskapasitet», skriver Kommisjonen.

Ifølge Europaportalen.se foreslås det å endre støtten som gis til grensekryssende samarbeid, slik at det kun gis støtte til regioner med landgrense, og ikke som i dag hvor også samarbeid mellom land med sjøgrense får støtte. Det kan føre til at mange svenske regioner faller utenfor denne typen program.

Kriteriene for å motta støtte foreslås endret. Fortsatt skal BNP per innbygger være det viktigste kriteriet, men det vil i tillegg legges mer vekt på utfordringer knyttet til klima, ungdomsledighet, migrasjon og integrasjon. Det siste vil ifølge Europaportalen.se slå positivt ut for svenske regioner, hvor det er snakk om en årlig støtte på 400 euro per flyktning. Endringene i kriteriene gjør at medlemsland i Sør-Europa vil få økt støtte, mens støtten til Sentral- og Østeuropeiske land reduseres. Det er ventet lange diskusjoner og forhandlinger i EUs institusjoner om støttekriteriene og andre deler av forslaget.

I regjeringens arbeidsprogram for 2018 står det at langtidsprogrammet vil «ha betydning for de økonomiske rammene til EUs programmer som Norge vil kunne delta i, og dermed påvirke norske interesser og prioriteringer». Kommisjonen foreslo 1. juni at LIFE-programmet, som støtter miljø- og klimaprosjekter, får en økning på 60 prosent i neste budsjettperiode. Forslaget er merket som EØS-relevant, og det åpnes for deltakelse fra EØS EFTA-landene. Det var diskusjon om norsk deltakelse i forrige programperiode, men regjeringen gikk inn for at Norge ikke skulle delta.

  

EP endrer forslag om veibruksavgift

I Europaparlamentets vedtak til nytt Eurovignettdirektiv stilles det krav om en tidligere utfasing av tidsbasert veibruksavgift. Danmark og Sverige er kritiske, mens utfasingen er uproblematisk for Norge, ifølge oppdatert EØS-notat.

Forslaget til endring av Eurovignettdirektivet ble lagt frem i mai 2017 som en del av en større transportpakke (Mobilitetspakke 1). I direktivforslaget utvides anvendelsesområdet til å omfatte busser, personbiler og varebiler, og det foreslås at de landene som i dag har vignetter (års-oblater) må erstatte disse med kilometerbaserte ordninger innen 2024 for tunge kjøretøyer, og 2028 for andre typer kjøretøy. I vedtaket 24. mai, fastslår Parlamentets transportkomité (TRAN) at slike tidsbaserte systemer for veibruksavgift skal utfases henholdsvis 1 og 2 år tidligere enn det Kommisjonen foreslår. Samtidig stilles det krav om at et medlemsland ikke skal kunne avskaffe et tidsbasert system, uten å erstatte det med ordninger som er basert på kjørelengde. TRAN-komiteens vedtak vil danne grunnlaget for trilog-forhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Rådets holdning er fortsatt ikke klar.

Altinget.dk skriver at det er skepsis i Rådet til de tilpasninger som Parlamentet foreslår. Flere medlemsland ønsker at det fortsatt skal være et nasjonalt ansvar å bestemme utformingen av veibruksavgiftene. Både Sverige og Danmark er blant de ti medlemslandene som i dag bruker et tidsbasert system. Den danske regjeringen støtter ikke forslaget om obligatorisk utfasing av tidsbasert ordninger, siden det kan medføre høyere administrative kostnader. Regjeringen er også negativ til Kommisjonens forslag om å la lette lastebiler og busser omfattes av en eksisterende bruksavgift. Verken den svenske eller danske regjeringen kan akseptere forslaget om at avgiftsinntekter skal øremerkes.

