Norge felt i EFTA-domstolen

EFTA-domstolen avsa i dag dom i en sak hvor EFTAs overvåkningsorgan ESA har saksøkt Norge for brudd på anskaffelsesreglene i en anbudsprosess om bygging og drift av et underjordisk parkeringsanlegg under Torvet i Kristiansand. Domstolen kom til at Norge har brutt EØS-retten på flere punkter.

ESA anførte at Norge hadde overtrådt bestemmelser i tidligere anskaffelsesdirektiv 2004/18/EF, som senere har blitt erstattet av direktiv 2014/24/EU, sammenholdt med den såkalte CPV-forordningen. Konkret mente ESA at Norge feilaktig hadde klassifisert en offentlig kontrakt om bygging og drift av et underjordisk parkeringsanlegg under Torvet som en tjenestekonsesjon i stedet for en bygge- og anleggskonsesjon. I tillegg anførte ESA at det var en feil at kontrakten ikke ble publisert i hele EØS-området, kun i den nasjonale kunngjøringsdatabasen Doffin. ESA mente også at fristen for inngivelse av tilbud med sine 26 dager – mot direktivets minimumsfrist på 45 dager – utgjorde et brudd på anskaffelsesdirektivet.

EFTA-domstolen gav ESA medhold på alle punkter. Domstolen fant først at kontrakten skulle vært klassifisert som en bygge- og anleggskonsesjon etter direktivets artikkel 1 nr. 3, og at bestemmelsene om slike konsesjoner fikk anvendelse i saken. Etter en gjennomgang av de aktuelle bestemmelsene, kom EFTA-domstolen til at Norge hadde brutt direktivet ved å unnlate å offentliggjøre kunngjøringen i hele EØS-området i tråd med direktivets bestemmelser om kunngjøring, dernest ved ikke å benytte et fullstendig og tilstrekkelig presist sett med CPV-koder og til slutt ved ikke å respektere direktivets minimumsfrister.

Den samlede konsekvensen av slike brudd på anskaffelsesregelverket som det er tale om i denne saken, er at Kristiansand kommune kan ha hindret konkurranse ved at potensielle tilbydere ikke har fått mulighet til å inngi tilbud. EFTA-domstolens dom illustrerer viktigheten av at de formelle kravene til frister, klassifisering av kontraktsgjenstanden og utlysning blir overholdt av offentlige oppdragsgivere. 

Utover at Norge idømmes saksomkostninger, kommer dommen ikke til å få noen direkte praktiske konsekvenser for Kristiansand kommune, skriver Fædrelandsvennen.

 

Reform av EUs felles visumpolitikk

Det første steget i en reform av visumpolitikken ble tatt denne uken, da Kommisjonen foreslo å forenkle reglene for behandling av søknader, og å knytte visumreglene opp mot retur av irregulære migranter. Et reformforslag i 2014 måtte trekkes tilbake.

Forslaget til endring av visumforordningen ble lagt fram 14. mars. Målet er å fremme turisme og handel ved at det skal bli enklere å få visum til Schengen-området for de som reiser lovlig. Samtidig skal sikkerheten styrkes og risikoen for irregulær migrasjon skal minskes. De nye reglene vil gjelde Norge som Schengen-land.

Visumforordningen regulerer visumsamarbeidet innenfor Schengen, og gir felles prosedyrer og betingelser for å utstede visum. Schengen-visumet gir i dag rett til å reise i alle 26 landene for korte opphold (opptil 90 dager i en 180-dagers periode).

Kommisjonen foreslår blant annet følgende endringer:

• Raskere og mer fleksible rutiner: man kan søke seks måneder før reisen (tidligere tre måneder), og fristen for behandling reduseres fra 15 til 10 dager. Besøkende som reiser ofte til Schengen-land skal kunne få visum som gjelder opp til fem år. Det åpnes for, under strenge betingelser, å kunne utstede visum på grensene. Det skal være gyldig i opp til syv dager og kun i det landet hvor det er utstedt. Visumgebyret skal økes fra 60 til 80 euro.
• Visumpolitikken knyttes til retur av irregulære migranter: det innføres en ny mekanisme som betyr at land som ikke samarbeider tilstrekkelig om retur av irregulære migranter, vil få strengere betingelser ved behandling av visumsøknader. Det kan for eksempel bety lenger behandlingstid, kortere gyldighet og større visumgebyr. Kommisjonen skal regelmessig vurdere hvordan de ulike tredjelandene samarbeider om retur.

