Nye skatteregler for tech-selskaper

Kommisjonen planlegger et forslag som vil skattlegge inntektene til store teknologiselskaper. Ifølge et utkast vil skatten være på mellom 1 og 5 prosent, og baseres på hvor brukeren holder til. Endelig forslag ventes fremlagt i slutten av mars.

Reuters har fått tilgang til et utkast som viser hvordan Kommisjonen planlegger å skattlegge store teknologiske selskaper som Google, Amazon og Facebook, som anklages av flere store medlemsland for å sluse overskudd via lavskatteland som Irland og Luxembourg. Kommisjonen ønsker at beskatning skal baseres på hvor brukeren er lokalisert, fremfor hvor selskapet er etablert med hovedkvarter, og foreslår en skattesats på inntil 5 prosent av selskapenes samlede årlige bruttoinntekt. Det skal være mulig å trekke denne skatten, som en kostnad, fra nasjonal bedriftsbeskatning. Kommisjonens forslag ligner et fransk initiativ om en såkalt «utjevningsskatt» som i fjor fikk støtte fra flere store EU-land, men er ventet å møte motstand fra flere små medlemsland som frykter de blir mindre attraktive for multinasjonale selskaper, skriver Reuter. Også Storbritannia ser nå på beskatning av teknologiselskapenes bruttoinntekter som den foretrukne metoden.

Hvis planene om å skattlegge selskapenes inntekter blir iverksatt, vil det bryte med dagens globale standard hvor selskapenes fortjeneste beskattes i det landet hvor verdiskapningen anses å finne sted, skriver Politico, som også har fått tilgang til dokumentet. Skatten vil være et midlertidig tiltak som bare vil bli brukt frem til en mer omfattende løsning på rettferdig digital beskatning er på plass. For den omfattende løsningen, foreslår Kommisjonen to instrumenter: Et direktiv som gir nye regler for «digital permanent establishment» og en ikke-bindende anbefaling til medlemslandene om å innføre disse reglene i deres dobbeltbeskatningsavtaler.

Ifølge utkastet skal de nye reglene gjelde for selskaper med årlige inntekter over 750 millioner euro på verdensbasis og årlige EU-inntekter på minst 10 millioner euro. Forslaget omfatter selskaper som får inntekter fra brukerrettet digital reklame, og dekker også digitale markedsplasser og tjenester i delingsøkonomien, som Uber og Airbnb. Nettbaserte strømmetjenester som Netflix, nettspill, skytjenester og IT-tjenester er derimot utelatt i forslagsutkastet.

Kommisjonens er ventet å legge frem sitt endelige forslag i slutten av mars. De nye reglene vil måtte godkjennes av samtlige medlemsland.

 

Hva skal Sverige prioritere i brexit-forhandlingene?

Sverige bør prioritere overordnede spørsmål som personbevegelse og dataflyt, anbefaler Kommerkollegium i en ny rapport. For Sverige vil den beste løsningen, i et handelspolitisk perspektiv, være at Storbritannia slutter seg til EØS-avtalen.

Det svenske Kommerskollegium, som er fagmyndighet for det indre marked og handelsspørsmål, la nylig fram rapporten: Efter brexit – analys av svenska intressen inför kommande förhandlingar. Den er skrevet på oppdrag fra regjeringen, og analyserer hvilke spørsmål Sverige bør prioritere ut fra et strengt handelspolitisk perspektiv, for å minske risikoen for at handelshindringer oppstår etter brexit. Utredningen bygger videre på rapporten som ble lagt fram i mars 2017, som analyserer konsekvensene av brexit på et overordnet plan.

Sverige har en av de mest differensierte økonomiene i EU, og har interesser i de fleste sektorer. Kommerskollegium mener derfor at Sverige må være tydelig på at de overordnede spørsmålene er viktige: «de större, horisontella frågorna som personrörlighet och dataöverföringar och att vi kan lita på att de regler vi kommer överens om följs är oerhört viktiga», sier generaldirektør Anna Stellinger i pressemeldingen. Det vises til at andre land kan ha interesse av å være pådriver for visse relativt smale interesser.

