Personvernforordningen: ny veiledning og verktøy

Europakommisjonen publiserte i dag en ny veiledning som skal bidra til at EU-landene gjennomfører personvernforordningen innen fristen 25. mai. I tillegg ble et nytt online-verktøy for SMBer lansert. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

EUs nye regelverk for personvern ble vedtatt i april 2016, og skal tre i kraft i mai i år. Kommisjonen påpeker i pressemeldingen at selv om forordningen skal gjelde direkte i medlemslandene, vil den kreve vesentlige tilpasninger nasjonalt. Til nå er det kun to EU-land som har vedtatt den nasjonale lovgivningen. Europakommisjonen oppfordrer medlemslandene til å påskynde lovarbeidet, og å sikre at nasjonale myndigheter får tilstrekkelige ressurser.

Veiledningen omtaler også arbeidet med å ta forordningen inn i EØS-avtalen: «The Commission will pursue its work with the three EFTA States (Iceland, Liechtenstein, and Norway) in the European Economic Area (EEA) to integrate the Regulation into the EEA agreement. It is only once the integration of the Regulation into the EEA agreement is in force, that personal data can flow freely between EU and EEA countries in the same way as they do between EU Member States».

Kommisjonen lanserte også et praktisk online-verktøy. Det er spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB), men kan også brukes av andre bedrifter, borgere og organisasjoner. Det skal bidra til at reglene overholdes, og at man drar nytte av de nye personvernreglene. 

 

Omstridt uttalelse fra EU om genredigering

Den 11. januar kom generaladvokaten med en uttalelse om genredigering skal være omfattet av utsettingsdirektivet (GMO). Det er stor uenighet blant forskere om eventuelle skadelige effekter. Bioteknologirådet mener det er viktig med en prinsipiell debatt.

18. januar kom generaladvokaten med sin uttalelse vedrørende tolkningen av utsettingsdirektivet (GMO) (Direktiv 2001/18/EF), som regulerer utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet. Det konkrete spørsmålet i saken gjelder hvorvidt organismer fremstilt med såkalt mutagenese er omfattet av direktivet. Ved mutagenese brukes for eksempel stråling eller kjemikalier til å lage mutasjoner i arvestoffet.

I oktober 2016 ba Frankrikes høyeste domstol EU-domstolen om en prejudisiell avgjørelse i en sak som gjaldt mutagenese i det lovverk som regulerer genetisk modifiserte organismer. Bakgrunnen for at den franske domstolen ba om en slik avgjørelse, var at landbruksorganisasjonen Confédération paysanne og åtte andre organisasjoner anla sak for nasjonale domstoler med krav om at en bestemt del av Frankrikes implementering av GMO-direktivet skulle kjennes ugyldig.  Kravet gjaldt den delen av lovgivningen som unntar mutagenese fra regulering, noe som innebærer at en vekst som frembringes gjennom mutagenese ikke behøver å bli risikovurdert i en markedssituasjon på lik linje med GMOer. Organisasjonene hevder at mutagenese-teknikker har utviklet seg over tid, og at dagens mutagenese representerer et betydelig skadepotensiale for miljøet, mennesker og dyr, som ikke var tilfelle på tidspunktet for vedtakelsen av direktivet.

Det er derfor opp til EU-domstolen å ta stilling til om mutagenese er, eller bør være, omfattet av utsettingsdirektivet. Etter direktivets ordlyd er mutagenese unntatt fra direktivets virkeområde. Selv om den konkrete saken gjelder en bestemt type av mutagenese, vil tolkningen ha konsekvenser for hvorvidt nye plantegenetiske modifikasjonsteknikker vil falle innunder GMO-direktivet og dermed vil bli regulert på EU-nivå. Dette gjelder ikke minst den såkalte CRISPR-metoden, som er en genredigeringsteknikk som kan brukes til å lage målrettede mutasjoner i arvestoffet til en hvilken som helst levende organisme, og har blitt tatt i bruk i laboratorier over hele verden. Genredigering brukes videre til å lage steril oppdrettslaks og sykdomsresistente griser gjennom enkeltmutasjoner i bestemte gener.

