Schengen-notatbasen er lansert
Regjeringens Schengen-notatbase er nå tilgjengelig for offentligheten. Notatene gir informasjon om Schengen-relevante forslag som vurderes innlemmet i norsk rett, samt notater om asylsamarbeidet. Notatene er i utgangspunktet offentlige, men deler kan unntas offentlighet. Foreløpig inneholder databasen kun fem notater. Europalov omfatter allerede Schengen-relevante saker og vil også informere om nye og oppdaterte Schengen-notater.

 

Lang vei for ratifisering av EUs handelsavtaler

Generaladvokaten i EU-domstolen mener at avtalen med Singapore kun kan inngås av EU og medlemslandene i fellesskap, noe som innebærer at den må ratifiseres av alle de nasjonale parlamentene, og også regionale parlamenter der hvor det er relevant.

I et nylig forslag til uttalelse fremgår det at generaladvokaten mener at Europakommisjonen ikke har mandat (kompetanse) etter Lisboatraktaten til å inngå handelsavtalen med Singapore alene. I vurderingen av kompetansespørsmålet foretar generaladvokaten i sitt forslag en gjennomgang av de ulike delene av handelsavtalen. Gjennomgangen konkluderer med at enkelte deler av avtalen, blant annet de som omfatter handel med varer, handel med tjenester samt utenlandske direkteinvesteringer, faller inn under Kommisjonens enekompetanse, mens andre deler, som for eksempel lufttransporttjenester, andre investeringer enn utenlandske direkteinvesteringer samt bestemmelser om grunnleggende arbeids- og miljøstandarder må inngås i fellesskap mellom EU og medlemslandene.

Generaladvokaten sier også at EUs avtale med Singapore ikke kan inneholde bestemmelser som avslutter eksisterende avtaler mellom enkelte medlemsland og Singapore. Det er kun de aktuelle medlemslandene som har kompetanse til å avslutte slike bilaterale avtaler.

Det er Kommisjonen som har bedt EU-domstolen om en uttalelse. Kommisjonen har i saken argumentert med at den har enekompetanse til å inngå avtalen, og har fått støtte fra Europaparlamentet. Rådet og medlemslandene har argumentert med at avtalen må inngås av EU og medlemsstatene i fellesskap.

EU-domstolen forventes å komme med sin endelige uttalelse i 2017, og domstolen er ikke bundet av generaladvokatens forslag. Dersom domstolen er enig med generaladvokaten, kan uttalelsen sette en viktig presedens for EUs handelspolitikk. Det var allerede stor debatt i forbindelse med avtalen med Canada (CETA), hvor Kommisjonen etter politisk press gikk med på at den også skal godkjennes av nasjonale (og regionale) parlament. I forbindelse med signeringen av avtalen, utsatte en delstat i Belgia (Vallonia), som er et av landene hvor hvert parlament må ratifisere, hele prosessen til den hadde fått inkludert deklarasjoner i avtalen som støttet opp om dets syn.

Avtalen med Vietnam, som ble konkludert i 2015, må nå også klargjøres for ratifisering. Skulle en endelig uttalelse eller dom fra EU-domstolen om Singapore-avtalen pålegge ratifisering også på nasjonalt nivå, kan det forventes at Vietnam-avtalen, som er bygget over samme lest, også må godkjennes slik. Dette kan gjøre prosessen langt mer tidkrevende enn om den kun skulle ratifiseres på EU-nivå. EFTA, til sammenligning, har allerede en relativt omfattende avtale med Singapore (trådte i kraft i 2003), og forhandler for øyeblikket med Vietnam.

 

Studiestøtte: EU-dom med interesse for Norge

EU-domstolen har avgitt uttalelse i en sak hvor Norge har hatt innlegg. Saken gjelder studiestøtte til barn av grensearbeidere, og Norge argumenterte for at man kan stille krav om en tilstrekkelig tilknytning for å motta slik støtte. 

Grensearbeidere er arbeidstakere eller selvstendige næringsdrivende som jobber i ett EØS-land, men bor i et annet. Saken (C-238/15) gjelder tidligere regler i Luxembourg om at grensearbeidere må ha arbeidet i Luxembourg i en sammenhengende periode på minst fem år for at deres barn skal ha rett til studiestøtte.

