EP-støtte til søyle for sosiale rettigheter

Europaparlamentet har vedtatt anbefalinger til Europakommisjonens søyle for sosiale rettigheter. De nordiske landene frykter forslaget vil påvirke den nordiske modellen med kollektive arbeidslivsavtaler.

Parlamentet vedtok 19. januar sitt bidrag til Kommisjonens forslag om å etablere en Europeisk søyle for sosiale rettigheter. Resolusjon er ikke-bindende, men Kommisjonen vil ta den i betraktning når de utarbeider det endelige forslaget, som ventes fremlagt i mars. I den vedtatte teksten (396 mot 180 stemmer) anbefaler Parlamentet blant annet å innføre:

• nye felles EU-regler for anstendige arbeidsvilkår som skal gjelde for alle former for sysselsetting, også nye ansettelsesformer som on demand-jobber eller jobber som formidles via digitale plattformer (som Uber og Airbnb).
• minstestandarder for opplæring og arbeidsvilkår for praktikanter, trainees og lærlinger, herunder en tilstrekkelig lønn. Parlamentet vil også ha slutt på ubetalte praktikantopphold og null timers kontrakter.
• en «barnegaranti» for å bekjempe barnefattigdom, samtidig som dagens «ungdomsgaranti» videreføres.

Parlamentet ba også om at initiativet sikres en tilstrekkelig finansiering, både på nasjonalt plan og på EU-nivå. Med et knapt flertall (317/315) vedtok Parlamentet også å innføre en «sosial protokoll» i EU-traktaten ved neste revisjon, som skal sikre grunnleggende sosiale rettigheter juridisk forrang over økonomiske friheter.

Kommisjonen presenterte 8. mars i fjor den første foreløpige skissen til en europeisk søyle for sosiale rettigheter, og en offentlig høring som ble avsluttet 31. desember. I en felles høringsuttalelse sier de nordiske arbeidsministrene at de støtter initiativet, men «vi støtter ikke endringer i kompetansene mellom EU og medlemslandene». Kommisjonens utkast tar for seg 20 prinsippområder, fordelt over tre hovedkapitler: 1) Like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, 2) Rettferdige arbeidsvilkår og 3) Tilstrekkelig og holdbar sosial trygghet. Når søylen er etablert skal den fungere som en referanseramme for å granske deltakerlandenes sosial- og sysselsettingspolitikk, drive frem reformer på nasjonalt nivå, og være en rettesnor for fornyet konvergens innen euroområdet. Selv om søylen er tiltenkt euroområdet, kan også land utenfor eurosonen delta.

Den danske regjeringen er kritisk til de fleste av Kommisjonens foreslåtte prinsipper, og har uttrykt bekymring for at forslaget vil påvirke den nordiske kollektive forhandlingsmodellen, hvor lønns- og arbeidsvilkår reguleres av arbeidslivets parter. Under debatten i Parlamentet ba representanten Morten Løkkegaard (ALDE, Danmark) Kommisjonen svare på om søylen for sosiale rettigheter ville utfordre nasjonal kompetanse til å vedta lovgivning om lønn. Kommisjonen svarte at EU-landene fortsatt skal ha nasjonal kompetanse på dette området.

Flere danske og svenske EU-parlamentarikere er bekymret for Kommisjonens forslag om at minstelønn skal være minst 60 prosent av landets medianinntekt. «Gir man Kommisjonen en lillefinger, tar de hele hånden», sier Rina Ronja Kari (Folkebevægelsen mot EU, Danmark), som frykter at innføring av en minstelønn vil føre til at Kommisjonen blander seg enda mer i lønnsdannelse: «Og det er et skritt på veien for å ødelegge den måten som vårt arbeidsmarked fungerer på i dag». Svenske EP-representanter fra Socialdemokratene stemte for den vedtatte resolusjonen, mens Fredrick Federley (ALDE) mener forslaget om minstelønn vil føre til lavere svenske lønninger.

