Parlamentet kritiserer norsk grensekontroll

LIBE-komiteen i Europaparlamentet kritiserer Norge og de fem andre landene som i tre år har hatt midlertidig grensekontroll. Komiteen foreslår at reglene skjerpes: kortere tidsperiode, strengere krav til dokumentasjon og endret beslutningsprosess. 

«Seks Schengen-land har ulovlig utført kontroll ved de indre grensene i mer enn tre år, på tross av maksperioden på to år. Det viser hvor tvetydige dagens regler er, og hvordan land misbruker og feilfortolker dem. Hvis vi ønsker å redde Schengen, må vi stoppe dette og etablere klare regler», sa saksordfører Tanja Fajon (S&D, Slovakia) i pressemeldingen fra Parlamentet.

Parlamentets borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite (LIBE) mener det i framtiden skal være vanskeligere å forlenge den midlertidige grensekontrollen i Schengen-området, og vedtok blant annet at:

• Dagens regler om totalt to år med grensekontroll, skal reduseres til ett år.
• Den innledende perioden for grensekontroll bør begrenses til to måneder, i stedet for dagens seks måneder.
• Dersom et land ønsker å utvide grensekontrollen ut over de første to månedene, skal det utarbeides en detaljert risikovurdering. Det skal forklares hvorfor alternative tiltak har vist seg å være utilstrekkelige, og hvordan grensekontrollene vil bidra til å løse problemene. EU-landene som er berørt, bør være involvert i risikovurderingen.
• Enhver senere utvidelse av grensekontroll utover seks måneder skal kreve en uttalelse fra Kommisjonen. Den bør godkjennes av Rådet, og Parlamentet skal også være mer informert og involvert i prosessen.

Saken gjelder revisjon av grenseforordningens regler om midlertidig indre grensekontroll i Schengen-området. Forslaget ble lagt fram av Europakommisjonen i september 2017. EU-landene (Rådet) vedtok sin forhandlingsposisjon rett før sommeren. De foreslår endringer som til en viss grad er sammenfallende med vedtaket i LIBE. Blant annet settes det en maksgrense på ett år, det stilles krav til risikovurdering, og at Kommisjonen skal uttale seg ved en utvidelse utover seks måneder.

Neste steg er behandling i plenum, før Parlamentet kan starte forhandlinger med Rådet og Kommisjonen.

Norge har siden 26. november 2015 gjennomført midlertidig kontroll på deler av den indre grensen. De to første årene ble det begrunnet i grenseforordningens artikkel 29. Artikkelen åpner for kontroll på grunn av alvorlige og vedvarende mangler ved yttergrensekontrollen, som utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet. Etter november 2017 har begrunnelsen vært knyttet til grenseforordningens artikkel 25, med grunnlag i terrortrusler. Dette er også begrunnelsen som ble brukt da Norge søkte om ytterligere seks måneders forlengelse fra og med 12. november i år.

I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2018, står det at Norge støtter fraværet av indre grensekontroll i Schengen-området. Videre står det at «Erfaring har imidlertid vist at det kan oppstå situasjoner der det er nødvendig å midlertidig gjeninnføre slike kontroller, eventuelt i et begrenset omfang operasjonelt og/eller geografisk. Det er derfor viktig at regelverket finner den riktige balansen mellom opprettholdelse av prinsippet om fravær av indre grensekontroll, og medlemsstatenes behov for å kunne benytte indre grensekontroll som en mulighet til å ivareta sin indre sikkerhet».

 

EP vil ha uavhengig vurdering av Facebook

Europaparlamentet oppfordrer Facebook til å la EU-myndigheter foreta en full revisjon av selskapets sikkerhets- og personvernrutiner. De ber også om nye tiltak for å stanse valgmanipulasjon på sosiale medier i forbindelse med parlamentsvalget i mai 2019.

Parlamentets vedtak 25. oktober kommer som en oppfølging av Cambridge Analytica-skandalen, og oppsummerer konklusjonene fra Parlamentets møte med Facebook-sjef Mark Zuckerberg tidligere i år, og de tre etterfølgende høringene. I resolusjonen oppfordres Facebook til å la EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) og EUs datatilsyn (EDPB) gjennomføre en «fullstendig og uavhengig vurdering av selskapets plattform, og å presentere granskningsresultatet for Kommisjonen, Parlamentet og nasjonale parlamenter. Parlamentet anser at også andre større plattformer bør bli gjenstand for en slik revisjon».