EU-domstolen slår fast at kravet om fem sammenhengende år er uberettiget diskriminering og et brudd med EU-retten. Domstolen mener imidlertid at det er legitimt at et land vil sikre at grensearbeiderne har en tilstrekkelig tilknytning, for å unngå at det oppstår en «studiestøtteturisme». Det kan stilles krav om at forelderen har arbeidet en minimumsperiode, men kravet om fem sammenhengende år går ut over det som er nødvendig for å oppnå målet.

Luxembourg endret reglene i 2014, og det stilles i dag krav om at grensearbeideren skal ha jobbet i en samlet periode på minst fem år i løpet av en syvårsperiode. De norske reglene for studiestøtte til utdannelse i utlandet sier at dersom man er grensearbeider eller i familie med en grensearbeider, må denne ha arbeidet i Norge i minst fem år. Det stilles også krav om dokumenterte norskkunnskaper, og et familiemedlem av en grensearbeider må ha bodd i Norden i de siste fem årene. 

 

Generell datalagringsplikt i strid med EU-retten

EU-domstolen har satt effektiv stopp for medlemslandenes adgang til å pålegge generelle datalagringsplikter. 

I en avgjørelse før jul kom EU-domstolen med en prinsipiell uttalelse om forholdet mellom datalagring og personvern. Det er nasjonale domstoler i hhv. Sverige og Storbritannia som har stilt spørsmål til EU-domstolen, og avgjørelsen er på linje med generaladvokatens forslag.   

Domstolen slår fast at generelle pålegg til teleoperatørene om å lagre trafikk- og lokasjonsdata om alle brukere, er i strid med kommunikasjonsverndirektivet (2002/58) og EUs Charter om grunnleggende rettigheter. Slike data gjør det mulig å trekke svært presise konklusjoner om enkeltpersoners privatliv, og lagring må derfor anses for å være spesielt alvorlig, sier domstolen. Datatilsynet kommenterer avgjørelsen med at dette er «en gledens dag for alle oss som er opptatt av personvern», mens en kommentar i digi.no uttaler at avgjørelsen er den generelle datalagringens endelikt.

Personverndirektivet er likevel ikke til hinder for lagring av slike data, men EU-domstolen stiller strenge vilkår for når lagring vil være i tråd med direktivet. Lagringen må være målrettet, den må ha til formål å bekjempe alvorlig kriminalitet, og den må ikke gå lenger enn nødvendig for å oppnå formålet. Lovgivning som tillater lagring må være tilstrekkelig klar og presis, og gi klare vilkår for når det kan gis tilgang til de lagrede data. Normalt skal det også skje en forhåndskontroll fra en domstol eller et uavhengig organ, før det gis tilgang til data. 

Kommunikasjonsverndirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, i hhv. personopplysningsloven og ekomloven. Norge vil derfor være bundet av de begrensningene EU-domstolen har satt. Avgjørelsen kan også få betydning for forslaget om å innføre et digitalt grenseforsvar, som for tiden er på høring. 

 

Er norsk snøkrabbeforbud i strid med EØS-avtalen?

Et litauisk selskap mener norske regler som utestenger EU-fartøy fra fiske etter snøkrabbe er i strid med EØS-avtalen, og har sendt en klage til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Saken gjelder blant annet rettigheter rundt Svalbard og på kontinentalsokkelen.

Norge innførte i 2014 et generelt forbud mot fiske etter snøkrabbe. Det åpnes imidlertid for dispensasjon, noe som ifølge FiskeribladetFiskaren er gitt ca. 50 norske fartøy. Utenlandske fartøy får ikke dispensasjon. I klagen til ESA vises det til at den norske forskriften og deltakerloven derfor gir uberettigede privilegier til fartøy eid av norske borgere til snøkrabbefiske i norsk territorialfarvann, spesielt fiskevernsonen ved Svalbard og norsk kontinentalsokkel. Dette er ifølge klageren i strid med EØS-avtalens regler om ikke-diskriminering på basis av nasjonalitet, og reglene om etableringsfrihet og fri bevegelse av tjenester.

