Europakommisjonens arbeidsprogram for 2018

«En agenda for et mer forenet, sterkere og mer demokratisk Europa» er tittelen på Kommisjonens nye arbeidsprogram. Mange av de 26 nye initiativene er allerede kjent. 

Kommisjonens leder Jean-Claude Juncker understreket i pressemeldingen at Kommisjonen allerede har lagt fram 80 prosent av de forslagene som de lovet da de tiltrådte. Blant de 26 nye initiativene er flere allerede varslet i Junckers State of the Union tale tidligere i høst. Det gjelder for eksempel initiativer knyttet til falske nyheter, skattlegging i den digitale økonomien, støtte til EU-land som ønsker euro-medlemskap, et initiativ om FinTech, og et lovforslag om forbedring av EUs matforsyningskjede. På energiområdet varsles det en oppfølging av solidaritetsaspektet i Energiunionen, inkludert et forslag denne høsten om felles regler for offshore gassrørledninger.

Kommisjonen varsler at de vil legge fram en «Social fairness package». Den skal inneholde et forslag om å etablere et europeisk arbeidsbyrå (Labour Authority), et initiativ om adgang til sosial beskyttelse for atypiske selvstendig næringsdrivende, et initiativ om et European Social Security Number, samt en revisjon av direktivet om arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstaker om vilkårene i arbeidsavtaler og arbeidsforhold.

Arbeidsprogrammet inneholder også flere ambisiøse tiltak og initiativ som er merket med «2025-perspektiv», blant annet:

• Fremtiden for EUs energi- og klimapolitikk. (2. kvartal 2018).
• En mer effektiv lovgiving for det indre marked – muligheten for ytterligere å styrke bruken av kvalifisert flertall. (3. kvartal 2018).
• Opprettelse av en permanent og ansvarlig europeisk økonomi- og finansminister. (4. kvartal 2017).
• En mer effektivit og konsistent implementering av den felles utenrikspolitikken - styrke bruken av kvalifisert flertall (3. kvartal 2018).
• Et troverdig utvidelsesperspektiv – strategi for en vellykket EU-tiltredelse av Serbia og Montenegro. (1. kvartal 2018).

I tillegg til de nye initiativene, legger Kommisjonen også fram en liste over 66 prioriterte lovforslag som er til behandling. Mange av disse er knyttet til områdene digitalt indre marked, energiunionen, Schengen-regler, migrasjon og videreutvikling av det indre marked. Det ble også publisert en oversikt over 15 forslag til revisjon avgjeldende regelverk, som en del av REFIT-programmet om forenkling. 15 forslag som er til behandling skal trekkes tilbake. Blant disse er forslaget til direktiv om enkeltpersonselselskaper, et forslag til Schengen-rundreisevisum og en revisjon av visumforordningen. 

 

Møte i Europautvalget – informasjonspakke

Som forberedelse til møtene i Europautvalget utarbeider Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon bakgrunnsinformasjon for stortingsrepresentantene.

Bakgrunnsinformasjonen, også omtalt som informasjonspakken, er knyttet til sakene på dagsordenen og andre saker som kan være aktuelle i EU/EØS- eller handelspolitisk sammenheng.

På møte i Europautvalget 25. oktober møtte næringsminister Monica Mæland, i tillegg til den nye EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland. Følgende saker sto på dagsorden:

Statsråd Mælands redegjorde for:

• Felles regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip
• Styrking av arbeidstakerrettigheter for sjøfolk
• Revisjon av EUs SMB-definisjon
• Elektronisk identifisering og elektronisk tillitstjenester på det indre marked (eIDAS)
• Desentralisert håndheving av EØS-konkurransereglene

Statsråd Berger Røsland redegjore for:

• Brexit
• Det europeiske råd
• Artikkel 19 – avtale om handel med basis landbruksvarer
• EØS-midlene
• Aktuelle saker på justis- og innenrikssamarbeidet med EU

Europautvalget konsulteres også om de rettsaktene som skal innlemmes i EØS-avtalen på neste møtet i EØS-komiteen. I informasjonspakken omtales innlemmelsen av en avtale mellom Norge og EU om forløperen til EUs nye forsvarsfond.

