Handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører

Stortinget ba i juni 2016 regjeringen om å innhente en juridisk vurdering av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Utredningen ble lagt fram 17. mars. 

Utredningen er skrevet av Karin Fløistad fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Fløistad er også medlem av klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Saken gjelder det nye anskaffelsesregelverket som trådte i kraft 1. januar i år, og som gjennomfører EU-reglene om offentlige anskaffelser. Spørsmålet er om direktiv 2014/24/EU har endret forståelsen av de grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse, og om man fortsatt i enkelte tilfeller kan reservere konkurranser til ideelle leverandører?

Karin Fløistad konkluderer med at det er et større handlingsrom nasjonalt for å reservere kontrakter for ideelle leverandører enn det tidligere utredninger har konkludert med. Det gjelder både norske og nordiske utredninger, som for eksempel den svenske Välfärdsutredningen fra november i fjor.

Det påpekes i utredningen at konklusjonen kan være kontroversiell.

Begrunnelsen for konklusjonen er knyttet til at:

• rettstilstand på primærrettsnivå (traktatene) i EU på velferdsområdet er endret. Denne endringen kommer også til anvendelse i EØS.
• ny praksis fra EU-domstolen (sak C-113/13 og C-50/14). Den har stadfestet den grunnleggende beskyttelsen av borgernes rett til helse- og sosialtjenester i EU-retten, og behovet for nasjonalt tilpassede ordninger på velferdsområdet. Konklusjonen er dermed i tråd med praksis fra EU-domstolen, for eksempel på Unionsborgerområdet.

Det presiseres imidlertid i utredningen at det er flere forutsetninger for at man kan benytte retten til å reservere konkurranser til ideelle leverandører. Det gjelder blant annet krav til at ideelle leverandører i liten grad kan drive kommersiell virksomhet, samt krav om en konkretisert begrunnelse fra oppdragsgiverne. Det må begrunnes hvorfor non-profit leverandører vil bidra til kvaliteten på den bestemte helse- og sosialtjenesten for borgerne.

I pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet vises det til at regjeringen har vært opptatt av å sikre at ideelle organisasjoner kan forbli viktige leverandører av helse- og sosialtjenester, også etter at det nye anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke Ideell er svært positiv til at utredningen konkluderer med at det er et ytterligere handlingsrom for å sikre ideelle i offentlige anskaffelser. 

 

Foreløpig ingen EU-regler om merking av alkohol

Europakommisjonen har etter lang tid lagt fram en rapport om obligatorisk merking av alkoholholdige drikkevarer. Produsentene får ett år til å komme fram til en frivillig ordning. Dersom det ikke skjer, skal det vurderes å innføres felles EU-regler.

I forbindelse med at Stortinget i 2015 behandlet et forslag om å be regjeringen om å innføre krav om innholdsmerking av alkohol i Norge, skrev helse- og omsorgsminister Bent Høie, i et brev datert 1. januar 2015, at han anbefalte å vente på Kommisjonens rapport. Rapporten skulle vært lagt fram senest 13. desember i 2014, men ble først lagt fram forrige uke, mer enn to år forsinket.

Bakgrunnen for rapporten er at EUs matinformasjonsforordning har gjort unntak for alkoholholdige drikker på over 1,2 volumprosent alkohol. Det betyr at det ikke er krav om merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon. Det ble åpnet for at produsentene kunne foreta en frivillig merking. Både Europaparlamentet og Rådet oppfordret i 2015 Kommisjonen om å innføre obligatorisk merking.

Øl-, vin- og spritprodusentene har vært motstandere av en obligatorisk merkeordning, men dette har ifølge rapporten endret seg. I dag anerkjenner sektoren forbrukernes rett til å vite hva de drikker, og stadig flere frivillige initiativ har blitt gjennomført, blant annet knyttet til sukkerinnhold og kalorier. Opplysningene er i stor grad tilgjengelig på nettsider, eller via QR-koder på flaskene, men ifølge Kommisjonen er sektoren nå innstilt på at opplysningene i større grad bør være tilgjengelig på etikettene.