Sammen med forordningen la også Kommisjonen fram en meddelelse om reformen av visumpolitikken. Her varsles det ytterligere endringer. I løpet av våren skal det legges fram forslag til endring av forordningen om et felles visuminformasjonssystem (VIS), hvor alle visumsøknader og avgjørelser registreres. Det skal stilles krav om obligatorisk kontroll i relevante sikkerhets- og migrasjonsbaser, og det skal bli lettere for blant annet grensevakter å gjøre bakgrunnskontroll ved at det opprettes en felles søkeportal. I portalen skal VIS inngå, sammen med blant annet det nylig vedtatte entry-exit-systemet, Schengen-informasjonssystemet SIS, og strafferegisteret ECRIS.

Kommisjonen foreslo også i 2014 en reform av visumpolitikken. Hovedvekten var den gangen på å skulle forenkle prosessen og stimulere til økt vekst. Ett av forslagene var T-visum, et slags turistvisum for de som skulle reise rundt i flere Schengen-land. Rådet og Parlamentet ble ikke eninge, og det endte med at Kommisjonen trakk forslaget tilbake. Også den norske regjeringen var kritisk til flere deler av forslaget, blant annet at det ikke var tilstrekkelig avveid mot hensynet til kontroll og sikkerhet. I tillegg ble det blant annet stilt spørsmål ved forslagene om å utstede visum på grensen, kortere saksbehandlingstid og bruk av flerreisevisum.

 

Energimarkedet: EU undersøker tysk «flaskehals»

Er den tyske begrensningen av kraftflyten mellom Jylland og Tyskland i strid med EUs konkurranseregler? Europakommisjonen har innledet en formell underøkelse. Utfallet kan få betydning for norske kraftselskap. 

«Energien bør flyde frit i Europa, så den elektricitet, der produceres af en vindmølle i et land, kan nå ud til forbrugerne i et andet. Undersøgelsen af TenneT er et led i vores indsats for at sikre, at elnetoperatører ikke forhindrer elektricitet i at strømme frit mellem medlemsstaterne til skade for de europæiske energiforbrugere. For at nå vores overordnede mål om et velfungerende, bæredygtigt og konkurrencepræget energimarked er det afgørende, at elforbindelserne forbliver åbne for grænseoverskridende handel», uttaler EU-kommissær for konkurranse Margrethe Vestager i pressemeldingen.

Kommisjonens undersøkelse er rettet mot tyske TenneT TSO GmbH, som er et datterselskap av den statlige nederlandske systemoperatøren (TenneT Holding B.V.). TenneT er den største av de fire tyske systemoperatørene, og forvalter høyspentnettet som strekker seg fra nord til sør i Tyskland (Schleswig-Holstein til Bayern).

Dersom Kommisjonen kommer fram til at TenneT systematisk har redusert overføringskapasiteten på kraftforbindelsen mellom Jylland og Tyskland, kan det være et brudd på EU-traktatens artikkel 102 om misbruk av en dominerende stilling. Det vil da være snakk om diskriminering av ikke-tyske elprodusenter og dermed en segmentering av det indre energimarkedet i EU. Kommisjonen viser til at man allerede i 2010 i en sak mot Svenska Kraftnät, behandlet spørsmålet om begrensninger i grenseoverskridende kapasitet er forenelig med konkurransereglene.

Det har i flere år vært omfattende begrensninger i handel med strøm fra Jylland til Tyskland. TenneT har blant annet stengt for import i timer med høy tysk fornybarproduksjon. Handelsbegrensningene betyr at selv om de nordiske el-produsentene i perioder kan produsere strøm billigere enn deres tyske konkurrenter, så får de ikke adgang til å selge strømmen på det tyske marked. Tyskland ønsker i utgangspunktet å vente med å åpne for økt kapasitet til en ny forbindelse mellom nord og sør er ferdig i 2025. I 2017 inngikk imidlertid Danmark og Tyskland en politisk avtale om å øke kapasiteten på grensen. Avtalen innebærer at minimumskapasiteten i 2020 skal være på 1100 MW i timen, mot 400 i 2017.

