Refleksjon om en felles sikkerhets- og forsvarsunion

Hvordan skal EU styrke sin egen forsvarskapasitet innen 2025? Europakommisjonen la 7. juni fram tre mulig fremtidsscenarier, og oppfordrer medlemslandene til å velge retning og hastighet.

Refleksjonsnotatet er det fjerde refleksjonsnotatet knyttet til Hvitboken om EUs framtid. De tre første omhandlet den sosiale dimensjonen, globalisering og euro-samarbeidet. Det femte, om framtidens EU-finansiering ventes senere denne måneden. På toppmøtet 9. juni skal EU-landenes ledere diskutere hvordan man kan utnytte mulighetene i EU-traktaten for å øke forsvarssamarbeidet. Målet er at Det Europeiske Rådet skal vedta konklusjoner om EUs framtid på møtet i desember i år.

Kommisjonen presenterte tre mulige scenarier for utviklingen av det framtidige samarbeidet:

• Sikkerhets- og forsvarssamarbeid: opprettholde det eksisterende samarbeidet med enkelte forbedringer, blant annet et nytt forsvarsfond. Samarbeidet med NATO vil være som i dag.
• Delt sikkerhet og forsvar: mer felles ansvar innen sikkerhet og forsvar. Enkelte finansielle og operasjonelle aktiviteter samles. EU vil ha en større rolle på områder som: cyberforsvar, beskyttelse av grenser, og bekjempelse av terrorisme. EU skal også styrke den forsvars- og sikkerhetspolitiske dimensjonen på politikkområder som energi, helse, toll og rompolitikk. Denne løsningen vil gi økt gjensidige samarbeidet og koordineringen med NATO.
• Felles forsvar og sikkerhet: en gradvis utforming av en felles forsvarspolitikk, med grunnlag i artikkel 42 i EU-traktaten. Det vises til at det er mulig for en gruppe EU-land å gå videre med et felles forsvar. EU skal være i stand til å foreta avanserte sikkerhets- og forsvarsoperasjoner. Det skal opprettes et felles marked for forsvarsmateriell. «I dette scenarie vil Europas beskyttelse blive et gensidigt styrket ansvar for EU og NATO».

På pressekonferansen understreket EUs utenrikssjef Frederica Mogherini at det ikke er snakk om å konkurrere, bytte ut eller gjøre det samme som Nato: «Dette er et arbeid for å styrke det europeiske forsvaret, som er nødvendig for EUs sikkerhet, og som også styrker den transatlantiske alliansen».

EU-observer publiserte 7. juni en artikkel om de nordiske landenes holdninger til EUs framtidige forsvarssamarbeid. Det er et intervju med de fem nordiske statsministrene under møtet i Bergen i slutten av mai. Statsminister Erna Solberg viser til Tyskland og Frankrikes ønske om å styrke EUs forsvarssamarbeid, og uttaler at: «I still believe that Nato should be the biggest, strongest military capacity … the EU should supplement Nato on much more soft power, much more policing, much more conflict prevention and that type of work». Den finske statsministeren, Juha Sipilae, framhever samarbeidet om cybersikkerhet som svært viktig, samtidig som dette også er et område hvor man ikke overlapper NATO. Også den svenske statsministeren, Stefan Löfven, trekker fram cybersikkerhet. På spørsmål om hva EU kan gjøre for å styrke Sveriges sikkerhet, svarer Löfven at: «it could be anything from research, developing of defence materials but also we have already - since year’s ago - formed battle groups that take part in international conflicts for example».

 

Nytt europeisk forsvarsfond – skal Norge med?

Denne uken lanserte Europakommisjonen Det europeiske forsvarsfondet. Norge har som eneste ikke-EU-land fått være med i forløperen til fondet – og regjeringen har varslet at avtalen skal inn i EØS-avtalens protokoll 31.

Samme dag som et refleksjonsnotat om utviklingen av forsvarssamarbeidet ble lagt fram ble også Det europeiske forsvarsfondet lansert. Forsvarsfondet har to hovedformål:

• Forskning: tilby direkte finansiering av forskning i innovative forsvarsprodukter og –teknologier via EU-budsjettet.
• Innkjøp og utvikling:Gi mulighet for felles innkjøp og utvikling av viktig utstyr og teknologi. For eksempel kan EU-landene i fellesskap investere i droneteknologi for å redusere kostnadene. Det vises til at medlemslandene kan spare opptil 30 prosent av årlige forsvarsutgifter ved å samle innkjøpene.

