Nyhetsbrevet inneholder denne gangen korte omtaler av utvalgte EU/EØS-saker fra i sommer. Utvalget er gjort ut fra hva vi mener er relevant for arbeidet i Stortinget. Saker som har fått bred omtale i norske medier er ikke nødvendigvis med i vårt utvalg, som for eksempel migrasjon og avtalen med Libya, Kommisjonens tiltak mot Polen for krenkelse av rettsstatsprinsippene, og Googles milliardbot for brudd på EUs konkurranseregler. For brexit presenterer vi noen utvalgte artikler og rapporter.

Vi er tilbake i oktober med ordinære utgaver av EU/EØS-nytt.

 

Aktuelle EU/EØS-saker

Sverige og Danmark utreder deltakelse i EUs bankunion
I juli kunngjorde både den danske og svenske regjeringen at de skal utrede deltakelse i bankunionen, og at målet er en beslutning i 2019. Begge viser til brexit i sine begrunnelser. Samtidig peker den svenske finansministeren på Nordeas filialstruktur, hvor banker i Danmark, Norge og Finland blir filialer, og som gjør at Sverige får en stor banksektor i forhold til landets økonomi. Det danske justisdepartementet mener at deltakelse i bankunionen ikke innebærer myndighetsoverføring til EU, og at det dermed ikke er behov for en folkeavstemning.
TT om utredning | Ritzau om folkeavstemning | Den danske regjeringen om utredning

Varsler EU-regler for å begrense kinesiske selskapers oppkjøp i EU
Det er forventet at det i State of the European Union-talen, 13. september, vil bli varslet nye regler som skal gi EU-landene mulighet til å hindre at investorer, som er subsidiert av tredjeland eller som opptrer ut fra et tredjelands industristrategi, overtar strategisk viktige selskaper, blant annet høyteknologiselskaper. Det er foreløpig uklart om det kun vil legges fram EU-retningslinjer som harmoniserer bruken av dagens regler, eller om det vil komme forslag til felles EU-lovgivning. Den tyske regjeringen vedtok i sommer nye regler for å gjøre det enklere å vurdere og blokkere investeringer i kritisk infrastruktur.
Politico om varslet EU-regelverk | Deutsche Welle om nye tyske regler

Datalagringsdirektivet på dagsorden
EUs justisministre diskuterte datalagringsdirektivet på det uformelle rådsmøtet 7. juli. Landene ønsker en avklaring på hvordan EU-dommen skal tolkes og hvordan ny lovgivning skal utformes. Det estiske formannskapet skriver i pressemeldingen at de vil se på ulike alternativer for å løse dagens juridiske usikkerhet. I en felles tysk-fransk erklæring 13. juli, oppfordres EU til å legge fram ny lovgivning, og det vises til at effektiv tilgang til e-bevis, inkludert datalagring, er uunnværlig for å bekjempe terror. Europakommisjonen presenterte 8. august en høring om e-bevis (e-evidence), knyttet til grenseoverskridende tilgang til elektronisk bevis i straffesaker. Kommisjonen vil legge fram en rapport om kryptering i oktober.
Pressemelding fra rådsmøtet | Politico om tysk-fransk erklæring | Høring om e-evidence

Snøkrabbekonflikten: status
Finnmark tingrett avsa dom i den såkalte Senator-saken 22. juni. Både kapteinen på den latviske båten Senator og rederiet ble dømt for brudd på havressursloven og forbudet mot fangst av snøkrabbe. Saken gjelder fiske i Svalbardsonen, hvor EU ensidig har utstedt lisenser til EU-fartøy. Den er anket til lagmannsretten. I et svar på et skriftlig spørsmål i Europaparlamentet, skriver Kommisjonen at Norge og EU har ulikt syn på forståelsen av relevante internasjonale avtaler, men ønsker å finne praktiske løsninger som tillater fiske. Norge fastsatte 20. juni en totalkvote på 4 000 tonn snøkrabbe for 2017, hvorav 500 tonn avsettes til eventuelle avtaler med andre land. Foran møtet i en arbeidsgruppe i Rådet 6. juli la både EU og Norge fram såkalte «non-paper». I juli falt det dom i en annen snøkrabbesak, båten Juros Vilkas og rettigheter på norsk sokkel i Smutthullet. Den slo fast at tingrettens dom bygget på feil lovanvendelse, og at Norge har jurisdiksjon til å håndheve sine suverene rettigheter på sokkelen. Dommen blir anket til Høyesterett.
Dom i Senator-saken | EP: svar på skriftlig spørsmål | Norsk «non-paper» (unntatt offentlighet) | NRKs omtale av anke til Høyesterett