Mer enn 600 deltakere fra EU-landene, EUs institusjoner og interesseorganisasjoner deltok tidligere denne uken på en konferanse i Brussel, hvor den europeiske søyle for sosiale rettigheter ble diskutert. Kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa her at alle land i Europa burde ha en minstelønn, men at satsene kan være forskjellige. Samme dag ble det meldt at Sverige skal være vertskap for et toppmøte om rettferdige arbeidsplasser og vekst 17. november 2017.

 

Norge mener snøkrabbeforbud ikke strider mot EØS

Nærings- og fiskeridepartementet avviser overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA at norske regler som utestenger EU-fartøy fra fiske etter snøkrabbe er i strid med EØS-avtalen. Samtidig er Norge og EU uenige om anvendelsen av Svalbardtraktaten på fisket.

Et litauisk selskap har klaget Norge inn for ESA, med påstand om at det norske forbudet mot fiske etter snøkrabbe er i strid med EØS-avtalen. Nærings- og fiskeridepartementet har nylig gitt sine kommentarer til klagen til ESA. I brevet viser departementet til at fiskeripolitikken faller utenfor EØS-avtalen, og at snøkrabbe, som andre fiskeriprodukter, er unntatt fra bestemmelsene i EØS-avtalen. De spesifikke bestemmelsene som gjelder for fiske, får ikke anvendelse på det klagen gjelder. Når det gjelder forholdet til reglene om etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital, viser departementet til EØS-avtalen vedlegg VIII punkt 10 og EØS-avtalen vedlegg XII 1. h., hvor det er gjort eksplisitt unntak fra EØS-avtalens regler slik at Norge kan opprettholde restriksjoner på etablering for utenlandske statsborgere innen fiske og på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer. 

Departementet avviser dermed at EØS-avtalen får anvendelse på forbudet mot at EU-fartøy fisker snøkrabbe i norsk territorialfarvann.

I klagen vises det også til at forbudet er i strid med ulike traktater og konvensjoner, herunder Svalbardtraktaten. Departementet mener at klagerens forståelse av dette regelverket ikke er korrekt, men unnlater å kommentere dette nærmere da det mener at dette er irrelevant for ESAs anvendelse av EØS-avtalen.

Forbudet mot fiske av snøkrabbe er også gjenstand for uenighet mellom EU og Norge. Norge har gitt norske fiskebåter dispensasjon fra forbudet, og EU mener at forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske fartøy er i strid med Svalbardtraktaten. I en Rådsforordning fra EU om regulering av fiskemuligheter for 2017, vises det i punkt 35 i fortalen til at EU mener at det norske forbudet ikke tar hensyn til Svalbardtraktaten, og at EU derfor mener det er passende å fastsette et antall fiskefartøy som er autorisert til å foreta fiske etter snøkrabbe, for å sikre at utnyttelsen av snøkrabbe er i samsvar med slike ikke-diskriminerende forvaltningsregler som kan bli fastsatt av Norge. I henhold til forordningen vedlegg III har EU gitt totalt 20 lisenser til å fiske snøkrabbe, hvorav 11 til Latvia.

En latvisk fiskebåt har nylig blitt arrestert for å fiske snøkrabbe i Svalbardsonen, og spørsmålet om norsk suverenitet og Svalbardtraktaten har fått oppmerksomhet i media. Norge har suverenitet til kontinentalsokkelen, og EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen har gjort det klart overfor EU at EU ikke kan dele ut lisenser for snøkrabbefiske på norsk sokkel. Både Bakke-Jensen og fiskeriminister Per Sandberg har hatt møter med EUs fiskerikommissær Karmenu Vella, og Norge vil forhandle med EU om krabbekvoter.

 

Verftssaken: en mulig løsning mellom Norge og ESA?

I svaret til ESA i den såkalte verftssaken, viser Norge til at de mener det er mulig å finne en løsning ved å utforme de norske reglene annerledes, og at dette best gjøres av partene i arbeidslivet gjennom tariffoppgjøret i 2018.