Det vises i klagen til flere avgjørelser i EU- og EFTA-domstolen, blant annet til EFTA-domstolens uttalelse i hjemfallssaken, som slo fast at norske krav til offentlige eierskap til vannkraftressursene innebar en indirekte diskriminering. Tidligere president i ESA, Knut Almestad, sier til FiskeribladetFiskaren 19. desember 2016 at de to sakene kan sammenlignes.

I saken har også to andre utfordringer vært framhevet:

• Snøkrabben er en sokkelart, siden den går på havbunnen. Er det regelverket knyttet til kontinentalsokkelen som gjelder? Dette kan eventuelt skape presedens for framtidig utvinning av olje, gass og mineralressurser. Se en ny artikkel i tidsskriftet Ocean & Coastal Management: The clear and present danger to the Norwegian sovereignty of the Svalbard Fisheries Protection Zone: Enter the snow crab. 
• Snøkrabben er en ny art. Er det Svalbard-traktatens likebehandlingsprinsipp, som sier noe om rettigheter på grunnlag av tradisjonelt fiske, som gjelder?

Klagen til ESA ble sendt 30. september, og ESA vurderer for tiden om det skal åpnes en sak mot Norge. Den 28. september sendte EU et brev til norske myndigheter, med krav om at EU-fartøy må få fiske snøkrabbe ved Svalbard. EU mener at forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske fartøy er i strid med Svalbard-traktaten. (Brevet er unntatt offentlighet, men et utkast til brev er tilgjengelig fra Europaparlamentet). Utenriksminister Børge Brende sa til FiskeribladetFiskaren 11. november at Norge har svart på brevet fra EU: «Norge har suverenitet rundt Svalbard og Svalbard er en del av Norge».

Norge tilbød fiske av snøkrabbe i Smutthullet som en del av kvotebyttet i høstens bilaterale forhandlinger med EU, men EU valgte å prioritere andre arter. Øst-Finmark tingrett behandlet før nyttår en sak mot en litauisk skipper, som var tiltalt for ulovlig snøkrabbefiske i Smutthullet. Aktor mener saken kan ende i Høyesterett.

 

Polen trues med «atombomben»

Hvis Polen ikke følger opp EUs anbefalinger for å styrke rettssikkerheten i landet, kan Lisboatraktatens artikkel 7 («atombomben») bli brukt for første gang. En allianse med Ungarn forventes å begrense Europakommisjonens sanksjonsmuligheter.

Kommisjonen mener det fortsatt er en systemisk trussel mot den polske rettsstaten, og i utfyllende anbefalinger utstedt 21. desember får Polen en frist på to måneder til å tilbakekalle udemokratiske reformer av rettssystemet. Den svenske EU-Kommisæren Cecilia Malmström sier dette er Kommisjonens siste forsøk på å få stand en dialog med den nasjonalkonservative polske regjeringen: «Det här handlar om rättsväsendet: hur man utser domarna, hur hela högsta domstolen fungerar och vägran att publicera deras domar. Sedan är det ju andra saker som inte nämns i brevet som vi är mycket bekymrade över, nu senast medielagarna och hela den historierevisionism som pågår».

Det er ett år siden Kommisjonen innledet granskningen av Polen, grunnet regjeringens styrking av kontrollen med forfatningsdomstolen og det statlige radio- og fjernsynsselskapet. Resultatet av granskningen ble presentert i juli, hvor Kommisjonen opprettholdt sin bekymring for rettssikkerheten i landet, og kom med de første konkrete anbefalingene til polske myndigheter.

Hvis Kommisjonens mener Polens oppfølging av anbefalingene ikke er tilfredsstillende, kan for første gang Lisboatraktatens artikkel 7 bli tatt i bruk, også omtalt som «atombomben», som innebærer at Polen mister stemmeretten i Rådet, forutsatt et enstemmig vedtak. Ungarn og Polen har en gjensidig avtale om å støtte hverandre hvis en slik situasjon skulle oppstå, og lammer dermed i praksis denne sanksjonsmuligheten.

