Europakommisjonen la i dag fram vegpakken - «Europa i bevegelse». Den inneholder i alt åtte lovforslag og flere ulike politikkdokumenter hvor det blant annet varsles ytterliger initiativer det kommende året. Nedenfor omtales forslagene som gjelder bompenger og kabotasje.

 

Må den norske bompengeordningen endres?

Europakommisjonen la i dag fram forslag om at EU-landene innen 10 år skal ha en bompengeordning hvor man betaler ut fra kjørt distanse. Dette skal også gjelde personbiler. Bilene skal utstyres med en elektronisk brikke som skal fungere innenfor hele EU.

Forslagene er en del av Kommisjonens omfattende vegpakke. Den omfatter blant annet en revisjon av det såkalte eurovignettdirektivet og det europeiske bompengeregelverket (EETS), som begge er en del av EØS-avtalen.

Forslaget til endring av eurovignettdirektivet innebærer at de landene som i dag har vignetter (års-oblater) må fase disse ut innen 2023 for tunge kjøretøyer, og 2027 for andre typer biler. Det skal i stedet innføres en ordning hvor man betaler for antall kilometer man kjører. I overgangsperioden vil det bli satt grenser for hvor mye man skal betale for korttids-oblater, for eksempel en ukes-oblat. Prisen skal stå i forhold til hva års-oblaten koster, og dermed hindre at man diskriminerer utenlandske kjøretøyer. I tillegg ønsker Kommisjonen at null-utslippsbiler skal få en betydelig redusert avgift (75 prosent reduksjon). Det vil bli utarbeidet et detaljert regelverk om forholdet mellom avgiften og bilenes utslipp.

Til nå har eurovignettdirektivet bare omfattet tunge kjøretøy. Det utvides nå til også å gjelde personbiler, varebiler og busser. Kommisjonen peker også på at inntektene fra bompengene kan bli et viktig bidrag til finansiering av nødvendig infrastruktur og broer i EU.

Kommisjonen understreker at bompenger og veiprising er en nasjonal kompetanse. Landene står fritt til å bestemme om de vil ha slike ordninger, men dersom de innfører bompenger så skal de følge de prinsippene som nå foreslås.

I regjeringens vedlegg til arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker står at «Eurovignett er en vanskelig sak for Norge». I EØS-notatet om saken, er dette utdypet, og det framheves at det får konsekvenser for handlingsrommet for norsk bompengepolitikk: «For Norge sin del handler det om å ha et system som finansierer byggingen av nye veger og der det er mulig til en viss grad å skjerme lokale/storbrukere i den grad at det er mulig å oppnå lokalpolitisk støtte til finansieringen av det enkelte prosjekt».

Revisjonen av det europeiske bompengeregelverket( EETS) skal bidra til at men får en felles brikke og ett enkelt faktureringssystem som skal gjelde i alle EU-landene. Det skal gi brukerne en enklere og bedre tjeneste, redusere kostnadene, og gi tjenesteleverandører mulighet til å tilby verdifulle tjenester. Regjeringen mener at for EETS (felles bompengebrikke) er problemstillingene av mer teknisk karakter.

 

Tiltak mot sosial dumping i transportnæringen

Europakommisjonen foreslår i dag at utenlandske sjåfører skal kunne kjøre inntil fem dager i et land etter at den internasjonale lasten er losset. Sjåførene skal regnes som utstasjonerte arbeidstakere etter å ha jobbet minst tre dager i løpet av en måned.

Forslagene er en del av Kommisjonens omfattende vegpakke. De nye reglene for kabotasje og hvordan disse skal håndheves har vært etterspurt i lang tid. Kabotasje er innenlandsk transport i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Dagens regler for godstransport, stiller vilkår om at det fraktes last inn til Norge. Transportører kan ta tre oppdrag i Norge innen én uke etter at den internasjonale lasten er losset.

