Forslag til arbeidsmarkedsbyrå støttes av Parlamentet

Det nye europeiske arbeidsmarkedsbyrået bør fokusere på håndhevelse og ha et begrenset antall oppgaver. Det mener Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité som tirsdag 20. november stemte for opprettelsen av byrået.

Det overordnede formålet med forslaget om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (ELA), er rettferdig mobilitet av arbeidskraft i EU gjennom bedre håndhevelse av EU-regler om fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytelser. For mer informasjon om bakgrunnen for forslaget, se informasjonspakken til den europapolitiske debatten i Stortinget 13. november.

I Rådets arbeidsgruppe er det kommet mange endringsforslag og medlemslandene har ennå ikke en felles posisjon. Et sentralt spørsmål er den praktiske gjennomføringen av felles inspeksjoner og hvem som skal kunne ta initiativ til dem. Det østerrikske formannskapet skal ha foreslått at en anmodning om inspeksjon i fra et land til et annet land skal kunne avslås, men at dette i så fall må begrunnes. Også innholdet i meglerrollen til byrået er sentralt. Mange av medlemslandene har understreket at hovedansvaret for tilsyn uansett må forbli nasjonalt.

De samme spørsmålene har vært sentrale i komiteen i Europaparlamentet der saken har vakt stor interesse. Saksordfører og andre medlemmer hadde i forkant av avstemningen 20. november fremmet i alt 975 endringsforslag til forslaget fra Kommisjonen. I sin innstilling har arbeids- og sosialkomiteen lagt vekt på at byrået bør ha klart definerte mål og ha et begrenset antall oppgaver. Dette skal sikre at midlene brukes så effektivt som mulig på de områder hvor de gir størst avkastning.

Komiteen mener at ELAs særlig bør arbeide med følgende tre områder:

• Håndhevelse av EU-regler som regulerer fri bevegelse av arbeidskraft i det indre marked. ELA bør bistå medlemslandene og Kommisjonen med håndhevelse av EUs regler om mobilitet av arbeidskraft innenfor rammen av fri bevegelse for arbeidstakere og friheten til å yte tjenester i det indre marked. Dette inkluderer også koordinering av trygdeordninger i EU.

• Forbedre samarbeidet mellom medlemslandene og megle i saker hvor det oppstår konflikt. Det er dette punktet som har skapt størst debatt, ikke minst i de nordiske landene som er bekymret for om dette kan bidra til en svekkelse av den nordiske modellen. Parlamentet skriver i sin pressemelding at byrået bør støtte opp om samarbeidet mellom de nasjonale myndighetene og koordinere og støtte felles inspeksjoner og kontroller. Komiteen mener også at byrået skal megle og avgjøre tvister i grensekryssende konflikter. Dette skal fremme løsninger, blant annet ved uenighet mellom nasjonale myndigheter om anvendelsen av EU-regelverket. Dersom det er nødvendig, mener Parlamentet at byrået skal avgjøre tvister, herunder gjennom en forliksbehandling, forutsatt at alle berørte medlemsland er enige om dette.

• Byrået bør opprette et eget europeisk nettsted som skal inneholde all relevant informasjon vedrørende fri bevegelighet for arbeidskraft. Nettstedet skal videre være tilgjengelig på alle EUs offisielle språk. Det skal fungere som én enkelt portal som inneholder alle relevante EU-kilder og nasjonale kilder om arbeidskraftmobilitet i det indre marked. 

• Dersom ELA finner et hinder for arbeidskraftmobilitet, skal det utarbeide analyser og anbefalinger til Kommisjonen om oppfølgingstiltak som medlemslandene skal foreta.

Den konsoliderte versjonen til komiteens innstilling er først klar om en ukes tid.

Det neste rådsmøtet for EUs arbeids- og sosialministre er 6. desember. Det gjenstår å se om en felles posisjon kan vedtas her. Når både Rådet og Parlamentet har en innstilling klar, vil de to institusjonene møtes for å forhandle fram en felles tekst. Kommisjonen håper de skal bli enige i tide slik at forordningen skal kunne vedtas før Europavalget i mai 2019. ELA vil da kunne være fullt operativt fra 2023.