Også Europarådets Venezia-kommisjon er kritisk til den polske regjeringens nye lov om forfatningsdomstolen. Norsk medlem av kommisjonen, professor Eirik Holmøyvik, ber om at regjeringen bruker tildelingen av EØS-midlene til å legge press på Polen. Effektive domstoler og styrket rettsstat er ett av programområdene for tildeling av EØS-midlene 2014-2021, og utviklingen i rettsstatsprinsippene i enkelte EU-land kan derfor bli tema når det forhandles frem rammeavtaler med mottakerlandene om bruk av EØS-midlene. I sitt tilsvar til Holmøyvik, sier tidligere EU/EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker at hun «har ikke anledning til å gå inn i detaljer om disse forhandlingene, men jeg kan røpe at justissektoren er høyt prioritert fra givernes side». Norge stoppet våren 2014 utbetalinger av EØS-midler til Ungarn fordi landet ensidig hadde endret organiseringen av forvaltningen av midlene på en måte som brøt med regelverket og inngåtte avtaler. 

 

Datautveksling om terrorister, kriminelle og migranter

For å bekjempe terrorisme, grensekryssende kriminalitet og ulovlig migrasjon, foreslår Europakommisjonen å utvide anvendelsesområdet for Schengen informasjonssystem (SIS II). De tre forordningene vil også gjelde Norge.

Schengen informasjonssystem ble etablert i 1995 for å kompensere for avskaffelsen av interne grensekontroller. Det gjør det mulig for nasjonale grense-, toll- og politimyndigheter å dele varsler om etterlyste eller savnede personer eller gjenstander. Forslagene som ble lagt fram 21. desember tar utgangspunkt i Kommisjonens evaluering av SIS II i 2016.

EU-kommissær Dimitris Avramopoulos påpekte at forslagene skal bidra til å tette informasjonshull og bedre informasjonsutvekslingen, for dermed å bidra til en strengere yttergrensekontroll: «I framtiden bør viktig informasjon om eventuelle terrormistenkte eller ulovlige migranter som passerer våres grenser aldri gå tapt».

Kommisjonen foreslår blant annet:

• Kriminalitet: Det skal opprettes en ny varslingskategori: «ukjente ettersøkte personer». Europol skal få fulle adgangsrettigheter. I tillegg til varsling om savnede barn, skal det også være mulig å varsle om barn som har stor risiko for å bli bortført.
• Terrorisme: Det vil bli obligatorisk å opprette en varsling i forbindelse med terrorhandlinger, og en ny «inquiry check» skal hjelpe myndighetene til å samle viktig informasjon.
• Migrasjon: Det opprettes en ny kategori for registrering av avgjørelser om tilbakesending av migranter med ulovlig opphold. Det blir obligatorisk å legge inn en varsling om vedtak om avslag på innreise og opphold. Ansiktsbilder og håndflateavtrykk skal i større grad tas i bruk for å identifisere personer som reiser inn i Schengen-området.

Forslagene er en oppfølging av Kommisjonens arbeid med en europeisk sikkerhetsunion. En ramme for arbeidet ble lagt fram i april 2016. I tillegg til innsamling og utveksling av informasjon, omtaler den også prioriterte tiltak knyttet til blant annet fremmedkrigere, radikalisering, våpen, terrorfinansiering og kritisk infrastruktur. 16. november la Kommisjonen fram et forslag om å opprette et EU-system for reiseopplysninger og reisetillatelser (ETIAS) for å styrke kontrollen av visumfrie reisende.

I en EU-note fra Folketinget om sikkerhetsunionen omtales også arbeidet til en hurtigarbeidende høynivågruppe som skal se på mulighetene for å bedre samkjøringen av diverse databaser. Dette er databaser over tredjelandsborgeres inn- og utreise, visumsøkere, fingeravtrykk fra asylsøkere og migranter, og registre over kriminelle, terrormistenkte og antatt kriminelle som er engasjert i grensekryssende organisert kriminalitet. Kommisjonen ønsker også å etablere «Single Search Interface» til bruk for nasjonale politimyndigheter.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EUs konklusjoner om forholdet til Norge. EUs ministerråd vedtok like før jul konklusjonene om EUs relasjoner med Norge og de andre EØS/EFTA-landene. Dette er konklusjoner som vedtas annethvert år. Konklusjonene om Norge er i stor grad positive, ikke minst når det gjelder Schengen, migrasjon, utenriks- og sikkerhet, Arktis, energi og klima. De er mindre positive når det gjelder hvalfangst og landbruk («ostetollen» og suspendering av forhandlingene på geografiske indikatorer).

Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker 2017 – årlig oversikt over hvilke saker som skal prioriteres i påvirkningsarbeidet overfor EU.

Antatt EØS-relevant EU-regelverk : halvårlig informasjon til Stortinget – halvårlig oversikt fra Regjeringen til Stortinget over foreslåtte rettsakter, utkast til rettsakter og vedtatte rettsakter i EU som antas å ha EØS-relevans. Nye forslag og rettsakter siden forrige rapportering (juni 2016) er markert i gult.

Økonominytt – fra EU-delegasjonen – inneholder blant annet omtale av flere nye forslag fra Kommisjonen: styrking av bankenes motstandskraft, endringer i mva-reglene, direktivforslag om insolvens, og forslag til forordning om krisehåndtering av systemviktige sentrale motparter.

Samferdselsnytt – fra EU-delegasjonen – inneholder blant annet omtale av rådsmøtene for transport og telekommunikasjon 1. og 2. desember, Kommisjonens strategi for intelligente transportsystemer (C-ITS), internasjonal gjesting – grossistpriser og nye «fair use»-regler, og Rådet og Europaparlamentets enighet om bruken av 700 MHz-båndet.

Konsekvensutredning : regelverksendringer offshore helikopteroperasjoner – utarbeidet av Safetec på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Rapporten tar for seg konsekvensene av å innføre EUs regler for offshore helikopteroperasjoner (HOFO) på norsk kontinentalsokkel: «Innføring av HOFO regelverket vil ikke styrke flysikkerheten i Norge i noen av de vurderte scenariene. Imidlertid vurderer Safetec det slik at flysikkerheten allerede i dag er under press og dette presset vil sannsynligvis vedvare også om HOFO ikke innføres».

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 – fra NVE: «Dette notatet belyser noen viktige trender, og konsekvenser av at Norge og Norden blir sterkere knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Analysene og vurderingen er utført i løpet av 2016, og det er første gang NVE publiserer en slik analyse samlet».

Højesteret går imod EU-Domstolen i sag om forbud mod aldersdiskrimination – EU-note fra Folketinget: «Selv om en dansk lov strider mod det generelle EU-retlige princip om forbud mod aldersdiskrimination, kan den ikke tilsidesættes, hvis den er klart og entydigt formuleret. Det siger Højesteret i en ny dom fra den 6. december».

Liste over prioriterede EU-lovgivningsforslag til nærhedstjek i 2017 – EU-note fra Folketinget. Europaudvalget har valgt ut ni forslag fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2017 som skal til nærhetssjekk. Fagkomiteene og Europautvalget skal vurdere om forslagenes formål bedre kan oppnås ved nasjonal lovgivning enn på EU-nivå.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Scotland’s Place in Europe – innspillet fra den skotske regjeringen til Westminster. I forordet er førsteminister Sturgeon tydelig på at Skottland må lyttes til, at Skottlands plass i det indre marked må beholdes, og at man må unngå en «hard brexit». Den skotske regjeringen anbefaler at Storbritannia forblir et fullverdig medlem av EØS, og at dette mest sannsynlig betyr at Storbritannia først må bli medlem av EFTA, for så å beholde eller fornye sitt medlemskap i EØS, eller bli direkte knyttet opp til EØS (punkt 99).

Brexit: fisheries report – fra House of Lords: «The EU Energy and Environment Sub-Committee publishes its report highlighting some of the opportunities and challenges related to managing shared fish stocks following the withdrawal of the United Kingdom from the European Union».

Brexit Literature Update – oversikt fra Europaparlamentet: «Thus, this compilation is far from exhaustive; rather, it identifies some of the more useful articles, taking into account, in particular, the following elements: Scholarly rather than a journalistic publication, originality and interest, recent publication, be of interest for the EU, constitutional or institutional relevance».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen) og Margrethe Saxegaard (internasjonal avdeling).