Kommisjonen konkluderer med at de nåværende frivillige initiativene bør få lov å utvikle seg ytterligere, og ber industrien, innen et år, om å legge fram et selvregulerende forslag som skal dekke hele sektoren. Kommisjonen skal deretter vurdere forslaget. Dersom forslaget ikke er tilfredsstillende, vil Kommisjonen gjennomføre en konsekvensanalyse, og ut fra denne vurdere å legge fram et lovforslag.

Noen EU-land har vedtatt nasjonale bestemmelser om obligatorisk merking av visse alkoholholdige drikker. Dette til tross for at reglene om næringsdeklarasjon er fullt harmonisert i EU. Slike nasjonale initiativer øker risikoen for oppsplitting av markedet, mener Kommisjonen. Stortinget ba i 2015 regjeringen om å utrede konsekvensene av å innføre merkekrav. Generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, sier til ABC Nyheter at også Norge må få på plass merkekrav. Etter at Kommisjonens rapport ble lagt fram har Actis sendt et brev til helseministeren, hvor det står at de «forventer at det nå tas initiativ fra norsk side i denne saken».

I Norge er bruk av QR-koder på etikettene til alkoholholdige drikker knyttet til forbudet mot alkoholreklame. Dette skyldes at QR-koden kan føre til informasjon som i Norge anses å være reklame. ESA åpnet høsten 2016 en egeninitiert sak, for å undersøke om de norske restriksjonene er i strid med EØS-reglene. Norge svarte på ESAs brev 12. oktober 2016. 

  

Vilkår for erverv av finansforetak i strid med EØS-avtalen?

Erverv av eierandeler i finansforetak, eller økning av en kvalifisert eierandel, krever tillatelse fra Finanstilsynet. Nå mener EFTAs overvåkingsorgan ESA at vilkårene for å få tillatelse er i strid med EØS-avtalen. 

ESA har nylig åpnet en formell sak mot Norge, fordi ESA mener at vilkårene i finansforetaksloven for å gi tillatelse til erverv av finansforetak, eller økning av kvalifiserte eierandeler i finansforetak, er i strid med EØS-avtalen. Dette er en sak ESA har igangsatt på eget initiativ, etter å ha blitt oppmerksom på at Finansdepartementet i et brev av 25. juni 2014, som gjaldt Kistefos AS tillatelse til å erverve inntil 29,99 prosent av aksjene i yA Holding AS, uttalte at det forelå fast og langvarig praksis som innebærer at enkeltpersoner og enkeltselskap i utgangspunktet ikke gis adgang til å eie mer enn 25 prosent av aksjene i en bank. På bakgrunn av den informasjonen ESA har mottatt under den innledende saksbehandlingen, har imidlertid ESA i åpningsbrevet rettet søkelyset mot det norske regelverket, og ikke forvaltningspraksisen i seg selv.

Hvorvidt tillatelse til erverv av eller økning av kvalifiserte eierandeler i finansforetak skal gis, beror på en egnethetsvurdering. En slik egnethetsvurdering ble introdusert i det norske regelverket etter at ESA tidlig på 2000-tallet mente at reglene i den daværende finansieringsvirksomhetsloven, hvor hovedregelen var at ingen kunne eie mer enn 10 prosent av en norsk finansinstitusjon, var i strid med retten til fri bevegelse av kapital.

Senere ble det gjort endringer i regelverket, herunder egnethetstesten, ved gjennomføring av direktiv 2007/44/EF i norsk rett, for å oppfylle kravene i direktivet. Direktivet fastsetter blant annet hvilke kriterier som er relevante ved vurdering av egnetheten til den aktuelle erverver og det planlagte ervervs økonomiske soliditet. Direktivet endret også direktiv 2006/48/EF artikkel 19, og er videreført i Solvens II-direktivet (2009/138/EF) (for forsikringsforetak) artikkel 59. Egnethetstesten i direktivet er i dagens regelverk gjennomført i finansforetaksloven § 6-3.

I åpningsbrevet mener ESA at egnethetstesten i finansforetaksloven § 6-3 er i strid med direktivkravene på to måter.