Enighet i Rådet om plattformregulering

Det skal være enighet i Rådets underutvalg (Coreper) om et felles standpunkt om nye regler om balansen mellom onlineplattformer, og bedrifter som tilbyr varer og tjenester via disse plattformene (P2B).

Politico skriver at det ble oppnådd enighet 16. november. Vedtaket skal i stor grad samsvare med det siste kompromissforslaget fra det østerrikske formannskapet. Formannskapet holder seg tett til Kommisjonens opprinnelige forslag, særlig knyttet til differensiert behandling, datatilgang, interne klagehåndteringssystemer, og såkalte «most favoured nations»-klausuler (MFN). Dette er klausuler som blant annet brukes av bookingplattformer for å hindre hoteller å tilby lavere priser på egne hjemmesider. Den svenske Patent- og markedsdomstolen avsa i juli en dom, som pålegger Booking.com å fjerne MFN-klausuler fra sine kontrakter med svenske hoteller. I forslaget til kompromiss står det blant annet at medlemslandene fortsatt skal kunne anvende nasjonal lovgivning «which prohibit or sanction unilateral conduct or unfair commercial practicess». Det er ventet et formelt vedtak på rådsmøtet 29. november.

Flere teknologiselskaper, blant annet svenske Spotify, sendte i september et brev til Rådet hvor de hevder Kommisjonens forslag ikke går langt nok for å hindre urettferdig forretningspraksis fra store amerikanske plattformer som Amazon, Google og Apple.

I Europaparlamentet er indre markeds- og forbrukerkomiteen (IMCO) ansvarlig komité. Saksordfører Schaldemose la frem utkast til rapport 10. september, som går lenger enn Kommisjonen og Rådet på flere områder. Tre andre komiteer har levert egne innspill, blant annet Parlamentets justiskomité (JURI), som vedtok sitt standpunkt 19. november. IMCO har fått inn i 681 tilleggsforslag, og skal 21. november diskutere kompromisser. En avstemning er ventet 6. desember.  

Kommisjonen la frem forslaget til P2B-forordning i april i år. Forslaget vil pålegge plattformer mer åpenhet om hvordan de rangerer søkeresultat, blant annet hvorfor enkelte tjenester eller selskaper blir fjernet fra trefflister. Forslaget er spesielt rettet mot nettbaserte plattformer som e-handel, appbutikker, søkemotorer, og hotellbookingstjenester som Booking.com og Expedia. Det er første gang Kommisjonen foreslår lovgivning som direkte retter seg mot hvordan store nettplattformer forholder seg kommersielt til mindre virksomheter. I forslaget ligger et krav om at nettbutikker og søkemotorer publiserer kriterier på nettsidene for hvordan de rangerer søkeresultat, men selskapene pålegges ikke å avsløre selve algoritmene. Forslaget vil også legge til rette for kollektive søksmål mot plattformer som ikke respekterer de nye reglene. 

Siden det nye regelverket sees på som et regulatorisk «nybrotsarbeid», inneholder forslaget også etableringen av et overvåkingsorgan (EU Observatory) som skal overvåke virkningen av de nye reglene. Dette organet har allerede hatt sitt første møte (27. september), og har form av en ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen, uten at etableringen behøver å bli godkjent av de andre EU-institusjonene.

EØS EFTA-landene foreslår endringer i forbrukervernreglene

I en felles kommentar, sendt til EUs institusjoner, foreslår Norge, Island og Liechtenstein flere endringer i forslaget til bedre håndheving og modernisering av EUs regler for forbrukervern. 

Saken gjelder et forslag til endring av fire av EUs sentrale forbrukerdirektiv. Forslaget ble lagt fram i april 2018 og inngår i pakken «A New Deal for Consumers». Formålet er å styrke forbrukerrettighetene på nettet, og gi forbrukerne nødvendige verktøy til å håndheve sine rettigheter. I tillegg foreslås det å innføre større gjennomsiktighet for nettbaserte markedsplasser, som AirBnB, Uber og Finn, og å gi nye informasjonsrettigheter for forbrukere som «betaler» for gratistjenester med personlige data istedenfor kontanter. Forslaget er for tiden til behandling i Parlamentet og Rådet. Da forslaget var på høring i Norge i sommer kom det inn i alt 15 høringssvar.