Ifølge generaladvokaten er alle former for mutagenese i prinsippet unntatt fra utsettingsdirektivets virkeområde, forutsatt at de ikke innebærer bruken av rekombinante nukleinsyrer (DNA eller RNA) i fremstillingen. Generaladvokaten skriver videre at det såkalte forsiktighetsprinsippet i domstolens praksis ikke kan baseres på en rent hypotetisk tilnærming til risikoen, basert på forutsetninger som enda ikke er vitenskapelig bekreftet. Forsiktighetsprinsippet kan heller ikke begrunne en tolkning som avviker fra direktivets ordlyd. Videre skriver han at verken den historiske konteksten rundt vedtagelsen av direktivet eller utsettingsdirektivets indre logikk tilsier at EU-lovgiveren bare mente å unnta sikker mutagenese fra direktivet. Etter hans oppfatning, omfatter mutagenese logisk alle teknikker, inkludert nåtidige, som faller innunder betegnelsen. Han mener videre at EU-lovgiver ikke ønsket å regulere dette spørsmålet på EU-nivå. Følgelig er direktivet ikke til hinder for at medlemsstatene kan regulere mutagenese på nasjonalt nivå, så lenge man overholder de generelle forpliktelsene i EU-retten. 

Ifølge Bioteknologirådet vil EU-domstolens avgjørelse, som er ventet i midten av 2018, ha betydning for fremtidens matproduksjon i Europa. «Mange aktører, inkludert forskere og matprodusenter, har argumentert for et slikt unntak i lang tid, og vi kan forvente at det vil komme mange nye produkter laget med genredigering i årene som kommer», står det på Bioteknologirådets hjemmeside. Nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Kåre Myskja, mener at debatten i EU har vært svart/hvit. «Diskusjonen har handlet om enten å regulere genredigerte organismer som GMO, med alt det innebærer av omfattende risikovurderinger, eller ikke. Dette har i all hovedsak vært et juridisk fortolkningsspørsmål. Uansett hva utfallet i EU blir, vil mange bli misfornøyde. Bioteknologirådet mener derfor det er viktig at vi tar den prinsipielle debatten om hvordan slike organismer bør reguleres», uttaler Myskja.  

Holdningene til bruken av GMOer i landbruket er svært delt. Daglig leder i Oikos- Økologisk Norge, Børre Solberg, er kritisk til bruken av GMOer: «Selv om CRISPR og andre nye metoder er mer presise enn de gamle GMO-ene, er det fortsatt en stor og uavklart risiko for negative konsekvenser, både for den enkelte organisme og for økosystemene som helhet», understreker Solberg. Dennis Eriksson, forsker på Sveriges Lantbruksuniversitet, er imidlertid positiv til bruken av GMOer. «På lång eller medellång sikt får odlare i Sverige i så fall tillgång till ett mer varierat utbud på marknaden», uttaler han til Lantbrukets Affärstidning.

Den norske genteknologiloven skiller seg fra EU-retten ved at alle former for genredigering omfattes. Dersom EU-domstolen følger generaladvokatens tilnærming i saken og slår fast at mutagenese ikke omfattes av utsettingsdirektivet, er spørsmålet hvordan norske myndigheter stiller seg til dette. Bioteknologirådet samler for tiden inn innspill til hvordan fremtidens genteknologilov bør være, og avholder en rekke møter ulike steder i landet frem til innspillsrundens slutt 15. mai i år. 

 

Revisjon av drikkevannsdirektivet ventes snart 

Europakommisjonen skal etter planen legge fram forslag til revisjon av drikkevannsdirektivet i slutten av januar. Det kan få betydning for norske kommuner.

Forslaget skulle ha vært lagt fram i 2017, men har blitt forsinket. Ifølge Kommisjonens oversikt over datoer for kommende saker, kan forslaget bli lagt fram 31. januar.

Revisjon av drikkevannsdirektivet er blant de ni sakene som Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) vil prioritere i 2018. De viser til at direktivet påvirker vannverk, lokale tilsynsmyndigheter og planarbeidet i kommuner, og at det derfor er viktig at det lokale og regionale perspektivet kommer fram under behandlingen nasjonalt og i EU.

SKL vil legge vekt på at:

• direktivet får en tydelig kobling til EUs vanndirektiv, slik at man kan få en samlet inngang til vannspørsmålet. Det er ikke minst viktig på bakgrunn av problemer med PFAS (perfluorerte stoffer) som er oppdaget i Sverige.
• man får en risikobasert tilnærming, og unngår detaljstyring. Det er viktig at EU ikke innfører regler som stiller samme krav til for eksempel Nederlands fem vannverk som til Sveriges 2000 kommunale vannverk.
• EU prioriterer «oppstrømsarbeidet», det vil si at man stiller større krav til blant andre produsenter av kjemikalier og legemidler. Det er ikke kostnadseffektivt å stille stadig høyere krav til rensing av drikke- og avløpsvann.

