Kommisjonen stopper svensk tiltak mot alkoholreklame

Europakommisjonen har avgjort at Sveriges forsøk på å stanse TV-sendt alkoholreklame fra Storbritannia bryter med EU-retten. Det er første gang AMT-direktivets artikkel 4 blir vurdert, og det settes med dette punktum for en sak som har pågått i syv år.

Svenske myndigheter ba i fjor høst Kommisjonen om å godkjenne at man åpnet for å bøtelegge alkoholreklame kringkastet fra Storbritannia. Sverige har, på samme måte som Norge, forbud mot alkoholreklame på TV. Storbritannia har ikke et slikt forbud, og ved å sende derfra omgår kanaler fra TV-husene Discovery og MTG (TV3, TV6, TV8, Kanal 5 og Kanal 9) det svenske regelverket. Det er direktivet for audiovisuelle mediatjenester (AMT-direktivet) som åpner for dette, gjennom det såkalte senderlandsprinsippet.

31. januar avgjorde Kommisjonen at det svenske initiativet ikke er forenelig med EU-retten. For at Sverige skulle fått godkjent sitt tiltak, må det ifølge AMT-direktivets artikkel 4 bevises at kringkasterne har etablert seg i utlandet for å omgå nasjonal lovgivning. Bevisbyrden ligger hos mottakerlandet, og Kommisjonen mener Sverige ikke har klart å bevise at dette er tilfelle. Det er første gang Kommisjonen tar en avgjørelse på anvendelsen av artikkel 4 i AMT-direktivet.

Kommisjonen presiserer ikke hva slags bevis som er nødvendig, eller om det er praktisk mulig å frembringe, skriver avholdsorganisasjonen IOGT-NTO, som startet saken tilbake i 2011 ved å anmelde Discovery og MTG til svenske tilsynsmyndigheter for brudd på svensk alkohollovgivning. AMT-direktivet åpner for en omgåelsesprosedyre, og svenske myndigheter har forsøkt å benytte seg av denne, ved å sende en formel henvendelse til den britiske reguleringsmyndigheten Ofcom, uten at dette har nådd frem. Sverige kunne som en siste mulighet iverksette «egnede tiltak», men disse må godkjennes av Kommisjonen.

Kommisjonens beslutning kan ikke overklages, men IOGT-NTO mener den pågående revisjonen av AMT-direktivet og brexit kan åpne for nye muligheter. «Vi står fortfarande fast vid vår uppfattning i den här frågan, men kan nu bara konstatera att nuvarande direktiv ställer höga krav på bevisning som i praktiken är mycket svåra att uppfylla och det beklagar jag, säger Andreas Prochazka, enhetssjef ved Konsumentverket i en kommentar.

Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland meldte før jul at regjeringen vil legge frem et lovforslag for å stanse spillreklame kringkastet til norske TV-seere fra Storbritannia. Departementet skal ha vært i dialog med Kommisjonen om saken. I et representantforslag fra Anette Trettebergstuen (Ap) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF), som nå er til behandling i familie- og kulturkomiteen, etterlyses konkrete forslag: «Forslagsstillerne har merket seg at statsråden også vil sette inn nye tiltak for å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, og venter derfor på konkrete forslag fra regjeringen, som varslet fra statsråden».

I Kommisjonens forslag til revisjon av AMT-direktivet, som ble lagt frem i 2016, beholdes senderlandsprinsippet, det vil si at en tilbyder av audiovisuelle tjenester bare skal være underlagt reglene i det landet tilbyderen er etablert. Forslaget diskuteres for tiden i trilogforhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

 

Energimarkedspakken – nettkoder og retningslinjer

EUs tredje energimarkedspakke, som nå behandles i Stortinget, innebærer at det også skal innføres bindende felleseuropeiske regler i form av nettkoder og retningslinjer. Vi omtaler to eksempler på slike dokumenter: hva er dette og hvordan vedtas de?

