Prioriterte EU-saker i 2017

Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon har gått gjennom EU-institusjonenes prioriteringer, og valgt ut saker som kan være spesielt viktige og politisk interessante for Norge og Stortinget.

EUs institusjoner (Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen) underskrev 13. desember en erklæring om hvilke lovsaker som skal prioriteres i 2017. Faggruppen (internasjonal avdeling, stortingsbiblioteket og utredningsseksjonen) har gått gjennom prioriteringene, Kommisjonens arbeidsprogram for 2017 og regjeringens nye arbeidsprogram. Det er indikert hvilke komiteer på Stortinget de ulike forslagene er mest relevante for.

 

Sak om utmelding av EØS avvist av domstol

En engelsk domstol har avvist et søksmål knyttet til brexit og hvilken prosedyre som må følges for utmelding av EØS.

En britisk tankesmie ba om en klargjøring fra domstolen om den britiske regjeringen faktisk har mandat til å melde Storbritannia ut av EØS og det indre marked (siden folkeavstemningen kun dreide seg om utmeldelse av EU). Tankesmien vil ha klarlagt om utmelding av det indre marked er noe parlamentet må avgjøre. Som med artikkel 50 i EU-traktaten, inneholder også EØS-avtalen en bestemmelse om utmelding. Artikkel 127 EØS sier at hver avtalepart kan trekke seg fra avtalen ved å gi minst tolv måneders skriftlig varsel til de andre avtalepartene. Rett etter skal de andre avtalepartene «sammenkalle til en diplomatisk konferanse for å vurdere de endringer det måtte være nødvendig å gjøre i avtalen». Spørsmålet er altså om Storbritannia også må iverksette artikkel 127 EØS, og om det er parlamentet som må avgjøre dette.

Etter høring i domstolen i forrige uke ble det avgjort at søksmålet måtte avvises. Dette ble begrunnet med at kravene som søksmålet dreier seg om er prematurt, fordi de britiske myndighetene ennå ikke har bestemt hvilken rettslig prosedyre som vil bli fulgt for uttreden av EØS. Det er dermed ikke fattet noen beslutning som kan angripes rettslig. Tankesmien som brakte søksmålet mener at siden spørsmålet om riktig prosedyre ved uttreden av EØS ikke ble avgjort av domstolen, holdes døren klart åpen for et nytt søksmål, når myndighetene har fattet sin beslutning.

 

Kan EU-land pålegges å utstede humanitære visum?

I en foreløpig uttalelse konkluderer EU-domstolens generaladvokat med at EU-land plikter å utstede humanitære visum, dersom personer antas å bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Saken gjelder en syrisk familie, fra Aleppo, som søkte om visum fra den belgiske ambassaden i Libanon. Formålet var å kunne reise fra Aleppo for å søke om asyl i Belgia. Uttalelsen fra generaladvokaten har vakt oppsikt, og kritikere mener at dersom den endelige uttalelsen har samme konklusjon, vil det åpne opp en ny vei for migranter til å nå Europa.

Den syriske familien søkte 12. oktober om visum med «begrenset territorial gyldighet». I søknaden ble det vist til EUs visumkodeks og EUs charter for grunnleggende rettigheter. De fikk avslag fra det belgiske utlendingskontoret 18. oktober. Begrunnelsen var at de klart hadde til hensikt å oppholde seg mer enn tre måneder, og at et medlemsland ikke er forpliktet til å gi adgang til enhver person som er i en katastrofal situasjon. Avslaget ble anket til en belgiske domstol, som ba EU-domstolen om en uttalelse.

EU-domstolens generaladvokat slår fast at situasjonen for denne familien er regulert av EUs visumkodeks og derfor av EU-retten. Medlemslandene er forpliktet til å ta hensyn til EUs charter for grunnleggende rettigheter, hvor artikkel 4 gjelder forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dette gjelder selv om det ikke er en tilknytning mellom personen og det landet det søkes om visum til. EU-landenes skjønn skal foretas innenfor rammene av EU-retten. Når det gjelder den syriske familien er generaladvokaten klar på at den er utsatt for en reell risiko for ytterst alvorlig umenneskelig behandling, og at belgiske myndigheter er forpliktet til å gi visum.

Den danske regjeringen skal holde et muntlig innlegg i EU-domstolen, og skriver i et notat til Folketingets Europaudvalg at den vil argumentere for at EU-landene ikke er forpliktet til å utstede et visum i henhold til EUs visumkodeks, når det er risiko for at internasjonale forpliktelser tilsidesettes. Den danske regjeringen har følgende begrunnelse:

• En søknad om visum med den hensikt å reise til landet for å søke asyl, er ikke en del av visumkodeksen, siden denne gjelder søknader om korttidsopphold.
• Visumkodeksens artikkel 25, stk.1, pålegger ikke medlemslandene forpliktelser, men åpner for at et land unntaksvis kan fravike en eller flere innreisebetingelser i Schengengrensekodeksen.
• Charteret for grunnleggende rettigheter artikkel 4 og 18 (asylrett) har ikke anvendelse utenfor EUs område.
• Formålet med visumkodeksen har aldri vært å innføre en «ambassaderegel», som gjør det mulig å gi visum, med den hensikt å reise til landet for å søke om asyl.

