Enighet om tilgjengelighetsdirektivet

Europaparlamentet og Rådet kom 8. november frem til en uformell enighet om tilgjengelighetsdirektivet, nesten tre år etter at Kommisjonen la frem forslaget. Interesseorganisasjoner og næringslivet gir resultatet en blandet mottakelse.

«These long-awaited rules will make a big difference not only to the millions of citizens with disabilities, but also to lot more people, such as elderly persons», uttaler saksordfører Morten Løkkegaard (Alde, Danmark) i Parlamentets pressemelding.

EU-kommissær Marianne Thyssen sier i en erklæring at den foreløpige avtalen vil ha et positiv innvirkning på dagliglivet for over 80 millioner europeere som lever med en funksjonshemning: «Helt konkret har vi blitt enige om felles tilgjengelighetskrav for viktige produkter og tjenester som telefoner, datamaskiner, betalingsterminaler og selvbetjeningsterminaler, banktjenester, elektronisk kommunikasjon, herunder alarmnummeret 112, audiovisuelle medietjenester, e-bøker, e-handel og visse aspekter av transporttjenester».

Europakommisjonen la i desember 2015 frem direktivforslaget som skal gjøre en rekke utvalgte produkter og tjenester mer tilgjengelige for funksjonshemmede. Flere medlemsland har vært skeptiske til å innføre konkrete deler, blant annet fordi direktivets virkeområde er svært bredt og man har vært redd for at fordelene ikke står i forhold til byrdene. Det endelige vedtaket er derfor mindre omfattende enn det opprinnelige forslaget. Vedtaket spesifiserer hvilke varer og tjenester som skal ha en universell utforming, men overlater til virksomhetene å avgjøre hvordan de skal løse det rent teknisk. Tjenesteytende mikrovirksomheter er unntatt fra direktivet. Den nye reglene skal ikke være fullt implementert i medlemslandene før om seks år.

Næringslivet mener forslaget fortsatt er ambisiøst, og frykter det kan bli kostbart. Sjefskonsulent i Dansk Erhverv, Christian Sestoft, sier det nye regelverket må analyseres i detalj: «Det vil ta tid å bli klok på konsekvensene på alle de enkelte områdene, fordi direktivet er så bredt. De næringsøkonomiske konsekvensene har ikke vært særlig godt belyst. Det har vært vanskelig å forstå hva det kommer til å bety for virksomhetene, ikke minst på e-handelsdelen».

Danske Handicaporganisationer er særlig fornøyd med at offentlige anbud i et vist omfang omfattes av reglene, slik at bedrifter som leverer anbud på offentlige kontrakter må levere universelle løsninger. Formann Thorkild Olesen er derimot negativ til at flere elementer er blitt gjort til frivillige ordninger: «Man gjør det blant annet frivillig for byer å gjøre offentlige rom og bygninger mer tilgjengelige […] Det er en svakhet ved dette direktivet. Medlemslandene kunne ha påtatt seg et reelt ansvar, men det har man unnlatt å gjøre».

Paraplyorganisasjonen European Disability Forum mener tilgjengelighetsdirektivet ikke lever opp til sitt navn, og at de nye reglene har essensielle mangler: «It excludes transport. It excludes microenterprises that provide services. It excludes household appliances. It excludes any obligation on accessible buildings and infrastructure. It excludes the real environment where people spend most of their time».

Den foreløpige avtalen skal nå til godkjenning i Rådets underutvalg (Coreper) og Parlamentets indre markeds- og forbrukerkomité (IMCO), før den formelt vedtas av Parlamentet i plenum og Rådet.

  

Ny EU-strategi om hormonforstyrrende stoffer

Norges handlingsrom på kjemikalieområdet er begrenset. Norske myndigheter har lenge etterlyst en ny EU-strategi, og forrige uke ble den lagt fram. Europakommisjonen varsler at de vil gjennomføre en omfattende screening av dagens lovgivning. 

Omtrent 20 år er gått siden EU vedtok sin forrige strategi om hormonforstyrrende stoffer. I sommer sendte Norge og ni andre EU-land et brev til Kommisjonen hvor de uttrykker bekymring for forsinkelse av flere varslede tiltak på kjemikalieområdet, blant annet en ny strategi om hormonforstyrrende stoffer.

