Til nye stortingsrepresentanter

EU/EØS-nytt er stortingsbibliotekets ukentlige nyhetsbrev hvor vi informerer om utvalgte EU- og EØS-saker som kan være relevante for arbeidet ditt i Stortinget. Mer om nyhetsbrevet.
Dersom du ikke ønsker å motta nyhetsbrevet, er det en «avmeldingslenke» nederst i e-posten.

 

EØS-avtalen og Stortingets vedtak om biodrivstoff

Regjeringen har spurt EFTAs overvåkingsorgan ESA om Stortingets vedtak fra juni er i tråd med EØS-avtalen. ESA har ikke kompetanse til å gi en forhåndsvurdering, men gir i stedet en generell veiledning om EØS-reglene om biodrivstoff og om EU-domstolens avgjørelser.

I juni i år vedtok Stortinget å be regjeringen om å gjennomføre en prosess med ESA for å avklare om det er rom for at Norge kan gjøre EUs bærekraftkrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge.

Regjeringen sendte et brev til ESA 18. april. I ESAs svar 26. september understrekes det at forespørselen ligger utenfor ESAs mandat. I saker som gjelder det indre marked og som ennå ikke er vedtatt i Norge, har ESA ikke mandat til å gi en foreløpig juridisk vurdering om forståelsen av EØS-avtalens regler. ESAs kompetanse er begrenset til å overvåke at EØS-reglene er riktig implementert og anvendt, mens det er EFTA-domstolen som har myndighet til å tolke EØS-regelverket.

Imidlertid, «in the spirit of loyal cooperation with the national administrations», gir ESA litt veiledning om EØS-lovgivningen som regulerer biodrivstoffmarkedet (fornybardirektivet og drivstoffdirektivet), samt rettspraksis knyttet til balansen mellom fri bevegelse av varer og beskyttelse av miljøet. ESA viser blant annet til en avgjørelse i EU-domstolen 22. juni i år (sak C-549/15, EO.N Biofor Sverige mot Statens Energimyndighet). Ut fra gjennomgangen skriver ESA at: «If the Norwegian Government concludes upon thorough documentation and the referred case-law above, that applicable EEA secondary legislation would not prevent the Norwegian Government to introduce the measure in question, the Norwegian government needs also to make an assessment whether the measure would infringe the basic provisions of the EEA Agreement».

Det vises videre til prosedyrer som må gjennomføres når Norge vedtar forskrifter som kan skape tekniske handelshindringer. Norske tiltak som kan hindre, direkte eller indirekte, faktisk eller mulig, handel med biodrivstoff fra andre EØS-land kan være berettiget dersom formålet er å beskytte helse og miljø. Tiltaket må være egnet, nødvendig og forholdsmessig, og man må kunne vise til at målet ikke kan oppnås like effektivt med mindre restriktive tiltak.

ESA åpner opp for å diskutere problemstillingene ovenfor med norske myndigheter, for eksempel i det kommende årlige «pakkemøtet» mellom Norge og ESA i slutten av oktober.

Henvendelsen til ESA gjelder ikke Stortingets vedtak, i samme sak, om at man i offentlige anskaffelser skal stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje. I et skriftlig svar 26. juni skriver næringsminister Monica Mæland at regjeringen vil utrede om tiltaket vil kunne anses som en handelshindring som er i strid med EØS-avtalen og internasjonalt handelsregelverk.

EU behandler for tiden et forslag til revisjon av fornybardirektivet. Det foreslås blant annet en gradvis utfasing av biodrivstoff basert på mat og fôr fra 7 prosent i 2020 til 3,8 prosent i 2030. Ifølge Euractiv er uenigheten stor blant aktørene, og et kompromiss vil kreve en balanse mellom sprikende interesser som miljø, handel, matsikkerhet og bøndenes inntekter. Ifølge Politico har det estiske formannskapet fjernet forslaget i det siste utkastet til kompromiss i Rådet. Landbruksministrene i åtte øst- og sentraleuropeiske land kom nylig med en felles erklæring hvor man argumenterer for at en utfasing av matbasert drivstoff vil skade europeisk energisikkerhet og inntektene i distriktene. I Europaparlamentet er det ventet en avstemning i Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i november. Saksordfører Bas Eickhout (De Grønne, Nederland) sa til Politico 4. oktober at: «I hope in the parliament’s position we can get a bit more nuance … It’s not necessary that every biofuel is bad». Biodrivstoff har også blitt et problem i EUs forhandlinger med handelsblokken Mercosur, hvor spesielt Brasil er kritisk til importkvotene på biodrivstoff. EU håper å få på plass en avtale i løpet av året. 

