Norsk svar til ESA om fritt sykehusvalg

EFTAs overvåkningsorgan ESA mener Norge ikke oppfyller pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. I Helse- og omsorgsdepartementets svar 19. januar vises det til at man vurderer å innføre flere endringer i dagens lovverk.

Svaret fra HOD kommer etter at ESA i september sendte en grunngitt uttalelse i saken. En grunngitt uttalelse er det siste skrittet før ESA kan ta ut stevning for EFTA-domstolen.

I den grunngitte uttalelsen anerkjenner ESA at Norge har gjort flere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tilhørende regelverk med det formål å implementere pasientrettighetsdirektivet og  EUs trygdeforordning 883/2004. Like fullt mener ESA at det norske regelverket, til tross for lov- og forskriftsendringer, fortsatt er i strid med EU/EØS-regelverket og artikkel 36 i EØS-avtalen om fri flyt av tjenester. Det er fire forhold ESA især peker på:

• Norsk regelverk sikrer ikke tilstrekkelig at internasjonalt anerkjent legevitenskap blir tatt hensyn til når man skal vurdere effekten av behandlingen. (Dette gjelder vurderingen av nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b annet ledd).
• Regelverket knyttet til rett til nødvendig helsehjelp på grunn av manglende «adekvat tilbud i riket», sikrer ikke en individuell vurdering av hvorvidt like effektiv behandling kan tilbys pasienten i Norge innen en medisinsk forsvarlig frist. I dette ligger at dersom ikke like effektiv behandling kan tilbys i Norge innen fristen, vil pasienten ha rett til å få dekket utgiftene til den mer effektive behandlingen i andre EØS-land. ESA mener at en slik adekvansforutsetning ikke er i tråd med EU/EØS-retten.
• Den norske forskriften om stønad til helsetjenester mottatt i annet EØS-land gir ikke grunnlag for full refusjon, til tross for at pasienten har rett til full refusjon etter EUs trygdeforordning. Etter det norske regelverket må pasienten kontakte HELFO før han kan få full refusjon, og dette er ikke i tråd med EU/EØS-regelverket.
• Norske regler oppfyller ikke kravene i EØS/EU-retten til saklighet, klarhet, gjennomsiktighet og presisjon.

I sitt svarbrev fremhever departementet først at man ikke er enig med ESA i at det norske regelverket ikke er i tråd med gjeldende EØS/EU-regelverk. Departementet skriver at alle relevante kriterier blir vurdert på basis av internasjonal legevitenskap og blir anvendt i tråd med internasjonale standarder. Kriteriene er objektive og ikke-diskriminerende, og er gjenstand for forvaltnings- og domstolskontroll. Forutberegnelighetskravet er således oppfylt.

Like fullt har departementet foretatt visse endringer i den såkalte prioriteringsforskriften om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemd. Endringene trådte i kraft 1. januar.

I tillegg skriver departementet at for å imøtekomme de andre ankerpunktene til ESA, vurderer man å innføre flere endringer i det eksisterende lovverket. Blant annet vurderes å innføre en lovbestemmelse som regulerer adgang til spesialistbehandling i et annet EØS-land i de tilfeller hvor det ikke finnes et adekvat helsetilbud i Norge, eller i de tilfeller hvor pasienten ikke har fått behandling grunnet manglende kapasitet. I tillegg vil departementet vurdere mulige forbedringer hva gjelder administrasjonen av slike saker, for å sikre objektive og velbegrunnede avgjørelser innen rimelig tid. Avslutningsvis skriver departementet at man vil oppdatere ESA om den videre fremdriften i det varslede arbeidet som skal foretas.

ESA kan enten avvente de varslede endringene fra departementet eller velge å ta saken inn for EFTA-domstolen. 

 

- EP bør kunne nominere Nobel-kandidater

Europaparlamentariker Sylvie Guillaume (S&D, Frankrike) har sendt brev til Nobelstiftelsens styreformann, og spurt om ikke medlemmer av Europaparlamentet bør med på listen over personer som kan nominere kandidater til Nobels fredspris.