Kommisjonen skriver i pressemeldingen at de har «konstruktive drøftelser» med TenneT. De ønsker å bli enige om forpliktelser som sikrer at kapasiteten på mellomlandsforbindelsen øker, samtidig som sikkerheten til det tyske høyspenningsnettverket opprettholdes. Det er ingen frist for når undersøkelsen mot TenneT skal være ferdig. Ifølge nyhetsbrevet Montel nr 9/2018 kan de tyske begrensningene skape betydelige problemer for norske kraftprodusenter når den nye kabelen NordLink mellom Norge og Tyskland kommer i drift i 2019. NordLink er et samarbeidsprosjekt mellom nettopp TenneT, Statnett og den tyske investeringsbanken KfW.

Spørsmålet om hvor mye kapasitet det skal åpnes for på mellomlandsforbindelser er et av de mest kontroversielle spørsmålene i behandlingen av forslaget til revidert elmarkedsdirektiv, som er en del av lovpakken Clean Energy for all. Rådet og Europaparlamentet, som nå er inne i sluttfasen av forhandlingene, går begge inn for at det skal stilles krav om at minst 75 prosent av overføringskapasiteten i grensekryssende kabler skal gjøres tilgjengelig for markedet. ENTSO-E, som representerer de nasjonale systemoperatørene og hvor Statnett er med, er kritiske til kravet om 75 prosent. De ønsker en regional differensiering, at målet skal baseres på økonomiske og fysiske analyser, og at TSOene må kunne avvike fra kravet dersom det er snakk om forsyningssikkerhet. Energi Norge mener 75-prosentmålet er for lite ambisiøst. De ønsker ikke et forhåndsdefinert nivå, men at det vurderes ut fra et mål om å sikre maksimal samfunnsøkonomisk nytte. De mener en god utnyttelse av mellomlandsforbindelsene er viktig, og bør sees i sammenheng med den konkrete fysiske og markedsmessige situasjonen i det enkelte tilfellet.

 

Nye EU-tiltak mot misligholdte lån

Europakommisjonen la 14. mars frem en tiltakspakke for å styrke bankenes motstandskraft ved kommende finanskriser. Initiativet kan påvirke om Sverige blir med i bankunionen, skriver Sveriges Radio.

Kommisjonens forslag skal redusere risiko i den europeiske banksektoren og gjøre den mer motstandsdyktig mot fremtidige økonomiske kriser. Pakken mot misligholdte lån supplerer initiativene i kapitalmarkedsunionen, og er et skritt på veien mot fullførelsen av bankunionen. Kommisjonen foreslår fire hovedtiltak: 

• Sikre at bankene har tilstrekkelig dekning for fremtidige misligholdte lån, ved å endre kapitalkravsforordningen. Kommisjonen vil innføre skjerpede felles kapitalkrav, som skal variere avhengig av om lån har sikkerhet eller ikke. 
• Raskere inndrivelse av gjeld uten å gå via rettsapparatet. Dette gjelder bare bedriftslån, med sikkerhet, og kun når bank og låntaker er enige om prosedyren i forkant. Forslaget innebærer at banker skal kunne overta eiendommer eller lignende som er stilt som sikkerhet, uten å ta saken til en domstol. 
• Utvikle andrehåndsmarkeder hvor bankene skal kunne selge sine misligholdte lån til andre aktører. Kommisjonen vil harmonisere regelverket for aktører, slik at de kan være virksomme i hele EU. 
• Teknisk veiledning for statlige forvaltningsselskap som tar over kriserammede banker. Medlemslandene skal få rådgivning i hvordan de oppretter nasjonale kapitalforvaltningsselskap med statlig støtte, med formål å ta over banker som har fått problemer på grunn av misligholdte lån.