 

Fri flyt av ikke-personlige data

Nytt forordningsforslag skal hindre at medlemsland tvinger virksomheter til å lagre data innenfor nasjonale grenser. Forslaget er ifølge Kommisjonen det viktigste bidraget til å nå målet om en dobling av dataøkonomien til 4 prosent av BNP i 2020.

Europakommisjonens forslag til et rammeverk for fri flyt av ikke-personlige data, ble lagt frem 13. september og presentert på en pressekonferanse 19. september. Forslaget skal gjøre det lettere og billigere for bedrifter å operere på tvers av grensene, ved at de ikke behøver å innføre flere IT-systemer, eller lagre samme opplysninger flere steder. Forslaget innebærer at medlemsland ikke lenger kan pålegge organisasjoner å behandle eller lagre ikke-personlige data innenfor landets grenser, med mindre det kan begrunnes ut i fra offentlig sikkerhet. Forordningsforslaget skal sammen med de gjeldende reglene for personopplysninger sikre europeiske bedrifters konkurranseevne. Fri flyt av data er nedfelt i personvernforordningen som ble vedtatt i fjor, og dette skal sikre at rettigheter og plikter knyttet til databeskyttelse og personvern blir opprettholdt.

For øyeblikket reguleres datalagring i EU av en rekke nasjonale lover, som ofte pålegger virksomheter å lagre data i landene hvor de opererer, blant annet av sikkerhetsgrunner. Dette gjør det vanskelig for små virksomheter og oppstartsbedrifter å tilby sine tjenester i hele EU. Kommisjonens forslag innebærer at nasjonale myndigheter må notifisere nye lovforslag som inneholder datalokaliseringskrav. Medlemslandene skal videre innen 12 måneder etter at forordningen trer i kraft gjennomgå nasjonalt regelverk og trekke tilbake datalokaliseringskrav som er urimelige. Nasjonale myndigheter beholder imidlertid retten til å ha tilsyn med data som lagres utenfor landets grenser. Forslaget inneholder også bestemmelser for tilbydere av sky-tjenester, som skal gjøre det lettere for profesjonelle brukere å bytte mellom sky-tjenester, og overføre data mellom IT-systemer. En bransjenorm skal utvikles innen ett år etter at forordningen trer i kraft.

Dansk Energis visedirektør Anders Stouge mener forslaget kan få stor betydning for den danske energisektoren: «Vi ved, at der skal bygges mange datacentre i Europa i de kommende år, og vi ved også, at Danmark har nogle af de kvaliteter, som investorerne er på udkig efter. Vi har Europas højeste leveringssikkerhed, og vi har meget vedvarende energi i systemet. Desuden producerer datacentrene en masse varme, som man effektivt kan koble sammen med det danske fjernvarmesystem og gøre forretningen endnu grønnere». LOs Brusselkontor stiller i en artikkel 3. oktober spørsmål om hvorfor Danmark, Sverige og Finland tiltrekker seg de store dataselskapenes interesse – og ikke Norge: «Norge innfrir alle kravene og har billigere energi som også er mer fornybar enn i våre nordiske naboland. Men det er ikke nok. Hva årsaken kan være er det vanskelig å si».

NHOs europeiske paraplyorganisasjon Business Europe støtter kommisjonens forslag, men understreker at lovforslag kun er nødvendig når markedsmekanismene svikter: «Only real market failures should be followed by legislative action following comprehensive assessment».

Lovforslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet. En koalisjon av 16 medlemsland, blant dem Sverige og Danmark, har tidligere sendt flere innspill til Kommisjonen for å få et lovforslag for fri flyt av data, mens særlig Frankrike har vært negativ til et forbud mot lokaliseringskrav.

 

Forslag om styrking av EUs finanstilsyn

Europakommisjonen foreslår å gi økt myndighet og ressurser til EUs finanstilsyn. Verdipapirbyrået EMSA får direkte myndighet på flere områder knyttet til kapitalmarkedsunionen. Norske myndigheter var i høringen kritisk til ytterligere utvidet myndighet.