I tillegg til saker på dagsorden inneholder informasjonspakken også informasjon om enkelte andre relevante saker. Denne gangen omtales: utstasjoneringsdirektivet og trilogforhandlinger om klima, samt en kort omtale av andre handelspolitiske saker.

Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon består av medarbeidere fra internasjonal avdeling, stortingsbiblioteket og utredningsseksjonen. Informasjonspakkene er tilgjengelig på Stortingets intranett i forkant av møtene i Europautvalget, og publiseres på stortinget.no når møtet er avsluttet. Det utarbeides også bakgrunnsinformasjon til debatten om den halvårlige europapolitiske redegjørelsen i Stortinget.

Referatet fra møtet i Europautvalget publiseres vanligvis i løpet av noen dager.

 

Nummeropplysning: EP-innstilling om kommunikasjonsvern

Kommunikasjonsvernforordningen har betydning for norske nummeropplysningstjenester. Borgerretts-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) vedtok 19. oktober sin innstilling. Det avgjøres denne uken om den skal danne grunnlag for forhandlinger med Rådet.

Forslaget til kommunikasjonsvernforordning skal regulere om respekten for privatliv og vern av persondata i elektronisk kommunikasjon, og ble omtalt i Stortingets EU/EØS-nytt 12. januar i år. I Norge er det spesielt artikkel 15 i forslaget som har fått oppmerksomhet fra norske aktører som leverer nummeropplysningstjenester. Kommisjonen foreslo at alle personer aktivt må gi samtykke til å være oppført i nummeropplysning, og at alle selskap kan reservere seg mot oppføring. Dette vil medføre et omvendt prinsipp fra dagens norske system. Norske opplysningstjenester mener det vil være vanskelig å innhente samtykke fra den enkelte abonnent og at det vil være uheldig at selskaper kan reservere seg. Sammen med nordiske og andre aktører, har norske opplysningstjenester forsøkt å få gjennomslag for å endre Kommisjonens forslag på dette punktet.

Mange parlamentarikere har forståelse for at et forhåndsamtykke vil skape praktiske utfordringer for opplysningstjenester. Likevel mener mange at hensynet til borgerne må veie tyngst – dersom de ikke aktivt sier ja til å stå i et register, er kanskje ikke forretningsmodellen bærekraftig ble det sagt i en debatt i LIBE.

Indre markedskomiteen har tidligere gått inn for at det vil være opp til hvert land å regulere dette, mens to andre komiteer har gått inn for varianter av Kommisjonen forslag. LIBE-komiteens stemte over endringene fra disse komiteer og egne kompromisser. LIBE gikk inn for et kompromiss om at eksisterende registre kan videreføres, men at prinsippet om forhåndssamtykke skal gjelde for nye registre.  

Business Europe har uttalt seg kritiske til de endringene som komiteen går inn for og mener disse vil føre til kompliserte regler for næringslivet. Organisasjonen mener også de vil medføre en annen tilnærming til beskyttelse av privatlivet enn den som følger av de generelle personvernreglene EU har vedtatt. Forbrukerorganisasjoner har forsvart vedtaket.

LIBE vedtok sin innstilling med 31 mot 25 stemmer og den største gruppen, sentrum høyre-gruppen EPP, var splittet. En ny regel i forretningsordenen til Parlamentet gir mulighet for 10 prosent av medlemmene å kreve samtykke i plenum til at en komitéinnstilling skal danne grunnlag for trilogforhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Det gjenstår derfor å se om komitéinnstillingen blir stående. I Rådet har ennå ikke medlemslandene en felles posisjon om direktivet og er dermed ennå ikke klare til å starte forhandlinger.

 

EFTA-domstolen vurderer sponsor-sak

Oslo tingrett har bedt EFTA-domstolen om å gi en tolkningsuttalelse i den pågående sponsor-saken mellom landslagsutøver i alpint Henrik Kristoffersen og Norges skiforbund.