Cambridge Analytica-skandalen i 2015 avslørte misbruk av data fra opptil 87 millioner Facebook-brukere. Parlamentet mener disse dataene blant annet kan ha blitt brukt til å påvirke utfallet av brexit-avstemningen, og den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. I debatten ble det svenske valget trukket frem som et eksempel på hvordan valg ble forsøkt manipulert gjennom sosiale medier. Oxford University publiserte en undersøkelse i september som avdekket omfattende sirkulasjon av falske nyheter på Twitter i forbindelse med høstens valg i Sverige.

Parlamentet er positiv til «valg-pakken» som Kommisjonen la frem 12. september, og presenterer i resolusjonen en rekke anbefalinger for å hindre valgpåvirkning på sosiale medier i forbindelse med vårens europaparlamentsvalg:

• Konvensjonelle (offline) valgrelaterte sikkerhetstiltak bør også brukes online, som reglene for politisk kommunikasjon i valgperioder, innsyn i og grenser for valgkostnader, respekt for kampanjefrie perioder og likebehandling av kandidater.
• Bedre merking av betalt politisk reklame, og hvilken organisasjon som står bak budskapet.
• Forbud mot profilering for valgformål, herunder profilering basert på online brukeratferd som kan avsløre politiske preferanser.
• Sosiale medieplattformer bør merke innhold som deles av automatiserte programmer, fjerne falske  profiler raskere, og samarbeide med uavhengige faktasjekkere og akademia for å motvirke desinformasjon.
• Medlemslandene bør med støtte fra Eurojust innlede en undersøkelse av utenlandske myndigheters påståtte misbruk av «det politiske rommet på internett».

I resolusjonen tar Parlamentet også opp forrige måneds avsløring av et nytt databrudd hos Facebook, som skal involvere opptil 50 millioner brukere. Denne saken etterforskes for tiden av det irske datatilsynet, og kan resultere i en bot på flere milliarder som følge av de nye personvernreglene, GDPR. Samme dag som Parlamentet vedtok sin resolusjon, kunngjorde Information Commissioner Office i Storbritannia at Facebook er ilagt en bot på 500 000 pund for manglende beskyttelse av brukerdata i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen, som er det høyeste tillatte beløpet i henhold til gjeldende regler da hendelsene fant sted.

 

EUs første rapport om konkurranse i matvarekjeden

Europakommisjonen har for første gang publiserte en rapport om anvendelse av konkurransereglene på landbruksområdet. Den konkluderer med at konkurransemyndighetene kan bidra til at bønder får bedre vilkår ved salg til store kjøpere og samvirkeorganisasjoner.

Da rapporten ble lagt fram forrige uke, sa EU-kommissær Phil Hogan: «For at en markedsorientert politikk skal fungere godt, er det avgjørende at bøndenes posisjon i verdikjeden for mat styrkes. Denne rapporten viser at landbruks- og konkurranselovgivningen går hånd i hånd når det er snakk om å oppnå mer rettferdige og effektive resultater for både produsenter og forbrukere».

Utgangspunktet for rapporten er 178 undersøkelser i landbrukssektoren, gjennomført av EU-landenes konkurransemyndigheter. Den viser at det ikke bare er de store butikkjedene som driver med urimelig handelspraksis. Over en tredjedel av undersøkelsene gjaldt bedrifter som bearbeidet landbruksprodukter. Rapporten viste også at halvparten av de overtredelsene som ble avslørt i disse undersøkelsene gjaldt prisavtaler. Avtalene fant typisk sted mellom bearbeidingsbedrifter for å fastsette grossistpriser på for eksempel sukker og mel, og mellom bearbeidingsbedrifter og detaljhandlere for å bestemme priser på for eksempel kjøtt og meieriprodukter. Andre overtredelser gjaldt avtaler om produksjon, utveksling av informasjon eller oppdeling av markedet.