Status for enkelte saker som er til behandling i EU

• Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF) – avstemning i Europaparlamentets miljøkomite (ENVI) 11. juli. Svenske og finske representanter var en del av mindretallet, og fikk ikke medhold i en oppmyking av det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen. Plenumsbehandling i september. Yle.se | NTB
  
  
• Tilgjengelighet av varer og tjenester for funksjonshemmede – EØS/EFTA-kommentar publisert 13. juli. EØS EFTA-landene støtter Kommisjonens forslag, men legger samtidig vekt på at den økonomiske og administrative byrden må holdes på et minimum for å minimere virkningen for små og mellomstore bedrifter. EØS/EFTA-kommentaren
  
  
• Kriterier for identifisering av hormonforstyrrende stoffer i plantevernmidler – Etter flere års diskusjoner med EU-landenes eksperter, fikk Kommisjonen i juli flertallet av medlemslandenes representanter bak seg. Uenigheten har blant annet dreid seg om stoffenes terskelverdi for effekt. Sverige og Danmark ønsker strengere regler og stemte imot. Euobserver | Kemi.se
  
  
• Regnskapsdirektivet – offentlig land-til-land rapportering av multinasjonale selskaper – Europaparlamentet vedtok endringer av direktivet 4. juli, og er klar for forhandlinger med Rådet. Forslaget gjelder rapportering av skatteopplysninger, hvor formålet er å komme internasjonal skatteplanlegging til livs. Det har vært stor politisk uenighet i Parlamentet, og det er åpnet opp for at selskaper kan unngå å offentliggjøre skatten, dersom det vurderes at opplysningene er kommersielt følsomme. Pressemelding fra Europaparlamentet
  
  
• EUs inn- og utreisesystem – det ble 30. juni enighet mellom Rådet og Parlamentet om det såkalte entry-exit systemet for kontroll av borgere fra tredjeland som reiser inn og ut av Schengen. Systemet skal blant annet registrere biometriske data. Pressemelding fra Rådet
  
  
• Energieffektiviseringsdirektivet, revisjon – det ble 26. juni enighet i Rådet om et overordnet EU-mål for energieffektivitet på 30 prosent, og energispareforpliktelser på 1,5 prosent, fallende til 1,0 prosent for perioden 2026-2030. Neste steg vil være forhandlinger med Parlamentet. Det opprinnelige energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Pressemelding fra Rådet
  
  
• Økologiforordningen, revisjon – Rådet og Parlamentet ble 28. juni enige om en revisjon av reglene for økologiske produkter og merkingen av disse. Pressemelding fra Europaparlamentet

Innrapportering fra Stortingets Brussel-kontor
Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor, har i sommer skrevet om flere aktuelle saker i Europaparlamentet, samt en oppsummering av Kommisjonens refleksjonsnotater om Europas framtid:

• Plenumssesjon i juli – kritikk av norsk hvalfangst, migrasjonskrisen og støtte til styrket forsvarssamarbeid.
  
  
• Drøfting av en rettstatsmekanisme for EU-landene – diskusjon i EP med nasjonale parlament om et forslag til en mekanisme for demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter i medlemslandene.
  
  
• Kommunikasjonsvernforordningen – diskusjon i tre komiteer i EP i juni. Norske nummeropplysningstjenester er kritisk til et forslag om å kreve forhåndsgodkjenning for oppføring. Problemstillingen er foreløpig ikke omtalt i noen av utkastene til innstillinger. (Da fristen i ansvarlig komite (LIBE) for endringsforslag gikk ut 5. juli, hadde det kommet inn over 800 endringer, hvor flere omhandler artikkel 15 om nummeropplysningstjenester).
  
  
• Europakommisjonen i tenkeboksen om Europas framtid – et overordnet notat ble lagt fram i mars, etterfulgt av fem refleksjonsnotat, det siste 28. juni om framtidens EU-budsjett. 