Misligholdte, eller såkalte dårlige lån, er lån hvor låntakeren ikke klarer å betale inn avtalte renteinnbetalinger eller avdrag senest 90 dager etter forfallsdato, eller hvor det blir bedømt som usannsynlig at låntakeren kommer til å betale tilbake lånet. 4.4 prosent av alle lån til husholdninger eller virksomheter i EU er misligholdte. Greske banker har den høyeste andelen misligholdte lån (46.7 prosent), fulgt av Kypros (32.1 prosent). Lavest andel misligholdte lån har banker i Luxembourg, Sverige og Finland.

Ved å redusere antallet misligholdte lån, skal Kommisjonens forslag bidra til å forenkle forhandlingene om en felles europeisk innskuddsgarantiordning. Et europeisk innskuddsgarantifond (EDIS) er en av søylene i bankunionen, og ett av de mest kontroversielle initiativene for å fullføre Den økonomiske og monetære union (ØMU). Tyskland, Nederland, Norden og Baltikum har motsatt seg opprettelsen av en felles garanti, med mindre bankene tar ytterligere skritt for å redusere sine risikable lån, skriver Euractiv. Utviklingen av ØMU er tema på euro-toppmøtet 23. mars, hvor blant annet fullføringen av bankunionen og etableringen av et europeisk pengefond (EMT) vil bli diskutert. Håpet er å oppnå enighet om bankunionen før toppmøtet i juni.

Deltakelse i EUs bankunion er obligatorisk for eurolandene, og frivillig for øvrige EU-land. I Sverige pågår en utredning om en eventuell svensk deltakelse, og den skal være klar høsten 2019. Sveriges Radio skriver at en styrket bankunion, færre kriserammede banker og færre dårlige lån til personer og bedrifter som ikke kan betale tilbake, kan være det som skal til for å få svenske velgere til å si ja til deltakelse. Nylig ble det endelig vedtatt at Nordea flytter hovedkontoret fra Sverige til eurolandet Finland.

 

EU-domstolen skal avgjøre om Polen er en rettsstat

En irsk dommer har nektet å utlevere en polsk narkotikasmugler til Polen på grunn av bekymring for landets vidtgående justisreformer. Nå skal EU-domstolen behandle saken. Europakommisjonen har mottatt formelt svar fra Polen om de kritiserte endringene i landets domstoler.

De dramatiske endringene i Polens rettssystem har medført at en irsk domstol har nektet å utlevere  Artur Celmer, en polsk narkotikasmugler, til rettsforfølgelse i landet. Høyesterettsdommer Aileen Donnelly mener at han ikke kan være sikker på en rettferdig rettergangetter den polske regjeringens angrep på domstolenes uavhengighet. Siden det nasjonalkonservative Lov- og Rettferdighetsparti kom til makten i 2015, har regjeringen, med absolutt flertall i det polske parlamentet, gjennomført en rekke grunnleggende forandringer av landets forfatningsdomstol, høyesterett og rettssystemet generelt.

Den polske regjeringen er skyldig i «hva som synes å være den bevisste, beregnende og provoserende nedriving av domstolenes uavhengighet, noe som utgjør et fundamentalt rettssikkerhetsprinsipp», skriver dommer Donnelly i sin avgjørelse. Uten garanti for en rettferdig rettergang, vil ikke dommeren utlevere Celmer. Derfor har hun nå bedt EU-domstolen om å behandle saken. Konkret skal EU-domstolen ta stilling til om dommer Donnelly bør vurdere det generelle spørsmålet om den polske domstolens uavhengighet når hun fatter en avgjørelse om hvorvidt Celmer skal utleveres til et EU-land. Utlevering mellom EUs medlemsland har tidligere vært basert på gjensidig tillit og anerkjennelse.

Professor i EU-rett, Laurent Pech, uttaler til The Guardian at konsekvensene kan bli dramatiske dersom EU-domstolen kommer til at det polske systemet er i strid med europeiske rettssikkerhetsstandarder: «If the [ECJ] stops recognising Polish courts as courts within the meaning of EU law, this could then leave the European commission no choice but to suspend EU funding to Poland. The impact on commercial arbitration involving Polish companies may also in time be too significant to be comfortably ignored by Polish authorities».