Rapporten viser at de nasjonale konkurransemyndighetenes undersøkelser og håndheving er en fordel for bøndene, som gjennom dette har oppnådd bedre priser for produktene og bedre vilkår hos samvirkeorganisasjonene. Rapporten viser til flere tilfeller hvor konkurransemyndighetene har satt en stopper for og sanksjonert urimelig handelspraksis hos store kjøpere.

En annen hovedkonklusjon i rapporten er at noen medlemsland har forsøkt å begrense importen av bestemte landbruksvarer fra andre EU-land. Dette har blant annet skjedd gjennom kollektive avtaler.

I rapporten slås det fast at konkurransemyndighetene har vært aktive med hensyn til veiledning og overvåkning. De har utført undersøkelser av hvordan verdikjeden for mat fungerer, med særlig vekt på videreformidling av priser i verdikjeden og balansen i forhandlingsstyrke mellom bønder og de andre trinnene i kjeden.

Kommisjonen vil nå se på de framtidige politiske valgene knyttet til konkurransereglenes anvendelse på landbrukssektoren. Det skal skje i dialog med de ulike aktørene i matkjeden, EU-landene og EU-institusjonene. I tillegg vil Kommisjonen styrke markedsovervåkingen, med spesiell vekt på kollektive avtaler som deler opp det indre markedet.

Rapporten kommer midt i forhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om et nytt direktiv om urimelig handelspraksis i verdikjeden for mat. Kommisjonen foreslo at direktivet bare skulle omfatte små leverandører (bønder og SMBer) og store kjøpere. Parlamentet ønsker imidlertid at alle leverandører skal omfattes, også store bearbeidingsbedrifter som Nestlé og Unilever. I tillegg vil Parlamentet slå ned på samarbeid som gjør det mulig for store butikkjeder å forhandle sammen med bearbeidingsbedrifter for å få rabatter på store ordrer. Ifølge Politico er neste forhandlingsmøtet planlagt 7. november.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i sommer Konkurransetilsynet i oppdrag å utarbeide en oppdatert analyse av konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Den skal også inneholde en vurdering av når prisdiskriminering fra dominerende leverandører vil være i strid med konkurranseloven §§ 10 og 11. Konkurransetilsynet fikk frist til 1. oktober med å levere en analyse.

 

PSI-direktivet: uklare budsjettkonsekvenser?

Den danske regjeringen mener det reviderte PSI-direktivet kan få vesentlige statsfinansielle konsekvenser. Også den norske regjeringen mener de økonomiske konsekvensene er uklare. EU-landene ønsker større innflytelse over framtidige beslutninger.

Europakommisjonen la i april frem forslag til revisjon av PSI-direktivet, hvis formål er å fremme viderebruk av offentlige data. I forslaget ligger blant annet en utvidelse av direktivet til å omfatte data fra offentlige foretak innen transport- og forsyningssektoren (som værdata og kartdata). Utvidelsen omfatter også data som innehas av offentlige foretak som agerer som offentlige tjenesteleverandører, forutsatt at slike data fremstilles og inngår som en del av tjenester av allmenn interesse. Medlemslandene pålegges også å utvikle politikk for åpen tilgang til forskningsdata. Dette gjelder for data som er resultatet av offentlig finansiert forskning, mens publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter fortsatt ikke er omfattet av direktivet på grunn av utfordringer knyttet til opphavsrettigheter. 

De nye reglene begrenser unntakene som gjør det mulig for offentlige organer å kreve inn mer enn de marginale omkostningene ved formidling av data når disse gjenbrukes. Samtidig skal kostnader forbundet med anonymisering av persondata bli betraktet som del av marginalkost.

Kommisjonens revisjonsforslag inneholder blant annet en forpliktelse til å gjøre en rekke grunnleggende høyverdige datasett fritt tilgjengelig for offentligheten. Disse skal defineres på bakgrunn av en kost-nytte analyse og vedtas gjennom en delegert rettsakt.