I alt åtte nettkoder er vedtatt i EU med hjemmel i den tredje energimarkedspakken fra 2009; tre tilknytningskoder, to driftskoder og tre markedskoder. Dette er detaljert utfyllende regler, og utgjør til sammen ca. 450 sider med tekst. I tillegg finnes det en rekke retningslinjer, som har samme status som nettkodene og er rettslig bindende. Under disse finnes det ytterligere utfyllede regelverk, altså på et tredje nivå dersom man ser det opp mot rettsaktene i tredje energimarkedspakke. Nettkoder og retningslinjer vil bli gjenstand for egne beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen.

Nedenfor omtaler vi to eksempler på utfyllende regelverk knyttet til forordningen om grensekryssende krafthandel 714/2009, som er en del av tredje energimarkedspakke.

Det første eksempelet er retningslinje for systemdrift. Den er hjemlet direkte i forordningen om grensekryssende krafthandel, og trådte i kraft i EU høsten 2017.  Nylig publiserte OED et foreløpig posisjonsnotat. Retningslinjen setter blant annet krav til driftssikkerhet, og gir regler for å etablere et felles rammeverk for frekvensregulering og reserver i EU. I OEDs vurdering vises det til at regelverket er «omfangsrikt». En spesiell utfordring er at det vil være i utvikling gjennom nytt utfyllende regelverk. Dette skal utvikles ulike metoder, avtaler og betingelser. Det forutsettes at Statnett skal kunne ta del i utformingen. Avtaler m.m. skal vedtas på europeisk, regionalt eller nasjonalt nivå. OED skriver i posisjonsnotatet at: «Der det ikke er den nasjonale NRAen som skal godkjenne alene, men sammen med andre NRAer, vil det måtte avklares hvordan NVE sikres rettigheter til å delta på lik linje i avstemningene som andre NRAer». 

OED er opptatt av at ansvaret for driftssikkerheten og systemansvaret fortsatt skal være en kompetanse for nasjonale myndigheter, og de mener formuleringer i blant annet artikkel 55 og 77 om RSCer (den regionale driftssikkerhetskoordinatoren) gir tilstrekkelig sikkerhet for dette. Samarbeid om forsyningssikkerhet faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens anvendelsesområde. OED mener at det derfor kan være behov for å se på EØS-tilpasninger.

Det andre eksempelet er en høring ENTSO-E har gjennomført nylig om et regelverk på «tredje nivå», hjemlet i retningslinjer vedtatt i 2015, som igjen er hjemlet i forordningen om grensekryssende krafthandel. Regelverket gjelder tiltak knyttet til kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering både i det nordiske og tyske markedet. Energi Norge har, gjennom den fellesnordiske bransjeorganisasjonen Nordenergi, gitt høringssvar. Hovedbudskapet er at systemoperatørene ikke må bruke motkjøp eller avkorting av handelskapasitet på grensen som virkemidler for å håndtere interne flaskehalser. Det vises til at Tyskland benytter slike virkemidler selv om det er bred enighet om at de medfører effektivitetstap.

OED omtaler dette utfyllende regelverket i et foreløpig posisjonsnotat om 2015-retningslinjene. Det vises til at det å etablere et fullt integrert spot- og intradagmarked er komplekst, og at det derfor er behov for utfyllende regler om metoder og vilkår. Videre står det at beslutningene av mange av disse metodene og vilkårene skal vedtas av «de europeiske regulatorene i fellesskap, eller av ACER dersom regulatorene ikke blir enige. Beslutningene vil være basert på forslag som TSOene eller børsene har utarbeidet og stemt over på regionalt eller europeisk nivå. Frem til i dag har dette vært beslutninger som typisk er blitt fattet på nasjonalt eller nordisk nivå».