For det første mener ESA at det er i strid med direktivet at listen i finansforetaksloven § 6-3 over hvilke kriterier som er relevante i egnethetsvurderingen ikke er uttømmende. Dette følger av at Finanstilsynet «særlig» skal ta de oppregnede kriteriene i betraktning ved vurderingen av om tillatelse skal gis. ESA mener at direktivet gir en uttømmende liste over hvilke kriterier som er relevante i egnethetsvurderingen. Videre mener ESA at direktivet fastsetter en fullharmonisering av regelverket, noe som innebærer at EØS-landene ikke kan fastsette strengere regler for å gi tillatelse til erverv, enn det som følger av direktivet. I den forbindelse viser ESA til EU-domstolens sak C-18/14 CO Sociedad de Gestion y Participacion, som gjaldt tolkningen av kriterielisten i direktiv 92/49, som ble endret ved direktiv 2007/44/EF. Når finansforetaksloven åpner opp for at Finanstilsynet også kan ta andre hensyn enn de oppregnede kriteriene i betraktning, ved vurderingen av om tillatelse skal gis, mener derfor ESA at det er i strid med direktivet. Norske myndigheter er uenig med ESA i at kriteriene i direktivet er uttømmende.

For det andre mener ESA at finansforetaksloven § 6-3 inneholder tilleggskriterier for egnethetsvurderingen, utover de kriteriene som er listet opp som tillatte kriterier i direktivet. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, skal Finanstilsynet se hen til om erververen kan skade finansforetakets uavhengighet, på bakgrunn av ulike faktorer. Finanstilsynet skal også ta hensyn til om erververen og dens virksomhet er undergitt finansielt tilsyn. ESA mener at disse kriteriene ikke har grunnlag i de kriteriene som oppregnes i direktivet, og dermed utgjør tilleggskriterier i strid med direktivets krav. 

Norske myndigheter har frist på to måneder fra mottak av åpningsbrevet til å gi kommentarer til ESA. ESA vil deretter vurdere om det er grunnlag for å komme med en grunngitt uttalelse i saken. 

 

Mot nedsatt moms for e-publikasjoner?

EUs finansministere uttrykker fortsatt støtte til redusert moms for e-bøker og nettaviser, men enkelte land er skeptiske. Et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet.

En mulig innføring av nedsatt eller nullmoms for e-publikasjoner sto på dagsorden da EUs finansministre møttes denne uken. Europakommisjonen la i desember frem en pakke med lovforslag for å forenkle momsreglene knyttet til e-handel, deriblant et direktivforslag om momssatser for bøker, aviser og tidsskrifter. Her åpnes det blant annet opp for at medlemslandene skal ha mulighet til å senke momssatsene for e-publikasjoner, hvis de selv ønsker det.

EUs finansministre har tidligere uttrykt støtte til dette forslaget, og gjentok dette synet i rådsmøtet 21. mars, selv om enkelte land fortsatt er skeptiske. Tsjekkia og Østerrike ønsker ikke nedsatt moms på e-publikasjoner, og Tsjekkias finansminister, Andrej Babiš, sa i forbindelse med rådsmøtet at innføring av ulike momsnivåer vil føre til manipulering og gjøre sektoren sårbar for momssvindel.

Ifølge et dansk regjeringsnotat som ble publisert i forkant av rådsmøtet, skal det være diskusjoner i Rådet om hvorvidt det generelt skal være mulig for alle land å senke momssatsene på publikasjoner (trykte og elektroniske) til under 5 prosent, eller innføre nullmoms. Landene skal også være uenige om behovet for en felles EU-definisjon av hva slags bøker, aviser og tidsskrifter som skal omfattes av direktivet. Det maltesiske formannskapet har fremsatt et kompromissforslag, som i tråd med Kommisjonens forslag tillater momssatser under 5 prosent. Alle skattevedtak i EU krever enstemmighet i Rådet, og formannskapet håper å få på plass en avtale innen utgangen av juni 2017.

 

Enighet om ny myndighetsoverføring til ESA

Det er enighet om at EFTAs overvåkingsorgan ESA skal få bøteleggingsmyndighet dersom produsenter ikke overholder utslippsgrensene for vare- og personbiler. Også en tilpasningstekst om fordeling av inntektene fra avgiftene er på plass.