Saken behandles under en særskilt hasteprosedyre, og EU-domstolens endelige uttalelse er ventet om kort tid. 

 

Forbrukerkontrakter: forslag står fast i EP og Rådet

Kommisjonens forslag for å modernisere netthandel av fysiske varer risikerer å aldri se dagens lys, skriver Politico. En felles reklamasjonsfrist på to år er blant sakene det strides om. Portabilitet av digitale innholdstjenester: EU enige om nye regler.

Målet med det nye regelverket for forbrukeravtaler er å modernisere den digitale detaljhandelen og gi en bedre beskyttelse for forbrukere som handler på nett, uavhengig hvor i EU selgeren er plassert, og å hjelpe bedrifter med å øke nettsalg. Direktivforslaget som omhandler nye regler for kjøp av fysiske varer på nett, kan bety at den norske reklamasjonsfristen blir redusert fra fem til to år for varer som er ment å ha lengre varighet enn to år. Det igjen vil føre til at samme vare kan få ulik garantitid, avhengig av om varen er kjøpt på nett eller i butikk. Det andre direktivforslaget skal fjerne grensekryssende hindringer ved kjøp av online tjenester. De to direktivene vil bli fullt harmonisert, og medlemslandene vil dermed ikke lenger ha frihet til å tilpasse det nye regelverket til nasjonal lovgivning.

Reklamasjonsfrist var blant sakene EFTA-landene tok opp da de for andre gang fremmet sitt syn på det nye regelverket i desember: «The EEA EFTA States are particularly concerned about the length of the proposed legal guarantee period of two years in Article 14 […]  Since many products are intended to last longer than two years, the EEA EFTA States believe that a two-year time limit is too short to provide consumers with adequate protection».

Reklamasjonsfrist har også ført til diskusjoner i Europaparlamentet, hvor blant annet gruppen EPP ønsker en harmonisert to års grense, mens sosialdemokratene vil ha en sterkere forbrukerbeskyttelse. Rådet har knapt startet diskusjoner, og mange medlemsland skal være skeptiske til å svekke eller styrke nasjonale regler.

Kommisjonens direktivforslag har komplisert og forvirret hele den politiske debatten, skriver Politico. Forrige uke skal Kommisjonen ha bestemt seg for sette mer press på medlemslandene, for å få de til å akseptere en harmonisering av regelverket: «The European Commission remains fully engaged in discussions with the co-legislators. It looks forward to seeing the report of the European Parliament on both proposals, as well as the Council’s position», sier en talsmann. Forbrukerkontrakter er imidlertid ikke med i oversikten over saker EU-institusjonene vil prioritere i 2017.

I vedlegget til arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2017, sentrale EU- og EØS-saker, skriver regjeringen at forslaget til forbrukerkontrakter omhandler viktige saker for Norge: «Et viktig utgangspunkt for den videre oppfølging av arbeidet framover er at rettsaktene som vedtas ikke bør føre til reduksjon av det norske forbrukervernet. Oppfølging av forslagene i forhold til EU vil skje i nært samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet».

7. februar kom Rådet og Parlamentet til uformell enighet om ett annet lovforslag knyttet til det digitale indre marked; regelverket for grenseoverskridende portabilitet av digitale innholdstjenester. Forslaget er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt. Forordningen skal sikre forbrukere tilgang til abonnementsinnhold (som Netflix) ved utenlandsopphold, og ble lagt frem samtidig med forslaget til nytt regelverk for forbrukerkontrakter i desember 2015.

 

Nytt initiativ for å beskytte varslere

Europakommisjonen vurderer mulige tiltak på EU-nivå, for å sørge for mer effektiv beskyttelse av varslere. 

Kommisjonen ga nylig ut et veikart om beskyttelse av varslere. Det fremgår at Kommisjonen vil analysere om det er behov for lovregler eller andre tiltak på EU-nivå, for å sørge for at varslere oppnår effektiv beskyttelse i hele EU. Bakgrunnen for initiativet er blant annet at Europaparlamentet i flere år har vært opptatt av rollen til varslere. En enstemmig budsjettkomite ba nylig Kommisjonen om raskt å foreslå tiltak på dette området. 