I meddelelsen om Det europeiske forsvarsfondet vises det til at man allerede har startet arbeidet med finansiering av forskningsdelen, gjennom det såkalte Preparatory Action on Defence Research. Et pilotprosjekt Preparatory Action (PA) er lansert. Dette er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning.

På møtet i Europautvalget 3. mai, sa statsråd Frank Bakke-Jensen at Norge som eneste ikke-medlem har fått mulighet til å delta, og at PA innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på områder utenfor de fire friheter: «Deltakelse i programmet vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU», sa statsråden på møtet.

Pilotprosjektet for forskning (PA) har et budsjett på 90 millioner euro fram til 2019. Den delen av fondet som gjelder felles innkjøp skal få 500 millioner euro fram til 2020. Deretter foreslås det, som en del av EUs nye budsjett for perioden 2021-2027, å bruke 500 millioner euro i året på forskning og en milliard euro i året på felles innkjøp. De reelle investeringene vil bli større, siden EU-midlene bare skal være en grunnpilar i det felles prosjektet. Ifølge Svenska Dagbladet meldte 19 EU-land, ikke Sverige, interesse for å delta i fondet, da ministrene diskuterte spørsmålet i mai. 

 

Avfall: er tildeling av enerett konkurransevridende?

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et brev til Norge, og bedt om ytterligere informasjon i en sak om interkommunale selskapers enerett til å håndtere avfall. 

Norsk Industri sendte i oktober 2015 en klage til ESA på at flere renovasjonselskaper i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. De mener praksisen er konkurransevridende, og i strid med innkjøpsdirektivet og EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester. Norsk Industri viser til at Norge er det eneste EØS-landet som har en slik praksis. 

ESA har ikke åpnet en formell traktatbruddsak mot Norge, men har de siste to årene sendt flere brev til Klima- og miljødepartementet (KLD) for å innhente informasjon om saken. Det siste brevet ble sendt 30. mai.  I brevet stiller ESA følgende spørsmål til departementet:

• Forklar i detalj hvordan regjeringen forstår betydningen og omfanget av begrepet eksklusivitet (sektor, geografi osv.) i forbindelse med tildeling av enerett innen avfallshåndteringen.
• Forklar hvordan dette konseptet om eksklusivitet brukes i praksis i de konkrete tilfellene det er snakk om.
• Forklar hvordan norsk regjering forstår det rettslige formålet med bestemmelsene fastsatt i innkjøpsdirektivet (artikkel 18) og i det reviderte innkjøpsdirektivet fra 2014 (artikkel 11).

En enerett til å levere en tjeneste anses som en restriksjon på prinsippet om fri bevegelse av tjenester. Forutsetningen for at eneretten skal være lovlig er at den er egnet, forholdsmessig og nødvendig for å oppfylle et legitimt formål. I KLDs svarbrevet til ESA datert 27. september 2016 står det at Norge mener at tildelingen av enerett knyttet til innsamling og behandling av kommunalt næringsavfall og farlig avfall generelt oppfyller legitime offentlige interesser. Departementet argumenterer for at spørsmålet om tildeling av enerett må vurderes fra sak til sak.

ESA har i utgangspunktet stilt spørsmål om fem interkommunale avfallsselskap: Returkraft AS (Agder), Midt Namdal Avfallsselskap, BIR AS (Hordaland), Remiks Husholdning AS og Remiks Næring AS (Troms). I det siste brevet ber ESA også om informasjon om vedtaket til Follo Ren i juni 2016 om å tildele enerett til ROAF IKS på innsamling av restavfall for sentralsortering, viderebehandling og avsetning. I kunngjøringen fra Follo Ren står det: «Enerett anses som en nødvendig og hensiktsmessig løsning for å bidra til nasjonale og europeiske mål om økt materialgjenvinning og reduksjon av klimautslipp». Det argumenteres for at det gir best miljømessig effekt ut ifra en kost/nytte analyse, og at man ved å benytte ROAFs sorteringsanlegg oppnår økt materialgjenvinning.

I det norske svarbrevet fra 20. mai 2016 legger KLD ved et notat fra Avfall Norge om i hvor stor grad kommunale avfallsselskap har benyttet seg muligheten til å tildele enerett. Notatet viser at 28 prosent har gjort dette knyttet til husholdningsavfall, 8 prosent knyttet til kommunalt næringsavfall, og 11 prosent knyttet til farlig avfall. Hva som er hovedbegrunnelsen (miljø, beredskap, økonomi) er forskjellig ut fra type avfall.

