Tilhøvet til tredjeland del av drøftinga av nytt forskningsprogram

Noreg er uroa over at det i framlegget til nytt rammeprogram for forsking er opna for at strategiske delar av programmet skal kunne avgrensast til deltaking frå medlemslanda. Saksordføraren i Europaparlamentet har fremma eit endringsframlegg som eksplisitt inkluderer EØS/EFTA-landa. Voteringa i komiteen skal etter planen skje 21. november.

Rådet og Europaparlamentet er i gang med å drøfte framlegget til nytt rammeprogram for forsking for perioden 2021-2027. Pakken som Kommisjonen la fram i juni omfattar ei forordning som etablerer sjølve programmet og ei avgjerd om gjennomføringa av programmet. I tillegg omfattar den eit framlegg til rådsforordning om eit forskings- og opplæringsprogram for Euratom. I Europaparlamentet er det industri- , forskings- og energikomiteen (ITRE) som har ansvaret for pakken. Dei to mest sentrale personane er Dan (Nica, S&D) som er saksordførar for hovudforordninga, og Christian Ehler (EPP, Tyskland) som er saksordførar for avgjerda. Til saman er det lagt fram nærare 4000 endringsframlegg til pakken. I tillegg vil ei rekkje andre komitear kome med endringsframlegg som blir del av avrøystinga i ITRE. Sjå elles eit faktaark frå Europaparlamentet om framlegget.

Regjeringa publiserte EØS-notatet om Horisont Europa 5. oktober. Det viser til at sakkyndige instansar generelt er positive til framlegget som i stor grad blir vurdert å vere i samsvar med norske interesser. Notatet peikar på visse område der instansane meiner programmet bør vidareutviklast. Dette omfattar m.a. hav, kjønn og likestilling, klima, energi og transport, og fokuset på tverrfaglege løysingar.

Framlegget inneheld ei formulering om at EØS EFTA-statar skal gjevast tilgang til å delta i programmet i samsvar med reglane i EØS-avtalen, jf. artikkel 12.1 (a). Tilsvarande formuleringar er teke inn i framlegga til ei rekkje andre programframlegg. Dette blir vurdert som positivt med norske auge. Det er derimot blitt lagt merke til at det i artikkel 18.5 i Kommisjonens framlegg heiter at «For actions related to Union strategic assets, interests, autonomy or security, the work programme may provide that the participation can be limited to those legal entities established in Member States only, or to those legal entities established in specified associated or other third countries in addition to Member States». Denne formuleringa speglar ikkje minst ein aukande skepsis i EU for spesielt Kina, og eit ynskje om å unngå at resultata av strategisk forsking ender opp på kinesiske hender. Norske myndigheiter, virkemiddelapparat og forskingsaktørar er uansett uroa for ordlyden. I EØS-notatet til regjeringa heiter det at dette potensielt opnar for å avgrense vesentlege delar av rammeprogrammet til aktørar frå EU-landa, og at ordlyden blir vurdert å vere i strid med EØS-avtalen. Frå norsk side skal det ha vore tett kontakt både mot Rådet og Parlamentet for å få inn ei presisering som sikrar full norsk deltaking. Det blir derfor vurdert som svært positivt at saksordførar Ehler har fremma eit endringsframlegg som eksplisitt inkluderer EØS EFTA-land i artikkelen.

ITRE-komiteen arrangerte førre veke ei høyring om det nye rammeprogrammet. Debatten knytte seg mellom anna til balansen mellom å satse på eksisterande framifrå forskingsmiljø og tiltak for å dra opp også andre miljø. Det er også ei drøfting av tilhøvet mellom grunnforsking og anvendt forsking. Ein del understreka at programmet ikkje må drive med rein næringsstøtte (t.d. til kreativ sektor) og det vart etterlyst sterkare fokus på å prioritere dei store samfunnsutfordringane (t.d. demografi, klima og miljø).