Kommisjonen valgte i desember 2017 å utløse EU-traktatens artikkel 7. I sin ytterste konsekvens kan artikkel 7-prosessen innebære at Polen mister stemmeretten i EU. Imidlertid krever denne typen drastiske tiltak mot et medlemsland en enstemmig vedtagelse i Rådet. Ungarn og de baltiske landene har tidligere uttalt at man neppe vil stemme for et slikt forslag. Sent onsdag kveld, rett før fristen, sendte den polske regjeringen et formelt svar på EUs spørsmål vedrørende de bekymringsfulle endringene i landets domstoler. Ifølge EUobserver understreker den polske regjeringen at reformene har gjenopprettet den nødvendig balansen mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makten, men at man er åpen for videre dialog. Det refereres til at den polske regjeringen advarer mot at saken danner en «"dangerous precedent" of undermining EU states' sovereignty, which could lead to "strengthening of anti-European sentiment, which has been more and more apparent"».

 

EU foreslår nytt arbeidsmarkedsbyrå

Europakommisjonen la den 13. mars fram forslag til et nytt byrå: European Labour Authority (ELA). Forslaget er merket som EØS-relevant. Norge, Island og Liechtenstein, samt Sveits, er invitert til å delta som observatører.

Ifølge Kommisjonens pressemelding skal arbeidsmarkedsbyrået sikre at EUs regler håndheves på en rettferdig, enkel og effektiv måte. Det skal støtte medlemslandene i saker som angår grensekryssende mobilitet, som fri bevegelse av arbeidstakere, utstasjonering av arbeidstakere, koordinering av trygdeordninger, og samarbeidet mellom landene for å takle svart arbeid. Byrået skal ha 140 ansatte. Forslaget er en oppfølging av den sosiale pilaren som ble vedtatt i november 2017.

Det nye byrået skal ha tre hovedmål:

• Informasjon. Det skal gi informasjon til borgere og bedrifter om muligheter, rettigheter og plikter når man bor, arbeider eller har virksomhet i et annet medlemsland.
• Støtte opp om samarbeidet mellom de nasjonale myndighetene. Dette gjelder i saker som berører flere land, for eksempel utveksling av opplysninger som kan sikre effektiv håndheving av EU-retten. Byrået kan også koordinere og støtte felles inspeksjoner og kontroller dersom medlemslandene ber om det, for eksempel for å bekjempe svindel og misbruk.
• Megle og avgjøre tvister i grensekryssende konflikter. Formålet er å fremme løsninger, blant annet ved uenighet mellom nasjonale myndigheter om anvendelsen av EU-regelverket. Dersom det er nødvendig skal byrået avgjøre tvister. Det skal oppfordre til samarbeid, for eksempel ved omstrukturering av virksomheter som berører flere medlemsland.

Arbeidsmarkedsbyrået vil dekke alle sektorer. Kommisjonen framhever spesielt transportsektoren, hvor de mener byrået kan gi operasjonell støtte til de nasjonale myndighetene, slik at man sikrer en rettferdig og effektiv håndheving av regelverket.

Den svenske arbeidsministeren, Ylva Johansson (S) er «forsiktig positiv», skriver Europaportalen.se, men mener det er for tidlig å si om en ny myndighet er den beste løsningen. Samtidig mener hun at forslaget ikke griper inn i EU-landenes nasjonale kompetanse. Det er opposisjonen uenig i. Karin Enström, som er Moderaternas gruppeleder i Riksdagens EU-nämnd, mener forslaget vil gi øke overstatlig myndighet, og viser til at det ikke er støtte for forslaget i Riksdagen.

Den danske arbeidsministeren har tidligere stilt spørsmål ved nytten av et nytt byrå, og er også kritisk til at det legges fram lovforslag med hjemmel i den sosiale pilaren (se omtale i EU/EØS-nytt 7. mars 2018).

På et møte mellom EFTA-landene og arbeidslivets parter under et seminar på Norges Hus i Brussel forrige uke, var arbeidsmarkedsbyrået tema. Den europeiske faglige samorganisasjon mener forslaget er et steg i riktig retning. Arbeidsgiverorganisasjonen Business Europe er positiv til deler av forslaget, men understreker at byrået ikke bør overstyre nasjonale myndigheter. Norge har ved flere anledninger gitt sine innspill til Kommisjonen, blant annet i et brev til EU-kommissær Thyssen i januar 2018. Forslaget «anses å være i tråd med Regjeringens satsing på å bekjempe arbeidslivskriminalitet», står det i Utenriksdepartementets omtale av seminaret.