ESA har også tidligere behandlet en klage fra Norsk Industri om lovligheten av tildeling av enerett for håndtering av husholdningsavfall. Den gangen konkluderte ESA med at det ikke var i strid med EØS-avtalen. Norsk Industri begrunner den nye klagen med at praksisen utvides og kommer på stadig nye områder.

 

Ny evaluering av kampen mot netthat

IT-selskaper har  gjort fremskritt i arbeidet med å hindre hatefulle ytringer på nett, viser en ny evaluering av adferdskodeksen. I Tyskland vurderes det å bøtelegge selskaper som ikke fjerner slike ytringer.

For ett år siden annonserte Europakommisjonen et felles initiativ med Facebook, Twitter, Youtube og Microsoft om retningslinjer for å bekjempe ulovlige hatefulle ytringer på internett, den såkalte atferdskodeksen. Kodeksen har blitt kritisert for å gi de store IT-selskapene enda større makt over hva som publiseres på internett, og at den vil føre til mer sensur og bruk av vilkårlig skjønn. Initiativet ble første gang evaluert i desember 2016. En ny evaluering publisert 1. juni, utført av ikke-offentlige organisasjoner (NGOer) og offentlige organer i 24 medlemsland, viser at det har blitt gjort store fremskritt i løpet av de siste seks månedene, men at det fortsatt gjenstår utfordringer:

• I gjennomsnittlig 59 prosent av tilfellene reagerte plattformene på anmeldelser av ulovlig hatefullt innhold og fjernet innholdet. Dette utgjør en dobling siden forrige evaluering.
• Antallet anmeldelser som gjennomgås innen 24 timer, har de siste seks månedene steget fra 40 prosent til 51 prosent.
• IT-selskapene er blitt flinkere til å behandle anmeldelser fra borgere på lik linje med anmeldelser fra organisasjoner. Det samlede antall tilfeller hvor selskapene fjerner ulovlig innhold, er likevel lavere når henvendelsen kommer fra privatpersoner.
• Selv om Facebook sender systematiske tilbakemeldinger til brukere om hvordan deres anmeldelse er blitt bedømt, varierer praksisen blant de andre selskapene.

 «Resultatene av vår andre evaluering av adferdskodeksen er oppmuntrende. Selskapene fjerner nå dobbelt så mange tilfeller av ulovlig hatefull tale, og i et raskere tempo i forhold til for seks måneder siden. Det er et viktig skritt i riktig retning, som viser at selvregulering fungerer hvis alle aktører gjør sin del», sier Vĕra Jourová, EU-kommissær for rettslige anliggender, forbrukerspørsmål og likestilling.

Kommisjonen har valgt å bekjempe hatefulle ytringer på nett gjennom selvregulerende tiltak fra industrien, fremfor lovregulering. I Tyskland debatteres for øyeblikket et lovforslag som vil straffe IT-plattformer med bøter på opptil 50 millioner euro, dersom de ikke fjerner ulovlige hatefulle ytringer og enkelte typer falske nyheter. Politico skriver at hvis det tyske lovforslaget vedtas, kan det få konsekvenser for Kommisjonens visjon om en felles regulering av det digitale området. Som en del av EUs notifikasjonsprosess, har Kommisjonen og de andre medlemslandene frist til 28. juni med å vurdere om lovforslaget er forenelig med EU-retten.

 IT-selskapers ansvar for ytringer som publiseres på deres plattformer er også tema i Europaparlamentets og Rådets vedtak om revisjonen av AMT-direktivet. I Parlamentets standpunkt stilles strengere krav til brukergenererte videodelingsplattformer (som YouTube), som pålegges å fjerne innhold som er skadelig for barn eller oppfordrer til terror. Rådet mener som Parlamentet at videodelingstjenester må ta et større ansvar for hatefulle ytringer på sine plattformer.

 

Statsstøtte og framtidige pensjonsforpliktelser

Statens dekking av pensjonsforpliktelser er et tema i spørsmålet om konkurranseutsetting av jernbanevirksomheten i Norge. I Danmark har Finansministeriet konkludert med at slik støtte til Postnord ikke er i strid med EU-retten.

DR Nyheder har fått innsyn i et notat fra Finansministeriet, som konkluderer med at det kan gis støtte til Postnord uten å bryte EUs regler om statsstøtte, dersom det går til å betale pensjonsforpliktelsene til tidligere ansatte. PostNord har meddelt eierne, den danske og svenske staten, at det er behov for 2,3 milliarder danske kroner til omstiling. Ifølge Postnord skal pengene brukes til å dekke de store utgiftene knyttet til nødvendige oppsigelser av ca 4000 ansatte, skriver DR Nyheder.