Ein representant frå OECD understreka at Horisont Europa i ein global samanheng er eit lite program. Samstundes har den statlege delen av forskingsfinansiering i Europa gått ned. Det er dermed eit næringsliv som i stor grad ikkje er europeisk, som bestemmer innretninga på mykje av forskinga. Det er derfor viktig å bruke programmet strategisk. Europeiske politikarar må samstundes hugse på at innovasjon ikkje berre er resultatet av forsking, men også er avhengig av t.d. effektiv konkurranse og kapitaltilgang. Også tilhøve til tredjeland kom opp i debatten. Enkelte åtvara mot å vere naive overfor Kina og dermed behovet for klare kriterium og vilkår for samarbeidet med landet. Andre understreka at det er viktig å fortsette samarbeidet med Storbritannia også etter brexit.

Komiteen skal etter planen votere over alle endringsframlegga 21. november. Det blir deretter forhandlingar med Rådet når medlemslanda der har ein felles posisjon.

 

Tilgang til persondata er ikke begrenset til alvorlige lovbrudd

Å gi tilgang til visse elektroniske kommunikasjonsmetadata innebærer ikke en tilstrekkelig alvorlig innblanding i grunnleggende rettigheter til å være begrenset til alvorlig kriminalitet. Dette følger av en nylig avsagt dom fra EU-domstolen.

Bakgrunnen for EU-domstolens dom i sak C-207/16, Ministerio Fiscal, var at spansk politi etterforsket tyveriet av en lommebok og en mobiltelefon. Politiet ønsket å identifisere det nye telefonnummeret som ble brukt på telefonen, for på den måten å avsløre tyven. Imidlertid krever spansk lov at slik informasjonsuthenting fordrer at politiet etterforsker et alvorlig lovbrudd. Spørsmålet i saken var om dette er forenlig med kommunikasjonsverndirektivet og med EUs charter om fundamentale rettigheter. Kan en offentlig myndighet få tilgang til persondata, med det formål å bekjempe kriminalitet som ikke er å anse som en alvorlig forseelse etter nasjonal lov? Den nasjonale domstolen henviste derfor et spørsmål knyttet til betydningen av artikkel 15(1) i direktivet til EU-domstolen.  Bestemmelsen tillater EUs medlemsland å begrense noen av rettighetene som er gitt av direktivet, blant annet av hensyn til forebygging, etterforskning, oppdagelse og påtale av straffbare handlinger.  

Det første spørsmålet i saken knyttet seg til domstolens anledning til i det hele tatt å ta stilling til spørsmålet. Både spanske og britiske myndigheter argumenterte for at domstolen ikke kunne behandle problemstillingen, da strafferett er eksplisitt unntatt fra direktivets anvendelsesområde. Til tross for dette fant domstolen at direktivet kommer til anvendelse, selv i tilfeller hvor tiltakene forfølger mål som vesentlig overlapper med de felt som er utelukket fra direktivets anvendelsesområde.

Videre fant domstolen at listen over formål som tillater begrensning av rettighetene i direktivet er uttømmende, og at myndighetenes behov for tilgang til data må virkelig tilsvare disse målene. Artikkel 15 er imidlertid ikke begrenset til å omhandle alvorlige lovbrudd, den refererer generelt til kriminelle handlinger. Begrensningen som ligger i begrepet «alvorlig kriminalitet» er forbeholdt informasjonsinnhenting som medfører en alvorlig inngripen i retten til privatliv. Domstolen tok deretter stilling til om den inngripende handlingen var alvorlig, noe den fant at den ikke var. Informasjonsinnhentingen var derved lovlig.

Det kan synes som om domstolen ikke vil legge bånd på seg med hensyn til hvilke saker den kan behandle, jf. at også områder som eksplisitt er unntatt fra direktivets anvendelsesområde er omfattet av domstolens jurisdiksjon. Samtidig tok ikke domstolen stilling til det vanskelige spørsmålet i saken; nemlig hva som faller innunder begrepet alvorlig kriminalitet og om begrepet er et autonomt EU-konsept.