Kommisjonen peker på at det kun er enkelte medlemsland som har regelverk som gir vesentlig beskyttelse til varslere. Videre fremhever Kommisjonen i veikartet at en tilfredsstillende beskyttelse av varslere vil bidra til å hindre og takle korrupsjon, fremme bedriftenes samfunnsansvar og etterlevelse av regelverket, sikre sunn konkurranse og økt investeringstillit i det indre markedet. Veikartet er lagt ut på åpen høring, og Kommisjonen legger opp til å komme med konkrete forslag i slutten av 2017.  

Også i Norge vurderes det endringer i regelverket knyttet til varsling. Et ekspertutvalg som skal gjennomgå dagens varslingsregler og vurdere lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet ble oppnevnt 11. november 2016, etter anmodning fra Stortinget. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. mars 2018. I juni 2016 sendte Arbeids- og sosialdepartementet ut en høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling. Utvalget er i mandatet bedt om å «iaktta forslag til lovendringer i Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev».

 

Ikke støtte til reduksjon av tungmetaller i gjødsel?

Reduksjon av kadmium er sentralt i Europakommisjonens forslag til revisjon av gjødselforordningen. De nordiske land støtter dette, men møter motstand fra andre medlemsland, industrien, og uventet nok fra miljøkomiteen i Europaparlamentet.

«Kommisjonens forslag til nytt gjødselregelverk er svært ulikt dagens norske regelverk på området. Norge har et nært samarbeid med de øvrige nordiske land om oppfølging av dette forslaget», står det i regjeringens arbeidsprogram for 2017. Forslaget ble lagt fram i mars 2016. Den delen som har skapt mest debatt er forslaget om reduksjon av kadmium. Forurensning med kadmium er vurdert som et miljøproblem i Norge, og det er satt en grenseverdi for hvor mye kadmium fosforholdig mineralgjødsel kan inneholde.

Kommisjonens foreslår en felles harmonisert grenseverdi for kadmium på 60 mg kadmium per kilo fosforpentoksid. Denne skal gradvis reduseres til 40 mg etter tre år og 20 mg etter 12 år. Grenseverdien skal gjelde både nasjonalt produsert og importert CE-merket gjødsel. For å nekte omsetting av et CE-merket gjødselprodukt på grunn av helse- eller miljøfare, må et land kunne dokumentere faren ved produktet.

De nordiske landene, som i dag har grenseverdier på ca. 45 mg kadmium per kilo fosforpentoksid, støtter forslaget til reduksjon av kadmium. Den svenske regjeringen presiserer at den vil søke Kommisjonen om unntak, slik at dagens grenseverdi kan opprettholdes så lenge EU-grensen er høyere enn den svenske. Den danske regjeringen støtter primært Kommisjonens forslag, men vil subsidiært at de danske reglene fastholdes. I den norske regjeringens foreløpige posisjonsnotat står det at det er behov for en nærmere vurdering, og at Mattilsynet vil be Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere om de foreslåtte grenseverdiene for tungmetall gir en tilfredsstillende beskyttelse av helse- og miljø.

I Rådet er det, ifølge notatet fra den danske regjeringen, stor uenighet mellom landene. Noen land ønsker at grensen skal være høyere enn 60 mg, mens andre godtar denne grensen, men ønsker ikke en gradvis reduksjon. I Parlamentet avga nylig saksordføreren i miljøkomiteen (ENVI) sitt utkast til rapport. Politico framhever at det er overrakende at ENVI, som vanligvis vedtar strenge miljøkrav, foreslår å utvanne Kommisjonens forslag. Saksordfører Elisabetta Gardini (Italia, EPP) foreslår at grenseverdien for kadmium skal være 60 mg kadmium per kilo fosforpentoksid, og at det ikke skal være en gradvis reduksjon. Ifølge Politico skyldes vedtaket blant annet lobbying fra industrien. I tillegg kommer EUs nabolandspolitikk inn, siden viktige leverandørland som Tunisia og Marokko må investere i ny teknologi for å nå målet. Russland slipper imidlertid slike investeringer, siden de har fosfat som inneholder mindre kadmium. 

 

Granskes for ulovlig e-handelspraksis

Europakommisjonen vurderer tre bransjers netthandel for å avdekke om det forekommer brudd på EUs konkurranseregler. Granskningene er de første som følger av Kommisjonens store undersøkelse av e-handelen.

I tre separate granskninger skal Kommisjonen vurdere 15 selskapers e-handelspraksis innen bransjene forbrukerelektronikk, dataspill og hotellovernatting: «Vi ser på om disse selskapene bryter EUs konkurranseregler ved urettmessig å begrense utsalgspriser eller ved å ekskludere kunder fra visse tilbud på grunn av deres nasjonalitet eller lokalisering», sier konkurransekommissær Margrethe Vestager.

