Gassmarkedsdirektivet skal også omfatte offshoreledninger 

Stortinget behandler for tiden innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke. Forrige uke la Europakommisjonen fram forslag til endring av gassmarkedsdirektivet, som er ett av direktivene som inngår i tredjepakken.

Gassmarkedsdirektivet (2009/73) gir felles EU-regler for regulering av transmisjon, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Direktivet gjelder gassrørledninger internt i EU, og har derfor liten betydning for Norge, siden vi har et begrenset nettverk for innenlandsk forsyning av naturgass. I Kommisjonens forslag til endring av direktivet, som ble lagt fram 8. november, foreslås det å utvide direktivet til også å omfatte gassrørledninger fra og til tredjeland. Det gjelder framtidige rørledninger, men også eksisterende offshoreledninger fra Norge, Algerie, Libya, Tunisia, Marokko og Russland, og kan også få betydning for Storbritannia post-brexit.

Det betyr at disse rørledningene må overholde de sentrale EU-vilkårene for tredjepartstilgang, tariffregulering, selskapsmessig og funksjonelt skille, og transparens. «Dette vil sikre at alle større rørledninger som kommer inn på EU-området overholder EU-reglene, er underlagt samme grad av åpenhet, er tilgjengelige for andre operatører, og drives effektivt», står det i pressemeldingen fra Kommisjonen.

Direktivet åpner for at medlemslandene kan gi unntak for eksisterende rørledninger. I Kommisjonens «questions and answers» omtales konsekvensene for ledninger fra og til EØS-land: «In EEA countries and Energy Community Contracting Parties, rules which are similar to the Third Energy Package are already applicable or will become applicable in the future. Given the parallel regulatory regime, there appears to be no need to grant derogations for pipeline connections between the Union and such countries. If necessary, Member States would still be able to grant derogations in these cases, provided that the derogation would not be detrimental to competition, market functioning and the security of supply in the Union». 

Bakgrunnen for forslaget er diskusjonen om Nord Stream 2, den planlagte gassrørledningen fra Russland via Østersjøen til Tyskland. Den har møtt motstand i flere land fordi det vil gjøre EU mer avhengig av russisk gass. Det har vært et ønske om at Kommisjonen skal få mandat til å forhandle med Russland om de juridiske rammene for avtalen. Tyskland, som ser på Nord Stream 2 som et rent kommersielt prosjekt, er imidlertid kritisk til dette (se EU/EØS-nytt 18. oktober 2017). Forslaget om endring av gassmarkedsdirektivet kan derfor sees på som et forslag rettet mot Nord Stream 2. Kommisjonen på sin side understreker at forslaget vil gjelde alle gassrørledninger fra tredjeland, og er viktig for å forbedre det indre markeds funksjon og bedre forsyningssikkerheten. I 2016 var gassimporten til EU 12 prosent høyere enn i 2015.

En talsmann fra Nord Stream 2 sier til Altinget.dk at de er kritiske til at en så vidtrekkende endring av EUs energilovgivning ikke har vært på høring. Han mener også at det burde ha vært lagt fram en konsekvensanalyse sammen med forslaget.

Forslaget skal behandles i Rådet og Europaparlamentet. Kommisjonen oppfordrer til en rask behandling, men ifølge Altinget.dk kan forhandlingen bli vanskelige, siden det fortsatt er uenighet mellom flere av medlemslandene.

Et sentralt spørsmål i Stortingets behandling av den tredje energimarkedspakken er norsk deltakelse i ACER. EU behandler for tiden også et forslag til endring av ACER-forordningen. Den 10. november publiserte Rådet et utkast til revidert forslagstekst, basert på diskusjoner i Rådets arbeidsgruppe og skriftlige kommentarer.

 

EU-høring om falske nyheter

Europakommisjonen tar grep i kampen mot falske nyheter, første skritt er en høring og etablering av en ekspertgruppe. EUs utenrikstjeneste ber samtidig om mer penger for å bekjempe desinformasjon.

Kommisjonen åpnet 13. november en offentlig høring om falske nyheter og desinformasjon på nett, og varslet samtidig at det vil bli etablert en ekspertgruppe med representanter fra akademia, nyhetsmedier og organisasjoner. Ekspertgruppen skal ha sitt første møte i løpet av januar 2018. Resultatet fra høringen og ekspertgruppens arbeid skal bidra til å utvikle en strategi på EU-nivå som vil bli presentert våren 2018. Dokumentet vil ikke bli juridisk bindende, men sannsynligvis gi anbefalinger til hvordan nettselskaper som Facebook og Google kan bekjempe falske nyheter på sine plattformer.