 

Ny EU-strategi for bioøkonomi

Mens EUs bioøkonomistrategi fra 2012 la vekt på forskning, har den nye strategien som mål å skape nye grønne jobber, vekst og investeringer, særlig i land- og kystområdene. I 2019 skal Europakommisjonen lansere 14 konkrete initiativ.

Bioøkonomi er en samlebetegnelse på en omstilling til en økonomi basert på biomasse. Kommisjonen bruker eksempler som: omdanning av alger til brennstoff, gjenbruk av plast, eller bruk av industrielle biprodukter til biobasert gjødsel. På pressekonferansen viste EU-kommissær Jyrki Katainen til at bioøkonomi også kan bidra til å redusere klimagassutslippene. For eksempel kan bruk av ett tonn tre i stedet for ett tonn betong i en konstruksjon, føre til 2,1 tonn reduksjon i CO2-utslipp.

I den nye strategien legges det vekt på at offentlige myndigheter og industrien må gjøre en felles innsats. Målet er å skape 1 million nye jobber innen 2030, innenfor områder som landbruk, skogbruk, fiskeri, industri, matproduksjon, energi og tjenester. Det er tre hovedmål i strategien:

• utvide og styrke de biobaserte sektorene
• rask innføring av bioøkonomi i hele Europa
• verne om økosystemet og få innsikt i bioøkonomiens økologiske begrensninger

I løpet av 2019 skal det lanseres 14 konkrete initiativ. Kommisjonen skal blant annet opprette en investeringsplattform på 100 millioner euro, som skal bidra til å minske risikoen ved private investeringer knyttet til bioøkonomi. Det skal også gis støtte til utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier. Kommisjonen ønsker videre å innføre et overvåkingssystem på EU-nivå, samle inn data for å bedre kunnskapsgrunnlaget, bidra med veiledning, og fremme bruk av «best practice». Euractiv framhever at strategien i liten grad omtaler bioenergi.

I brosjyren om EUs nye bioøkonomistrategi omtales flere prosjekter med norsk deltakelse. To av disse ledes av norske miljøer: Borregaards Exilva (utvikling og kommersialisering av mikrofibrillær cellulose) og SponGES (kartlegging av svamp i Nord-Atlanteren) ledet av Universitetet i Bergen.

Den finske regjeringen mener EUs strategi støtter godt opp under den finske strategien, og at den oppfordrer EU-landene til å utnytte egen kunnskap. Jord- og skogbruksminister Jari Leppä mener bioøkonomi gir nye muligheter for landsbygda, og at den oppmuntrer til innovasjon. Det vil gi «mervärde och efterfrågan på hållbart producerat trä samt bättre möjligheter att utnyttja biprodukter effektivare inom jord- och skogsbruket», konstaterer Leppä.

Nordisk ministerråd la i sommer fram et nordisk bioøkonomiprogram for perioden 2018-2022. Programmet inneholder 15 tiltak for en bærekraftig endring. Tiltakene er knyttet til tre områder: støtte til forskning og innovasjon, et program for utvikling av markedene, og virkemidler for å skape nye nettverk. Den norske bioøkonomistrategien ble lagt fram i 2016.

 

Dansk og norsk innflytelse i EUs forsvarsfond

Vil det danske forsvarsforbeholdet få konsekvenser for hva Danmark får ut av EUs nye permanente forsvarsfond? Ja, var svaret i en høring i Folketinget forrige uke. Norske aktørers reelle mulighet er også noe den norske regjeringen vurderer for tiden.

Europakommisjonen la 13. juni fram forslag til en forordning om et nytt permanent forsvarsfond for perioden 2021 til 2027. Forslaget er todelt: å gi støtte til samarbeid om forsvarsforskning, og å skape insitamenter for et samarbeid om felle kjøp og utvikling av forsvarsmateriell. 4,1 milliarder euro skal gå til forskning, mens 8,9 milliarder euro skal gå til kjøp og utvikling. I forslaget åpnes det for at også EØS EFTA-landene skal kunne delta. Planen er at bedrifter og forskningsinstitusjoner skal danne konsortier på tvers av landegrensene, og sende søknader om forsvarsprosjekter og -materiell til Kommisjonen. (Mer informasjon i bakgrunnsinformasjonen til møtet i Europautvalget 20. september 2018).