EØS EFTA-landene sendte 19. november en felles kommentar til Europaparlamentet, Europakommisjon og Rådet. Landene kommer med konkrete forslag til flere endringer, blant annet:

• Felles kriterier for sanksjoner: landene støtter forslaget om å introdusere mer effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner, med mulighet til å gi bøter på inntil fire prosent av årsomsetningen. De viser til at dette vil styrke forbrukervernet og gi økt rettsikkerhet ved grensekryssende handel. Imidlertid presiseres det at regelen om at landene skal ta hensyn til forbrukernes generelle interesser når inntjeningen fra bøtene skal fordeles, faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.
• Individuelle rettigheter ved urimelig handelspraksis: landene støtter forslaget om å sikre den enkelte forbrukers rettigheter gjennom minimumsregler knyttet til rett til å heve kontrakten og til å få erstatning. Det er behov for presisering, mener EØS EFTA-landene og foreslår følgende tillegg: «Member States retain the possibility to decide at national level whether other remedies in addition to the ones mentioned in paragraphs 2 and 3 should be made available for consumers harmed by unfair commercial practices, and whether there should be a hierarchy of such remedies».
• Angrerett: landene er kritiske til forslaget om å begrense forbrukernes angrerett ved netthandel, dørsalg, telefonsalg og postordre. Dette vil senke forbrukervernet i det indre markedet, og landene anbefaler at forslaget revurderes.
• Plattformers rangering av søk: landene støtter forslaget om mer åpenhet for forbrukerne om hvilke kriterier plattformene bruker for å rangere søk (for eksempel hotellbookingstjenester). De ønsker imidlertid at dette skal utvides til også å gjelde andre digitale kanaler, spesielt sosiale medier og blogger.

Det siste punktet om rangering av søk, samt forslaget om gjennomsiktighet for nettbaserte markedsplasser er også tema i Kommisjonens forslag om plattformregulering (P2B). I dette forslaget er det mindre bedrifter som er i fokus, og målet er å regulere balansen mellom de store onlineplattformene og mindre bedrifter som tilbyr varer og tjenester via disse plattformene. Ifølge regjeringens EØS-notat kan forslaget ha positive virkninger for forbrukerne, som kan få større valgmuligheter og økt forbrukermakt. Se en egen omtale ovenfor.

Opphavsrett: forhandlingssituasjonen endret

EU-institusjonene er for øyeblikket i trilogforhandlinger om forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv, samtidig har forhandlingssituasjonen i Rådet endret seg siden vedtaket i mai. Den danske regjeringen ber Folketinget om et nytt forhandlingsmandat. 

«Det bemærkes, at forhandlingssituationen i Rådet har ændret sig efter Rådets position blev fastlagt, hvilket betyder, at det ikke kan afvises, at der vil være et blokerende mindretal mod den nuværende version af Rådets artikel 11 og 13», skriver det danske kulturdepartementet i et samlenotat til europaudvalgsmøtet 23. november.

Rådets kom i mai i år til en foreløpig enighet om forslaget. Flere land var i mot vedtaket. Ifølge interesseorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) skal disse nå ha fått selskap av Italia som har endret standpunkt etter regjeringsskiftet i landet.

Europaparlamentets behandling av opphavsrettsdirektivet har vært turbulent. Det har særlig vært diskusjoner rundt forslagets artikkel 11, også kalt lenkeskatt, som inneholder nye eksklusive rettigheter for utgivere av pressepublikasjoner, og artikkel 13, som pålegger plattformer med brukergenerert innhold (som Youtube og Facebook) å fjerne opphavsrettbeskyttet materiale gjennom automatisk filtreringsteknologi. Teknologibransjen er kritisk til begge artiklene, og Google truer med å stenge sin nyhetstjeneste hvis artikkel 11 blir vedtatt, mens YouTube advarer om at artikkel 13 vil begrense innhold på nettet og true arbeidsplasser. Parlamentet vedtok 12. september sitt endelige standpunkt, med tilslutning til artikkel 11 og 13.