I brevet til Nobelstiftelsens styreformann, Carl-Henrik Heldin, viser Guillaume til at EU vant fredsprisen i 2012, og spør om dette medfører at medlemmer av Europaparlamentet kvalifiserer til å nominere kandidater. Guillaume spør videre om det er mulig å klargjøre listen over hvem som kan nominere kandidater, slik at den også inkluderer de 751 representantene i Europaparlamentet «who are elected by direct universal suffrage at national level, in the same way as Members of national assemblies».

Guillaume mener Nobelstiftelsens regler for hvem som kan nominere kandidater er diskriminerende mot de folkevalgte representantene i Europaparlamentet, og viser til at institusjonen representerer 500 millioner innbyggere i Europa, og danner det demokratiske grunnlaget for Den europeiske union: «The European Parliament is fully involved in the Union’s legislative process, with a large impact at the national level, and exercise political scrutiny over the other EU institutions on behalf of the public». 

Ifølge Nobelstiftelsens statutter regnes en nominasjon til fredsprisen for gyldig dersom den er fremmet av en person som faller innenfor en av flere kategorier, blant annet medlemmer av nasjonalforsamlinger og nasjonale regjeringer (statsråder), sittende statsoverhoder og tidligere prisvinnere. Fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris 2018 går ut 31. januar.

 

EU slår ned på gjenkjøpsavtaler

Europakommisjonen har åpnet sak mot både Danmark og Nederland for at de ved kjøp av forsvarsmateriell har pålagt utenlandske leverandører krav om gjenkjøp.

EUs direktiv om forsvarsanskaffelser tillater ikke gjenkjøpsavtaler. Direktivet ble gjennomført i Norge januar 2014. Gjenkjøpsordningen var ansett som et av de viktigste næringspolitiske virkemidlene ved forsvarsanskaffelser, ved at man stilte krav om industrielt samarbeid med norske bedrifter.

Kommisjonen sendte 25. januar et såkalt åpningsbrev til Danmark og Nederland. Det er første steg i en traktatbruddsak. I pressemeldingen påpeker Kommisjonen at landene har pålagt ikke-nasjonale leverandører uberettigede gjenkjøpskrav, og har krevd kompensasjon fra slike leverandører når de har kjøpt forsvarsmateriell fra dem. I Danmark kan man «av hensyn til Danmarks sikkerhet» forplikte utenlandske leverandører til å samarbeide med danske bedrifter. 

Kommisjonen slår fast at gjenkjøpskrav er et restriktivt tiltak som hindrer fri flyt av varer og tjenester, og som derfor er uforenelig med både EU-traktaten og med en korrekt gjennomføring og anvendelse av direktivet. Det presiseres at en kontrakt bare kan ha krav om at en del av kontrakten skal gjennomføres av lokale ressurser i mottakerlandet dersom det er nødvendig, det ikke er mulig å oppnå samme resultat med mindre restriktive tiltak, og hvis tiltakene ikke virker negativt på konkurranseevnen for varer som ikke har et militært formål.

Samtidig har Kommisjonen også sendt åpningsbrev til Italia, Polen og Portugal på grunn av at de har tildelt en rekke forsvarskontrakter direkte til nationale leverandører. Landene har to måneder på å svare på brevet.

I evalueringsrapporten om direktivet i november 2016, ble det konkludert med at direktivet har bidratt til å åpne det indre markedet for forsvarsmateriell, men at det er behov for langt større framskritt. Kommisjonen presiserer at den overvåker nøye hvordan landene praktiserer regelverket - både forsvarsanskaffelsesdirektivet og direktivet om forenkling av regler for salg av forsvarsutstyr. Det varsles også at Kommisjonen vil komme med en henstilling rettet mot nasjonale myndigheter, for å gjøre det enklere for SMBer å operere på tvers av grensene.