Kommisjonen viser til at de foreslår klarere felles regler, som kombinert med bedre håndheving og en forenkling, skal gi bedre konkurranseforhold i markedet for godstrafikk. Det foreslås blant annet følgende regelendringer og nye tiltak:

• Det gis tilgang til ubegrenset kabotasje i vertslandet, i inntil fem dager etter at lasten er levert.
• Sjåførene skal omfattes av utstasjoneringsdirektivet dersom de har jobbet i et vertsland i minst tre dager i en gitt kalendermåned, noe som betyr at sjåføren har krav på vertslandets minstelønn.
• Det stilles krav om at sjåfører må ha sin ukentlige hviletid et annet sted enn i kabinen i kjøretøyet.
• Det varsles at Kommisjonen vil utvide kabotasjeregelverket til også å gjelde kjøretøyer under 3,5 tonn, siden det er en trend at varebiler i større grad brukes til grensekryssende godstransport.
• Det foreslås klarere definisjoner for å slå ned på postkasseselskaper, og et utvidet samarbeid mellom de nasjonale håndhevingsmyndighetene.

 

EU-regler om utslipp av legemidler?

En EU-strategi for å minske utslipp av legemidler i miljøet er ventet tidlig i 2018. Både norske og svenske myndigheter har kommet med innspill hvor det legges vekt på utslippene fra produksjon av legemidlene og økt fare for antibiotikaresistens.

I april i år publiserte Europakommisjonen Vegkart for en strategisk tilnærming til legemidler i miljøet, hvor det informeres om Kommisjonens arbeid og planene framover. Kommisjonen viser til økt miljø- og helserisiko ved at virkestoff som inngår i legemidler (API) kommer ut i miljøet, spesielt vann, og at det også kan bidra til utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakteriestammer. I perioden 1990 til 2000 var det i EU en dobling i salget av legemidler, og en ny dobling i løpet av de neste 12 årene. Det advares om at miljøkonsentrasjoner kan øke etter hvert som befolkningen blir eldre, og netthandelen øker. Kommisjonen ønsker å se på tiltak og oppfølging på EU-nivå, og vurderer å inkludere hele kretsløpet fra produksjon, forbruk og avfallshåndtering. Det er ventet at Kommisjonen legger fram en strategi første halvår 2018.

Kommisjonen ba om innspill til veikartet. Da fristen gikk ut 26. mai hadde det kommet inn 26 høringssvar, blant annet fra Statens legemiddelverk. Legemiddelverket legger vekt på to problemstillinger i sitt innspill. For det første bør strategien ikke begrenses til EU. Dette er et globalt problem, spesielt knyttet til utslipp fra produksjonen av legemidler. Det vises spesielt til utslipp av antibiotika fra produksjonsanlegg i land som India og Kina, som gir så høye lokale konsentrasjoner at det utvikler seg antibiotikaresistente bakterier. Legemiddelverket anbefaler at det stilles krav om åpenhet og sporbarhet i produksjonskjeden. Den andre problemstillingen gjelder behovet for også å ta med miljøaspekter i risiko/nytte-vurderingen av legemidler.

Sverige har vært en pådriver for å få på plass EU-tiltak for å minske utslippene fra legemidler. Den svenske regjeringen legger i sitt høringsinnspill også vekt på de samme to problemstillingene som Statens legemiddelverk, og peker blant annet på at svenske forskere har dokumenterte omfattende utslipp av antibiotika i visse lavkostland. (Både Universitetet i Gøteborg og Stockholm har gitt egne høringssvar). Sverige ønsker i tillegg at man skal ha bedre tilgang til miljøinformasjon om legemidlene, for eksempel i en egen EU-database, og at det er behov for en revisjon av kravene til testing og av retningslinjene for vurdering av miljørisiko.