To andre initiativ knyttet til den sosiale pilaren ble også lagt fram 13. mars. En henstilling om adgang til sosial beskyttelse for atypiske og selvstendige arbeidstakere, og en meddelelse om tilsyn med gjennomføringen av den sosiale pilaren, som en del av det europeiske semesteret. Disse to, samt forslaget om et arbeidsmarkedsbyrå, omtales som «social fairness pakken».

Forslagene skal nå behandles i Rådet og Europaparlamentet. Målet er at arbeidsmarkedsbyrået skal starte arbeidet i 2019 og være fullt operativt i 2023.

 

EU-dom om prosedyrer for vurdering av kopilegemidler

EU-domstolen har fastslått at land som samarbeider om å gi legemidler markedsføringstillatelse under legemiddeldirektivets desentraliserte prosedyre, plikter å ta selvstendig stilling til spørsmål om dokumentbeskyttelse. Norge hadde innlegg i saken.

EU-domstolen kom nylig med sin avgjørelse i en sak som gjaldt tolkningen av direktiv 2001/83/EF (legemiddeldirektivet) knyttet til reglene om regulatorisk dokumentvern og markedsføringstillatelse for et generisk legemiddel (kopilegemiddel). Nærmere bestemt gjaldt saken de berørte medlemslandenes rolle i den såkalte desentraliserte prosedyren som følger av direktivet. Legemiddeldirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom legemiddelloven og legemiddelforskriften. Under den desentraliserte prosedyren har det såkalte referanselandet hovedansvaret for å utarbeide en vurderingsrapport for legemidlet, mens de berørte land kan stille spørsmål eller komme med innvendinger dersom det er knyttet alvorlig fare for menneskers helse til godkjenning av legemidlet. Norge, i egenskap av å være berørt land, ga skriftlig innlegg i saken.

Det var en finsk domstol som hadde anmodet EU-domstolen om en fortolkning av legemiddeldirektivet i saken som omhandler gyldigheten av en markedsføringstillatelse gitt i Finland. Legemiddelfirmaet Astellas Pharma GmHB, som er innehaver av markedsføringstillatelsen for originallegemidlet (referanselegemidlet), hadde anlagt saken for finske domstoler.

EU-domstolen uttalte først at den desentraliserte prosedyren er en prosedyre i flere etapper, hvor både referanselandet og de berørte land deltar. Prosedyren avsluttes med at referanselandet fastslår at det er enighet blant de medlemslandene hvor søknaden om markedsføringstillatelse er inngitt, hvorpå hvert land plikter å treffe en avgjørelse om markedsføringstillatelse.

Fra norsk side ble det anført at de berørte land er forpliktet til å godkjenne de dokumentene som blir sendt dem fra referanselandet. Videre ble det anført at domstolsprøvingen skal være sentralisert til domstolene i referansemedlemsstaten.

Norges syn på disse sentrale spørsmålene fikk ikke gjennomslag. Domstolen slo fast at den kompetente nasjonale tilsynsmyndigheten i den desentraliserte prosedyren for tildeling av markedsføringstillatelse har en selvstendig plikt til å verifisere at alle forutsetninger for utstedelse av markedsføringstillatelsen er oppfylt. Dette uavhengig av om man er berørt land eller referanseland. Ifølge domstolen inkluderer dette å verifisere at dokumentbeskyttelsesperioden for legemidlet er utløpt. Domstolen uttalte videre at innehaveren av markedsføringstillatelsen for referanselegemidlet, altså den som er beskyttet av opphavsretten, kan anlegge søksmål mot myndighetene i det medlemslandet som har utstedt markedsføringstillatelsen til det konkurrerende legemidlet.  Dette uavhengig av om det aktuelle landet er referanseland eller berørt land.