I pressemeldingen framhever Kommisjonen også Det europeiske forsvarsfondet, som ble lansert i juni 2017. Det skal fremme samarbeidsprosjekter innen forskning, utvikling og innkjøp av forsvarskapabiliteter, og på den måten bidra til å hindre overlapping og dobbeltutgifter i de europeiske forsvarsmarkedene. Norge er med i forskningsdelen av fondet, men er ikke invitert til å delta i delen som går på anskaffelser. I Europautvalget 13. desember 2017, sa daværende statsråd Marit Berger Røsland at: «Konsekvensene kan bli alvorlige for norskeid forsvarsindustri, deres datterselskaper og industrielle partnere i EU. Vi er tydelige på at vi har behov for, og at det er i vår felles interesse, at Norge får delta også i kapabilitetsdelen».

 

Opplysningsdirektivet: EØS-relevans, nordisk kritikk

Forslaget til direktiv om klare og forutsigbare arbeidsvilkår er ikke merket som EØS-relevant, selv om det erstatter et direktiv som ble tatt inn i EØS-avtalen i 1994. I Sverige og Danmark diskuteres forslaget opp mot den nordiske arbeidsmarkedsmodellen.

Europakommisjonen la 21. desember fram forslag til direktiv om klare og forutsigbare arbeidsvilkår, også omtalt som opplysningsdirektivet. Forslaget skal supplere og modernisere gjeldende opplysningskrav. Det innebærer en presisering av begrepet arbeidstaker, inkluderer flere typer ansettelse, krever informasjon til ansatte fra dag én, innfører nye minimumsrettigheter, og styrker midlene til håndhevelse og klageadgang. Direktivet skal erstatte direktiv 91/533, som ble tatt inn i EØS-avtalen i 1994.

Det rettslige grunnlaget for det foreslåtte direktivet er artikkel 153 i Lisboatraktaten, som gir EU myndighet til å vedta direktiver på HMS-området. Den er inntatt i kapitlet om sosialpolitikk, som EFTA/EØS-landene ikke er en del av. Som utgangspunkt vil forslaget derfor ikke være EØS-relevant, og det er fra Kommisjonens side heller ikke merket som relevant for EFTA/EØS-landene. I og med at det skal erstatte direktiv 91/533/EØF, aktualiseres imidlertid spørsmålet om det likevel skal tas inn i EØS-avtalen, da nye forslag til lovendringer og revidering av eksisterende direktiver som er tatt inn i EØS-avtalen vil kunne ha effekt for Norge. 

Spørsmålet er prinsipielt interessant, da det illustrerer forskjellene mellom EU- og EØS-retten. Mens EØS-avtalen er et statisk instrument som forholder seg til den klassiske «søyle-strukturen» med klart praktiske og formelle skiller mellom de ulike politikkområdene, er EUs lovgivning mer dynamisk og sektorovergripende enn det som var tilfelle på tidspunktet for vedtagelsen av EØS-avtalen. Dette innebærer at EUs regelverk i økende grad bare for en del er EØS-relevant. Én og samme rettsakt kan følgelig inneholde noen bestemmelser som er EØS-relevante, andre vil ikke være EØS-relevante, og noen vil det være tvil om relevansen av. Dette stiller større krav til konkret og kunnskapsbasert gjennomgang av regelverket. Samtidig vil situasjonen ofte være den at EØS/EFTA-landene ikke er formelt forpliktet til å innta regelverket, men man gjør det fordi man anser det hensiktsmessig. Når de delene av regelverket man i utgangspunktet ikke var forpliktet til å innta er implementert, er man forpliktet til å innta revideringer og ytterligere regelverk basert på det opprinnelige. 