Ifølge regjeringens EØS-notat, oppdatert 24. mai, er den foreslåtte avviklingen av vignette-ordninger uproblematisk for Norge «siden den norske bompengeordningen ikke er en vignettordning». Regjeringen mener imidlertid at revisjonen av direktivet vil være viktig for handlingsrommet for norsk bompengepolitikk. Det påpekes at forslagets bestemmelser om internalisering av eksterne kostnader (som miljøbelastninger) og obligatorisk øremerking av inntekter, faller utenfor EØS-avtalens virkeområde siden det berører skatte- og avgiftspolitikk, men at det prinsipielt kan være problematisk «at EU-regelverk legger føringer for bruken av inntekter fra nasjonale vegbruksavgifter».

  

EUs resultattavle for rettssystemene i 2018

Europakommisjonen offentliggjorde nylig sin resultattavle for rettssystemene for 2018. Resultattavlen gir en komparativ oversikt over rettssystemenes uavhengighet, kvalitet og effektivitet i EUs medlemsstater.

Rettssystemer spiller en avgjørende rolle i opprettholdelsen av lover og EUs grunnleggende verdier. De sikrer at enkeltpersoner og bedrifter fullt ut kan nyte sine rettigheter, styrker gjensidig tillit mellom land og bidrar til å bygge et forretnings- og investeringsvennlig miljø i det indre markedet.

EUs resultattavle er et komparativt informasjonsverktøy som tar sikte på å bistå EU og EUs medlemsland med å forbedre effektiviteten av nasjonale rettssystemer. Dette blir gjort ved å tilby objektive, pålitelige og sammenlignbare data vedrørende rettssystemenes kvalitet, uavhengighet og effektivitet i alle medlemslandene. Resultattavlen bidrar til å identifisere «best practice», forbedringer og potensielle mangler ved rettssystemene. Den er del av den verktøykassen som Europakommisjonen og øvrige relevante aktører på EU-nivå anvender for å føre tilsyn med medlemsstatenes reformer på det rettslige området. Kommisjonen mener også at medlemsstatenes forsvarlige forvaltning av EU-midler krever effektiv rettsbeskyttelse av uavhengige domstoler. Kommisjonen har derfor kommet med et forslag til forordning som oppretter en mekanisme som gjør at EU kan suspendere, nedsette eller begrense adgangen til EU-midler, dersom det konstateres generelle mangler med hensyn til rettsstatsprinsippet i en medlemsstat.

Hovedresultatene i resultattavlen for 2018 kort oppsummert:

• Rettsvesenets uavhengighet: Bedrifters oppfatning av uavhengighet har blitt forbedret eller holdt seg stabil i rundt to tredjedeler av medlemslandene sammenlignet med det foregående år, men har også falt noe i noen land. Blant EUs borgere og bedrifter er innblanding eller press fra regjering og politikere oppfattet som hovedårsaken til domstolenes og dommernes manglende uavhengighet.
• Økonomiske ressurser til rettssystemene: Samlet sett forble nivået for offentlige utgifter til rettssystemet stabilt i de fleste medlemsstater, men det er store forskjeller mellom landene. 16 medlemsland brukte EU-midler til å støtte opp under sine rettssystemer.
• Rettssystemenes effektivitet. Kommisjonen observerer en positiv utvikling i de medlemslandene som står overfor utfordringer med hensyn til effektivitet i rettssystemet. Sivile og kommersielle rettssaker tar imidlertid fremdeles mye tid i flere medlemsstater. Hva gjelder bekjempelse av hvitvasking av penger, tar det i halvparten av medlemslandene i gjennomsnitt opptil ett år å få igjennom rettssaker i første instans. I en rekke medlemsland kan disse sakene i gjennomsnitt ta helt opp til to år eller mer.

  

Livskraftig opposisjon i svensk EU-politikk

Det er ikke underskudd på politisk opposisjon i EU-nämnden i Sveriges riksdag. Opposisjon har økt, og er i stor grad rettet mot innholdet i politikken. Utfordringen er å få diskusjonene i Riksdagen til også å nå ut i den offentlige debatten.