Da Kommisjonen presenterte sin nye strategi 7. november, sa EU-kommissær Karmenu Vella at Kommisjonen vil styrke innsatsen for å minske borgernes og miljøets eksponering for disse kjemikaliene. Summen af påvirkninger bekymrer EU, og virkningen på gravide og ungdom i puberteten skal få spesiell oppmerksomhet. Det skal i tillegg utvikles et grundig kunnskapsgrunnlag, som politikken skal baseres på. «Aktiv dialog» mellom forskere, offentlige myndigheter og private aktører er også sentralt i strategien.

For første gang varsler Kommisjonen at de vil ha en gjennomgang av dagens lovgivning. Kommisjonen understreker at de ikke har til hensikt å sette spørsmål ved den forskningsbaserte strategien for å vurdere kjemikalier, men at de ønsker å vurdere om dagens regler oppfyller målet om å beskytte menneskers helse og miljø. Det vil spesielt bli lagt vekt på områder hvor lovgivningen ikke inneholder spesifikke bestemmelser for hormonforstyrrende stoffer, for eksempel leker, kosmetikk og materialer som kommer i kontakt med mat. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC ønsker strategien velkommen, og oppfordrer Kommisjonen til raskt å gå fra ord til handling, slik at hullene i dagens lovgivning blir tettet.

Kjemikalier er også tema i EUs forslag om en sirkulær økonomi. I Kommisjonens plaststrategi, som ble lagt fram i januar i år, varsles det tiltak som skal bidra til at innhold av kjemikalier ikke gir utfordringer ved materialgjenvinning. I en ny rapport, Toxic Loophole, fra IPEN (globalt nettverk av forbruker- og miljøorganisasjoner), hevdes det at EU-regler for hormonforstyrrende stoffer har «hull» med hensyn til resirkulert plast. Reglene gjelder kun «ny plast».

EUs nye strategi om hormonforstyrrende stoffer bygger videre på tiltak som allerede er gjort, spesielt kriterier som nylig er fastsatt for å identifisere hormonforstyrrende stoffer i plantevernmidler og biocider. Kriteriene for plantevernmidler ble tatt inn i EØS-avtalen tidligere i høst. Norge er kritisk til det endelige vedtaket, og mener at kriteriene setter for store krav til bevisbyrden for identifisering av hormonforstyrrende stoffer, og at kriteriene også bør omfatte stoffer hvor det bare finnes noe mer begrensede bevis for hormonforstyrrende effekter.

Det norske handlingsrommet på kjemikalieområdet er begrenset. Særnasjonale reguleringer vil kunne regnes som ulovlige handelshindringer i strid med EØS-forpliktelsene. I forbindelse med Kommisjonens vedtak om bruk av plantevernmiddelet Glyfosat, har flere land sett på muligheten for å innføre forbud mot bruk av plantevernmidler på offentlige områder (ikke-landbruksområder). Den danske Miljøstyrelsen skriver i et svar til Folketinget at Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg har innført forbud.

  

ACER-kompromiss nærmer seg?

Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen forhandler for tiden om det endelige innholdet i den reviderte ACER-forordningen. Det østerrikske formannskapet har lagt fram en ny kompromisstekst.

Europakommisjonens forslag til revisjon av forordning om EUs energiregulatorbyrå ACER ble lagt fram i november 2016. Den inngår som en del av fjerde energimarkedspakke (ren energipakken), og forordningen er, sammen med elmarkedsforordningen- og direktivet, den eneste som det fremdeles ikke er enighet om. Det foregår for tiden trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Neste forhandlingsmøte er 21. november.

ACERs hovedoppgave (vedtatt som en del av tredje energimarkedspakke i 2009) er å gi retningslinjer for utviklingen av utfyllende regelverk om grensekryssende handel med elektrisitet og naturgass. Uenigheten om forslaget til revisjon av ACER-forordningen har i stor grad vært knyttet til hvilken myndighet ACER skal ha i framtiden. Kommisjonen ønsker å styrke ACERs rolle i utvikling av nettverkskoder og i regionalt samarbeid på tvers av landegrensene. Europaparlamentet støtter i hovedsak forslaget til Kommisjonen, men foreslår noen endringer, i hovedsak for å klargjøre roller. Rådet på sin side ønsker at ACER bare skal få nye oppgaver og økt myndighet dersom medlemslandene er tilstrekkelig involvert.