I Sverige er både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonen kritiske til forslaget, som de mener går direkte inn i spørsmål som i Sverige reguleres gjennom trepartssamarbeidet. Ellen Nygren i svensk LO ønsker ikke at EUs sosiale pilar skal munne ut i konkret EU-lovgivning, men i stedet gjennomsyre politikken på området. Store deler av europeisk fagbevegelse ønsker imidlertid lovgivningen velkommen, siden den setter press på EU-landene for å bedre de sosiale vilkårene. Niklas Beckman i Svensk Näringsliv omtaler forslaget som svær inngripende og «en frontalkrock med den svenska arbetsmarknadsmodellen». En ytterligere oppfølging av den sosiale pilaren er ventet 7. mars, når Kommisjonen legger fram den såkalte «social fairness package».

Den svenske regjeringen er kritisk til den delen av forslaget som gjelder nye minimumsrettigheter for arbeidstakere, samt bestemmelser om bruk av kollektivavtaler og tvisteløsning. Minimumsrettigheter gjelder blant annet maksimal varighet på prøvetiden, adgangen til ekstrajobb, sikring av en mer forutsigbar arbeidstid, omgjøring til en annen ansettelsesform og opplæring. Regjeringen ser på disse delene som et avvik fra dagens svenske system. Den er også kritisk til om forslaget er i overensstemmelse med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. Den danske regjeringen legger også vekt på den danske tradisjonen med at lønns- og arbeidsvilkår reguleres av arbeidslivets parter gjennom kollektivavtaler, og vil komme tilbake til Folketinget med en endelig holdning etter at høringen er gjennomført.

I den nye rapporten Den nordiske modellen - hva kreves? fra Tankesmedjan Tiden, skrevet på oppdrag av SAMAK og LO-Norden, er ett av forslagene at man må samordne den nordiske politikken i EU, og finne en balanse mellom de nordiske landenes selvråderett og behovet for å heve minimumsnivåene i andre EU-land.

 

Sveriges riksdag har vurdert eget EU-arbeid

En parlamentarisk komité i Sveriges riksdag har lagt fram en omfattende rapport om Riksdagens arbeid med EU-spørsmål. Komiteen mener dagens arbeidsform er god, men foreslår enkelte endringer. Vänsterpartiet ønsker mer åpenhet i EU-nämnden.

Ifølge rapporten er det er ingen andre parlament som kan vise til samme bredde i håndteringen av EU-spørsmål som Sveriges riksdag. Den parlamentariske komiteen mener dagens arbeidsform og samarbeidet med regjeringen er hensiktsmessig og god. Den slår fast at konsultasjonene med regjeringen må skje tidlig i EUs beslutningsprosess, helst så tidlig at man gjennom regjeringen kan forsøke å påvirke Europakommisjonen i arbeidet med nye initiativ. Den påpeker også at det er avgjørende at regjeringen oppfyller sitt informasjonsansvar. Komiteen foreslår enkelte endringer, blant annet:

• Regjeringen bør informere om Kommisjonens konsultasjoner og de uformelle ministermøtene. Det skal hentes inn mandat fra EU-nämnden dersom diskusjonene på uformelle toppmøter kan ha innflytelse på kommende felles holdninger.
• Det bør ikke lenger være obligatorisk for Riksdagen å behandle Kommisjonens grønn- og hvitbøker.
• Riksdagen bør ikke delta i grønt-kort initiativet, hvor nasjonale parlament kan gå sammen om å oppfordre Kommisjonen om å legge fram et forslag til ny eller endret lovgivning.
• Det bør vurderes å ha en årlig strategisk debatt med regjeringen på partiledernivå.
• Riksdagens administrasjon bør tilby et opplæringsprogram om EU-systemet og Riksdagens arbeid, samt studiereiser til EUs institusjoner.