Saken dreier seg om sponsorplassen foran på Kristoffersens hjelm, og hvorvidt alpinisten skal kunne selge denne plassen til private sponsorer (Red Bull). Skiforbundet, som har solgt denne plassen til Telenor, har sagt nei til dette. Kristoffersen mener dette er et brudd med reglene i tjenestedirektivet. «Vi mener at det ikke er noen restriksjon på hans tjenestefrihet at han ikke kan selge den én gang til», sier Norges skiforbunds advokat Per Andreas Bjørkan til NRK.

Oslo tingrett har i et brev datert 25. september bedt EFTA-domstolen uttale seg, og 18. oktober ble saken (sak E-8/17) registrert hos EFTA-domstolen.

Oslo tingrett ønsker blant annet svar på hvilke juridiske kriterier som skal vektlegges ved vurdering av om det foreligger en begrensning for utøverens frihet til å levere tjenester. De ønsker også en vurdering av om en tidligere uttalelse i EU-domstolen (C-51/96) er relevant for denne saken. Et annet spørsmål er om kontrakten skiforbundet allerede har inngått med landslagets hovedsponsor for logoeksponering på hjelm/hodeplagg, er objektive og tilstrekkelige grunner for avslaget. Tingretten ønsker også å undersøke om forbundets ordning for å godkjenne eller avslå individuelle sponsoravtaler er legitimt begrunnet og proporsjonale.

Skiforbundet forlenget tidligere i år sin sponsoravtale med Telenor. Avtalen, som er verdt 100 millioner de neste seks årene, innebærer at Telenor blir eneste sponsor på alpinlandslagets hjelmer når Aksel Lund Svindals avtale med Red Bull går ut i 2018.

 

Studiestøtte til EØS-arbeidstakere i strid med EU-retten

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener de endrede norske reglene om studiestøtte til utenlandsstudier stiller for strenge tilknytningskrav til arbeidstakere fra andre EØS-land og deres familiemedlemmer.

ESA sendte et åpningsbrev til Utdannings- og forskningsdepartementet 18. oktober 2017. Dette er første steg i den formelle traktatbruddprosedyren, som i siste instans kan ende i EFTA-domstolen. ESA har vurdert det samme regelverket tidligere. Det førte til at Norge i 2015 endret vilkårene for å få studiestøtte for utenlandsstudier. ESA mener imidlertid at endringene ikke er tilstrekkelige, og at blant annet tilknytningskravene til grensearbeidere er for restriktive.

Saken gjelder EU-regler om fri bevegelse av arbeidskraft, og hvilke krav man kan sette til arbeidsinnvandrere og grensearbeidere og deres familiemedlemmer uten at det regnes som usaklig forskjellsbehandling. Forskriften om utdanningsstøtte § 31-5, stiller krav om at man må ha bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene. Det er i tillegg åpnet opp for en viss skjønnsmessig vurdering, og at det også kan legges vekt på flere forhold enn botid, når tilknytningen til Norge vurderes. Det er gitt særskilte regler for grensearbeidere (arbeidstakere som er bosatt i annet land enn arbeidslandet, og som reiser hjem minst én gang i uken). Disse må ha jobbet i Norge i minst fem år, og kunne dokumentere norskkunnskaper. Familiemedlemmer til grensearbeidere må ha bodd i et annet nordisk land i denne femårsperioden, og kunne dokumentere norskkunnskaper.

ESA mener de norske reglene er for restriktive, og går utover det som er nødvendig for å oppnå formålet. Det vises til flere avgjørelser i EU-domstolen, blant annet en EU-dom fra desember 2016 om studiestøtte til barn av grensearbeidere. Norge hadde innlegg i saken, og argumenterte for at man kan stille krav om en tilstrekkelig tilknytning.