Det østerrikske formannskapet la 9. november fram et nytt kompromissforslag. Ifølge Politico er det fortsatt uenighet om ACERs myndighet, men teksten beveger seg i retning av Parlamentets posisjon på flere viktige punkter:

• Beslutningsmyndighet i regionale saker. Mens Parlamentet ønsker at ACER skal ta bindende beslutninger rettet mot de regionale organene som representerer EUs gass- og elnettoperatører, henholdsvis ENTSO-G og ENTSO-E, og mot en felles distribusjonssystemoperatør, ønsker Rådet at ACER kun skal gjøre dette på forespørsel fra en nasjonal myndighet.
• Maktbalansen mellom ACERs direktør og styret. Spørsmålet gjelder hvilken myndighet ACER skal ha til å utvikle og implementere nettverkskoder og retningslinjer, og i hvor stor grad styret skal involveres i dette. Styret består av representanter fra de nasjonale reguleringsbyråene. Rådet ønsker i utgangspunktet å styrke styrets myndighet, og at direktøren må endre og eventuelt trekke tilbake sine utkast til beslutninger dersom ikke styret er enig. I kompromisset legges det opp til at direktøren kan velge å se bort fra styrets kommentarer, men at beslutningen må begrunnes skriftlig.
• Parlamentets stilling. Parlamentet ønsker å være representert i styret (uten stemmerett). I tillegg ønsker Parlamentet å ha innflytelse på valget av ACERs direktør. Rådet ønsker ikke dette, men som et kompromiss foreslås det at direktøren må svare på spørsmål fra Parlamentet før utnevnelsen.
• Gebyrer. Rådet godtar Parlamentets forslag om at ACERs økonomi skal styrkes gjennom å innføre gebyr på noen av ACERs aktiviteter knyttet til markedsovervåking.

  

EU-kritikk av dansk register over utenlandske tjenesteytere

Europakommisjonen har i et åpningsbrev meddelt Danmark at de danske reglene for utenlandske tjenesteytere ikke er i tråd med tjenestedirektivet. EFTAs overvåkningsorgan ESA har også en sak mot Norge om tjenestedirektivet og godkjenning i byggesaker.

Konkret gjelder saken danske krav til utenlandske tjenesteytere, som etter Kommisjonens oppfatning er for restriktive sett hen til EUs regler om fri bevegelse for tjenester, herunder EU-traktaten artikkel 56 (EØS-avtalens artikkel 36) og tjenestedirektivet. I et åpningsbrev ber derfor Kommisjonen om at Danmark forklarer årsaken til den restriktive lovgivningen på området.

Kommisjonen reagerer blant annet på at det etter dansk lov er et krav at utenlandske tjenesteytere på forhånd skal informere om når og hvor de vil tilby sine tjenester i et såkalt «RUT-register». Et slikt krav begrenser muligheten til å yte ulike former for tjenester for utenlandske selvstendige tjenesteytere. Ifølge Kommisjonen kan slike begrensninger på retten til å yte grenseoverskridende tjenester kun begrunnes ut ifra tjenestedirektivets eksplisitte unntak i artikkel 16, slik som hensynet til folkehelsen eller miljøvern. Danmark har to måneder på seg til å besvare Kommisjonens åpningsbrev.

Her hjemme har SV fremmet et forslag i Stortinget om å opprette et transportregister som kan vise når en utenlandsk bil kjører over grensen til Norge, hvor i landet bilen har kjørt og hvilke turer sjåføren for øvrig kan ha foretatt. «I dag har vi liten eller ingen kontroll med hvor utenlandske lastebiler kjører og hvilke oppdrag de tar og om de kjører lovlig eller ikke», sier Arne Nævra, stortingsrepresentant i SV.