I Norge er det Helse- og omsorgsdepartementet som følger opp saken om revisjon av drikkevannsdirektivet. I tillegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2017, står det: «Norge imøteser dette revisjonsarbeidet og støtter opp om at direktivet i fremtiden i større grad baseres på en risikobasert tilnærming slik også WHO anbefaler i sin "Water Safety Plan"-tilnærming. Norge imøteser også at et revidert drikkevannsdirektiv får en klarere avgrensning mot det som i hygieneregelverket er definert som "rent vann" og "rent sjøvann"».

Forslaget til revisjon av drikkevannsdirektivet har koblinger til implementeringen av handlingsplanen for en sirkulær økonomi, og til den nye plaststrategien som ble lagt fram forrige uke. (Se EU-delegasjonens fyldige omtale av plaststrategien). I tillegg viser SKL til at Kommisjonen i begynnelsen av 2018 også vil legge fram et nytt forslag om gjenbruk av vann. Saken var på høring i 2016, og er i hovedsak knyttet til landbruksvanning og gjenoppfylling av grunnvannsmagasiner. Ifølge Vannportalen kan det bety at jordbruksvarer som Norge importerer vil være vannet med gjenbrukt vann.

Innen 2019 skal EU vurdere å endre også de andre reglene på vannommrådet, blant annet: avløpsdirektivet, vanndirektivet og flomdirektivet.

 

Foreslår mer fleksible momssatser

Europakommisjonen har lansert de siste to initiativene i sin momsreform. Det foreslås en forenkling av momsreglene for små- og mellomstore bedrifter, og mer fleksible regler for medlemslandene til å sette egne momssatser.

«Vi foreslår at medlemslandene skal få tilbake friheten til å sette de momssatser som de anser passende. Disse spørsmålene skal håndteres i hovedstedene, ikke her i Brussel», sa Kommisjonens skattekommissær Pierre Moscovici ved presentasjonen av forslagene 18. januar.

I direktivforslaget beholdes dagens minimumsgrense på 15 prosent for vanlig moms. Kommisjonen foreslår at medlemslandene, på visse vilkår, skal kunne senke momssatsene på enkelte varer og tjenester, helt ned til null prosent. Noen varegrupper, som våpen, ammunisjon, alkoholholdige drikker og tobakk, skal ikke kunne få lavere momssats. Kommisjonen åpner med forslaget for at medlemslandene kan innføre nedsatt moms på for eksempel digitale aviser og e-bøker, som har vært ønsket av Sverige og flere andre land. For å beskytte offentlige inntekter, og at medlemslandene ikke skal utkonkurrere hverandre på lavere moms, skal den gjennomsnittlige momssatsen være på minimum 12 prosent. Den gjennomsnittlige momssatsen i EU er i dag på 19 prosent.

Det andre direktivforslaget skal lette momshåndteringen for små- og mellomstore bedrifter når de handler over landegrensene i EU. Ifølge Kommisjonen koster dagens grenseoverskridende handel bedriftene 11 prosent mer enn handel som kun foregår i hjemlandet. Dagens terskel for momsfritak beholdes, men det foreslås ytterligere forenklinger. Blant annet foreslår Kommisjonen at bedrifter med mindre enn 100 000 euro i årlig omsetning skal kunne kvalifisere for momsfritak i andre medlemsland. Forslaget skal gjøre det mulig for bedrifter fra andre EU-land å konkurrere med samme momsvilkår som nasjonale bedrifter.

Alle skattevedtak i EU krever enstemmighet i Rådet. EUs finansministre ble 5. desember enige om nye regler for merverdiavgift ved e-handel, og samme dag vedtok Rådet samarbeidsavtalen mellom Norge og EU for å bekjempe skattesvik på merverdiavgiftområdet. I oktober ble det lagt frem forslag til nye merverdiregler for ordinær handel mellom medlemslandene. Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men EØS-avtalen pålegger Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire friheter.

 

Utdanning: EU får økt innflytelse 

Det første EU-toppmøtet om utdanning finner sted denne uken. I forkant har Europakommisjonen lagt fram tre nye initiativ: nøkkelkompetanse i livslang læring, digitale ferdigheter og økt kunnskap om EU. 

På det sosiale toppmøtet i Gøteborg 17. november la Kommisjonen fram meddelelsen Strengthening European Identity through Education and Culture. Den er knyttet til diskusjonen om EUs framtid. På EU-toppmøtet i midten av desember ble meddelelsen diskutert, og statslederne konkluderte med at de ønsket at EU, i samarbeid med medlemslandene, skal gjøre mer på utdannelsesområdet. På utdanningstoppmøtet 25. januar møtes utdanningsministere og eksperter for å legge grunnlaget for The European Education Area.