Danmark er en del av det nye forsvarsfondet. Erhversminister Rasmus Jarlov (K), sa i høringen at siden forsvarsfondet er hjemlet i industripolitikk og ikke forsvarspolitikk, så er det ikke omfattet av det danske forsvarsforbeholdet. Ifølge Altinget.dk påpekte imidlertid både representanter for industrien og forskning at forsvarsforbeholdet kan skape problemer når danske aktører ønsker å være med i konsortier som søker om tilskudd. Det er manglende danske deltakelse i EUs forsvarssamarbeid PESCO som direktøren i Forsvars- og Aerospaceindustrien i Danmark (FAD) var mest bekymret for. Prosjekter som er knyttet til PESCO får en høyere tilskuddsprosent enn andre prosjekter, og det betyr at: «dansk forsvarsindustri ikke kan være med til at øge tilskudsprocenten. Vi kan blot komme med vores tekniske kompetencer og dygtige universiteter, og sige til de andre aktører i projekterne, at de må tage os som vi er».

FAD er også redd for at danske prioriteringer ikke blir tatt hensyn til i den tidlige fasen, hvor EU-landene diskuterer kapasitetsbehov. Forsvarsmateriell som kan brukes under arktiske forhold, nevnes som et eksempel. Dette synspunktet delte også representanten fra forskermiljøet: «Når Danmark står udenfor alle de andre dele, som forsvarsfonden skal føde ind i, så kommer vi ikke til på samme måde at sætte en dagsorden, der er gavnlig for danske virksomheder og danske forsvarspolitiske prioriteringer».

Norge er, på sammen måte som Danmark, ikke med i PESCO-samarbeidet. Det er bred enighet blant EU-landene om at det skal åpnes for tredjeland, men det er stor uenighet om betingelsene for deltakelse i PESCO. (Se EU/EØS-nytt 3. oktober 2018).

Åpningen for, og muligheten for norsk deltakelse i EUs nye forsvarsfond, var tema på det siste møtet i Europautvalget. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide understreket at fondet vil kunne være viktig for norsk forsvar, forsvarsforskning og forsvarsindustri. Samtidig vil norsk deltakelse ha en betydelig inngangspris, som må vurderes mot kostnaden ved ikke å delta: «Norske interesser og norske aktørers reelle muligheter i programmet må derfor vurderes før regjeringa forplikter seg til deltakelse», sa utenriksministeren. Norge skal gi en foreløpig tilbakemelding til EU om deltakelse i februar 2020. Regjeringen vil diskutere dette i høst, sammen med norsk deltakelse i de øvrige forskningsprogrammene i EUs neste langtidsbudsjett.

På høringen i Folketinget omtalte også erhvervsminister Jarlov EUs kritikk av danske gjenkjøpsavtaler. Ministeren er i prinsippet motstander av gjenkjøp, men understreket at så lenge andre land, som for eksempel Frankrike, har lukkede forsvarsmarkeder som favoriserer egen forsvarsindustri, så må Danmark stille krav om gjenkjøp. Det var i januar i år at Kommisjonen åpnet en traktatbruddsak mot Danmark.

 

EU kritisk til finsk alkohollov

Finland ønsker å forby fjernsalg av alkoholholdige drikkevarer. Europakommisjonen mener forslaget bryter med EU-retten, og ber om at det vurderes nasjonale utleveringssteder for slik grensekryssende netthandel.

Den finske regjeringen sendte en notifikasjon til Kommisjonen i juli om at de planlegger en endring av landets alkohollovgivning, som vil klargjøre forbudet mot fjernsalg av alkoholholdige drikkevarer: «Eftersom ett detaljhandelstillstånd för alkoholdrycker endast kan beviljas ett godkänt försäljningsställe kommer emellertid gränsöverskridande distansförsäljning att vara förbjuden. Distansförsäljare kommer inte heller att få importera, i strid med alkohollagen, alkoholdrycker som säljs på distans och som innehåller mer än 2,8 volymprocent alkohol».