Kommerskollegium har også analysert de ulike avtalene etter brexit. Utgangspunktet er at man ønsker en løsning med minst mulig handelshindringer for svenske bedrifter. Det slås fast at den beste løsningen, ut fra et svensk perspektiv, er at Storbritannia slutter seg til EØS-avtalen. Det er den løsningen som i de fleste tilfeller, men ikke alle, best tilsvarer status quo i handelsrelasjonene med Storbritannia. Det understrekes at det kan være konflikt mellom interessene, hvor man på den ene siden ønsker å ha så tette handelsrelasjoner til Storbritannia som mulig, og på den andre siden vil minimere risikoen for at andre medlemsland forlater EU, fordi avtalen blir for attraktiv. Rapporten tar ikke stilling til hvilken balanse mellom disse to interessene som er den optimale.

Hvilke sektorer bør prioriteres? Det slås fast at konsekvensene av brexit er relativt begrenset for sektorer hvor Sverige har spesielle interesser. Det gjelder blant annet mineralolje, papir, jern, stål, immaterielle rettigheter og detaljhandel. Enkeltbredrifter kan imidlertid rammes. Kommerskollegium anbefaler å prioritere to sektorer: kjøretøy og forretningstjenester. Den første sektoren, kjøretøy, er knyttet til handel med varer, og gjelder teknisk avanserte produkter med mange sammensatte deler med høye tollsatser. Forretningstjenester omfatter blant annet konsulenttjenester innenfor IT, arkitektur og jus, hvor fri bevegelse av personer og data er sentralt. Her handler det også om å bevare mest mulig av prinsippene fra EUs tjenestedirektiv og yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Kommerskollegium påpeker at de ikke har anbefalt å prioritere verken legemidler eller finanstjenester. Det vises blant annet til at import og eksport fra disse sektorene er lavere enn for mange andre EU-land. Analysen tar utgangspunkt i dagens situasjon, og har ikke vurdert hvilke sektorer eller produkter som kan være viktig i framtiden.

«Rapporten stärker min bild att det bästa vore om den framtida handelsrelation med Storbritannien utgår från den situation som råder idag. Men just nu behöver vi större klarhet från britterna om vilka förväntningar de har för att kunna gå vidare», sa EU- och handelsminister Ann Linde da hun mottok utredningen.

 

Granskning av utenlandske investeringer – hva skjer?

EU behandler for tiden et forslag om granskning av utenlandske direkte investeringer i EUs kritiske infrastruktur og industri. Hva er status? Hva mener de nordiske landene? Har det betydning for Norge?

Europakommisjonens forslag, som ble lagt fram i september 2017, blir sett på som et initiativ for å begrense kinesiske selskapers oppkjøp i EU. Formålet er blant annet å gi EU-landene mulighet til å hindre at investorer, som er subsidiert av tredjeland eller som opptrer ut fra et tredjelands industristrategi, overtar strategisk viktige selskaper, blant annet høyteknologiselskaper. Like før nyttår la The European Think-tank Network on China, hvor NUPI er med, fram en rapport om kinesiske investeringer i en rekke europeiske land, også Norge.

Forslaget fra EU innebærer en felles juridisk ramme for de landene som ønsker å granske investeringer som kan påvirke sikkerheten eller offentlig orden. Det er et relativt «mykt forslag», hvor det er EU-landene selv som skal ta den endelige beslutningen. Forslaget omfatter blant annet utveksling av opplysninger mellom landene og med Kommisjonen. Det foreslås ikke klare grenser med hensyn til hvilke investeringer som skal granskes, men det er en ikke-uttømmende liste over hva det skal tas hensyn til, for eksempel kritiske teknologier, forsyningssikkerhet og følsomme data.