Norsk Vann har gitt høringssvar gjennom EurEau, hvor man kommenterer krav til rensing av vann. I stedet for å stille strengere krav til rensing, anbefales det at man legger vekt på løsninger som hindre at stoffene kommer inn i vannsyklusen. Krav til renseanlegg blir også omtalt i en kommentar fra Miljødirektoratets deltaker i EU-arbeidsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet: «Dersom EU utvikler regelverk med sikte på å begrense utslipp av legemidler til vann, kan det få betydning for Norge i form av skjerpede krav til kommunale avløpsrenseanlegg, og samtidig gi muligheter for teknologiutvikling som del av "det grønne skiftet". Det er derfor viktig å følge utviklingen i denne saken videre».

I Sverige har Sveriges Apoteksförening vært opptatt av at forbrukere bør kunne ta miljøhensyn dersom de har valget mellom to likeverdige medisiner. Apotekene ønsker å stille miljøkrav til legemiddelfirmaene, eller at miljøaspekter inngår når man vurderer hvilke legemidler som skal tilbys til kundene. Svt.se viser imidlertid til at flere svenske utredninger har konkludert med at EU-regler hindrer Sverige i å stille generelle nasjonale miljøkrav til legemidler som godkjennes.

 

Enighet om WiFi4EU

WiFi4EU skal bidra til visjonen om at alle europeiske tettsteder og byer skal ha «free wireless internet access around the main centres of public life by 2020».

Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet ble 29. mai enige om initiativet WiFi4EU, som skal støtte utbredelsen av gratis internett i offentlige parker, bygninger, biblioteker, helsesentre og museer.

Kommisjonens visepresident, Andrus Ansip, ønsker avtalen velkommen, men understreker at det bare utgjør en liten del av EUs telekom-ambisjoner: «WiFi4EU is a welcome first step, but much more needs to be done to achieve high-speed connectivity across the whole EU territory – such as improving Europe-wide coordination of spectrum and stimulating investments in the high-capacity networks that Europe needs».

WiFi4EU er en del av Telekom-pakken som ble lagt frem i september i fjor. Det er satt av 120 millioner euro for perioden 2017-2019, som skal hjelpe myndighetene i 6000-8000 lokalsamfunn med å opprette den nødvendige infrastrukturen. De lokale myndighetene må selv stå for driftskostnadene i minst tre år.

Tekniske detaljer, og spørsmålet om hvordan EUs budsjettmidler skal brukes til å finansiere prosjektet, skal avklares senere. Ifølge regjeringens EØS-notat skal midlene fordeles etter søknad gjennom programmet CEF (Connecting Europe Facility) Digital, som Norge deltar i, som skal tildeles 50 millioner euro i friske midler: «Det er uklart om tilføring av 50 millioner euro vil øke Norges totale betalingsforpliktelser til CEF Telekom og om det i så fall vil gjøre at programmets totale økonomiske ramme blir høyere enn det som tidligere er varslet Stortinget».

Det er ventet at WiFi4EU starter opp innen utgangen av året.

 

Hvordan håndterer EU-landene avviste asylsøkere?

I mars oppfordret Europakommisjonen EU-landene om å benytte seg av muligheten til å internere asylsøkere som skal returneres. Den danske regjeringen har innhentet informasjon om dagens praksis i åtte EU-land.

Retsudvalget i Folketinget har spurt udlændinge- og integrationsministeren om hvilke initiativ andre EU-land har iverksatt for å sikre kontroll med oppholdsstedet til avviste asylsøkere fram til utsendelse. Det er hentet inn opplysninger fra åtte medlemsland: Belgia, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike.

I praksis er det i disse landene lite kontroll med asylsøkere som har fått avslag. Enkelte land har meldeplikt, og i spesielle tilfeller kan personer interneres dersom det er fare for offentlig orden eller at det antas at personen vil forsvinne. Etter at utreisefristen på 30 dager er utløpt, uten at den avviste asylsøkeren har reist, setter de fleste landene inn strengere tiltak. Det er da ofte snakk om meldeplikt, bostedplikt eller frihetsberøvelse.