Saken gjelder forordning 510/2011 om utslippskrav til nye varebiler (se også omtale av personbiler nedenfor). Forordningen innfører et belønningssystem for bilprodusenter som ligger under et gjennomsnittlig utslipp på 175 gram CO2 per km. Fra 2019 vil det derimot påløpe avgifter for produsenter som ikke overholder utslippsgrensene, som i 2020 skal ned på 147g CO2/km. Siden det er Europakommisjonen som har myndighet til å ilegge produsenter en avgift, skaper dette utfordringer for Norge og Grunnloven.

I begynnelsen av mars sendte Kommisjonen et forslag til EØS-komitevedtak til Rådet for klarering. Her kommer det fram at EU og EØS/EFTA-landene har blitt enige om at det er ESA som skal ha myndighet til å ilegge og innkreve avgiftene i EØS/EFTA-landene. En myndighetsoverføring til ESA, vil ifølge Samferdselsdepartementets høringsnotat fra februar i år, være «lite inngripende». Begrunnelsen er at forordningen gjelder et bestemt og avgrenset område, at det i dag ikke er bilprodusenter i Norge som vil omfattes av regelverket, og at det vil være liten grad av skjønn i de vedtakene som ESA tar om overtredelsesgebyr. Det legges til grunn at et vedtak i Stortinget kan skje etter Grunnlovens § 26.

Inntektene fra avgiftene skal inngå i EUs budsjett, og skal fordeles mellom medlemslandene ut fra antall nye varebiler. EU og EØS/EFTA-landene har blitt enige om en tilpasningstekst hvor EØS/EFTA-landene blir en del av denne fordelingsnøkkelen.

Forordningen som det nå er enighet om gjelder varebiler, og er fra 2011. Det finnes en tilsvarende forordning fra 2009 om krav til personbiler, hvor bøtelegging og fordeling av inntekter inngår. Et forslag til vedtak i EØS-komiteen ble sendt Rådet for over ett år siden, og denne uken ble et rådsvedtak publisert, noe som kan tyde på at Rådet har godkjent innlemmelsen av forordningen om personbiler i EØS-avtalen. Vedtaket innebærer en tilsvarende løsning med overføring av myndighet til ESA.

 

Sverige prioriterer arbeid, klima og migrasjon

På samme måte som i fjor er det bare tre hovedtema på den svenske regjeringens liste over EU-prioriteringer. Samtidig er brexit-forhandlingene, hvitboken om EUs framtid, nye frihandelsavtaler og fri flyt av data viktige saker.

«For at vi som et mellomstort land i EU skal kunne gjøre en forskjell, må vi greie å prioritere», sa EU- og handelsminister Ann Linde da hun la fram regjeringens EU-prioriteringer for 2017.

Arbeidsprogrammet er delt inn i tre hovedtema:

• Ett Europa for arbeid og inkluderende vekst
  Stikkord: toppmøte i Sverige 17. november, indre markedsstrategi, digitalt indre marked, frihandelsavtaler, det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, utstasjoneringsdirektivet, søyle for sosiale rettigheter, koordinering av velferdsytelser, likestilling og videreutdanning.
• En ambisiøs klima- energi- og miljøpolitikk
  Stikkord: gjennomføring av Paris-avtalen, omstilling til en biobasert og sirkulær økonomi, fornybar- og energieffektiviseringsmålene, statsstøtte, et giftfritt miljø, og avfallshåndtering.
• En solidarisk flyktning- og migrasjonspolitikk og en trygg verden
  Stikkord: felles asylpolitikk, alle land må ta ansvar, flere lovlige veier til beskyttelse i EU, yttergrensekontroll, samarbeid med Tyrkia, Libanon, Jordan og Vest-Balkan prioriteres, østlige partnerskap, felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, tydelig og prinsippfast dialog med Russland, og EUs globale strategi.

Fri dataflyt knyttet til tingenes internett, blir framhevet som et viktig tema for Sverige. Til Europaportalen sier Ann Linde at Sverige har vært en pådriver på dette området, sammen med 16 andre EU-land, og i konflikt med Tyskland og Frankrike. Linde viser til at Europakommisjonen i meddelelsen om datalokalisering, har lagt seg på den tysk-franske linjen, men at spørsmålet ikke er avgjort.

Et annet prioritert område er å fortsette arbeidet med frihandelsavtaler med andre land. Det er ønske om å forhandle ferdig avtalen med Japan og å gjennomføre avtalen med Canada. TTIP er ikke død, mener Linde.