Justisdepartementets lovavdeling kom i februar 2017 med en uttalelse om de konstitusjonelle spørsmålene knyttet til artikkel 9 og 82 i 2015-retningslinjene om kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering. Artikkel 9 angir prosedyrer for utvikling og vedtak av det underliggende regelverket om metoder og vilkår. Her beskrives ulike beslutningsprosesser, hvor det i siste omgang vil være ACER som gjør vedtak dersom nasjonale regulatorer ikke blir enige. Lovavdelingen viser til at tilpasningsteksten om at EFTAs overvåkingsorgan ESA treffer vedtak rettet mot den uavhengeige nasjonale myndigheten (RME i Norge) også skal gjelde slike vedtak, og at bestemmelsen ikke vil innebære kompetanse til å treffe vedtak med direkte internrettslig virknin. (Artikkel 82 i retningslinjene, om opplysningsplikt, vil imidlertid innebære en «lite inngripende» myndighetsoverføring).

 

Skal det gis støtte til forbrenning av avfall?

Foran sluttbehandlingen av fornybar energidirektivet presser Sverige og Finland på for at støtte fortsatt kan gis til forbrenning av blant annet restavfall fra skogsindustrien. Det vil hindre omstilling i avfallssektoren, mener miljøorganisasjonene.

Saken gjelder støtteordninger for fornybar energi fra organisk avfall. Mens Sverige og Finland har fått støtte for sitt syn i Rådet, ønsker Europaparlamentet at støtteordninger for fornybar energi skal utformes slik at man unngår å oppmuntre til ikke-bærekraftig bruk av biomasse i energiproduksjonen, dersom det finnes bedre måter å bruke biomassen på. «Grunden er, at CO2 i træ udledes, når det afbrændes til fremstilling af varme. I energiproduktionen vil der i stedet skulle gives prioritet til afbrænding af affald og restprodukter», står det i pressemeldingen.

Før avstemningen i Parlamentet sendte Sverige og Finland et felles brev hvor de fremmet sitt syn. Det vises til at landene ligger fremst i EU når det gjelder å øke andelen av fornybar energi, samtidig som de er ledende på skogsdrift. «Uønsket byrde på utviklingen av bioenergi bringer den kostnadseffektive oppnåelsen av våre klima- og energimål i fare», står det i brevet.

I Sverige er det blant annet bekymring for at stramme regler vil skape usikkerhet for industrien og investorer, og man kan også risikere økte utslipp. En forhandler sier til Altinget.se at man kan risikere at avfall fra skogindustrien, for eksempel treflis, må transporteres langt avgårde til en produsent av sponplater, i stedet for å brukes til lokal energiproduksjon.

Miljøorganisasjonen Zero Waste Europe kritiserer det nordiske standpunktet. Dersom man fortsatt åpner for at EU-landene kan gi støtte til forbrenning av restavfall, så blir det billigere å brenne enn å gjenvinne. Det vil hindre omstilling i avfallssektoren, mener organisasjonen. Kommunenes bransjeorganisasjon, Avfall Sverige, er enig i at man skal arbeide for mindre forbrenning, men at det nå er viktig å komme bort fra den store mengden deponi av avfall, som er et enda større problem i EU.

Revisjon av EUs direktiv om fornybar energi er en del av EUs klima- og energirammeverk for 2030. Medlemslandene ble enige om sin felles holdning i desember 2017, og Parlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat 17. januar i år. Rådet, Parlamentet og Europakommisjonen skal nå forsøke å komme fram til et kompromiss. Det første møtet i trilogforhandlingene skal etter planen finne sted 27. februar.

 

Vil gjøre det lettere å saksøke tech-selskaper

Ny organisasjon vil styrke forbrukeres personvernrettigheter ved å gjøre det enklere for enkeltindivider å gå til sak mot teknologiselskaper som misbruker personlig informasjon.