Ifølge Kommisjonens uttalelse 9. oktober bryter det finske lovforslaget med prinsippet om fri bevegelse av varer, og vil fungere diskriminerende mot importerte varer. Finske forbrukere kan i dag kjøpe alkoholholdige drikkevarer gjennom vinmonopolet Alkos netthandel, og hente disse varene på utpekte utdelingslokasjoner. Kommisjonen mener en tilsvarende ordning må vurderes for grensekryssende netthandel. Kommisjonen er heller ikke overbevist om at folkehelseaspektet er et godt nok grunnlag for å forby fjernsalg av alkohol.

I en kommentar til Kommisjonens forslag, sier alkoholforsker Thomas Karlsson ved det finske Institutet för hälsa och välfärd: «Om en slik modell skulle gå gjennom i Finland vil det stort sett skrote hele vårt nåværende monopolsystem».

Den finske regjeringens nye lovforslag følger av en dom i Högsta domstolen i sommer, hvor en estisk selger og alkoholleverandør ble dømt for brudd på alkoholloven for netthandel av alkohol. Visnapuu-saken (Alkotaxi-saken) har tidligere vært oppe for EU-domstolen, hvor den finske regjeringen fikk medhold i sitt forbud mot fjernsalg av alkohol. Norge leverte skriftlig innspill i saken, hvor de støttet Finland i dette spørsmålet. I uttalelsen fra EU-domstolen overlates vurderingen av hvilke tiltak som er proporsjonalt og nødvendige for å beskytte folkehelsen til det finske rettsvesenet.

Den finske regjeringen har nå tre måneder på å besvare Kommisjonens uttalelse, og den nye loven kan ikke vedtas i dette tidsrommet. Et vedtak i riksdagen etter at denne perioden er utløpt krever ikke tillatelse fra Kommisjonen eller noen andre parter, men saken kan bli henvist til EU-domstolen som har fullmakt til å fastslå hvorvidt loven er uforenelig med EU-traktaten.

 

Halvparten av kommunestyresakene er EU-relatert

En ny rapport viser at halvparten av sakene som blir behandlet i kommunestyre- og fylkesstyremøter har en berøring til EUs regelverk eller politikk. Rapporten vurderer også mulig nytte av norsk deltakelse i EU-programmene LIFE og Europe for Citizens.

Rapporten EU på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner er utarbeidet av NIBR på oppdrag fra KS. En gjennomgang av sakslistene fra møtene, viser at det er grunnlag for å si at kommunesektoren har en vesentlig berøringsflate til EU/EØS. Kartleggingen skiller mellom rettslig og politisk berøring.

For kommunene utgjorde offentlig innkjøp og offentlig støtte henholdsvis 14 og 20 prosent av de rettslig berørte sakene, mens 28 prosent gjaldt kommunens rolle som planleggingsmyndighet. Det siste omfatter EUs regler for konsekvensutredning, og andre direktiver knyttet til områder som luftkvalitet, støy og vann. Forskerne peker på at EU-regelverket legger føringer på framgangsmåter og forvaltningspraksis, og i økende grad stiller krav til hvordan medlemslandene skal iverksette politikk.

De politiske berøringspunktene ligger på 10 prosent for kommunene og 23 prosent for fylkeskommunene. Det er her snakk om at man ser på hva som skjer i EU når egen politikk utformes, for eksempel i miljøsaker eller knyttet til regionale forskningsstrategier. De store kommunene berøres i større grad enn små kommuner. Forskerne er overrasket over at få saker gjelder deltakelse i EU-prosjekter.

En tilsvarende rapport fra 2008 viste at 73 prosent av sakene var berørt. Det ble her benyttet en annen metode og avgrensning. 2008-rapporten viste «potensiell berøring», mens den nye rapporten viser «faktisk berøring». Forskerne slår fast at det ikke er grunn til å si at kommunene berøres i mindre grad nå enn tidligere.