Avgjørelsen synes å innebære at berørte land ikke bare kan forholde seg til referanselandets vurdering av hvorvidt et legemiddels databeskyttelse er opphørt, men må ta selvstendig stilling til dette spørsmålet. En mulig konsekvens av dette vil kunne være at norske myndigheter i større grad enn tidligere må bruke ressurser på å verifisere disse spørsmålene for å unngå eventuelle søksmål i fremtiden.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 19. mars – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon (stortingsbiblioteket, utredningsseksjonen og internasjonal avdeling). Informasjonspakken er knyttet til sakene på dagsordenen og andre saker som kan være aktuelle: Vest-Balkan og EUs utvidelse, EØS-midlene, Brexit, USAs handelshindre for stål og aluminium, EUs forsvarssamarbeid og Pesco, nytt arbeidsmarkedsbyrå, samt EP med fokus på Norge (snøkrabbe, ildtopp, og geografiske indikatorer). Referatet fra møtet.

ESAs årsrapport 2017 – den gir en fin oversikt over noen av de 150 klagene som EFTAs overvåkingsorgan ESA arbeider med, noen av de 53 nye statsstøttesakene, samt konkurransesaker. I tillegg omtales saker som er tatt til EFTA-domstolen, og saker i EU-domstolen som ESA har vært involvert i.

Tax Challenges Arising from Digitalisation – en foreløpig rapport fra OECD Task Force on the Digital Economy (TFDE) om hvordan man kan se på verdiskaping i digitale forretningsmodeller. Finansdepartementets omtale.

Offentlig-private partnerskaber i EU : omfattende mangler og begrænsede fordele – rapport fra EUs revisjonsrett: «Idet kun få medlemsstater har konsoliderede erfaringer med og ekspertise i gennemførelse af vellykkede OPP-projekter, er der en stor risiko for, at OPP’er ikke i det forventede omfang vil bidrage til at opfylde målet om at implementere en større del af EU-midlerne via blandede projekter, herunder OPP’er».

Towards Energy Union Act II : a new European energy-climate leadership – European Issue, fra The Robert Schuman Foundation: «2018 is a year for the European Commission to reflect on the priorities to give to the energy-climate issue. The Juncker Commission will publish a communication at the end of the spring regarding its energy-climate priorities for 2025».

Ekspertintervjuet: ACER fra A til RME – artikkel i nettmagasinet Energi og Klima. Intervju med jusprofessor Henrik Bjørnebye om ACER, tredje energimarkedspakke, nettverkskoder og «Clean energy for all»-pakken, som nå er til behandling i EU.

Åbenhed i Rådet – EU-note fra Folketinget: «Manglende åbenhed i Coreper og Rådets arbejdsgrupper bliver kritiseret af EU’s Ombudsmand i en ny rapport. Hun opfordrer bl.a. Rådet til at blive bedre til at stille medlemsstaternes holdninger til EU-lovforslag til rådighed for offentligheden. Det samme mener 26 kamre i nationale parlamenter, herunder Folketinget. Det bliver spændende at se, om kritikken kan genoplive de strandede forhandlinger om nye aktindsigtsregler, som Kommissionen foreslog allerede i 2008».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Draft Withdrawal Agreement – enighet mellom EU og Storbritannia 19. mars om en «agreed legal text for the implementation period, citizens’ rights, and the financial settlement, as well as a significant number of other articles».

Norway shows why the UK won’t get a good bespoke deal on financial services post-Brexit – innlegg av Morten Kinander (BI) på Oxford Business Law Blog: «When it comes to financial services, the UK will not be able to negotiate better access than Norway currently enjoys. It is simply not in the EU’s interest to create a parallel equivalence regime for Britain. That is why the ‘Norway’ (EEA) model should not be ruled out. Claims that it would turn the UK into a ‘rule-taker rather than a rule-maker’ are an oversimplification».

UK-EU security cooperation after Brexit – rapport fra House of Commons Home Affairs Committee: «In an increasingly interconnected world, EU Member States have sought ways to work together against cross-border threats, including organised crime, terrorism and cybercrime, through different agencies and cooperative measures. This report examines the UK’s interaction with those measures after Brexit, and the prospects for future security cooperation between the UK and the EU».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).