NOYB (None of Your Business) er navnet på den nye organisasjonen, som skal samle forbrukerklager på tvers av EU-landene til felles søksmål mot teknologiselskaper som ikke overholder reglene for digitale rettigheter. Bak organisasjonen står den østerrikske aktivisten Max Schrems, og oppstart er planlagt til 25. mai, samme dag som den nye personvernforordningen (GDPR) trer i kraft i EU. «Vi har planer om å føre de første sakene når GDPR blir innført. Og vi vil starte med de lette og mer enkle sakene først. Senere vil vi kikke på de mer komplekse sakene, sier Max Schrems til Danmarks Radio. NOYB er finansiert ved hjelp av en crowdfunding-kampanje, som for øyeblikket har samlet inn mer enn 314 000 euro, og vil bli etablert i Wien.

Schrems mener ikke-offentlige organisasjoner (NGO) som NOYB er nøkkelen for å oppfylle GDPRs intensjon om bedre personvernregler, og viser til forordningens artikkel 80, som han hevder åpner for at NGO’er kan føre massesøksmål på vegne av enkeltpersoner. I en mye omtalt uttalelse fra EU-domstolen tidligere i år, fikk Schrems medhold i at han kunne føre en individuell sak mot Facebook i hjembyen Wien, men ikke anledning til å reise et massesøksmål på vegne av 25 000 andre brukere.

I 2015 fikk Schrems medhold av EU-domstolen i en annen sak, hvor han hadde saksøkt Facebook for brudd på europeiske personvernbestemmelser. Dette førte til at den såkalte «Safe Harbor»-avtalen om datautveksling mellom Europa og USA ble erklært ugyldig.

 

Operasjon Themis overtar i Middelhavet

Frontex sin nye fellesoperasjon Themis erstatter operasjon Triton, hvor Norge var med. Den startet 1. februar, og vil blant annet legge vekt på å oppdage smugling av våpen, mennesker og narkotika, og avsløre fremmedkrigere som returnerer.

Operasjon Themis vil fortsette redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet, og dekke flyktninger fra Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Tyrkia og Albania. Operasjonen skal også bistå Italia med grensekontroll og registrere asylsøkere. Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, Frontex, koordinerer operasjonen.

Themis har også en sikkerhetskomponent, hvor man vil overvåke og samle informasjon for å oppdage fremmedkrigere og terrortrusler ved EUs yttergrenser. I tillegg inngår kystvaktoppdrag i operasjonen. Dette er knyttet til fiskeri- og miljøovervåking og tollkontroll til havs.

Den svenske Kustbevakningen skal fra mai 2018 bidra med et overvåkingsfly. Norge deltok i forløperen, Triton, med et fartøy. Bidraget ble ikke videreført i 2018. I spørretimen 15. november i fjor, sa daværende statsråd Per-Willy Amundsen at: «Det er nå naturlig at andre land går inn med sine bidrag, etter at Norge har tatt et så stort ansvar over lang tid, på samme vis som man f.eks. har rullert i anti-piratoperasjonene i Adenbukta». Amundsen understreket at Norge vil bidra på andre måter i Frontex-aktiviter og -operasjoner.

Nye tall fra Frontex viser at antall migranter som kom via den sentrale middelhavsruten i januar i år, er det samme som i januar 2017. Den største gruppen av migranter kommer fra Eritrea, fulgt av Pakistan og Tunisia. Det har de siste månedene også vært en øking i antall migranter som kommer fra Libya. Det østerikske formannskapet vil arrangere et uformelt EU-toppmøte 20. september om irregulær migrasjon.

Denne uken inngikk Frontex en samarbeidsavtale med Albania. Når den trer i kraft vil den åpne for at Frontex kan bistå Albania med grensekontroll. I tillegg skal Frontex raskt kunne utplassere personer på albansk territorium dersom det kommer en plutselig øking i antall migranter. Avtalen skal tjene som en modell for lignende avtaler som EU for tiden forhandler med andre land på Vest-Balkan.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet drøftar Kommisjonens strategi for Vest-Balkan – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Juridiske virkemidler mot sosial dumping – artikkel på Jusstorget, av advokatene Nicolay Skarning, Fredrik Bjercke Punsvik og Pernille Brusdal i Kvale Advokatfirma. «Artikkelen går gjennom hva sosial dumping er og noen av de viktigste juridiske virkemidlene for å hindre dette, som også bedriftene kan benytte». 