Kommisjonen la 20. september fram «finanstilsynsrevisjonspakken», som består av en meddelelse og fire konkrete forslag til forordninger. Formålet er å bedre koordineringen mellom medlemslandenes tilsyn, samtidig som visse kompetanser overføres til EU. Det er også et forsøk på å unngå at britiske banker flytter virksomhet til de landene i EU hvor tilsynet er mindre strengt. Forslagene er knyttet opp mot arbeidet i EU med en bankunion og kapitalmarkedsunion, og omfatter tilsynene for bank (EBA), forsikring (EIOPA) og verdipapirer (ESMA), samt rådet for systemrisiko (ESRB). Alle fire forslagene til forordning er merket som EØS-relevante.

Det foreslås blant annet:

• Økt direkte myndighet til EMSA for visse sektorer av kapitalmarked i EU. Dette gjelder blant annet godkjenning av noen typer prospekter, godkjenning av grensekryssende investeringsfond, og tilsyn med systemviktige tjenester.
• EU-tilsynene skal få egne styrer (executive boards). Disse skal blant annet få beslutningsmyndighet overfor selskaper og kompetente myndigheter i visse ikke-regulatoriske saker, som tvisteløsning og brudd på EU-lovgivning. Nasjonale myndigheter skal fortsatt, gjennom deltakelse i EUs finanstilsyn, fastsette overordnede retningslinjer og ta beslutninger i regulatoriske saker.
• Det foreslås en ny finansieringsmodell, som er basert på bidrag fra finansnæringen.
• EU-tilsynene skal fremme privat finansiering for å dekke det økte behovet for grønne investeringer.
• Mulighetene og vekstpotensialet til FinTech-selskaper skal sikres gjennom en konsistent tilnærming til regulering i hele EU.
• Det foreslås endringer for å styrke ESRBs (systemrisikorådet) samordning av de tre finanstilsynene.

Les mer i siste nummer av Økonominytt fra finansrådene ved Norges delegasjon til EU. Se også stortingsbibliotekets faktaark: Myndighetsoverføring og EU

Den norske regjeringen var i høringen i mai i år kritisk til å gi EUs finanstilsyn økt myndighet. I høringssvaret fra Finansdepartementet understrekes det at tilsyn med finansinstitusjoner først og fremst er et nasjonalt ansvar, og at det generelt ikke er behov for at EUs finanstilsyn skal gis ytterligere myndighet. Departementet påpeker også at det må legges vekt på EØS-dimensjonen, noe som også var hovedpoenget i det felles høringssvaret fra EØS EFTA-landene. Det vises til avtalen mellom EU og EØS EFTA-landene i oktober 2014 om å ta regelverket om EUs finanstilsyn inn i EØS-avtalen, og at arbeidet med å få på plass nødvendige EØS-tilpasninger var komplisert og krevde en omfattende innsats både fra EU og EFTA-siden.

Det er fortsatt ca. 300 rettsakter på finansområdet som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Finansminister Siv Jensen møtte nylig representanter fra EU for å få på plass forenklede prosedyrer, slik at man får fortgang i arbeidet med å fjerne etterslepet.

I juni i år la Kommisjonen fram et forslag som også vil gi økt myndighet til ESMA. Det foreslås at ESMA får et sentralisert ansvar for tilsyn med sentrale motparter (CCP-er) internt i EU, og et styrket ansvar for tredjelands CCP-er. (CPP er mellommenn mellom selgere og kjøpere av visse finansielle transaksjoner). En enstemmig finanskomite i Sveriges riksdag mener forslaget går for langt og er i strid med EUs nærhetsprinsipp: «Utskottet anser att kommissionens förslag om krav på samtycke från Europeiska värdepappers- och marknadsmyndigheten (Esma) och relevanta centralbanker är alltför långtgående och inte tar tillbörlig hänsyn till befintliga verktyg för att främja tillsynskonvergens». Komiteen foreslår å sende en grunngitt uttalelse til EU. Saken behandles i plenum er 11. oktober. 

 

Europaparlamentet drøftar EUs havstrategi

Europaparlamentet arbeider for tida med ein rapport om internasjonal havforvaltning. Rapporten er interessant for Noreg både når det gjeld miljøspørsmål og fiskeriforvaltning, og eventuelt også olje- og gassverksemd til havs.