Kommisjonen skal imidlertid kunne uttale seg i sakene, og et medlemsland skal ta «behørig hensyn» til merknadene. I tillegg foreslås det at Kommisjonen får ytterligere myndighet når investeringer kan påvirke prosjekter og programmer av interesse for EU. Dette kan for eksempel være forskningsprogrammet Horisont 2020, navigasjonssystemet Galileo, og de transeuropeiske nettene (TEN) innenfor transport, energi og telekommunikasjon. EU-landet hvor investeringen finner sted, skal i størst mulig grad ta hensyn til Kommisjonens uttalelse.

Det var Tyskland, Italia og Frankrike som opprinnelig tok initiativ til å få utarbeidet EU-forslaget. Disse landene har vært opptatt av at det må være større gjensidighet («reciprocity») i muligheten EU-firmaer har for investeringer i Kina, og den muligheten som ofte statseide kinesiske firmaer i dag har til å investere i EU. Andre land er imidlertid kritiske, blant annet de øst- og sentraleuropeiske landene som er med i det formelle 16+1 samarbeidet med Kina om en «ny silkevei» (One Belt, One Road). Det foregår for tiden tekniske diskusjoner i Rådet, og det er ønske om mer informasjon om konsekvensene av forslaget. I et møte denne uken mellom handelsministrene i EU har Tyskland, Italia og Frankrike presset på for at man skal ha som mål å bli enige i løpet av 2018.

Europaparlamentet er også i en startfase. I et møte med EU-kommissær Cecilia Malmström 23. januar var de fleste parlamentarikerne positive til forslaget, men det var noen bekymringer knyttet til omfanget og kriteriene, blant annet definisjonen av hva som kan betraktes som en risiko for sikkerheten. Saksordføreren, Franck Proust (EPP, Frankrike), sier til Politico 26. februar at han i sitt utkast til rapport, som er ventet denne uken, vil foreslå en tredje type granskning. Den vil slå inn når Kommisjonen er kritisk til en investering, og minst en tredjedel av EU-landene mener at den også vil true deres nasjonale sikkerhet. Da skal medlemslandet, sammen med EU, finne en «alternativ løsning», for eksempel ved å stille betingelser for investeringene. For mer informasjon om behandlingen av forslaget, se et notat fra Parlamentets utredningsseksjon (EPRS).

Regjeringene i Danmark, Sverige og Finland har publisert sine foreløpige holdninger til forslaget. Alle er kritiske til deler av forslaget, blant annet er det bekymring for at det går for langt, og at det skal hemme muligheten til å tiltrekke seg investeringer og selv investere i andre land. Sverige og Finland er også opptatt av informasjonsutveksling av data knyttet til forsvarsindustrien. Den danske regjeringen er opptatt av økte administrative byrder. Danmark og Finland er blant de 12 EU-landene som allerede har nasjonale mekanismer for å granske følsomme utenlandske direkte investeringer. I Sverige utredes for tiden spørsmålet (Ju 2017:08 om säkerhetsskyddsfrågor og Fö 2017:02 om totalförsvarsverksamhet). Norge har ikke hatt en slik mekanisme, men i forslaget til ny sikkerhetslov, som ble behandlet i Stortinget denne uken, åpnes det for at regjeringen kan stanse oppkjøp av virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven.

Forslaget fra Kommisjonen er hjemlet i EUs felles handelspolitikk, ikke i det indre marked, og er dermed ikke merket som EØS-relevant. «Since Norway is a non-EU country, it remains an open question how Norwegian businesses will be affected», skriver Simen Klevstrand og Marianne Henne Møller i advokatfirma Haavind. Regelverket kan få betydning for Horisont 2020 og andre programmer hvor Norge er med.

 

Kommunene kan ikke kreve sentral godkjenning

Regjeringen følger opp krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, og sendte nylig et brev til kommunene, hvor det informeres om at det ikke er adgang til å stille krav om sentral godkjenning ved offentlige anbud. 