Forrige uke sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) et svar på det formelle åpningsbrevet fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Saken gjelder dekning av utgifter til reise, kost og losji for utstasjonerte arbeidstakere, og om dette skal være en del av minstekravene for lønns- og arbeidsvilkår i bygg-, verfts- og renholdsbransjen.

Det presiseres i svarbrevet at det er dekningen av de påløpte utgiftene til reise, kost og losji som ESA mener ikke er forenelig med minstelønnsbegrepet i EUs utstasjoneringsdirektiv. Imidlertid mener ESA at med en annen utforming så kan norske regler være forenelig med direktivet. Dette mener departementet gir grunnlag for å finne en løsning, og at denne også vil ivareta de viktigste hensynene i Høyesterettsavgjørelsen.

I åpningsbrevet fra ESA fremgår det at kompensasjon til arbeidstakere kan omfattes av minstelønnsbegrepet dersom den utbetales i form av et fast beløp, uten noen direkte forbindelse til de påløpte utgiftene som arbeidstakeren har hatt. Dette innebærer at kompensasjon for reise, kost og losji som dekkes i form av en fast sats, vil være forenlig med EØS-avtalen. Til sammenligning aksepterte EU-domstolen i sak C-396/13, om allmenngjøring av tariffavtale i Finland, blant annet at ulike kompensasjonsformer var omfattet av minstelønnsbegrepet. Dette gjaldt et flatt dagsbeløp som ikke dekket faktiske utgifter, men dekket ulempen ved å være utstasjonert, og et reisetillegg som ble utbetalt dersom reisetiden oversteg én time, men som ikke var knyttet til arbeidstakerens påløpte reiseutgifter.   

Departementet argumenterer for at løsningen må etableres av partene i arbeidslivet. Regler om reise, kost og losji må derfor først gjennomføres i tariffavtalene, før de eventuelt allmenngjøres i en forskrift. Dette vil etter departementets syn bidra til robuste og langsiktige løsninger. Det presiseres at enighet mellom partene ikke kan forskutteres, men at departementet har tro på at prosessen vil føre fram.

Det kommer fram at bransjeorganisasjonene på arbeidsgiversiden har ulike syn på saken. Mens Norsk Industri i utgangspunktet ikke ønsker at reise, kost og losji skal allmenngjøres, så mener Byggenæringens Landsforening at fravær av allmenngjøring vil få negative konsekvenser. I brevet skisseres to parallelle løp:

• Norsk Industri og Fellesforbundet drøfter for tiden eventuelle endringer av Verkstedsoverenskomsten. Utvalgsarbeidet skal være ferdig 1. mai, og vil bli gjenstand for ordinære forhandlinger i tariffoppgjøret i 2018.
• Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet ønsker å forhandle, og mener det tidligst kan oppnås et forhandlingsresultat i forbindelse med tariffoppgjøret i 2018.

Arbeidslivets parter skal orientere statsråden om status senest 31. mars 2017, og ESA vil bli orientert. Samtidig vil det løpende bli vurdert om det må tas mer aktive skritt fra departementets side for å sikre en løsning. Departementet skal også sette i gang en utredning om utstasjonering, for å få mer kunnskap om omfanget, utviklingen og lønns- og arbeidsvilkårene i de ulike bransjene. 

Endringen av utstasjoneringsdirektivet, som for tiden behandles i EU, kan ha betydning for den norske prosessen. Forrige uke skrev Europaportalen.se at man i EU er nærmere en løsning, og at forslaget kan behandles i Rådet i mai.

 

EFTA-landene ønsker lavere pristak for roaming

I en felles uttalelse fra EFTA-landene oppfordres Europakommisjonen til å senke maksprisene for roaming på grossistnivå. Landene frykter at forbrukerne blir sittende igjen med regningen. Forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet er fastlåst.

Saken er inne i en avgjørende fase i behandlingen i EU, og gjelder en øvre grense for hvor mye teleselskap kan belaste hverandre for kunders mobilbruk i utlandet. Dette pristaket er avgjørende for hvor dyrt det blir for teleselskapene når vedtaket om «Roam like at home» etter planen skal tre i kraft til sommeren.