 

Nye forslag og høringer fra Europakommisjonen 

Europeisk personlig pensjonsordning
Kommisjonen la 29. juni frem forslag til en europeisk personlig pensjonsordning. Forordningen skal gi tilbydere i markedet muligheten til å tilby et paneuropeisk personlig pensjonsprodukt, og målet er å gi europeiske pensjonssparere flere valgmuligheter ved oppsparing til pensjon og samtidig øke konkurransen i dette markedet. Forslaget er en del av EUs kapitalmarkedsunion.
Pressemelding | Stortinget | Europaportalen.se | Svensk departementsnotat

Handlingsplan for tiltak mot antimikrobiell resistens
Kommisjonen la 29. juni frem en handlingsplan for å redusere resistens hos mennesker og dyr. Som et første skritt vedtok Kommisjonen samtidig nye retningslinjer for hensiktsmessig bruk av antimikrobielle stoffer til mennesker. EUs kommissær for helse- og mattrygghet, Vytenis Andriukaitis, besøkte Norge i forbindelse med et møte om antibiotikaresistens i juni, hvor han presenterte handlingsplanen. Tidligere i år besøkte Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA Norge for å kartlegge rutiner som kan være nyttige for andre land i Europa. De konkluderte med at Norge har gjennomført mange omfattende tiltak for å unngå utvikling av antimikrobiell resistens.
Pressemelding | ESA | Regjeringen

Regulering av FinTech-selskaper
Diskusjonsnotat og høring fra European Banking Authority (EBA). EBA ønsker å undersøke om FinTech-selskaper må være underlagt sterkere regulering. Diskusjonsnotatet presenterer flere områder som skal undersøkes, blant annet FinTechs innvirkning på kredittinstitusjoner, betaling og elektroniske penger, forbrukerbeskyttelse og detaljhandel, oppløsning av finansielle firmaer og regler for å hindre hvitvasking av penger. Høringen har frist 06.11.2017.
Høringen

Initiativ til å forbedre matvareforsyningskjeden
Åpen høring med frist 17.11.2017. Høringen bygger på et forslag fra november i fjor om landbruksmarkedene, hvor målet er å styrke bøndenes stilling i verdikjeden i matvaremarkedet. Kommisjonen ønsker innspill på tre områder: Urimelig handelspraksis, gjennomsiktighet på markedet, og produsentsamarbeid.
Høringen 

Schengen: EUs IT-systemer for grensekontroll
Åpen høring med frist 19.10.2017. Kommisjonen ønsker å øke samhandlingen til EUs IT-systemer for grensekontroll og sikkerhet, for å sikre at brukere som «border guards, migration and asylum officials and the police have access to information more efficiently and can use it most effectively». Høringen følger av et forslag som ble lagt frem 29. juni som skal endre mandatet til EUs byrå for den operative forvaltningen av store IT-systemer (eu-LISA). Kommisjonen ønsker også å forbedre det europeiske informasjonssystemet for utveksling av data fra kriminalregistre (ECRIS), slik at medlemsland mer effektivt skal kunne utveksle straffeopplysninger om tredjelandsborgere.
Høringen | Pressemelding 29. juni | Svensk departementsnotat

Helse og helsetjenester i det indre digitale marked
Åpen høring med frist 12.10.2017. Kommisjonen ønsker innspill til et felleseuropeisk helseregister som skal forenkle grensekryssende utveksling av pasientdata. Høringen tar også opp deling av forskningsressurser, datakapasitet og avansert digital infrastruktur, og hvordan digitale tjenester kan brukes til å fremme pasientinnflytelse og personfokusert behandling. Kommisjonen har tidligere varslet at en meddelelse om e-helse vil bli presentert innen utgangen av året. Et veikart for den kommende meddelelsen ble presentert 19. juli.
Høringen | Pressemelding | Veikart

Redusert utslipp av mikroplast til sjøen
Åpen høring med frist 16.10.2017. Kommisjonen ønsker innspill til mulige politiske virkemidler for å redusere mikroplast i havet. En rapport med konklusjoner og anbefalinger vil bli presentert mot slutten av året.
Høringen