Målet med høringen og ekspertgruppen er å få belyst omfanget av falske nyheter og desinformasjon, og få evaluert tiltak som allerede er iverksatt. Kommisjonen ønsker også tilbakemeldinger på hvordan EU kan bidra til å forbedre borgernes adgang til pålitelig informasjon, slik at spredning av falsk informasjon på nettet minskes: «Vi lever i en tid hvor strømmen av informasjon og desinformasjon nesten har blitt overveldende. Det er derfor vi må gi vår befolkning de verktøyene de trenger for å gjennomskue falske nyheter, forbedre tilliten på nettet og håndtere opplysningene som de får», sier Kommisjonens visepresident Frans Timmermans i pressemeldingen.

EUs statsledere ble på toppmøtet i Tallin tidligere i høst enige om at det må gjøres mer for å bekjempe falske nyheter, herunder å beskytte valg fra skadelige nettkampanjer. Ifølge Altinget.dk har åtte land sendt brev til EUs utenriksminister Federica Mogherini, som følge av signalene om at det har vært forsøk på å påvirke nasjonale valg, og bedt om at det blir gjort mer i kampen mot propaganda på nett. Mogherini møtte EUs utenriksministre samme dag som høringen ble presentert, og ba om mer midler til EUs utenrikstjeneste for å bekjempe falske nyheter og desinformasjon.

 

Avgjørelser i statsstøttesak om dansk TV2

Statsstøtte til dansk TV2 er ulovlig, siden den ikke ble anmeldt (notifisert) til Europakommisjonen. Det slo EU-domstolen fast i en avgjørelse 9. november. Det kan bety at TV2 vil bli møtt med et krav på flere milliarder kroner.

Sakskomplekset, som flere ganger har vært behandlet i EUs rettssystem, omhandler den statlige finansieringen av TV2 i årene 1995-2002 og spørsmålet om finansieringen utgjorde ulovlig statsstøtte. Sakene har tidligere vært omtalt i EU/EØS-nytt .

Kommisjonen avgjorde i 2011 at samtlige tiltak, blant annet lisensmidler, som Danmark iverksatte for TV2 i årene 1995-2002 utgjorde statsstøtte, men at ordningene var forenlige med regelverket for det indre marked. TV2 bestred denne avgjørelsen, og brakte saken inn for EUs førsteinstansrett med det formål å unngå eller begrense eventuelle «ulovlighetsrenter» som følge av at støtten ikke hadde vært meldt til Kommisjonen. I førsteinstansrettens avgjørelse fra september 2015  fikk TV2 medhold i at reklameinntekter og sendevilkår for perioden 1995-1996 ikke var statsstøtte. Kommisjonens avgjørelse ble derfor annullert. Etter anker fra henholdsvis TV2, konkurrenten Viasat og Kommisjonen, opphevet imidlertid  EU-domstolen førsteinstansrettens avgjørelse på dette punktet. Domstolen slo fast at reklameinntektene var under offentlig kontroll og stod til rådighet for staten, og derved at de utgjorde statsstøtte. Kommisjonens opprinnelige beslutning står derved fast.

TV2s konkurrent, distribusjonsselskapet Viasat, har anlagt sak mot TV2 i det danske rettsapparatet. Saken har vært «frosset» i påvente av avgjørelsen fra EU-domstolen. Etter TV2s tap i EU-domstolen, vil den danske saken bli gjenopptatt. Viasats krav knyttet til ulovlighetsrenter og eget tap er betydelige. Danske medier estimerer beløpet til å være på mellom 2,4 og 4 milliarder danske kroner. 

 

Mobilitetspakke 2: skjerper utslippskrav

EUs pakke for ren mobilitet skal redusere CO2-utslippene fra biler og varebiler med 30 prosent innen 2030. Forslaget kritiseres for ikke å gå langt nok, og for å være utvannet av tysk bilindustri.