Kommisjonen skal vurdere om flere selskaper innen forbrukerelektronikk (Philips, Pioneer, Asus og Denon & Marantz) har begrenset nettbutikkers mulighet til å sette egne priser. Kommisjonen skal også undersøke bilaterale avtaler mellom flere store reisearrangører og Meliá Hotels, for å avdekke om hotellroms pris og tilgjengelighet endres etter hvor kundene er lokalisert. Den siste granskningen skal vurdere om det forekommer ulovlig geoblokkering i avtaler mellom Valve, eier av distribusjonsplattformen Steam, og fem utgivere av dataspill. Granskningene er de første som følger av Kommisjonens store undersøkelse av e-handelen, som omfattet 8000 distribusjonskontrakter og involverte mer enn 1800 selskaper, og det er ventet at flere granskninger vil følge.

Kommisjonen vurderer også for øyeblikket konkurransemessige forhold knyttet til fusjoner i den agrokjemiske industrien, som  involverer flere av de største selskapene: Bayer og Monsanto, Syngenta og ChemChina, og DuPont og Dow Chemical. Kritikere av fusjonene frykter maktkonsentrasjonen vil øke prisene for bønder og redusere det biologiske mangfoldet. Politico skriver at konkurransekommissær Vestager har begrensede muligheter til å blokkere fusjonene; hun kan kreve endringer i transaksjonene grunnet bekymring over priser eller fair play i markedet, men ikke på bakgrunn av forhold knyttet til miljømessige bekymringer. Kommisjonen skal først ta stilling til fusjonen mellom Dow Chemical og DuPont, og en utvidet granskning av transaksjonen ble innledet i august i fjor. Kommisjonen varslet her at den ønsket å se på om fusjonen mellom selskapene ville være konkurransehemmende og føre til mindre innovasjon. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med en avgjørelse i begynnelsen av april.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

117 spørgsmål og svar om EU – fra Folketinget: «Formålet med denne bog er at give direkte og neutrale svar på spørgsmål om EU. Bogen tager udgangspunkt i de mange spørgsmål, som Folketingets EU-Oplysning besvarer hver dag. Der er besvarelser af spørgsmål om EU’s historie, fremtid, traktatgrundlag, medlemslande, euroen og meget mere».

The Distributed Ledger Technology Applied to Securities Markets – rapport om såkalt blockchains fra EUs verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA). Den ser på fordeler og utfordringer, og på et eventuelt behov for regulering på EU-nivå.

The Environmental Implementation Review – for første gang utgir Europakommisjonen en rapport om medlemslandenes gjennomføring av EUs miljøpolitikk. Den dekker avfallshåndtering, natur og biodiversitet, luftkvalitet og vannforvaltning. Kommisjonen ønsker å ta fatt i årsaken til manglede gjennomføring, og finne løsninger før problemet blir presserende. I landrapporten for Sverige står det følgende om ulv: «Den licensierade vargjakten, som inleddes 2010 och fortgår, är också en viktig tvistefråga när det gäller genomförandet av naturskyddslagstiftningen».

Koordinering af sociale sikringsordninger – EU-note fra Folketinget, som kort oppsummerer innholdet i Europakommisjonens forslag, samt danske reaksjoner på forslaget (blant annet fra arbeidslivets parter). 

Energiunionens Vinterpakke – EU-note fra Folketinget, som kort oppsummerer innholdet i forslagene som ble lagt fram av Europakommisjonen i november 2016.

European defence : the year ahead – kort notat fra European Union Institute for Security Studies (EUISS): «After several months of intense work, the European Union ended 2016 having agreed to a number of fresh initiatives designed to articulate (and act on) a new level of ambition for security».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

The United Kingdom’s exit from and new partnership with the European Union – den britiske regjeringens melding til parlamentet om en 12-punkts plan for utmeldelse av EU. 

Vad vill Storbritannien? : brexit och den politiska dynamiken – opptak fra et seminar arrangert av Svenska institutet för europapolitiska studier 26. januar.

Referendums on EU Matters – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «It analyses the political and legal dynamics behind referendums on EU-related matters. It argues that we have entered a period of increasing political uncertainty with regard to the European project and that this new political configuration will both affect and be affected by the politics of EU-related referendums».

Tax after the EU referendum – Briefing Paper fra House of Commons Library: «Taxation is very largely a Member State competence. The implications of the UK lying outside the EU are likely to be less significant for taxation compared with other policy areas».

The UK's contribution to the EU Budget – Briefing Paper fra House of Commons Library. Rapporten vurderer hvor mye Storbritannia bidrar til EU-budsjettet og hvor mye de får tilbake. Mulige utbetalinger til EU ved eller etter Brexit blir også diskutert.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).