Forsker i statssøtte ved Universitetet i København, Michael Herbing, støtter konklusjonen i notatet fra Finansministeriet, og sier til DR Nyheder at logikken i EU-reglene er at støtte er tillatt hvis det dreier seg om å hjelpe selskaper med en byrde som har historiske årsaker: «Der er argumentationen fra EU, at Postnord blot får afhjulpet en strukturel ulempe. Man stiller dem egentlig bare på samme vilkår som deres konkurrenter, hvor de i dag er dårligere stillet, fordi de har de her tjenestemænd ansat». Private selskaper som Postnord konkurrerer med, har har vært bekymret for at Postnord kan utkonkurrere dem, med statsstøtte i ryggen.

Den norske regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fram forslag til rammer for statsstøtte til NSB og verkstedselskapet Mantena, for å dekke utgifter til framtidige pensjoner. Når persontransport og vedlikehold av tog konkurranseutsettes, er det behov for støtte til et engangsoppgjør ved utmelding av Statens pensjonskasse, samt støtte til overgangsordninger for eldre ansatte. Regjeringen har vurdert spørsmålet opp mot statsstøttereglene, og konkluderer med at den: «anser tiltakene for å være del av en etablert støtteordning der staten kjøper ulønnsomme persontogtjenester for å oppfylle definerte transportbehov ut fra de overordnede transportmålene. Utbetalinger som kan knyttes til denne støtteordningen er derfor ikke underlagt krav til notifisering til ESA». Av hensyn til statsstøtteregelverket kan ikke støtten omfatte Gjøvikbanen og CargoNet, siden de ble konkurranseutsatt før oppstart av første trafikkpakke. Norsk jernbaneforbund mener støtten er for liten. I tillegg er de kritisk til at CargoNet ikke er en del av løsningen, noe som vil gi store utfordringer.

Postnord er et holdingselskap med virksomhet i Danmark, Sverige og Norge. Det eies av den svenske staten med 60 prosent og den danske staten med 40 prosent. Den danske regjeringen har ikke konkludert i spørsmålet om det skal gis statsstøtte til Postnord, og hvor stor den skal være. Også andre løsninger diskuteres, blant annet lån eller utstedelse av nye aksjer. Den svenske industriministeren Mikael Damberg er bekymret for den kostbare omstillingen i Danmark: «Min førsteprioritet er at stå vagt om det svenske postvæsen. Svenske skatteborgere skal ikke betale for et kraftigt underskud i Danmark».  

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Møtet i Europautvalget 7. juni.

• Innlegg fra europaministeren
• Bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Stortingets faggruppe
• Referat fra møtet (publiseres neste uke)

Tema for møtet: Erasmus+, neste rammeprogram for forskning, EØS-rådsmøtet, brexit, EØS-midlene, saker på justisområdet (blant annet passasjerdata, PNR), forbrukerkontrakter, den nye veipakken (kabotasje og veiprising), fjerde jernbanepakke, og eksport av velferdsytelser. I tillegg er det i bakgrunnsinformasjonen omtale av kommunikasjonsvernforordningen (spesielt om nummeropplysningstjenester) og helikopterregelverket.

Europaparlamentets plenumssesjon, 31. mai - 1. juni 2017 – rapport fra Eli Jonsvik, EU-delegasjonen. Den omtaler blant annet: den nye veipakken, Trumps utmelding av Paris-avtalen, «ny europeisk konsensus om utvikling», bekjempelse av økende anti-semittisme, og pressefrihet i Tsjekkia.

Europeisk narkotikarapport 2017: Trender og utviklinger – fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). De nyeste dataene over narkotikasituasjonen og tiltak i Europa, med tall for Norge.

Redegørelse om indsatsen for en mindre byrdefuld implementering af erhvervsrettet EU-regulering – rapport fra den danske regjeringens EU-Implementeringsudvalg. Den gir status for arbeidet så langt, blant annet med muligheten for tidlig å kunne ivareta danske interesser, og en «nabosjekk» av hvordan regler er gjennomført i nabolandene. 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Ireland and the negotiations on the UK’s withdrawal from the European Union : The Government’s Approach – posisjonsnotat fra den irske regjeringen: «this position paper will focus on the immediate task in hand – the negotiations on the UK’s withdrawal from the European Union under Article 50 of the Treaty on European Union. The future EU-UK relationship is of critical importance to Ireland, but will be the subject of a separate negotiation between the EU and the UK».

Brexit Literature Update 6/2017 – kort oversikt fra Europaparlamentet: «academic and scholarly material related to the process of, and the negotiations on, the withdrawal of the UK from the EU». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).