Kommisjonen la 8. november frem mobilitetspakken, «Clean Mobility Package», som skal hjelpe EU med å nå Parisavtalens forpliktelser om å redusere CO2-utslipp med 40 prosent innen 2030. Pakken består av følgende initiativ:

• Nye CO2-normer. Forslaget setter mål for 2025 og 2030. De gjennomsnittlige CO2-utslippene skal være 15 prosent lavere i 2025 og 30 prosent lavere i 2030 sammenlignet med 2021 for både nye biler og varebiler.
• Direktiv om rene kjøretøy. Skal fremme løsninger om ren mobilitet i forbindelse med offentlige anbud, slik at fremtidens offentlige kjøretøy blir miljøvennlige.
• Handlingsplan og investeringsløsninger for utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff. 800 millioner euro skal bevilges til infrastruktur, som ladestasjoner, som skal gjøre det mer attraktivt å kjøpe miljøvennlige biler.
• Revisjon av direktivet om kombinert transport. Godstransport skal i større grad skje ved å kombinere lastebil, tog og skip for å redusere antall lastebiler på europeiske veier.
• Direktiv om busstransport. Kommisjonen vil stimulere utviklingen av bussforbindelser over lange avstander i Europa, som et alternativ til privatbilismen, ved å åpne hjemmemarkedene for mer konkurranse. Busselskaper skal kunne tilby innenlands langdistanse passasjertjenester, og man vil fjerne de juridiske hindringene for markedsadgang.
• Batteriinitiativet. Forslaget har strategisk betydning for EUs integrerte industripolitikk, ved at fremtidens kjøretøy og alternative mobilitetsløsninger og tilhørende komponenter vil kunne utvikles og produseres i EU.

Kommisjonen pålegger bilprodusentene å redusere personbilers gjennomsnittlige CO2-utslipp til 67 gram per kjørte kilometer i 2030. Målet for 2021 er 95 gram. I forslaget ligger også en anbefaling til bilprodusentene om hvor stor andel av salget som skal være null-, eller lavutslippsbiler (CO2-utslipp på mindre enn 50 gram). Hvis dette antallet utgjør 15 prosent i 2025 og 30 prosent i 2030, får bilprodusentene en rabatt på CO2-kravet.

Kommisjonen har vært under press fra særlig den tyske bilindustrien for å redusere ambisjonsnivået, og pakken kritiseres blant annet av miljøbevegelsen for ikke å sette et produksjonskrav om antallet miljøvennlige biler. Paraplyorganisasjonen for europeiske miljøorganisasjoner, Transport & Environment, mener pakken er en gave til europeiske bilprodusenter og at målet om 30 prosent nullutslippskjøretøy i 2030 er ineffektivt siden produsentene ikke straffes hvis de ikke oppfyller dette målet.

Bilindustrien mener derimot at Kommisjonens forslag går for langt: «Det er mer enn tvilsomt om det foreslåtte CO2-målet er oppnåelig. Det vil avhenge av hvor raskt kundene vil akseptere alternative motorer i de kommende årene, og hvor raskt offentlig infrastruktur blir bygget», sier interesseorganisasjonen for tyske bilprodusenter, VDA, i en pressemelding.

Europaparlamentet har tidligere gjort det klart at de ønsker et mål på 40 prosent CO2-reduksjon i 2030, skriver Europortalen.se. Den største partigruppen i Parlamentet, sentrum-høyre (EPP), er positive til Kommisjonens forslag, mens den nest største gruppen, sosialdemokratene (S&D), mener en reduksjon på 30 prosent er «helt uakseptabel». Ni EU-land har tidligere signalisert til Kommisjonen at de ønsker et mål på 40 prosent CO2-reduksjon i 2030.

Nordic Logistics Association (NLA) er skuffet over Kommisjonens direktivforslag for kombinert transport, og viser til  regler for utstasjonering. NLA frykter reglene vil føre til en uholdbar konkurransesituasjon: «Ingen kan hevde at dette forslaget er en forenkling. Vi er bekymret for at de nye reglene, som i bunn og grunn bare gjør det hele enda mer komplisert, vil åpne opp for smutthull og gi nye muligheter for å omgå reglene for veitransport på», sier direktør Søren H. Larsen. 

«Clean Mobility Package» er andre del av Kommisjonens mobilitetspakke «Europe on the Move». Den første delen ble lagt frem i mai og dekket store deler av veitransporten, blant annet regler om veiprising, sosiale forhold i veitransporten og etablering av et overvåkings og rapporteringssystem av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy. Tredje og siste del av mobilitetspakken er ventet i første halvår 2018. 

 

EU har vurdert handelsavtalene med Norge

Europakommisjonen har for første gang publisert en rapport om gjennomføringen av eksisterende handelsavtaler. Avtalene med Norge er også vurdert, og det vises til flere åpne saker og oppfølgingstiltak knyttet til handel med landbruksprodukter.