Det er et omstridt og til dels uavklart spørsmål om listen over de fire hensynene i tjenestedirektivet som kan begrunne unntak fra retten til tjenesteyting (hensynet til offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelsen og miljøvern) er uttømmende eller ikke. Verken EU- eller EFTA-domstolen har avklart forholdet mellom tjenestedirektivet og primærretten, dette til tross for at de har hatt flere aktuelle saker til behandling.

Norske myndigheter og ESA har vært uenige om hvilke hensyn som kan begrunne unntak fra retten til grenseoverskridende tjenesteyting i forbindelse med krav som stilles i byggebransjen. I 2014 tok ESA Norge inn for EFTA-domstolen i en sak som gjaldt plan- og bygningslovens regler om lokal godkjenning. Spørsmålet var om dette var et krav til tillatelse for grenseoverskridende tjenesteytere i strid med tjenestedirektivet artikkel 16 nr. 2 bokstav b. Norske myndigheter advarte mot å tolke unntakene i tjenestedirektivet uttømmende, som var Kommisjonens syn. EFTA-domstolen avgjorde saken uten å ta stilling til spørsmålet.

De norske kravene til lokal godkjenning er blitt endret som følge av ESA-saken, og er erstattet med en frivillig sentral godkjenningsordning. I ettertid har ESA mottatt klager fra tjenesteytere som mener at norske kommuner opptrer som om den sentrale godkjenningsordningen er obligatorisk, ikke frivillig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, som følge av klagene sendt til ESA, sendt et informasjonsbrev til norske kommuner hvor de gjør oppmerksom på at det ikke er adgang til å stille krav om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser eller for å kunne utføre arbeider på kommunale veier. Vi har ikke kunnskap om hvordan saken står nå.

  

Deltakelse i EUs nye digitaliseringsprogram

EØS EFTA-landene støtter Kommisjonens nye digitaliseringsprogram Digital Europa, men uttrykker bekymring for å bli utestengt fra deler av programmet.

Digital Europe Programme (DEP) ble presentert i sommer, og er EUs første investeringsprogram som kun er dedikert til å støtte digital omstilling. Programmet involverer investeringer på 9,2 milliarder euro innenfor rammen av EUs langtidsbudsjett 2021-2027, knyttet til digitale utfordringer innenfor fem hovedområder (superdatamaskiner, kunstig intelligens, cybersikkerhet, digital kompetanse, og utbredelse av digitalteknologi). Programmet skal sikre utbredelse og bruk av disse teknologiene, blant annet gjennom å etablere et grensekryssende nettverk av digitale innovasjonsknutepunkter, Digital Innovation Hubs (DIHs). DEP bygger på resultatene fra strategien for det digitale indre marked, og er ment å komplementere og ha synergier med andre programmer i langtidsbudsjettet, som Horisont Europa (forskning/innovasjon) og Connecting Europe Facility (infrastruktur).

I en kommentar 31. oktober er EØS EFTA-landene positive til Kommisjonens forordningsforslag som etablerer det nye EU-programmet, og mener DEP vil spille en viktig rolle for å møte utfordringer knyttet til digital omstilling. Men i kommentaren reises også bekymringer for at bestemmelser i Kommisjonens forslag kan tolkes som en begrensning for EØS EFTA-landenes deltakelse i deler av programmet, og det foreslås spesifikke endringer.

EØS EFTA-landene mener blant annet at forordningsforslagets artikkel 12(7) og artikkel 18(5), hvor det åpnes for å begrense tredjelands tilgang til deler av programmet, fører til juridisk uklarhet om EØS EFTA-landene vil ha samme rettigheter og forpliktelser i programmet som medlemslandene. De mener dette er i strid med EØS-avtalens artikkel 81, og foreslår at begge artiklene endres ved å navngi EØS EFTA-landenes rett til deltakelse på lik linje med EUs medlemsland.

EØS EFTA-landene ønsker også klarhet i prosedyren for etableringen av et nettverk for digitale innovasjonsknutepunkt. Her refererer Kommisjonens forslag kun til medlemslandene som kompetente til å utpeke organisasjonskandidater til dette nettverket. EØS EFTA-landene ber om at det avklares om de vil få de samme rettighetene som medlemslandene til å utpeke kandidatorganisasjoner, og foreslår at EØS EFTA-landenes rett til dette spesifiseres i lovteksten.