Rapporten kommenterer den felles meldinga Internasjonal havforvaltning : ein dagsorden for framtidas hav, som Europakommisjonen og EUs høgrepresentant for utanrikssaker la fram i slutten av 2016. Utkastet til rapport frå miljøkomiteen kom 31. mai i år og det er lagt fram 267 endringsframlegg. Saken er også til behandling i fiskerikomiteen som skal kome med eit innspel til miljøkomiteen. 

Det norske miljøet i Brussel har følgd arbeidet om rapporten med tanke på eventuelle kommentarar frå Europaparlamentet om olje- og gassverksemd til havs.

Blant dei mange endringsframlegga er det mellom anna eit frå franske Younous Omarjee (ytre venstre gruppa GUE/NGL) som tek til orde for eit moratorium for olje- og gassverksemd og leiting til havs. Nord Norge-kontoret i Brussel har i eit brev til sentrale aktørar i Europaparlamentet uttykt uro over dette framlegget. Samstundes støttar kontoret hovudinnhaldet i rapporten, mellom anna knytt til tiltak og internasjonalt samarbeid for å kjempe mot marin forsøpling og forureining. Kontoret er også nøgd med endringsframlegg som tek til orde for ein handlingsplan for Arktis og samarbeid med Arktis Råd.

Miljøkomiteen arbeider for tida med kompromiss knytt til endringsframlegga til rapporten. Avrøystinga i komiteen vil tidlegast skje 21. november. Rapporten er ikkje rettsleg bindande, men gjev politiske signal om korleis Europaparlamentet ser på ulike spørsmål knytt forvalting av havområde framover.

 

Nye tiltak mot hatefulle ytringer på nett

Kommisjonen skjerper kampen mot ulovlig innhold på internett. I Tyskland har en ny lov mot hatefulle ytringer vakt debatt.

Europakommisjonen la 28. september frem nye retningslinjer og prinsipper for online-plattformer. Formålet er å skjerpe forebygging, påvisning og fjerning av ulovlig innhold på internett som oppfordrer til hat, vold og terrorisme.

Kommissær med ansvar for den digitale økonomi og det digitale samfunn, Mariya Gabriel, mener dagens situasjon ikke er holdbar: «I mer enn 28 prosent av tilfellene tar det mer enn en uke for online-plattformene å fjerne ulovlig innhold. I dag sender vi et klart signal til plattformene om å handle mer ansvarlig. Det er avgjørende for borgerne og utviklingen av plattformene».

For en raskere fjerning av ulovlig innhold, foreslår Kommisjonen å etablere kontaktpunkter mellom plattformene og myndighetene. Plattformene oppfordres til å arbeide tett sammen med «betrodde meddelere», spesialiserte enheter med ekspertviten om hva som utgjør ulovlig innhold, og å etablere lett tilgjengelige mekanismer for varslinger fra publikum, og automatiske systemer som kan påvise slikt innhold. Kommisjonen vil vurdere nærmere en innføring av faste tidsrammer for fjerning av ulovlig innhold, og ber også plattformene om å treffe tiltak slik at tidligere fjernet innhold ikke publiseres på nytt.

Tysklands nye lov mot hatefulle ytringer på nett åpner for bøter på opptil 50 millioner euro, hvis sosiale plattformer som Google, Facebook og Twitter gjennomgående ikke fjerner ulovlig innhold innen 24 timer. Loven, kjent som NetzDG, har ført til debatt i Tyskland mellom aktører som ønsker at amerikanske nettselskaper skal ta et større ansvar for innholdet på sine plattformer, og forsvarere av ytringsfriheten som hevder lovgivningen går for langt. Politico skriver at Kommisjonen kan komme til å gå bort fra sin frivillige linje og innføre en strengere lovgivning som ligner på Tysklands, hvis plattformene ikke gjør mer på dette området, men at det vil bli vanskelig å få til en felles enighet i EU.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Emmanuel Macrons tale 26. september på universitet Sorbonne.
Jean-Claude Junckers tale 13. september om Unionens tilstand 2017
Juncker overleverte samme dag også et såkalt Letter of intent: «our intentions for the Commission Work Programme for the next sixteen months up to the end of 2018. As Europe looks to its future, we are presenting you with a Roadmap for a More United, Stronger and More Democratic Union to build on the current momentum».