First comprehensive implementation report of EU trade agreements ble lagt fram 9. november. Den eren  del av Kommisjonens strategi «Handel for alle». Formålet med rapporten er økt åpenhet om handelspolitikken, og å bidra til å sikre at eksisterende avtaler gir resultater. Rapporten viser generelt at EUs avtaler fører til større eksport og vekst, blant annet økt eksport til Mexico, Chile, Sør-Korea og Serbia. Samtidig viser den at EU-bedriftene i mindre grad utnytter tollnedsettelser og tollfrie kvoter sammenlignet med handelspartnere.

Rapporten vurderer også virkningene av bærekraftkriteriene i de nyere avtalene (miljøbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter). Det er for tidlig å trekke konklusjoner, men det vises til eksempler på positive resultater. Den europeiske miljøorganisasjonen, Transport & Environment gir imidlertid EU karakteren C i det nylig publiserte Trade for All score card.

Avtalene med Norge omtales på side 57 i en egen landrapport. Den oppsummerer kort hva frihandelsavtalen fra 1973 og EØS-avtalen omfatter og gir statistikk over handel med varer og tjenester. I tillegg omtales problemsaker de siste årene, som justerte tollsatser for ost, kjøtt og hortensia, artikkel 19-forhandlingene, og økologiregelverket/lakseeksport. Til slutt omtales de viktigste åpne spørsmålene og oppfølgingstiltakene overfor Norge:

• Artikkel 19 om liberalisering av handel med landbruksprodukter: Avtalen med Norge ble ferdigforhandlet i april 2017, og virkningen vil bli «behørig overvåket» av EU.
• Protokoll 3 om handel med bearbeidede landbruksprodukter: EU er klar for å diskutere en ytterligere liberalisering. Det vises til tre møter med Norge mellom høsten 2012 og desember 2014, og at Norge ikke ønsket å fortsette før artikkel 19-forhandlingene var avsluttet.
• Geografiske indikatorer (GI): EU ønsker å gjenoppta forhandlingene om geografisk opprinnelsesmerking. GI-forhandlingene ble lansert i november 2013, men ble suspendert etter anmodning fra den norske siden etter den femte forhandlingsrunden i april 2016. Det vises til at den siste bilaterale avtalen mellom Norge og EU knyttet til artikkel 19, iverksatt i 2012, inneholder en forpliktelse fra partene til å oppmuntre handel med landbruksprodukter med geografiske indikatorer.
• Tollprosedyrer: Bedrifter opplever ofte byrdefulle tollprosedyrer, og EU ønsker å undersøke dette nærmere.

Artikkel 19-avtalen ble godkjent av Stortinget i juni i år. Rådets beslutning ble publisert denne uken, og er forventet vedtatt innen kort tid. På møtet i Europautvalget 28. oktober sa europaminister Marit Berger Røsland at avtalen trolig kan undertegnes før jul: «Deretter må Europaparlamentet gi sin tilslutning før Rådet fatter sitt endelige vedtak. Basert på tidligere erfaringer vil et slikt endelig vedtak forventes høsten 2018».

Forhandlingene med EU om geografiske indikatorer var ment å beskytte 23 norske betegnelser, som for eksempel Lofotlam, Hardangermoreller og Ringerikspotet. Fra EUs side forhandlet man om 1000 matvarer med geografisk beskyttede betegnelser. Det er denne ubalansen som var bakgrunnen for den norske suspensjonen av forhandlingene, ifølge et intervju med daværende statsråd Vik Aspaker i Nationen i mai 2016. Island inngikk en avtale med EU i mars 2017. I konklusjonene fra møtet i EØS-rådet denne uken omtales også GI-forhandlingene og arbeidet med en gjennomgang av handelsregimet for bearbeidede landbruksprodukter. 

 

Konklusjonene fra EØS-rådsmøtet

En viktig del av det halvårlige møtet i EØS-rådet var den uformelle politiske dialogen om brexit i forkant av møtet, hvor også EUs sjefsforhandler Michel Barnier deltok. Konklusjonene fra selve møtet inneholder ingen store overraskelser.

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. Den politiske dialogen i forkant inngår ikke i den formelle delen av møtet. Konklusjonen fra EØS-rådet omtaler likevel brexit. Rådet understreker her viktigheten av å ivareta EØS-avtalen, og å sikre videreføringen av et velfungerende og homogent EØS. Dialog og utveksling av informasjon er sentralt. Ifølge regjeringens pressemelding, sa statsråd Marit Berger Røsland at: «Norge har sterke økonomiske, politiske og historiske forbindelser med Storbritannia. Vi er i nær kontakt med Storbritannia jevnlig og på dette stadium er det dialog, ikke forhandlinger, som gjelder». 