I Europaparlamentet er industrikomiteen (ITRE) ansvarlig komité, og utkastet til rapport ble presentert 13. juli. Saksordføreren, Angelika Mlinar (Østerrike, ALDE), understreker her behovet for å styrke EUs strategiske uavhengighet, og stiller spørsmål ved samarbeid med tredjeland (10a): «Together with the general objective of digital transformation, the Programme should contribute to the Union’s strategic autonomy. Therefore, only entities established in the Union should be eligible for support and comply with the applicable security rules, in particular with rules on protection of classified information against unauthorised disclosure and including compliance with any relevant national and Union law». Det er ventet at ITRE stemmer over rapporten 3. desember.

Medlemslandene i Rådet behandler også DEP for øyeblikket, og det østerrikske formannskapet la frem et kompromissforslag 31. oktober, som var tema på et arbeidsgruppemøte 8. november.

  

EØS-framdriftsrapport viser økt etterslep

Den halvårlige framdriftsrapporten om EØS-avtalen viser at etterslepet har økt med 10,5 prosent siden mai i år. Blant de viktigste utestående sakene finner man flere finansrettsakter.

Det halvårlige møtet i EØS-rådet holdes 20. november. EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og foran hvert møte publiseres en framdriftsrapport. Rapporten viser at man så langt i år har tatt inn 375 rettsakter i EØS-avtalen. I den samme perioden i 2017 ble det tatt inn 414 rettsakter.

Det tallet som man ofte er mest opptatt av, er det såkalte etterslepet («backlog»), det vil si forsinket innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som allerede er trådt i kraft i EU. Per 5. november var etterslepet på 612 rettsakter. Det er en øking på 10,5 prosent siden mai i år, hvor etterslepet var på 554 rettsakter.

Rapporten lister opp de viktigste rettsaktene som er vedtatt siden EØS-rådsmøtet i mai. Det er: regelverk om derivatmarkedet (EMIR), førerkortdirektivet, regler for salg av forsvarsutstyr, personvernforordningen (GDPR), portabilitetsforordningen om nettbaserte innholdstjenester, endring av forsikringsdirektivet og håndhevingsdirektivet (utstasjonering).

I tillegg er det en oversikt over viktige utestående saker, som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det gjelder følgende rettsakter (med årstall for vedtak i EU i parentes): innskuddsgarantidirektivet (2014), kapitalkravsdirektivet, CRD IV (2013), kapitalkravsforordningen, CRR (2013), verdipapirmarkedsdirektivet, MiFID II (2014), forordning om markeder for finansielle tjenester, MiFIR (2014), forordning om inspeksjon av skip (2014), fjerde jernbanepakke (2013), deler av Telecom-pakken (2009) og tredje postdirektiv (2008).

Referatet fra det forrige møtet, publiseres også alltid i forkant av EØS-rådsmøtene. Her kan man lese innleggene til ministrene fra EØS EFTA-landene og EUs- representanter. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide benyttet sitt innlegg til blant annet å omtale regjeringens strategi, utestående saker, den sosiale pilaren, EUs forslag til arbeidsmarkedsbyrå, EØS-midlene og internasjonal handel. Det var en egen debatt om EUs forslag til revisjon av EUs finanstilsyn. Utenriksminister Søreide sa i debatten at det er viktig at man unngår at endringer skaper konstitusjonelle og politiske problemer for Norge.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til debatten i Stortinget om EU/EØS-redegjørelsene – som forberedelse til den europapolitiske debatten 13. november har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet en «informasjonspakke». Den omtaler et utvalg av sakene som ble gjennomgått i redegjørelsene til utenriksministeren, samferdselsministeren og arbeids- og sosialministeren, samt en del aktuelle EU/EØS-saker som ikke ble dekket i redegjørelsene. 