Den danske regjeringen skriver i samlenotatet at det er «væsensforskel på Europa-Parlamentets og Rådets version af artikel 11, herunder ift. omfanget af forslaget og længden af beskyttelsestiden», og artikkel 13: «hvilket bl.a. viser sig ved, at Europa-Parlamentet ikke giver mulighed for at platforme kan unddrage sig ansvar, hvis de nedtager ulovligt materiale og tager rimelige skridt til at forhindre, at det bliver uploadet igjen».

I tillegg er også den danske regjeringen opptatt av at enkelte forslag fra Parlamentet kan få statsfinansielle-, samfunnsøkonomiske eller næringsøkonomiske konsekvenser. Regjeringen trekker frem Parlamentets forslag om at medlemslandene skal opprette ytterligere tvisteløsningsorganer utover det som er foreslått av Kommisjonen, blant annet for å håndtere tvister relatert til forslagets artikkel 13: «Dette kan have statsfinansielle konsekvenser afhængigt af, om det er parterne selv eller staten, der skal afholde udgifterne til brug af tvistløsningsorganerne». Regjeringen mener også at det kan være statsfinansielle konsekvenser knyttet til artikkel 14, som kan tolkes som at medlemslandene skal spille en større rolle i forbindelse med å sikre rettighetshavere et rimelig vederlag «herunder ved at undersøge de enkelte sektorer».

Regjeringen vurderer det også som sannsynlig at Parlamentets posisjon kan få samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser, særlig knyttet til artikkel 12a (sportsrettigheter), 13b (forpliktelse til å inngå avtaler med rettighetshavende tjenester som indekserer bilder), og 16b (tilbaketrekking av rettigheter). I tillegg mener regjeringen at det er sannsynlig at de endringene Parlamentet foreslår knyttet til «artikel 11, 13 og artikel -14 til 16a, kan få samfunds- og erhvervsøkonomiske konsekvenser, «da reglerne vil få betydning for bl.a. deling af nyheder på internettet, muligheden for at drive online platforme med brugeruploadet materiale og virksomheder mv., der indgår aftale med kunstnerne for brug af værker mv. De nærmere konsekvenser af forslagene vil blive forsøgt afklaret i forbindelse med trilog-forhandlingerne».

Artikkel 11 og 13 vil stå på dagsorden under trilogforhandlingene 26. november. Det er også planlagt forhandlingsmøter 3. desember og 13. desember. Trilogforhandlingene om opphavsrettsdirektivet er de første i EU-historien hvor offentligheten får noe innsikt i prosessen, skriver EFF. Bakgrunnen er en avgjørelse i EU-domstolen tidligere i år, som sier at Europaparlamentet i prinsippet må gi offentligheten tilgang til dokumenter relatert til pågående trilogforhandlinger, og europaparlamentsmedlem Julia Reda (De Grønne, Tyskland) har jevnlig publisert oppdateringer om forhandlingene.

Genredigering: anbefaler at EUs regelverk revideres

Som en følge av en omstridt EU-dom, anbefaler Europakommisjonens rådgivende gruppe av ledende forskere at EUs GMO-regler revideres. Samtidig oppfordrer forskerne til en bred offentlig debatt. Bioteknologirådet skal legge fram sine anbefalinger i høst.

EU-domstolen konkluderte i juli i år med at planter, dyr og mikroorganismer som er endret med nyere former for genteknologi er å anse som genmodifiserte organismer (GMO). Disse skal derfor reguleres av EUs utsettingsdirektiv. Saken gjelder genredigering. Det er en ny teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. CRISPR er den mest kjente metoden. Dommen har skapt debatt, blant annet fordi den ikke er i samsvar med hvordan regelverket er tolket i flere EU-land, blant andre Sverige.

Kommisjonen vurderer for tiden hvilke konsekvenser EU-domstolens avgjørelse har for EUs GMO-regelverk. Nylig la Kommisjonens gruppe av ledende vitenskapelige rådgivere (SAM) fram sin uttalelse. Det slås fast at det kan forventes at dommen får konsekvenser for både forbrukere og bønder. Den kan også få konsekvenser for internasjonal handel og samarbeidet med utviklingsland, og vil mest sannsynlig også påvirke forskning og innovasjon i EU. Krav til merking og sporing kan gi høye kostnader og lange beslutningsprosesser.