I arbeidsprogrammet står det følgende om brexit-forhandlingen: «I de kommande utträdesförhandlingarna kommer regeringen att i första hand slå vakt om en fortsatt handlingskraftig och enad union, liksom en fortsatt nära relation mellan EU och Storbritannien. Regeringen kommer samtidigt värna både svenska medborgare bosatta i Storbritannien och svenska ekonomiska intressen. Regeringen kommer att värna den svenska EU avgiften samt aktivt verka för att den Europeiska läkemedelsmyndigheten (EMA) omlokaliseras till Sverige».

Den svenske regjeringen ser et behov for at EU-politikken blir bedre forankret hos borgerne. Den vil sette i gang nye tiltak for økt kunnskap og informasjon, samt nye former for dialog med næringslivet og sivilsamfunnet. Dette skal bidra til økt deltakelse i EU-arbeidet. 

  

- Personlige data er ikke et betalingsmiddel

Den europeiske ombudsmannen for personvern mener det er problematisk at forslaget til nye regler for forbrukerkontrakter inkluderer kontraktsforhold hvor digitalt innhold blir levert i bytte mot en motytelse som ikke er penger.

European Data Protection Supervisor (EDPS) skriver i en kommentar til direktivforslaget om kontraktsforhold knyttet til online innholdstjenester, at han støtter Kommisjonens initiativ for å øke forbrukerbeskyttelsen, men at det er problematisk at forslaget omfatter kontraktsforhold hvor forbrukere betaler for digitalt innhold gjennom å dele personopplysninger eller andre data: «The EDPS warns against any new provision introducing the idea that people can pay with their data the same way as they do with money. Fundamental rights such as the right to the protection of personal data cannot be reduced to simple consumer interests, and personal data cannot be considered as a mere commodity».

App-industriens forretningsmodell kan være truet, skriver Politico. Mange app-utviklere tilbyr gratis nedlasting av sine produkter, samtidig som de tjener penger på videresalg av kundedata til annonsører og markedsførere. Ombudsmannens rapport er bestilt av det maltesiske formannskapet for å få fortgang i diskusjonene i Rådet, men kan nå gi ammunisjon til medlemsland og industriaktører som allerede er skeptiske til lovforslaget.

Direktivets artikkel 3 (1) fastsetter rammene for lovforslaget: For at en kontrakt skal omfattes av direktivforslaget, må forbrukeren enten betale en pris, eller «aktivt levere en annen motytelse enn penger i form av personlige opplysninger eller andre data». I følge en briefing fra Europaparlamentet har Rådets arbeidsgruppe for kontraktsrett tidligere uttrykt tilslutning til direktivets avgrensning. Rådet debatterte direktivforslaget i desember, hvor de mente at mer arbeid på teknisk nivå var nødvendig for å definere omfanget av begrepet «andre data» (ikke-personlige data), før de bestemmer seg om slike data skal være tillatt som motytelse for digitalt innhold.

I utkastet til rapport fra Europaparlamentets to ansvarlige komiteer (IMCO, JURI), støttes Kommisjonens forslag om at direktivet skal omfatte kontrakter hvor forbrukere betaler for digitalt innhold gjennom aktivt å dele personopplysninger eller andre data. Samtidig foreslår de å utvide direktivets rammer til også å omfatte data som blir delt passivt av forbrukeren ved at data blir innsamlet «by the supplier or a third party in the interest of the supplier». Parlamentets borgerrettskomité (LIBE) foreslår en lignende utvidelse i sin kommentar: «It also goes further than the Commission’s proposal, extending the scope to data that is collected by the supplier, and does not limit it to data actively provided by the consumers, in order to avoid the creation of loopholes».

EU-ombudsmannen, Giovanni Buttarelli, mener EU bør unngå nye lovforslag som kan forstyrre den skjøre balansen om personvernregler som er forhandlet frem av EUs lovgivere, og viser til den vedtatte personvernforordningen (General Data Protection Regulation, GDPR) som trer i kraft i EU i mai 2018, og Kommisjonens forslag til nye regler for e-databeskyttelse som fortsatt er til behandling i EU-systemet. Buttarelli anbefaler at EU bruker GDPR som virkemiddel for å regulere bruk av persondata i den digitale økonomien.