Det er noen av konklusjonen i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Forfatterne viser innledningsvis til at tidligere forskning peker i ulike retninger. Siden opposisjon er en avgjørende forutsetning for et fungerende demokrati, ønsker forskerne å få klarhet i hvor stor opposisjonen er i svensk EU-politikk. De har analysert møter i EU-nämnden i perioden 1995 til 2016, og konkluderer blant annet med at:

• Uttalelser i EU-nämnden preges mer av uenighet enn av konsensus. Ca. 60 prosent av uttalelsene handler om kritikk eller alternativer.
• Andelen opposisjonsuttalelser har variert over tid. Etter en nedgang i 2001-2010, har det vært en økning de siste årene. Opposisjon uttrykt som kritikk dominerte de første årene. De senere årene har det blitt mer vanlig å foreslå alternativer.
• Opposisjonens uttalelser retter seg i stor grad mot sakens innhold, og i mindre grad mot prosesser eller EU-systemet. Det er tunge politikkområder som migrasjon, økonomisk samordning, forsvar og konstitusjonelle spørsmål som dominerer.
• Sosialdemokratene (under borgerlige regjeringer) og Moderaterna (under sosialdemokratiske regjeringer) er de partiene som står for flest opposisjonsytringer i EU-nämnden. De EU-skeptiske partiene (Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna) er mindre systemkritiske enn ventet. Miljøpartiet har gått fra å være et av de mest kritiske partiene til å bli et av de minst kritiske.

Sieps-forskerne konkluderer med at det er en livskraftig opposisjon. Ut fra et demokratisk perspektiv er det imidlertid et problem at opposisjonen i svært begrenset grad når ut til velgerne: «Den utmaning som står framför oss är därför inte så mycket att etablera en livaktig opposition i EU-politiken som att se till att den opposition som finns i riksdagen når ut i den offentliga debatten och inte minst blir tydligt formulerad i kommande valrörelser. Det är en utmaning som vi menar att våra politiska partier är skyldiga att anta».

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Reduksjon av plast i miljøet (direktivforslag fremlagt 28. mai)
– rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen.
– EU-note fra Folketinget.

Forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk – rapport fra kommunal- og regionalråd Eivind Lorentzen, EU-delegasjonen.

#BigData : discrimination in data-supported decision making – notat fra European Union Agency for Fundamental Rights: «This focus paper specifically deals with discrimination, a fundamental rights area particularly affected by technological developments. When algorithms are used for decision making, there is potential for discrimination against individuals».

Det umage par forelægger tre forslag fra bogen Hvad nu EU? – Uffe Østergård og Jens-Peter Bonde var i Folketingets Europaudvalg i slutten av mai, og presenterte et forslag til hvordan Folketinget bedre skal involveres i behandlingen av forslag til nytt EU-regelverk.

Et fornyet fælleskabskodeks for visum – EU-note fra Folketinget.

Free flow of non-personal data in the European Union – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS) om Europakommisjonens forslag til rammeverk for å fjerne de geografiske begrensningene på datalagring i det indre marked.

Rail passengers' rights and obligations in the EU – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS) om status for revisjonen  av jernbanepassasjerforordningen.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Politico-intervju med statsminister Erna Solberg – Brussel 5. juni. Brexit og den norske modellen var blant temaene som ble diskutert.

Striking a Balance: A blueprint for the future UK-EU economic partnership – rapport fra tenketanken Open Europe: «In this paper, Open Europe sets out a model for the UK and EU’s future economic relationship, which we believe offers a pragmatic way through the Brexit deadlock. Open Europe’s model lies between the so-called Canada and Norway arrangements framing the UK political debate».

Economic Impacts of Scenarios for Scottish and UK Seafood Industries Post EU Exit – rapport utarbeidet for den skotske regjeringen: «The report presents findings from research examining the possible impacts of EU exit on Scottish and UK seafood industries, using a range of hypothetical scenarios reflecting changes in three drivers of international trade in seafood: tariffs; non-tariff measures; and production levels as determined by fishing quotas for wild capture fisheries».

Brexit: All you need to know about the UK leaving the EU – oppdatert nettside fra BBC: «Here is an easy-to-understand guide to Brexit - beginning with the basics, then a look at the negotiations, followed by a selection of answers to questions we've been sent».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).