Ifølge et nytt samlingsnotat fra den danske regjeringen til Folketinget, kan det «være statsfinansielle konsekvenser forbundet med forslaget, som ennå ikke er kjent, og som påvirkes av utvelgelsen av de høyverdige datasettene: «Regeringen vurderer, at der i forbindelse med mulige mistede gebyrindtægter og udgifter til klargøring og opdatering af realtidsdata til udstilling kan være væsentlige statsfinansielle konsekvenser. I den sammenhæng er det væsentligt, hvilke datasæt der fastlægges som datasæt med høj værdi, jf. artikel 13. Regeringen støtter i den forbindelse, at fastlæggelsen af disse datasæt sker via en gennemførelsesretsakt».

I Europaparlamentet er industrikomiteen (ITRE) ansvarlig for behandlingen av det reviderte PSI-direktivet. I utkastet til rapport støttes Kommisjonens fremleggelse, men av konkurransehensyn foreslås det at offentlige foretak unntas fra kravet om tilgjengeliggjøring av data, og at Parlamentet bør ha påvirkning på Kommisjonens utvelgelse av høyverdige datasett.

I halvårsrapporten fra EU-delegasjonens IKT- og forvaltningsråd omtales diskusjoner på arbeidsgruppenivå i Rådet, hvor medlemslandene har «etterspurt mer detaljer rundt kostnader knyttet til dette for myndighetene, og særskilt i forhold til en fremtidig gjennomføringsbeslutning om tilgang til høyverdige offentlige datasett».

I den norske regjeringens EØS-notat, står det det at: «Forslaget anses EØS-relevant og akseptabelt med forbehold om hvilke datasett som vil omfattes av listen over høyverdige datasett». Det påpekes at det kan være økonomiske konsekvenser som ikke er kjent: «Det må eksempelvis vurderes om EU-Kommisjonens definisjon av datasett (art. 13), samt kravet om å gjøre tilgjengelige data i sanntid via API vil ha økonomiske konsekvenser».

 

Kommisjonen vil styrke nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet 

Europakommisjonen introduserer konkrete tiltak for å styrke nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet i forbindelse med politikkutforming på europeisk plan. Hovedbudskapet er at EU skal bruke sine ressurser mer effektivt enn tilfellet har vært hittil.

I forbindelse med det forestående EU-parlamentsvalget, og på bakgrunn av den pågående debatten om Europas fremtid, la Kommisjonen nylig frem sine planer for endringer de ønsker å gjennomføre i den politiske beslutningsprosessen i EU. Kommisjonens målsetning er å konsentrere ressursene om færre aktiviteter, og ha større fokus på å oppfylle sine politiske prioriteringer på en mer effektiv måte. Et særlig fokus har vært på styrkingen av nærhetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet, prinsipper som skal regulere EUs myndighetsutøvelse.

Nærhetsprinsippet går ut på at EU ikke skal handle på et område, med mindre det er klart at målet bedre kan oppnås ved felleseuropeiske regler enn på nasjonalt plan. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at det skal være forholdsmessighet mellom de mål man ønsker å oppnå med et rettslig instrument og de virkemidler som tas i bruk.

En arbeidsgruppe ble opprettet for å se mer kritisk på alle politikkområder og å sikre at EU kun handler hvor dette har en merverdi. Arbeidsgruppens rapport, som ble levert i juli i år, utgjør et viktig grunnlag for EU-kommisjonens tiltak.

Kommisjonen har vurdert arbeidsgruppens rapport, og i meddelelsen anbefales det blant annet følgende tiltak:

• Nærhetsskjema: Kommisjonen vil anvende et standardskjema til mer konsekvent å vurdere nærhetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet gjennom hele beslutningsprosessen. Det anbefales at også Europaparlamentet og nasjonale parlament tar i bruk dette standardskjemaet.
• Økt åpenhet: Kommisjonen skal undersøke hvordan de bedre kan samle inn og rapportere om lokale- og regionale myndigheters synspunkter i EUs åpne høringer.
• Vurdering av gjeldende lovgivning: Refit-platformen, som innebærer at de administrative byrdene ved gjeldende lovgivning vurderes, bør reorganiseres og utvides til også å gjelde nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen vil sikre at det foretas en systematisk evaluering av relevante delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter.