Tunnelsikkerhet og veginfrastruktur
Åpen høring med frist 10.09.2017. Kommisjonen ønsker synspunkter på tunnelsikkerhetsdirektivet fra 2004 og veginfrastrukturdirektivet fra 2008, for å vurdere om direktivene skal revideres. Går Kommisjonen videre med revisjonen kan et direktivforslag ventes i begynnelsen av 2018.
Høringen | Veikart

 

EFTAs overvåkingsorgan og EU-domstolen

ESA stiller spørsmål om Bokavtalen
I et brev 29. juni, sendt til Nærings- og fiskeridepartementet, ber EFTAs overvåkingsorgan ESA om svar på tre spørsmål: hva er den underliggende begrunnelsen for unntaket fra konkurranseloven, på hvilken måte er norske myndigheter involvert i avtalen, og mener myndighetene at den er i tråd med EØS-avtalens artikkel 53. Det siste spørsmålet gjelder spesielt oversatt skjønnlitteratur og litteratur på originalspråket. Fristen for å svare er 31. august.
ESAs brev

ESA stiller spørsmål om forbudet mot pengeoverføring til og fra spillselskaper
ESA mottok i april en klage på at Lotteritilsynet har forbudt finansinstitusjoner å formidle penger til utenlandske pengespillaktører. Klagerne, European Gaming and Betting Association og Entercash, mener det er i strid med betalingstjenestedirektivet. ESA stiller i alt ni spørsmål til Kulturdepartementet. Fristen for å svare er 28. august.
ESAs brev

Norge på topp i ESAs oppdaterte resultattavle
Resultattavlen viser Norge, Islands og Liechtensteins evne til å gjennomføre nytt EU-regelverk innenfor tidsfristene. I den oppdaterte versjonen blir de tre landene sammenlignet med de 28 EU-landene. Den viser at Norge, sammen med Malta, har det laveste gjennomføringsunderskuddet – 0,4 prosent. Kun tre direktiver venter på full gjennomføring i nasjonal lovgivning. Island er igjen blant landene som gjør det dårligst.
ESAs pressemelding

EU-domstolen om dansk sak om spillreklame
Generaladvokaten i EU-domstolen kom 26. juli med en uttalelse i en sak om ulovlig spillreklame i danske aviser. EU-domstolen skal uttale seg om det var feil av den danske regjeringen ikke å notifisere den danske loven til EU. Generaladvokatens foreløpige uttalelse slår fast at dette ikke var feil. Mediehuset Politiken ønsker et motsatt utfall, fordi loven da ikke ville hatt rettskraft i Danmark, og at en dansk rettsak dermed ikke kunne gjennomføres. Det dreier seg om et tosifret millionbeløp, og flere lignende saker venter på en avgjørelse i Danmark.
Generaladvokatens uttalelse | Journalisten.dk

EU-domstolen om en fransk sak om Uber
Generaladvokaten i EU-domstolen uttalte 4. juli at Frankrike ikke trengte å forhåndsvarsle (notifisere) Europakommisjonen om en lovendring som gjorde det vanskelig for Uber å eksistere i Frankrike. Begrunnelsen er uavhengig av om EU-domstolen i en annen sak kommer fram til at Uber er en digital tjeneste og ikke en transporttjeneste. En endelig avgjørelse i begge disse sakene er ventet om noen måneder.
EU-domstolens pressemelding

EU-domstolen underkjenner PNR-avtalen med Canada
PNR-avtalen gjelder innsamling og utveksling av passasjerdata. EU-domstolen mener avtalen er i strid med grunnleggende rettigheter, og at omfanget av opplysninger må begrenses til det som er strengt nødvendig. EU har også vedtatt et internt PNR-system. PNR-direktivet trer i kraft i mai neste år. På møtet i Europautvalget i juni sa europaminister Frank Bakke-Jensen: «Dette direktivet er ikke Schengen-relevant eller dekket av noen av våre andre avtaler med EU. Justis- og beredskapsministeren har sendt et brev til EU og anmodet om at det startes forhandlinger mellom Norge og EU om en norsk tilknytning til EUs PNR-direktiv. Vi har ennå ikke mottatt svar på henvendelsen fra EU» .
EU-domstolens pressemelding | Kommisjonens pressemelding | Mulig norsk avtale med EU

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Antatt EØS-relevant EU-regelverk : halvårlig informasjon til Stortinget – oversikter fra Utenriksdepartementet over foreslåtte rettsakter, utkast til rettsakter og vedtatte rettsakter i EU som antas å ha EØS-relevans, per juni 2017.