I rapporten blir også en mulig nytte for norske kommuner og fylker av deltakelse i EU-programmene LIFE og Europe for Citizens vurdert. Dette er programmer som EØS-avtalen gir adgang til, men som Norge ikke har sluttet seg til.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentets finanskomité: Digital skatt, landspesifikke tilrådingar og dialog med kommissær Vesterager – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

The European economy since the start of the millennium : a statistical portrait – fra Eurostat: «This publication does not describe the short-term trends of the European economy, but its purpose is to answer questions such as: How has our consumption behaviour changed? How has household income evolved? Are working patterns still the same? What is the share of services in the economy? What is the proportion of large enterprises? Has government employment increased or decreased? ».

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er i endring : hva betyr det for Norge? – NUPI-seminar 23. oktober: «EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er i endring, og skillet mellom de ulike politikkområdene i unionen blir mindre. Vil Norges deltakelse i EØS kunne føre til tettere integrasjon med EU også på dette området?».

Can Political Institutions Commit Civil Disobedience? – ARENA-seminar 22. Oktober: «Diverging sharply from older ideas of civil disobedience as directed against government, institutional disobedience seems to offer political and strategic advantages, particularly in postnational institutional contexts (e.g., the European Union) where binding political decisions are made in a complex, multi-layered fashion».

Parlemeter 2018 : taking up the challenge : from (silent) support to actual vote - Eurobarometer Survey 90 of the European Parliament: «With seven months to go, the Parlemeter 2018 shows a growing appreciation of the EU by Europeans and an improved awareness on the forthcoming EP elections». Rapporten viser også at 66 prosent ville ha stemt for at landet deres fortsatt skulle være med i EU (53 prosent av britene).

Høyesterett sender Fosen-Linjen tilbake til EFTA – artikkel i Rett24: «Dramaet i Fosen-Linjen-saken eskalerte fredag, da Høyesterett bestemte at saken skal forelegges for EFTA-domstolen – igjen».

EUs langsiktige lavutslippsstrategi : norsk høringsinnspill – innspill til Kommisjonens høring. Den dekker områder som ETS, rollen til naturgass, energieffektivisering, fornybar energi, og karbonfangst og -lagring.

Brev til EU om fortsatt grensekontroll – Justis- og beredskapsdepartementet sendte 12. oktober et brev til EUs institusjoner om at Norge på ny vil gjeninnføre indre grensekontroll i seks måneder fra og med 12. november.

Schengen-evaluering av Norge : anbefalinger om informasjonssystemet SIS – EU-rekommandasjon vedtatt av Rådet 11. oktober.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Outlook for the meetings of EU Heads of State or Government, 17-18 October 2018 – Pre-European Council Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «the priority issue for Heads of State or Government will be Brexit. At the European Council (Article 50) meeting, EU-27 leaders are expected to discuss the progress that has been achieved in the negotiations so far, and possibly call for an extraordinary summit in November 2018».

Brexit : 'Expectations low' as PM heads to Brussels – artikkel i BBC i dag: «BBC political correspondent Iain Watson says Mrs May will try to strike an upbeat tone about the significant progress that's been made. But he says expectations of any sort of breakthrough at the meeting are low».

What’s holding up Brexit talks? The Irish border issue explained – artikkel i Euractiv i dag.

EFTA and the Customs Union : avoiding a hard border in Ireland? – discussion document fra EFTA4UK.

Brexit : when the music has to stop – Discussion Paper, European Policy Centre (EPC), skrevet av Andrew Duff: «assesses the domestic political situation in Britain after the Brexit- dominated party political conferences. He concludes that all parties are badly divided over what to do if and when Mrs May brings back to Westminster a Withdrawal Agreement plus Political Declaration. He judges that there is a Commons majority for the deal because the alternative is worse, and few MPs will run the risk of another referendum».

Commercial fishing if there’s no Brexit deal – UK Government: «This series of technical notices sets out information to allow businesses and citizens to understand what they would need to do in a ‘no deal’ scenario, so they can make informed plans and preparations».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).