Angela Merkel drøfta EUs framtid med Europaparlamentet – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Angela Merkel tok til orde for styrka europeisk samarbeid knytt til utanriks- og sikkerheitspolitikk, økonomisk politikk og migrasjonspolitikk i Europarlamentet. Mange i Europaparlamentet takka Merkel for innsatsen for Europa, men ho vart også oppmoda om å stå opp for europeiske verdiar. Migrasjonspolitikken og opne grenser i 2015 vart kritisert frå ytre høgre, medan Dei grøne og ytre venstre kritiserte sparepolitikken og klimapolitikken til Merkel». 

Økonominytt 9/2018 – rapport fra EU-delegasjonens finansråder. Rapporten omtaler hva Kommisjonens arbeidsprogram sier om ØMU, kapitalmarkedsunionen og skatt. I tillegg omtales blant annet Italias budsjettforslag, ESMs rolle i krisehåndtering og –forebygging, forslag om å styrke tilsynet på hvitvaskingsområdet, samt diskusjoner om skatt og digital økonomi, og politisk enighet i flere merverdiavgiftssaker. 

FinTech, opportunities and challenges for the financial sector and economic growth – notat fra EFTA-landene i forbindelse med det årlige EFTA-ECOFIN møte i Brussel 6. november: «The EFTA/EEA States support the European FinTech Action plan: For a more competitive and innovative European financial sector. Furthermore, they would encourage taking a global approach taking into consideration the international developments in order to guarantee a level playing field». 

Kommunal- og regionalpolitikk – nytt fra EU-delegasjonen. Nyhetsbrevet presenterer blant annet status for behandlingen av noen av EU-programmene. 

Grunnlovens § 115 og ACER-saken – betenkning skrevet av professor Hans Petter Graver på oppdrag fra Nei til EU. 

Striden om reise, kost og losji : er punktum satt? – seminar arrangert av Fafo Østforum, 22 november. Seminaret strømmes. 

Kan EU takle de store utfordringene som kommer? – NUPI-seminar 21. november: «Ivan Krastev ser nærmere på EUs fremtid, og om unionen er klar for å takle de store utfordringene med migrasjon, spredningen av høyrepopulisme og ustabilitet i øst. Seminaret strømmes. 

Norges årlige bidrag til EU i perioden 2014-2020 – den danske finansministerens svar til Folketingets Europaudvalg. 

Annual info sheet on implementation of the EU-Norway free trade agreement – rapport fra Europakommisjonen. Avtalen med Norge omtales på side 208 til 213.

The EEA Agreement in a Revised EU Framework for Welfare Services – ny bok av Karin Fløistad, publisert på Springer forlag: «This book addresses some of the most debated topics preceding the UK referendum on membership of the EU, namely welfare services and free movement of citizens. The work improves understanding of the implications of the European Economic Area (EEA) Agreement».

Finland in the European Union : frontrunner or follower? – notat fra European Policy Centre: «analyses the perception and position of Finland in the EU, with a particular focus on three areas: (i) the Single Market, (ii) the circular economy, climate and energy policies; and (iii) foreign and security policy, and shows that the country is, in fact, a more ordinary member state than it is perhaps willing to concede».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

EU State Aid rules and WTO Subsidies Agreement – Briefing paper fra House of Commons Library: «As a member of the EU and of the WTO, the UK must follow a number of rules when providing assistance to businesses and industries. This note explains the rules around state aid and subsidies, their motivations and differences. It also looks at what might change after the UK leaves the EU».

Brexit and transport – Briefing paper fra House of Commons Library: «This paper discusses some of the pertinent issues in the four main transport policy areas: aviation, railways, roads and road-based transport, and ports and maritime. It explains what preparations are being made for exit in the form of secondary legislation and what the Government has said about the implications of a possible ‘no deal’ in the technical notices it began to publish in August 2018».

Brexit and Industry and Space Policy – workshop proceedings fra Europaparlamentet: «This document summarises the presentations and discussions of the workshop of “Brexit and Industry and Space Policy”, which was held on 24 September 2018. The effects of Brexit on EU27 business, trade, value chains, innovation and space policy were assessed».

Norway for now – or never? – artikkel i Economist 3. november: «Why many MPs are coming around to the idea of a temporary Norwegian arrangement after Brexit».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).