Jens Holm (Vänsterpartiet) mener at møtene i EU-nämnden bør være åpne. «Det här är beslut där regeringen redan haft sin interna process. Den enda chansen för medborgarna att få insyn är när frågan kommer upp i EU-nämnden. Och det är den enda politiska debatt som förs innan ett beslut fattas i ministerrådet», sier Jens Holm til Altinget.se. Flertallet i den parlamentariske komiteen mener imidlertid at dette kan føre til «alternative dialogformer». Holm viser til Folketinget, hvor møtene i Europaudvalget sendes på nett-tv. Saker som skal unntas offentligheten settes til slutt på dagsorden og dørene stenges.

Sammenligningen av EU-arbeidet i de ulike nasjonale parlamentene omtales i kapittel 2.4 i rapporten, og tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Cosac våren 2017. Riksdagen er det mest aktive parlamentet nå det gjelder å gi et forhandlingsmandat til regjeringen. I tillegg har fagkomiteene et selvstendig ansvar til å følge opp nye EU-forslag. De skal avgjøre hvilke forslag regjeringen må orientere komiteen om, og om det skal avgis en uttalelse om EU-forslaget. Også når det gjelder kontroll med regjeringen i ettertid, kommer Riksdagen godt ut.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

The Juncker Commission's ten priorities: State of play in early 2018 – rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This publication provides an up-to-date overview and analysis of the state of play in the delivery by the European Commission of the various legislative and other political initiatives flowing from the ten priorities asserted by its President, Jean-Claude Juncker, at the time of his election by the European Parliament in July 2014».

EU agencies on the move : challenges ahead – rapport fra Swedish Institute for European Policy Studies (Sieps): «Sedan 1990-talet har EU:s myndigheter blivit fler och fått mer att säga till om. Samtidigt har reglerna för kontroll och ansvar inte hållit jämna steg med den utvecklingen».

Euro Health Consumer Index 2017 – rapport fra The Health Consumer Powerhouse, som sammenligner de nasjonale helsesystemene i 35 land, blant annet pasientrettigheter, tilgang til omsorg, behandlingsresultat, forebygging, og bruk av legemidler. Norge er rangert på fjerdeplass, men kritiseres for ventelister: «This has subsided significantly, but is still where Norway loses most of the points missing […] poor accessibility of Norwegian healthcare must be more or less entirely attributed to mismanagement, as lack of resources cannot possibly be the problem».

Influence beyond formal powers : the parliamentarisation of European Union security policy – artikkel i The British Journal of Politics and International Relations, av Guri Rosén og Kolja Raube: «it emphasises the important role that parliaments play in scrutinising security policy, which is a crucial component of democratic governance. In this particular field where there is little legislation, the establishment of solid procedures and practices for oversight and control can also be a significant indicator of parliamentary influence».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

EUs forhandlingsposisjon knyttet til overgangsordningene etter brexit – de såkalte supplerende forhandlingsdirektiver ble vedtatt av EU27 den 29. januar. De gir Europakommisjonen mandat til å forhandle med Storbritannia om overgangsordninger  etter brexit. Det legges opp til at overgangsordningen skal gjelde fram til den 31. desember 2020.

'Canada', 'Norway' or something in between? – Insight fra Charles Grant, Centre for European Reform: «The depth and breadth of the UK’s deal will depend on British attitudes to the ECJ and EU immigration, and the degree to which it is prepared to accept EU rules and payments to the club. Theresa May’s government will soon have to make painful choices on the inevitable trade-offs between sovereignty and market access».

Temaside om brexit – fra Folketingets EU-oplysning.

Brexit: energy security – rapport fra House of Lords, The EU Energy and Environment Sub-Committee: «The report concludes that, post-Brexit, the UK may be more vulnerable to energy shortages in the event of extreme weather or unplanned generation outages, and asks the Government to set out how it will work with the EU to anticipate and manage such conditions».

European Union (Withdrawal) Bill – rapport fra House of Lords, Select Committee on the Constitution: «We conclude that the Bill risks fundamentally undermining legal certainty in a number of ways. The method proposed to create ‘retained EU law’ – EU law that is being copied over into the UK statute book – will cause constitutionally problematic uncertainties and ambiguities».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).