De halvårlige møtene i EØS-rådet følger stort sett en fast dagsorden: en gjennomgang av hvordan samarbeidet fungerer, og en debatt om et aktuelt tema. Denne gangen var det arbeidet med å utvikle den europeiske dataøkonomien som var tema. Estland har satt digitalisering høyt på dagsorden i formannskapsperioden. På møtet sa statsråd Marit Berger Røslandat: «Norge støtter Europakommisjonens initiativ for å fremme dataøkonomien i Europa, inkludert tiltak for å sikre fri flyt av data over landegrensene». 

Konklusjonene fra møtet omhandler de samme emnene som mai-konklusjonen: energi og klima, EØS-midlene, kapitalkontroll (Island), EU-programmer (forskning), handel med landbruksvarer, samt fisk og fiskeriprodukter.

Et annet fast punkt er gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. EØS-rådet er positiv til den økte innsatsen med å redusere antallet rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, samtid som det pekes på at antallet er for høyt. Ifølge framdriftsrapporten, som ble lagt fram i forkant av møtet, er antallet steget med 7,8 prosent siden mai, og er nå på 540 rettsakter. I konklusjonene vises det til at en tredjedel av etterslepet skyldes lovgivningen som skal inn i EØS-avtalen som en del av vedtaket om deltakelse i EUs finanstilsyn.

To saker framheves spesielt: tredje postdirektiv og GMO, hvor EØS-rådet etterlyser en rask konklusjon. Det understrekes at det er viktig at personvernforordningen snarest tas inn i EØS-avtalen.

Referatet fra møtet er ikke tilgjengelig før om et halvt år. I forkant av dette møtet ble referatet fra mai-møtet publisert. Det utfyller konklusjonene, ved at man kan lese innleggene til EUs representanter (formannskapslandet, EUs utenrikstjeneste og Europakommisjonen), samt utenriks- eller europaministrene fra EØS EFTA-landene. Her går det blant annet fram at Norge ikke ønsket å ta inn et punkt om bærekraftig forvaltning av fisket i Nord-Atlanteren, med henvisning til at det faller utenfor EØS-avtalen. Ifølge NTB ble det samme punktet strøket fra konklusjonene denne gangen også.

I etterkant av møtet i EØS-rådet møter EØS EFTA-ministrene parlamentarikere og representanter for arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene. I tillegg til en orientering om brexit, var det blant annet også diskusjon om etterslepet av rettsakter og deltakelse i EUs byråer. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Permanent Structured Cooperation: what’s in a name? – rapport fra European Union Institute for Security Studies (EUISS) om PeSCo, EUs nye forsvarssamarbeid: «this Chaillot Paper not only sketches out the historical metamorphosis of PeSCo but it also looks more specifically at how it could change the operational and capability development dynamics of EU defence cooperation».

Approval of glyphosate : latest developments – kort 2-siders notat fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Glyphosate, one of the world's most widely used active substances in herbicides, has become the subject of controversy. A proposal by the European Commission to renew its approval for five years failed to gather a qualified majority of Member States and is to be submitted to an appeal body. The European Parliament has called for glyphosate to be phased out by 2022».

EU transport in figures : statistical pocketbook 2017 – fra Eurostat. Tall for Norge.

EU energy in figures : statistical pocketbook 2017 – fra Eurostat. Tall for Norge.

EØS-midlene, hva brukes pengene til? – en ny database hvor man kan utforske hva pengene går til i de 15 mottakslandene. 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Implementing Transition: How Would it Work? – artikkel av forskere fra University of Cambridge: «The United Kingdom Government has indicated that it wishes to have a 'transitional' or 'implementation' period as part of the process of the UK's withdrawal from the European Union. This paper examines how such transitional arrangements might be adopted in terms of both EU law and UK law, and identifies a number of potential legal difficulties that would have to be addressed if a transitional period were to be put in place».

The economic consequences for the Danish fishery following the United Kingdom’s decision to leave the European Union – rapport fra Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet (IFRO), skrevet på oppdrag fra Miljø- og Fødevareministeriet. I et notat til Folketinget skriver den danske regjeringen at: «Analysen bekræfter, at Brexit kan have negative erhvervsøkonomiske konsekvenser for fiskeriet og forarbejdningsindustrien».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).