Økonominytt 9/2017 – rapport fra finansrådene i EU-delegasjonen, som blant annet omtaler følgende saker: Jean Claude Junckers ambisiøse planer på finansområdet, initiativer for å løse de skattemessige utfordringene knyttet til digitalisering av økonomien, og status for forslag som er til behandling, blant annet forslaget om å styrke bankenes motstandskraft.

Samferdselsnytt 5/2017 – rapport fra samferdselsråden i EU-delegasjonen, som blant annet omhandler følgende saker: en felleserklæring om automatiserte kjøretøy, hvor grensekryssende samarbeid mellom Sverige, Norge og Finland inngår, en rapport om grunner til svakt elbilsalg i EU, og diskusjonen mellom EUs transportministre i Tallinn 20.– 21. september, om hvordan flyforbindelser i avsidesliggende områder kan forbedres.

EØS til sjøs : om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår – skrevet av Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal. På oppdrag fra Sjømannsorganisasjonene.

Norges klimamål for 2030 : fra global til europeisk kostnadseffektivitet – CICERO-rapport av Lina Christensen: «Fra Kyoto-protokollens ovenfra og ned-system, så man i oppløpet til Paris-toppmøtet i 2015 en dreining mot mer nasjonalt ansvar. Dette gjorde at de framtidige mulighetene for å kutte utslipp i utviklingsland, måten Norge har overholdt tidligere klimamål, var uklare. Når en mulighet forsvant, dukket imidlertid en annen mulighet opp og denne muligheten stod EU for».

EUs landbrukspolitikk  2014–2020 – rapport 12/2017 fra Agri Analyse: «Bygdeutvikling og bærekraftig produksjon har kommet stadig høyere på dagsorden. Spesielt i inneværende periode 2014 – 2020, hvor det er innført nye obligatoriske tiltak rettet inn mot miljø, klima og bygdeutvikling. Rapporten ser nærmere på innføringen av det Kommisjonen kaller den «grønne arkitekturen»».

Suveræne Danmark : danskernes fortællinger om EU og suverænitet – rapport fra Tænketanken EUROPA, med utgangspunkt i et forskningsprosjekt om suverenitet: «Undersøgelsen viser bl.a., at spørgsmålet om suverænitet kan flytte omkring en femtedel af danskerne fra at være positive til at være negative over for at deltage i EU's samarbejde. På nogle områder er tallet endda højere. Rapporten konkluderer også, at grundlovens paragraf 20 samt de danske EU-forbehold faktisk ikke udgør værn mod at afgive suverænitet i dagens EU-samarbejde, hvilket mange danskere ellers har en opfattelse af».

Riksdagens EU-information – Sveriges riksdag lanserer en ny nettside «som på ett lättbegripligt sätt förklarar hur Sverige och EU hänger ihop». Den erstatter nettstedet eu-upplysningen.se.

EU-noter fra Folketinget. Korte notat om aktuelle tema:
Beskatning af den digitale økonomi : udfordringer og løsningsforslag
EU’s vejpakke
EU-Kommissionen foreslår nyt fælleseuropæisk pensionsprodukt

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

State of play of negotiations with the UK – kort ett-siders notat fra European Parliamentary Research Service (EPRS) om status så langt, med vekt på den fjerde forhandlingsrunden.

Europaparlamentet: Meir framgang i brexit-forhandingane før forhandlingar om det framtidige tilhøvet EU27-Storbritannia kan starte – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor, om Parlamentets diskusjon om brexit og vedtak av en resolusjon.

Brexit og Norge - aktivitetskalender 2017 – oversikt fra Regjeringen over brexit-relaterte politiske møter og besøk, samt seminarer, konferanser og andre viktige begivenheter.

EU energy policy : What Think Tanks are thinking – litteraturoversikt fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Ett tema er Implications of Brexit.

With or without you? Policy impact and networks in the Council of the EU after Brexit – notat fra Swedish Institute for European Policy Studies (Sieps). Det viser blant annet at Brexit kan ha negativ effekt på medlemslandene som står nærmest Storbritannias standpunkter, som Sverige, Danmark, Irland og Nederland: «Sverige och andra nordeuropeiska stater kan behöva satsa mer på förhandlingsprocessen för att slå vakt om sina (ofta) liberala positioner».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).