Regjeringen, ved Kommunal- og moderniseringsministeren og Samferdselsministeren, har nylig sendt ut et informasjonsbrev til alle landets kommuner, hvor det informeres om at det ikke er adgang til å stille krav om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser eller for å kunne utføre arbeider på kommunale veier. I brevet fremgår at mange kommuner stiller krav om sentral godkjenning både for gravearbeider på kommunale veier og ved offentlige anskaffelser.  Det presiseres imidlertid at sentral godkjenning er ment som et verktøy for økt kvalitet i byggesaker, men at det ikke skal være en forutsetning for å få tilgang til bygg- og anleggsmarkedet. Ordningen med sentral godkjenning er regulert i plan- og bygningsloven. Brevet er foranlediget av at ESA har oppdaget at flere kommuner stiller krav om sentral godkjenning. ESA mener at denne praksisen er i strid med EØS-avtalen.

Det er ikke første gang norske godkjenningsordninger er i ESAs søkelys. Norge har tidligere måttet endre deler av plan- og bygningsloven som følge av EFTA-domstolens dom i sak E-6/15, hvor domstolen slo fast at et krav om lokal forhåndsgodkjenning av foretak ikke var nødvendig etter tjenestedirektivet artikkel 16 (1) (b). Kravet til lokal forhåndsgodkjenning ble fjernet gjennom lovendring som trådte i kraft 1. januar 2016, og erstattet av at foretakene skal sende en erklæring til kommunen om at de påtar seg ansvar i byggesaken. Et foretak kan fortsatt bli tatt opp i en sentral godkjenningsordning. Ordningen er imidlertid frivillig, og et absolutt krav om slik sentral godkjenningsordning er ulovlig. KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser) har i flere saker slått fast at det ikke er adgang til å oppstille et ubetinget krav til sentral godkjenning som kvalifikasjonskrav i en anskaffelsesprosess.

Selv om det ikke er adgang til å stille et absolutt krav om sentral godkjenning, presiseres det i brevet at kommunene ikke er avskåret fra å stille kvalifikasjonskrav som sikrer at foretakene kommunene inngår kontrakter med, innehar nødvendig kompetanse.

 

Nederland avskaffer folkeavstemning om nye lover

Et flertall i det nederlandske parlamentets Tweede Kamer vedtok 23. februar å fjerne loven om borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger om ny lovgivning.

Med vedtaket avskaffes en lov fra 2015, The Consultative Referendums Act, som gir nederlandske borgere rett til å kreve en rådgivende folkeavstemning om ny lovgivning, dersom det samles inn minst 300 000 underskrifter. Det første lovvedtaket som ble gjenstand for en slik rådgivende folkeavstemning, var det nederlandske parlamentets godkjennelse av assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina. I folkeavstemningen i april 2016 stemte 61 prosent i mot vedtaket, noe som satte Nederland i en vanskelig posisjon i forhold til de andre medlemslandene. I desember 2016 vedtok EU en politisk erklæring om avtalen som skulle ta opp de nederlandske nei-stemmenes bekymringer, selv om selve avtalen ikke ble endret. Først i mai 2017 ble assosieringsavtalen fra 2014 mellom EU og Ukraina endelig ratifisert av det nederlandske senatet.

Avskaffelsen av loven om rådgivende folkeavstemninger er nedfelt i den nederlandske regjeringskoalisjonens samarbeidsavtale fra 2017. Her står det at loven var innført som et skritt på veien mot juridisk bindende folkeavstemninger, men at initiativet ikke har møtt forventningene, «partly because of a controversy about the requirements for holding one and because of different interpretations of its outcome. The government would therefore like a pause for reflection. The Consultative Referendums Act will accordingly be repealed». Opposisjonspartiene har vært kritiske til at loven om rådgivende folkeavstemninger avskaffes, uten at befolkningen får anledning til å stemme over saken i en folkeavstemning. Befolkningens mulighet til å kreve en folkeavstemning om den nye loven var blant spørsmålene som var oppe til avstemning, men forslaget ble nedstemt.