Samferdselsnytt nr. 4/17 – fra samferdselsråden i EU-delegasjonen. Omtale av blant annet et fellesnordisk innspill om dekarbonisering av transportsektoren, signering av EU-erklæring om 5G (Norge som eneste ikke-EU land), Estlands formannskapsprioriteringer for transport og elektronisk kommunikasjon, og EU-dom som opprettholder 65-årsgrense for piloter.

Økonominytt nr. 7/2017 – fra finansråden ved EU-delegasjonen. Omtale av blant annet Kommisjonens forslag til direktiv om opplysningsplikt for skatterådgivere, merverdiavgift på elektroniske publikasjoner og krisehåndteringsdirektivet.

Økonominytt nr. 8/2017 – fra finansråden ved EU-delegasjonen. Omtale av blant annet Kommisjonens refleksjonsnotat om EUs fremtidige finanser, Estlands formannskapsprogram på ECOFINs fagområder, og den årlige rapporten Taxation trends in the European Union som gir statistikk og analyse av skattesystemene i EU-landene, Norge og Island.

EØS-prioriteringer andre halvdel 2017 – Liechtenstein har formannskapet i EØS dette halvåret. De tre hovedprioriteringene er: redusere etterslepet, sikre en smidig brexit-prosess, bedre kunnskapen om EØS-avtalen. I tillegg listes 21 prioriterte politikkområder/rettsakter.

Nei til EUs kandidatundersøkelse – Nei til EU har spurt 417 stortingskandidater seks EU- og EØS-relaterte spørsmål. Svarene er fordelt på parti og fylke.

Investing in the European future we want – rapport fra en høynivågruppe nedsatt av Kommisjonen og ledet av Pascal Lamy. Den kommer med 11 anbefalinger om EUs framtidige forskningspolitikk. Rapporten er et viktig bidrag i meddelelsen fra Kommisjonen som er ventet i oktober 2017.

The Future of Europe : comparing Public and Elite Attitudes – rapport fra Chatham House: «Leaders of EU institutions, as much as national politicians, need to invest greater effort in addressing the gap between their own attitudes and those of their citizens towards deeper social issues – such as fears over loss of national identity, the pressures of immigration, and perceived unequal access to opportunity. Debates over the future direction of the EU need to be reframed so that they address concerns about a perceived threat to national traditions and cultures as much as they respond to anxieties over economic performance».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit og EFTA/EØS-tilknytning
I sommer har det i media vært diskutert mulige overgangsordninger for Storbritannia, og EFTA-medlemskap og EØS-avtalen omtales som mulige midlertidige løsninger. I går la den britiske regjeringen fram et posisjonsnotat om det framtidige juridiske samarbeidet etter brexit.

Enforcement and dispute resolution : a future partnership paper – posisjonsnotat 23. august fra den britiske regjeringen. Det beskriver en rekke internasjonale ordninger som de mener kan danne grunnlag for en skreddersydd, framtidig mekanisme for å løse tvister og håndheve avtalene mellom Storbritannia og EU. Som eksempler på ordninger man bør se nærmere på er blant annet EFTA-domstolen, EFTAs overvåkingsorgan, beskyttelsestiltak i EØS-avtalen, funksjonen til EØS-komiteen, og avtalen med Norge og Island om å rapportere hvordan myndigheter og domstoler har tolket og anvendt Schengen-avtalen. Det åpnes for at EU-domstolen kan få en viss innflytelse i en overgangsperiode etter at Storbritannia har gått ut av EU og til en ny partnerskapsavtale er på plass.

EFTA makes available its own court to solve disputes after Brexit – artikkel i Euractiv 22. august: «The court of the European Free Trade Area (EFTA) could present a way-out for Britain as it seeks a new authority to arbitrate in disputes after it leaves the European Union, the president of the court said».