Noen av landene opplyser om nye tiltak. Finland har blant annet åpnet for at man etter at 30-dagersfristen er utløpt, kan stille krav til at personen skal bo i et bestem asylsenter og melde seg hver dag. Tyskland vurderer å plassere avviste asylsøkere i såkalt «utreisevaretekt» i opptil 4 dager. Disse er gjerne knyttet til flyplasser. Det har vært åpnet for dette på delstatsnivå, men det har blitt lite benyttet. Det vurderes nå å innføre det på forbundsnivå. I Østerrike behandler parlamentet for tiden et forslag til endring av utlendingsloven. Målet er en mer effektiv utsending. Det foreslås blant annet at det skal gis bøter/straff for personer som motsetter seg eller motarbeider utsendelse. Sosiale ytelser (med unntak av legehjelp) kan fratas personer som motsetter seg utreise. Det foreslås også en boplikt i den delstaten hvor man søkte om asyl.

Storbritannia kan se ut til å ha det strengeste regelverket. I utgangspunktet forventes det at avviste asylsøkere reiser ut. I perioden fram til utreise har avviste asylsøkere meldeplikt, og de er fratatt retten til arbeid eller sosiale ytelser. Dersom det er forventet at personer ikke vil reise frivillig, eller ikke har reist ut innen fristen, vil de plasseres i lukkede senter, såkalte «Immigration Detention Centre».

Kommisjonen la i mars fram en fornyet handlingsplan for tilbakesending, og flere henstillinger til medlemslandene om hvordan returprosedyrene kan gjøres mer effektive. EU-landene oppfordres til å benytte seg av muligheten til å internere asylsøkere som skal returneres. I handlingsplanen vises det til at kun 36 prosent av de avviste asylsøkerne ble returnert i 2015. Dersom man ser bort fra retur til Balkan ble 27 prosent returnert. Kommisjonen varsler at de vil fortsette å overvåke EU-landenes gjennomføring av returdirektivet, og vurdere den administrative praksisen gjennom regelmessige Schengen-evalueringer. En revisjon av returdirektivet kan være en mulig løsning. 

 

Høring om databasedirektivet

Europakommisjonen åpnet 24. april en offentlig høring om databasedirektivet. Høringen er relatert til tidligere og kommende initiativ om fri flyt av data, og eierskap til data.

Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på hvordan databasedirektivet fungerer og påvirker brukere, for å kunne identifisere mulige forbedringer. Høringen avsluttes 30. august.

Databasedirektivet fra 1996 definerer opphavsrett for databaseeiere og avklarer hvordan datasett kan beskyttes mot uønsket kopiering og gjenbruk. Direktivet er basert på prinsippene i Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske åndsverkskilder, og skiller mellom to kategorier databaser:

• Databaser hvis innhold skal gis opphavsrettslig vern som åndsverk, med en beskyttelsestid på 70 år etter opphavsmannens død.
• Databaser som ikke oppfyller kriteriene for opphavsrettslig vern, men er et resultat av en vesentlig kvalitativ eller kvantitativ investering, skal gis et særlig vern (sui generis-vern) med en vernetid på 15 år. Medlemsland kan begrense vernet, bl.a. av hensyn til forbrukerne, vitenskapelige formål eller undervisningsformål. EU-domstolen har kommet med flere uttalelser siden databasedirektivet ble vedtatt, spesielt om sui generis-vernet.

Høringen er relatert til Kommisjonens meddelelse som ble lagt frem tidligere i år, som skisserer løsninger for å fjerne unødvendige barrierer som hindrer fri flyt av data i EU, og avklarer juridiske uklarheter knyttet til eierskap til data. I midtveisgjennomgangen av strategien for det digitale indre marked (DSM), ble det varslet om kommende initiativ på dette området. I løpet av høsten vil det bli lagt frem et nytt lovforslag som skal sikre grensekryssende, fri flyt av ikke-personlige data i EU, inkludert landbruksdata. Våren 2018 vil det bli lagt frem et initiativ knyttet til tilgjengelighet og gjenbruk av data som er offentlige, eller finansiert av det offentlige.