Vedtaket i Tweede Kamer fikk et knapt flertall, 76 mot 69 stemmer. I april er det ventet at  avgjørelsen vil bli endelig vedtatt i det nederlandske senatet, hvor regjeringskoalisjonen har en stemmes overvekt. En borgerinitiert rådgivende folkeavstemning er allerede planlagt til 21. mars, hvor nederlenderne skal stemme over lovgivning som gir landets etterretningsmyndigheter nye fullmakter. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Myndighetsoverføring og EU – oppdatert faktaark fra stortingsbiblioteket. Det gir oversikt over de sakene hvor Stortinget har vedtatt å overføre myndighet. I tillegg er det en kort omtale av syv kommende saker (vedtatt i EU), og ni mulige nye saker (foreslått eller varslet i EU). Nytt siden sist oppdatering, i juni 2017, er at forslaget om en utvidet rolle til EUs finanstilsyn er lagt fram. To nye EU-byråer er på trappene: cybersikkerhets og arbeidsliv. I tillegg har regjeringen varslet at det kan bli aktuelt å benytte Grunnlovens § 115 knyttet til et forslag om innhenting av markedsinformasjon fra bedrifter.

Europaparlamentet: Saksordførar tilrår samtykke til ny artikkel 19-avtale om handel med landbruksvarer med Noreg – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Utkast til innstilling går inn for at Europaparlamentet gjev samtykke til ny artikkel 19-avtale om handel med landbruksvarer. Kritikk mot Noreg knytt til tollauken for visse landbruksprodukt i 2012 og som følgje av nyleg reklassifisering av planten kalanchoe. Også kritikk av norsk forvaltningspolitikk i Svalbard-sonen. EU ynskjer å ta opp att forhandlingane med EU om merking av regionale og tradisjonelle produkt (geografiske indikatorar)».

EUs nye personvernforordning – temanummer i danske Mandag Morgen, med artiklene: EU’s persondatalov lægger bunden under globalt techlash. Datalov skal sætte global standard. Persondatalov er et lukrativt marknad. Han beskytter borgernes data hos politiet.

Juncker: EU-budget bør matche EU’s høje politiske ambitioner – EU-note fra Folketinget om Kommisjonens debattopplegg for EUs budsjett etter 2020: «Det vil næppe lykkes Kommissionen at få de 27 EU-lande til at tage stilling til de mange svære valg i Kommissions debatoplæg allerede på det uformelle topmøde den 23. februar. Men enighed om det kommende flerårige EU-budget efter 2020 vil ifølge Kommissionen være en lakmusprøve på EU’s sammenhængskraft og EU-landenes evne til at agere i en foranderlig verden».

Interoperabilitet mellem EU’s databaser på området for politisamarbejde, migration og grænsekontrol – EU-note fra Folketinget som ser nærmere på «Kommissionens forslag om interoperabilitet og på, hvad der skal til for at opnå optimal udnyttelse af EU’s mange databaser på området for retlige og indre anliggender. Endelig ser noten på Danmarks stilling, da forslagene er delvist omfattet af retsforbeholdet».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit: who has said what about transition? – Briefing fra The House of Commons Library: «This paper outlines what the actors on the EU and UK sides have been saying about the scope of and conditions for a transition period, in which the UK will no longer be an EU Member State but will apply and adhere to the EU acquis as if it were a Member State».

Overseas Electricity Interconnection – notat fra House of Commons: Parliamentary Office of Science and Technology: «Electricity markets in the UK, Ireland and continental Europe are physically linked by ‘interconnector’ cables. These benefit energy system operators and consumers by reducing prices. They can also help integrate renewable electricity and ensure security of supply. This note discusses these benefits, proposals for future increases in interconnection and the potential effects of Brexit».

Brexit Literature Update – fra Europaparlamentet: «identifies some of the more useful articles, taking into account, in particular, the following elements: Scholarly rather than a journalistic character of the publication, originality and interest, recent publication, be of interest for the EU, constitutional or institutional relevance».

Briefing for Brexit – nytt nettsted lansert. Bak initiativet står 40 akademikere fra ulike fagfelt. «Our aim is to provide a platform for informed analysis and for the expression of opinion which believes that the future welfare of Britain and Europe require that the choice made in the Referendum should be fully and positively carried out».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).