Nyt forslag om arbejdsvilkår – EU-note fra Folketinget: «Som et led i søjlen om sociale rettigheder foreslår Kommissionen nye bestemmelser om ansættelsesbeviser og minimusrettigheder for vilkår – også på områder, der i Danmark aftales mellem arbejdsmarkedets parter. Kommissionen foreslår, at EU-landene skal kunne afvige fra rettighederne i direktivet, hvis parterne gennem kollektive overenskomster sikrer tilsvarende beskyttelsesniveau af arbejdstagere».

Debat om ØMU’ens nærmeste fremtid er i gang – EU-note fra Folketinget: «Debatten om ØMU’ens fremtid er i fuld gang. Kommissionen lægger op til en aftale om fremtidens ØMU på det særlige topmøde for EU-landenes stats- og regeringschefer, der finder sted i Sibiu i Rumænien på Europadagen den 9. maj 2019. Hvad EU-landene her kan blive enige om er dog meget usikkert. Helt afgørende bliver det planlagte fælles fransk-tyske udspil om fremtidens ØMU, som kommer til marts. Men hvor vidt er de øvrige eurolande villige til at gå? Og i hvilket omfang bliver der plads til de otte ikke eurolandes synspunkter?».

Trenger storsatsing på europaforskning – opprop fra 15 norske forskningsmiljøer. Det vises til nye utfordringer som Brexit, populisme og ny debatt om EØS-avtalen, og at det nå er viktigere enn noen gang å få fram kunnskap om utviklingen i Europa. «Med dette oppropet ønsker vi å få på plass ressurser til en markert større satsing. Vi ber om at innsatsen økes til 50 millioner kroner årlig gjennom forskningsprogrammet Europa i endring (EUROPA) i Norges forskningsråd».

Det italienske valget og Europas fremtid – NUPI-seminar 16. februar: «Spiller nasjonal politikk og politiske partier fortsatt en rolle for europeisk og internasjonal politikk i en globalisert verden?».

Europe Power System 2040 : completing the map – rapport fra ENTSO-E, europeisk samarbeid mellom systemoperatører, der Statnett er med. «What should the electricity grid look like in 2040 to create maximum value for Europeans, ensure continuous access to electricity throughout Europe and deliver on the climate agenda? What would be the cost of not having the right grid by 2040?». Statnetts omtale.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Notat om de supplerende forhandlingsdirektiver om en evt. overgangsordning i forbindelse med forhandlingerne om Storbritanniens udtræden af EU – notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg, med svar på spørsmål. Ett av spørsmålene er: «Hvorledes Storbritanniens status i overgangsordningen fra medlem til tredjeland adskiller sig fra Norges status som EØS-land, såfremt man tager udgangspunkt i den type overgangsordning, som Rådet lægger op til med forhandlingsdirektiverne til Kommissionen?».

Ireland and the Impacts of Brexit : Strategic Implications for Ireland arising from Changing EU-UK Trading Relations – rapport utarbeidet av Copenhagen Economics på oppdrag fra den irske regjeringen. Rapporten ser på ulike løsninger, blant annet EØS, og konkluderer med at: «Brexit will have negative impacts on the Irish economy in all scenarios analysed».

The (ir-)revocability of the withdrawal notification under Article 50 TEU – In-Depth Analysis fra Europaparlamentets utredningsavdeling EPRS: «The analysis examines the case of revocation of a withdrawal notification under international law and under the EU law and assesses the various positions expressed so far on the matter».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).