I forkant av DSM-gjennomgangen, sendte en koalisjon av 15 land et brev til Kommisjonen hvor de blant annet ba om lovgivning for å bekjempe datalokalisering. 16. mai ble det sendt et nytt brev undertegnet av 16 land til Kommisjonens visepresident, Frans Timmermanns, hvor det bes om et EU-standpunkt på dataflyt i tilknytning til handelsavtaler. Danmark, Sverige og Finland har undertegnet begge brevene.

For øyeblikket reguleres datalagring i EU av en rekke nasjonale lover, som ofte pålegger virksomheter å lagre data i landene hvor de opererer, blant annet av sikkerhetsgrunner. Dette gjør det vanskelig for små virksomheter og oppstartsbedrifter å tilby sine tjenester i hele EU.

Danmarks beskæftigelsesminister, Troels Lund Poulsen, sendte i fjor et brev til Timmermanns hvor han trakk frem endringen av den danske regnskapsloven i 2015 som et heldig eksempel på fjerning av datalokaliseringskrav. Lovendringen medførte at elektronisk regnskapsmateriell også kan lagres utenfor Danmark, uten at selskaper som ønsker dette må be om en dispensasjon. Elektronisk lagring av regnskapsmateriell i utlandet var også tema i Norges innlegg i møtet med EUs regelforenklingsplattform (REFIT-plattformen) 19. april: «We are open to discuss a need for a harmonized EU-law to allow for storage of accounting documents in all member states, including all EEA-countries. Enforcement bodies must however have sufficient access to all statutory documentation, such as accounting material, for control purposes».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU Coalition Explorer – undersøkelse fra tenketanken ECFR hvor flere hundre eksperter og diplomater vurder EU-landenes innflytelse og relasjoner seg i mellom. Tyskland og Frankrike er de mest attraktive landene å samarbeide med. På spørsmålet om hvilke land som har skuffet mest, kommer Storbritannia dårligst ut, fulgt av Ungarn og Polen.

Balance mellem arbejdsliv og privatliv – EU-note fra Folketinget: «Kommissionen mener, at kvinders erhvervsfrekvens er for lav, og foreslår derfor nye regler for fædre- og forældreorlov, der bl.a. vil øremærke 4½ måneders orlov til fædre. Det sker inden for rammerne af det nye initiativ, der hedder En europæiske søjle af sociale rettigheder».

Norway : 2017 Review – landrapport om Norge fra International Energy Agency (IEA). «[Norway] continues to manage its significant hydrocarbon resources and revenues in a sustainable way, and remains a reliable supplier of oil and gas. But as the world looks to cut its reliance on fossil fuels, Norway’s government should also consider measures to prepare for a future with lower oil and gas revenues».

EUs fremtid sett med greske øyne – seminar, NUPI 14. juni: «Med en endret verden vil vi også få et endret EU. Som et av unionens medlemsland, har Hellas hatt et anstrengt forhold til Brussel lenge. Hvordan ser Hellas på EUs fremtid?».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Draft EU position papers on Article 50 negotiations – Europakommisjonens utkast til posisjon i brexit-forhandlingene for to av områdene som skal prioriteres i første omgang: Rettighetene til EU-borgere, og Storbritannias regning for å tre ut av unionen.

Forsknings- och innovationssamarbete i skuggan av Brexit : delrapport – rapport skrevet på oppdrag fra den svenske regjeringen av Vetenskapsrådet och Vinnova. Oppdraget gjelder en analyse av hva brexit vil bety for svensk og europeiske forskningssamarbeid med Storbritannia.  

Brexit: time for Plan B – discussion paper, European Policy Centre, skrevet avAndrew Duff: «Given recent developments at home and abroad, it is not too early to be drafting a Plan B for Brexit. The British government and the EU institutions are in danger of putting themselves in diametrically opposed positions, with little room for manoeuvre when the real negotiations start in a couple of weeks' time. If we go on like this, the probability is that the Article 50 talks will fail».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).