Det østerrikske formannskapet arrangerer Subsidiarity Conference 15. – 16. november, hvor Kommisjonens forslag skal diskuteres. Europakommisjonen skal fremlegge konklusjonene fra en pågående evaluering av sine politikkområder i første halvdel av 2019.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet: Kritikk av manglande resultat på EU-toppmøtet og korrupsjonssituasjonen i Romania – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Økonominytt 8/2018 – fra finansrådene ved EU-delegasjonen. Omtaler blant annet: styrking av ØMU, finanspolitikken i euroområdet, merverdiavgift på elektroniske publikasjoner, EUs budsjett for 2019, og Revisjonsrettens kritikk til Kommisjonens overvåking av EUs finanspolitiske handlingsregler.

Hvordan har EU påvirket ulike europeiske land sin fornybarpolitikk? – NVE omtaler resultatene fra forskningsprosjektet REMIX, som har sett på støttesystemene i Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Polen: «Resultater fra prosjektet viser at EU på ulik måte og i varierende grad, har påvirket støtteordninger for fornybar kraftproduksjon».

Air quality in Europe : 2018 report – fra EUs miljøbyrå. Rapporten inneholder også tall for Norge.

Status over dansk politis situation i forhold til Europol – årlig rapport til Folketinget fra Justitsministeriet: «Det er Rigspolitiets vurdering, at den manglende adgang til QUEST inden for meget kort tid vil indebære en væsentlig begrænsning af dansk politis muligheder for at bekæmpe grænseoverskridende kriminalitet sammenlignet med politiet i de øvrige EU-lande».

EU’s fremtidige udviklingsbistand – EU-note fra Folketinget: «Kommissionen foreslår flere midler til dette område, men spørgsmålet er, hvor meget EU-landene skærer væk igen under forhandlingerne? Nogle kalder forslaget modigt, andre mener, det er risikabelt».

Skærpet kontrol med europæiske politiske partier og fonde – EU-note fra Folketinget: «Forslaget lægger op til, at der indføres en kontrolprocedure, hvorefter den eksisterende uafhængig myndighed skal kunne træffe beslutning om tiltag og sanktioner ved misbrug af databeskyttelsesregler, der kan påvirke frie og demokratiske valg».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Theresa Mays tale på Nordisk Råds møte – Storbritannias statsminister besøkte Stortinget tirsdag 30. oktober. May talte til nordiske parlamentarikere og statsministre i forbindelse med åpningen av Nordisk råds 70. sesjon.

Is ‘Norway for Now’ a runner? – artikkel i Financial Times 29. oktober. Omtaler innspillet fra Nick Boles (MP, konservativ) om et midlertidig EØS-medlemskap, mens Storbritannia forhandler fram en omfattende handelsavtale med EU: «Conservative MP Nick Boles’s proposal has problems, but may yet gain momentum».

«Britzerland»: the problem of dispute resolution post-Brexit – artikkel på LSE-bloggen av Carl Baudenbacher, tidligere president i EFTA-domstolen: «Both the UK and Switzerland are trying to negotiate a dispute resolution mechanism that would give the European Court of Justice the final word on the interpretation of EU law. Carl Baudenbacherlooks at the inspiration for this arrangement – the EU-Ukraine Agreement – and explains why it is a totally unsuitable framework for both the UK and Switzerland. He argues that the EFTA Court would be a far better place to resolve disputes».

Brexit reading list: defence and security – fra House of Commons Library: «This paper provides links to a selection of analysis and comment on defence and security related matters».

Fisheries : Brexit Negotiations – Briefing paper fra House of Commons Library: «This brief covers the fisheries and the brexit negotiations, setting out the main areas of that need be addressed, what has been agreed so far together with the Government’s aims for the negotiations, and finally the implications of a no deal for fisheries».

Fisheries Bill 2017-19 – forslag lagt fram av den britiske regjeringen: «Legislation creating the powers the UK needs to operate as an independent coastal state after leaving the EU is being introduced into Parliament today (25 October 2018). For the first time since 1973, the Fisheries Bill will enable the UK to control who may fish in our waters and on what terms. The Bill also gives the UK the power to implement new deals negotiated with the EU and with other coastal states and manage fisheries more effectively and sustainably in future».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).