Det nye regelverket for forbrukeravtaler ble lagt frem i desember 2015, og målet er å modernisere den digitale detaljhandelen og gi en bedre beskyttelse for forbrukere som handler på nett, uavhengig hvor i EU selgeren er plassert, og å hjelpe bedrifter med å øke nettsalg. Sammen med direktivforslaget knyttet til online innholdstjenester, ble det lagt frem et direktivforslag som omhandler nye regler for kjøp av fysiske varer på nett, som kan bety at den norske reklamasjonsfristen blir redusert fra fem til to år for varer som er ment å ha lengre varighet enn to år. Reklamasjonsfrist og beløpsgrenser ved kjøp i app’er var blant sakene EFTA-landene tok opp da de for andre gang fremmet sitt syn på det nye regelverket i desember 2016.

Regjeringen åpnet en høring om Kommisjonens forslag til forbrukerkontrakter i april i fjor. Forbruker Europa skriver i sitt høringssvar at det er «svært positivt at betaling med personlige data eller andre typer data framskaffet av forbrukeren er omfattet av direktivforslaget jf. artikkel 3(1). På denne måten vil sosiale medier som eksempelvis Facebook, YouTube og Instagram bli underlagt direktivets regulering». Også Forbrukerrådet er positive til denne delen av Kommisjonens forslag. 

  

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Sveriges riksdags uttalelse om Kommisjonens arbeidsprogram for 2017 – utenrikskomiteen og åtte andre fagkomiteer i Riksdagen har gransket Kommisjonens arbeidsprogram, og lagt fram sine anbefalinger og vurderinger.

EEA Introductory Seminar – EFTA-sekretariatet, 12. september 2017: «This introductory seminar is intended to provide professionals, both inside and outside the European Union, with a thorough understanding of the Agreement on the European Economic Area and how it integrates Iceland, Liechtenstein and Norway into the EU’s Internal Market».

Første norske innspill til EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon – Regjeringens innspill til Europakommisjonen om hvordan Norge ønsker at det europeiske forskningssamarbeidet bør se ut fra 2020 og fremover.

The EU in 2016 – årsrapport fra Europakommisjonen som omhandler viktige hendelser, initiativer og beslutninger. En kortversjon er også tilgjengelig.

Europaparlamentets plenumssesjon, 13.-16. mars 2017 – rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen. EUs fremtid og 60-årsjubileum for Roma-traktaten var sentrale temaer på plenumssamlingen.

Asylum in the EU Member States 2016 – fra Eurostat. Inneholder også tall for Norge (antall asylsøkere, prosentvis andel av EU-totalen, og asylsøkere per million innbyggere). For Norges del kommer flest asylsøkere fra Eritrea, Syria og Afghanistan.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Legislating Brexit : The Great Repeal Bill and the wider legislative challenge – rapport fra Institute for Government: «Up to 15 new bills in addition to the Great Repeal Bill could be required to deliver Brexit. Legislating Brexit warns that Brexit will place a huge burden on both parliament and government departments. It says on average each Queen’s Speech only announces twenty new bills, so 15 new Brexit bills before the UK even exits will leave very little space for non-Brexit related legislation».

Hard – but not too hard: much more on what voters want from Brexit – undersøkelse fra britiske NatCen Social Research, som viser at et flertall av velgerne som støttet at Storbritannia skal bli i EU, ønsker at man skal stoppe fri bevegelse av personer, samtidig som de vil opprettholde frihandel med EU-landene.

Brexit: trade in non-financial services – rapport fra House of Lords: «Given the consequences of a ‘no deal’ scenario, and the fact that it will almost certainly take longer than two years to agree a comprehensive FTA, we re-iterate the recommendation made in our report Brexit: the options for trade,that the Government prioritise securing agreement to a transitional trading arrangement as part of negotiations under Article 50, so as to avoid a regulatory ‘cliff-edge’ for businesses».

The Brexit Negotiations: An Assessment of the Legal, Political and Institutional Situation in the UK – fra European Parliament, Policy Department for Citizens’ Rights and Constitutional Affairs: «The research analyses the post-Brexit political developments in the UK, the various parameters that should be taken into account, by both the UK government and the 27, in view of the Article 50 negotiations and the possible shape of the final deal and the future economic relationship».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).