I regjeringens melding om eksport av norske velferdsytelser, som nå er til behandling i Stortinget, diskuteres de norske reglene opp mot EØS-retten. Formålet med tilknytningskravene er at en viss andel av dem som får studiestøtte, faktisk returnerer til Norge etter endt utdanning i utlandet. Regjeringen skriver: «Kombinasjonen av et sett med alternative målbare vilkår som for eksempel botid eller skolegang i Norge, og en skjønnsmessig vurdering av tilknytningen i de tilfellene der et av de målbare vilkårene ikke er oppfylt, medfører etter norske myndigheters vurdering at vilkårene ikke går lenger enn det som er nødvendig for å sikre formålet med utdanningsstøtteordning».  Regjeringen foreslår ikke endringer i regelverket for studiestøtte, og mener det heller ikke er hensiktsmessig å kjøpekraftjustere støtten.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Om Norges tilknytning til EUs finansbyråer – Perspektiv 3/17 fra Stortingets utredningsseksjon, som baserer seg på deler av Ingrid Hertzbergs masteroppgave ved Juridisk fakultet (UiO). Tilslutningsmodellen til finansbyråene innebærer at det er færre kontrollmekanismer i EFTA-pilaren enn i EU. Det fører til at rettssubjekter i EFTA-pilaren får dårligere rettsbeskyttelse enn i EU.

Status over dansk politis situation i forhold til Europol – årlig rapport til Folketinget fra justisministeren. «aftalen sikrer dansk politi en adgang, der operationelt næsten svarer til den direkte adgang, dansk politi havde frem til 1. maj 2017. Det er dog Rigspolitiets vurdering, at den manglende direkte søgeadgang, herunder særligt den manglende adgang til QUEST og den manglende mulighed for at lade oplysninger fra Europol indgå direkte som understøttende datakilde i politiets analytiske og proaktive kriminalitetsbekæmpende arbejde, inden for meget kort tid vil indebære en væsentlig begrænsning af dansk politis mulighed for at bekæmpe grænseoverskridende kriminalitet sammenlignet med medlemmer af Europol».

Reintegration of returning migrants – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Returning more and more migrants with irregular status to their countries of origin has become a key European Union aim in efforts to reduce chaotic and dangerous migration flows. Despite its high political priority […] the effective implementation of this objective is problematic, mainly due to resistance at the individual level, but also from the countries of origin».

Parlameter 2017 : Borgernes syn på Parlamentet og EU – opinionsundersøkelse  fra Europaparlamentet. «In the framework of the renewed debate on the future of Europe, 47% of European citizens feel that their voice counts in the EU, the best result since the European elections 2009. A clear majority of Europeans keeps supporting their country’s membership in the EU. 57% of respondents feel that the EU membership is a good thing for their country, almost as many as before the crisis».

Opgørelse over tilslutning til forhandlingsoplæg i Europaudvalget i Folketingsåret 2016-2017 – EU-note fra Folketinget: «I 14 ud af de 63 forhandlingsoplæg var ingen af de ni partier repræsenteret i Europaudvalget imod. Dette svarer til 22,2 pct. af forhandlingsoplæggene». 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making – artikkel av Kristin Haugevik, seniorforsker ved NUPI: «conclude with some reflections on the relevance of Norway's “bilateral experience” for Britain, as a future EU outsider».

Brexit Explainers – korte oversikter om ulike tema, fra Institute for Government.

EU-president Donald Tusks tale til Europaparlamentet 24. oktober  – «As for the Brexit negotiations, we have managed to build and maintain unity among the 27. But ahead of us is still the toughest stress test. If we fail it, the negotiations will end in our defeat. We must keep our unity regardless of the direction of the talks. The EU will be able to rise to every scenario as long as we are not divided. It is in fact up to London how this will end: with a good deal, no deal or no Brexit. But in each of these scenarios we will protect our common interest only by being together».

PM's open letter to EU citizens in the UK – i forkant av møtet i Det Europeiske råd 19.-20. oktober, skrev statsminister Theresa May brev til EU-borgere i Storbritannia.

The UK border : issues and challenges for government’s management of the border in light of the UK’s planned departure from the European Union – rapport fra UK National Audit Office.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).