Som et første tiltak la Kommisjonen 17. januar fram tre initiativ, som av enkelte omtales som utdannelsespakken. EU-kommissær Jyrki Katainen sa at man må sikre utdannelse til gavn for alle i hele Europa, slik at alle kan tilpasse seg forandringer og dra fordel av dem: «Dette er af afgørende betydning for Europas bæredygtige vækst og konkurrenceevne, og det vil det i endnu højere grad være fremover. Vi er parate til at støtte og arbejde sammen med medlemsstaterne om at få det til at ske».

Utdanningspakken omfatter følgende tre initiativ:

• En henstilling om nøkkelkompetanse, hvor målet er å bedre ferdighetene i lesing, matematikk, språk og IT i alle aldersgrupper, slik at man bedre kan tilpasse seg det framtidige arbeidsmarkedet. Digital kompetanse, inkludert programmering og cybersikkerhet, skal prioriteres. Det anbefales at alle elever skal ha minst en erfaring med entreprenørskap i løpet av den obligatoriske utdanningen.
• En handlingsplan for digital utdanning, som beskriver hvordan EU kan bistå personer og utdanningsinstitusjoner til å tilpasse seg digitaliseringen. Det vises til at 90 prosent av framtidens jobber vil kreve digitale ferdigheter. 44 prosent mangler imidlertid disse ferdighetene. Under 20 prosent av IT-ansatte er kvinner.
• En henstilling om å fremme felles verdier, hvor det foreslås metoder for hvordan utdanning kan hjelpe unge med å forstå viktigheten av og slutte seg til de felles verdiene i EU-traktatens artikkel 2. Målet er «at styrke den sociale samhørighed og bidrage til at bekæmpe stigende populisme, fremmedhad, splittende nationalisme og spredning af falske nyheder».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

Er skattefritak og konkursforbud for det offentlige i strid med EØS-avtalen?

• Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører – rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Næringsdepartementet ble lagt fram 23. januar. I kapittel 10 omtales ulike tiltak for å tilpasse seg reglene om offentlig støtte.
• Statsstøtterettslige prinsipper av betydning for saken om det kommunale skattefritaket og konkursforbudet – notat skrevet av advokat Per Andreas Bjørgan, på oppdrag fra LO. Notatet er skrevet i forbindelse med arbeidet med rapporten.  Se også LOs pressemelding.
• NHOs pressemelding – NHO har deltatt i arbeidsgruppen. De støtter flertallets konklusjoner og forslag, men mener det mest hensiktsmessige er å skille ut virksomheter i egne selskaper.

EUs energiunion og norsk tilknytning til ACER? – rapport fra De Facto: «Rapporten er blant annet laget som et innspill til partiene på Stortinget i forkant av behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke».

Arbeids- og sosialpolitikk i EU – status og utviklingstrekk  : halvårsrapport andre halvår 2017 – fra arbeids- og sosialråd Mona Næss, EU-delegasjonen.

Har det europeiske asylsystemet gått ut på dato? – seminar 26. januar, arrangert av Fafo. Seminaret strømmes.

Agriculture, forestry and fishery statistics : 2017 edition – fra Eurostat. Inneholder tall for Norge. Publikasjonen dekker også tema som akvakultur, bosetning i distriktene og økologisk landbruk.

Globalisation patterns in EU trade and investment : 2017 edition – fra Eurostat. Inneholder tall for Norge der de finnes og er relevante.

Renewable Energy Directive Target – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets Industri-, forsknings- og energikomité (ITRE): «This study investigates the impacts and feasibility of increasing the share of renewables beyond the proposed target of 27% for 2030 through a review of recent studies assessing the future energy system in the EU».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Impact of non-tariff barriers as a result of Brexit costs – rapport utarbeidet av KPMG på oppdrag fra den nederlandske regjeringen: «Dutch companies that trade with the United Kingdom will face high costs if the country leaves the European Union without a deal. […] The study reveals that import and export costs will increase by at least €387 to €627 million annually - excluding customs duties, VAT expenses and the costs of sector-specific market entry requirements (as yet unknown) ».

The future UK-EU relationship – rapport fra britiske CBI: «Analysing the evidence of the models on the table, the CBI suggests a new relationship with the EU single market is needed, one that goes a lot further than Canada on services and rules, as well as on customs. A hybrid or “managed alignment” model could be an acceptable alternative to single market membership, and a comprehensive customs union is needed as part of the practical answer to some of the many challenges Brexit presents». 

Brexit’s impact in the North Sea Region – rapport utarbeidet av Nordsjøkommisjonen. En første utgave ble lagt fram i november i fjor. 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).