Gruppen mener det er behov for et regelverk som er tydelig, faktabasert, gjennomførbart, proporsjonalt og tilstrekkelig fleksibelt til å håndtere den vitenskapelige utviklingen på området. De anbefaler derfor at utsettingsdirektivet revideres for å gjenspeile dagens kunnskap og vitenskapelige bevis, spesielt når det gjelder genredigering og etablerte teknikker for genetisk modifikasjon.

Samtidig understrekes det at mange har sterke meninger i denne saken, basert på en rekke ulike underliggende verdier, samt etiske, juridiske og sosiale problemstillinger. Gruppen omtaler ikke disse problemstillingene, men viser til at det kan føre til at EU til slutt ender opp med å velge andre alternativer enn det gruppen anbefaler. Det vises i den sammenhengen til at Kommisjonen har bedt om en uttalelse fra European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE). Kommisjonen oppfordres også til å ha en bred dialog med relevante aktører og med allmennheten. Greenpeace kritiserer imidlertid gruppen av forskere for ikke å komme med anbefalinger for hvordan man skal håndtere de uheldige konsekvensene av de nye genredigeringsteknikkene.

Det er delte meninger blant norske aktører. Mens miljøorganisasjonene støtter EU-domstolens vurdering, mener bioteknologiindustrien og produsenter innen land- og havbruk at det ikke er en prinsipiell forskjell på genredigering og konvensjonell mutagenese.

Ifølge Bioteknologirådet er EU-domstolens avgjørelse i tråd med den norske genteknologiloven. I desember 2017 la Bioteknologirådet fram en foreløpig uttalelse om framtidens genteknologilov. Flertallets forslag til en oppmyking av reglene er også i tråd med EU-domstolens avgjørelse.

Bioteknologirådet har vært opptatt av at man har en bred debatt om temaet, og i forbindelse med at den foreløpige uttalelsen ble lagt fram, ble det gjennomført en innspillsrunde og en serie med debattmøter. I løpet av høsten skal Bioteknologirådet legge fram sine endelige anbefalinger til myndighetene.

Eurojust: Danmark ber om forhandlinger

En ny forordning om EUs strafferettslige samarbeid Eurojust ble vedtatt 6. november, og trer i kraft om ca. ett år. Den danske regjeringen har sendt et brev til Europakommisjonen hvor de ber om at det innledes forhandlinger om en samarbeidsavtale.

Danmark deltar i dagens Eurojust-samarbeid, men må etter at den nye forordningen trer i kraft søke om å framforhandle en ny avtale. I et brev 9. november til EU-kommissær Vera Jourová, ber den danske justisministeren om at det innledes forhandlinger om en samarbeidsavtale mellom Danmark og Eurojust. Den nye Eurojust-forordningen og dansk tilknytning var også tema da den danske utenriksministeren besøkte Eurojust tidligere i høst. Eurojusts visepresident sa i en pressemelding at: «We need to quickly negotiate a new and effective partnership to allow Denmark to remain a member of the Eurojust family, thus avoiding security gaps».

Eurojust er EUs byrå for koordinering og samarbeid mellom nasjonale påtalemyndigheter. Formålet er å effektivisere etterforsking og påtale i straffesaker som gjelder grenseoverskridende og organisert kriminalitet. I pressemeldingen fra Eurojust vises det til at det allerede har vært gjennomført reformer av Europol og Frontex, og at det er opprettet en ny felles påtalemyndighet (EPPO). Vedtaket av Eurojust-forordningen fullfører «the new EU criminal justice landscape», ved å gjøre Eurojust til EUs byrå for strafferettssamarbeid, står det i pressemeldingen.

Den nye forordningen erstatter en rådsbeslutning om Eurojust. Store deler av dagens regler videreføres, men det gjøres blant annet følgende endringer:

• Styringsstrukturen endres, ved at det opprettes et eget styre for å håndtere administrative og strategiske spørsmål. Dagens kollegium, som består av representanter fra nasjonale myndigheter, skal i større grad konsentrere seg om de operasjonelle sakene.
• Eurojust blir et EU-byrå.
• Regelverket endres for å være i tråd med EUs nye personvernregler.
• Regler for hvordan Eurojust inngår samarbeidsavtaler med tredjeland og internasjonale organisasjoner endres.
• Europaparlamentet og nasjonale parlament får en rolle i kontrollen med Eurojust.