EFTA-landene ønsker Kommisjonens forslag velkommen, men mener de foreslåtte maksprisene må senkes betydelig for å reflektere de faktiske grossistkostnadene ved roaming. De mener også at de foreslåtte pristakene ikke tar nok hensyn til den teknologiske utviklingen (5G), og det økte volumet som kan ventes med innføringen av «Roam like at home». Ifølge EFTA-landene vil en høy makspris også utgjøre en trussel mot forretningsmodellen til mindre mobiloperatører (MNO) og mobile virtuelle nettverksoperatører (MVNO): «For MVNOs and small MNOs with low volumes, it is therefore important that the price level is brought down to reflect the underlying costs of providing wholesale roaming services».

EFTA-landene viser til rapporten som er vedtatt av Parlamentets industrikomité (ITRE), og deler komiteens bekymring for at et høyt pristak vil føre til redusert konkurranse i markedet. I uttalelsen pekes det på at Kommisjonens foreslåtte betingelser for «fair use», i kombinasjon med et høyt pristak, kan ha en skadelig og uønsket effekt på innenlandsk konkurranse, spesielt i markeder hvor bruken er høy og/eller utsalgsprisen er lav. EFTA-landene frykter forbrukerne blir sittende igjen med regningen når operatører må kompensere for det økonomiske tapet.

2. desember ble det inngått et kompromiss i Rådet om et pristak for roaming. Det starter på 10 euro per gigabyte (GB), et beløp som vil synke hvert år, til 5 euro per GB i 2021. Parlamentets industrikomité ble noen dager tidligere enige om et helt annet pristak. De foreslår en øvre grense som starter på 4 euro per GB i 2017, og som gradvis senkes til 1 GB i 2021.

Trilog-forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet er for øyeblikket fastlåst, og vil tas opp igjen i februar. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener et lavt pristak for grossistmarkedet er nødvendig for at roaming-reformen skal bli vellykket. Avdelingsdirektør Ursula Pachl uttaler at dette krever politiske ambisjoner fra alle involverte parter: «Unfortunately, some important member countries such as Germany, France and Spain lack this ambition. Too many governments seem to be more concerned with protecting the short-term interests of their telecom champions instead of building a single market without roaming fees for EU consumers».

 

Avtale med Libya for å unngå ny flyktningkrise?

Formannskapslandet Malta mener EU må få på plass en avtale med Libya innen våren, for å unngå en ny flyktningkrise i Europa. Libya og den sentrale Middelhavsruten er hovedtema på EU-toppmøtet 3. februar. Flere mulige løsninger diskuteres.

I 2016 kom 181.000 flyktninger og migranter til Italia via den sentrale Middelhavsruten. De fleste kom fra Libya. Omtrent 5 000 druknet. «There is no doubt that unless the essence of the EU-Turkey deal is replicated in the central Mediterranean, then Europe will face another crisis», sa Maltas statsminister, Joseph Muscat, i Europaparlamentet forrige uke. Selv om Tyrkia-avtalen hverken er perfekt eller en langsiktig løsning, så har den gjort en forskjell, understreket Muscat. Philippe Lamberts (De Grønne,  Belgia) var kritisk til en slik løsning så lenge Libya fortsatt styres av to «krigerske og rivaliserende» regjeringer.

Det diskuteres ulike løsninger i forkant av det uformelle toppmøtet 3. februar, og det er forventet at Kommisjonen skal legge fram forslag i dag. Dette er temaer som har vært opp i debatten:

• Avtale: EU kan sende tilbake flyktninger som man ikke anser har krav på asyl. Som kompensasjon får Libya økonomisk støtte. Italia har allerede innledet samtaler om en migrasjonsavtale, men det har ikke gitt resultater. I går uttalte EU-Kommissær Dimitris Avramopoulos at en slik Tyrkia-lignende avtale ikke vil være aktuell for Libia, siden landet er for ustabilt.
• Opplæring av grense- og kystvakt: EUs nye grense- og kystvakt startet arbeidet 6. oktober. Den er blant annet engasjert i opplæring av kystvakt og marineoffiserer fra Libya. Dette ble trappet opp i desember, og er spesielt rettet inn mot menneskesmuglere.
• Militær aksjon: Operasjon Sophia er en EU-ledet militær innsats i internasjonalt farvann utenfor Libya. EU ønsker å styrke innsatsen mot smuglerne ved at operasjonen flyttes nær kysten av Libya. Dette er avhengig av et FN-mandat og godkjennelse fra Libya.
• Leire i Libya: for å unngå at flyktninger legger ut på reisen over Middelhavet, diskuteres det å åpne flyktningleirer i Libya, der EU sammen med FN velger ut de migrantene som har beskyttelsesbehov og gir dem asyl i Europa.

EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Federica Mogherini, møtte Libyas statsminister forrige uke, og planlegger også et snarlig møte i Brussel. Ifølge pressemeldingen bekreftet Mogherini EUs fulle forpliktelse til å støtte den politiske prosessen og prioriteringer definert av Libya på en rekke områder, blant annet migrasjon og grensekontroll. I den siste tiden har det vært økt spenning i Libya mellom den internasjonale anerkjente regjeringen i vest og regjeringen i øst ledet av Khalifa Haftar.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Tackling Wasteful Spending on Health – OECD-rapport: «Following a brief pause after the economic crisis, health expenditure is rising again in most OECD countries. Yet, a considerable part of this health expenditure makes little or no contribution to improving people's health. In some cases, it even results in worse health outcomes. Countries could potentially spend significantly less on health care with no impact on health system performance, or on health outcomes».

The EU fishing fleet : trends and economic results – ny rapport fra Europakommisjonen: «The economic performance of the EU fleet improved significantly again in 2014, according to the latest Annual Economic Report. Between 2008 and 2014, the EU fleet moved from a loss-making position in 2008 to registering record-high net profits of €770 million in 2014 – up from €500 million in 2013. Forecasts for 2016 remain positive». Se også Infographics.

Winter is coming? : chilly winds across northern Europe – kort notat fra European Union Institute for Security Studies (EUISS): «An arms build-up is quietly but steadily taking place in the Baltic Sea region and beyond. While officials are loath to call the current increase of weapons and soldiers in northern Europe an arms race, large amounts of military equipment are nonetheless being deployed to the area».

EUs vinterpakke : nye EU-regler for grønt energiskifte – CICERO og ZERO inviterer til et halvdagsseminar 16. februar.

Seminar om Høyesteretts dom i havnearbeidersaken – Senter for europarett inviterer til åpent seminar 2. februar: «I tillegg til EØS-rettslige spørsmål, gir dommen grunnlag for å diskutere menneskerettslige og arbeidsrettslige spørsmål».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Article 50 Brexit Appeal – Høyesteretts avgjørelse 24. januar: « In a joint judgment of the majority, the Supreme Court holds that an Act of Parliament is required to authorise ministers to give Notice of the decision of the UK to withdraw from the European Union. Each of the dissenting justices gives a separate judgment». Dom, pressemelding og andre relevante dokumenter samlet på domstolens nettside.

Securing Wales’ Future : transition from the European Union to a new relationship with Europe – hvitbok fra den walisiske regjeringen: Et flertall stemte for å forlate EU, og den walisiske regjeringen er klar på at dette må respekteres. I rapporten omtales blant annet behovet for overgangsordninger: «The benefits of continued Single Market access might be achieved on a transitional basis through continued membership of the EEA (with an application for EFTA membership as needed)».

Europe’s Brexit task forces : the who’s who guide – Brexit Snapshot fra FTI Consulting: «examines the key players that will shape the positions of some of the most influential EU Member States [UK, Tyskland, Italia, Frankrike, Spania og Irland]. Often shunning the limelight, these individuals will play a crucial role in determining the approach that their leader takes in the final negotiations».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).