ECJ President proposes the Efta court as a Brexit solution – artikkel i Open Europe 9. august: «The President of the European Court of Justice (ECJ), Koen Lenaerts, has suggested that the UK could use the European Free Trade Association (EFTA) court as a compromise solution to supervising UK-EU relations».

Cross-party group of MPs hope to force a vote on UK staying in EEA – artikkel i The Guardian 1. august: «A group of Labour and Conservative MPs are hoping to force a vote on whether the UK should stay in the European Economic Area for at least a few years after Brexit, in the belief that it may be possible to force Theresa May to yield on the issue».

Brexit: can and should the UK remain in the EEA? – artikkel av David Allen Greeni Financial Times, 3. juli. «The EEA is not an ideal port for a ship seeking shelter from the worst of the upcoming Brexit storm, but some say it may be the only port available». Artikkelen omtaler også EØS-avtalens artikkel 127 om utmelding av EØS, og artikkel 126 om hvilket territorium EØS-avtalen omfatter.

UK drifts closer to a Norway-style Brexit transition – artikkel i Politico 3. august: «Membership of the European Economic Area is starting to look like the only feasible off-the-shelf transitional deal».

The Option of Association : The United Kingdom Post-Brexit and the European Free Trade Association – rapport fra den sveitsiske tenketanken foraus, som ser på muligheten for assosiert medlemskap i EFTA. Den viser til en avtale mellom Finland og EFTA fra 1961 til 1986: «A UKEFTA association could be a temporary or permanent flexible arrangement depending on the preferences of all the stakeholders».  

En tredje EØS-vei for Storbritannia? – artikkel av Tore Myhre, NHO: «For Norge og norsk næringsliv vil det være en fordel at britene forblir i EUs indre marked. Men vi må samtidig hindre at EØS-avtalen svekkes. De bør derfor ikke bli med i vår EØS-avtale, men finne en egen variant. En løsning kan være å etablere en tredje pilar for britene i EØS».

Andre brexit-artikler og -rapporter
Brexit : at-a-glance guide to the UK-EU negotiations – oversikt fra BBC, oppdatert 11. august.

Brexit : konsekvenser for UK’s og for EU’s fiskeripolitik – EU-note fra Folketinget: «Noten tager udgangspunkt i en undersøgelse foretaget for Europa-Parlamentets Fiskeriudvalg (PECH) i anledning af en høring om Brexit den 21. juni 2017 og i to rapporter, der blev udgivet af Overhuset og Underhuset efter høringer med eksperter, regeringen og repræsentanter fra civilsamfundet og erhvervslivet».

8 things you should know about Brexit and Norwegian fisheries – artikkel av Bjørnar Alterskjær og Clemens Kerle i advokatfirma Kluge: «Brexit will affect the economic interaction between Norway, the UK and the EU in catching, managing, raising and selling fish in a number of ways».

Scenarier for en fremtidig handelsaftale med UK og de mulige økonomiske effekter for Danmark – rapport fra Copenhagen Economics skrevet på oppdrag fra det danske utenriksdepartementet. Den analyseres konsekvensene av tre langsiktige scenarier for en framtidig handelsavtale mellom EU og UK: en EØS-lignende avtale, FTA og ingen avtale.

Frictionless trade? : what Brexit means for cross-border trade in goods – rapport fra tenketanken Institute for Government:  «This paper looks at the integration of UK and European Union (EU) supply chains and the options for securing ‘frictionless trade’ after Brexit. It assesses the various ‘off-the-shelf’ options for the UK’s future relationship with the EU and what each means for the UK’s pan-European supply chains».

Legal Implications of Brexit – rapport utarbeidet for Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO): «The analysis takes the fully-fledged EU membership as a point of departure and compares this baseline scenario to a membership of the UK in the European Economic Area (EEA), the application of tailor-made arrangements, as well as the fall-back scenario, in which the mutual relationship is governed by WTO law».

Brexit: a reading list of post-EU Referendum publications by the UK Parliament and the Devolved Assemblies – oversikt over publikasjoner fra House of Commons/Lords, samt parlamentene i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Survey of literature – oversikt fra siste nummer av Common Market Law Review, 2017/4, s. 1273–1307. Litteratur om brexit finnes under overskriften «Accession; withdrawal», samt under de ulike temaene.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).