Norge inngikk en samarbeidsavtale med Eurojust i april 2005. Samarbeidet i Eurojust skjer ved at nasjonale påtalejurister ved Eurojusts hovedkvarter i Haag kan anmode om bistand fra andre land om å foreta etterforsknings- og påtaletiltak. Avtalen gir ikke den norske sambandsadvokaten formell adgang til å delta på møtene i Kollegiet, men ifølge Europautredningen så skjer dette i praksis.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EØS-rådets konklusjoner – felles konklusjoner fra møtet 20. november. Omtaler blant annet: brexit, EØS-samarbeidet, energi og klima, det digitale indre marked, utestående rettsakter (finansområdet, postdirektivet og GMO), handel med landbruksprodukter, deltakelse i EU-programmer og EØS-midlene.

Langtidsbudsjett, rettsstatsutvikling, klima og andre saker i Europaparlamentet førre veke – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Udenrigs- og Sikkerhedspolitisk Strategi 2019-2020 – fra den danske regjeringen: «Regeringen vil fortsætte den målrettede indsats for at reformere EU indefra og sikre et stærkt, slankt og effektivt EU, […] Flere dele af samarbejdet er i hastig udvikling, herunder forsvarsområdet, retssamarbejdet og ØMU’en». Regjeringen vil blant annet få gjennomført en ekstern utredning om betydningen for Danmark av utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

Nyere utviklingslinjer i norsk rettskildelære 1999–2018 – artikkel i Lov og rett 9/2018. Kapittel 4 omtaler internasjonalisering, og Høyesteretts tilnærminger i spørsmål som berører EØS-relevante forhold. Artikkelen omtaler spørsmålet om hvordan Høyesterett – også som fremste forvalter av juridisk metode – skal forholde seg til dommer fra EU-domstolen og EFTA-domstolen.

Miljø- og klimatiltak i landbrukspolitikken i EU og Norge – seminar 23. november, arrangert av Landbruksdirektoratet og Den europeiske unions delegasjon til Norge.

Vi som elsker Europa : Et nytt EU for en ny tid – bokbad 29. november med Sten Inge Jørgensen og Kjetil Wiedswang, arrangert av Den norske Atlanterhavskomité.

Hva EU gjør for meg – ny nettside fra Europaparlamentet. Målet er å gi enkelt tilgjengelig informasjon til EUs innbyggere om den praktiske effekten av EU i forkant av valget til Europaparlamentet i mai neste år.

How non-EU actors are lobbying Brussels – oversikt utarbeidet av Deutsche Welle, med utgangspunkt i EUs Transparency Register. «Norge ligger som nummer tre på lista over ikke-EU-land, etter USA og Sveits».

En styrkelse af det europæiske grænse og kystvagtagenturs operationelle kapacitet – EU-note fra Folketinget: «Kan og skal kontrol med egen ydre grænse uddelegeres til Kommissionen? Eller skal en øget operationel kapacitet til agenturet fortsat kun være under national ledelse? Skal agenturets styrke kunne operere selvstændigt ved de nationale ydre Schengengrænser? Dette og andre relaterede spørgsmål ser denne note nærmere på».

Historiography of the European Parliament : changing perceptions of the institution from the 1950s to today – rapport fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This study charts the course and contours of academic interest in, and writing about, the European Parliament (EP) since its origins in the early 1950s».

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Draft Withdrawal Agreement: 7 sites you should bookmark – oversikt fra House of Commons Library.

Utmeldingsavtalen – analyser og nyhetsoppslag – et utvalg fra European Sources Online.

Enighet mellom EU og Storbritannia om utmeldingsavtale – regjeringens pressemelding 14. november.

The EU27 : Internal Politics and Views on Brexit – Briefing fra House of Commons Library: «The other 27 EU Member States have maintained a largely united front in the Brexit negotiations. This paper examines the views of each of the EU27 on Brexit, also giving background on their internal politics and trade and economic statistics».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).