Deltakelse i energibyrået er ikke myndighetsoverføring

Det er oppnådd enighet mellom EØS/EFTA-landene og EU om hvordan EUs tredje energimarkedspakke skal tas inn i EØS-avtalen. Justisdepartementets lovavdeling mener norsk deltakelse i energibyrået ACER ikke innebærer myndighetsoverføring.

Det er åtte år siden tredje energimarkedspakke ble vedtatt i EU, og forhandlingene med EU har pågått i lang tid, i hovedsak fordi det har vært komplisert å finne en løsning for norsk deltakelse i det nye byrået for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter (ACER).

Ifølge et forslag til vedtak i EØS-komiteen, som ble lagt fram av Europakommisjonen 3. mars, skal Norge delta fullt ut i arbeidet i ACER, men uten stemmerett. Problemet knyttet til myndighetsoverføring er at ACER kan fatte bindende vedtak. Vedtakene skjer dersom de nasjonale regulatorene er uenige om spørsmål knyttet til grensekryssende infrastruktur, eller dersom det er ønske om at ACER skal fatte vedtak.

Norge har fått to tilpasninger som er relevant for spørsmålet om myndighetsoverføring:

• EFTAs overvåkingsorgan (ESA) får myndighet til å fatte vedtak som gjelder EØS/EFTA-land. ESAs vedtak skal baseres på et utkast fra ACER. ESA fastsetter deretter en frist for når den norske regulatoren (Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE) må komme med sine synspunkt. NVE kan be ESA om å vurdere vedtaket på nytt. ESA skal da videresende denne anmodningen til ACER, som skal overveie å utarbeide et nytt utkast. Det nye utkastet skal deretter sendes ESA.
• Alle vedtak utarbeidet av ACER og fattet av ESA, skal kun være rettet mot den nasjonale regulatoren (NVE).

Justisdepartementets lovavdeling har vurdert tilpasningene opp mot Grunnloven, og slår fast at norsk deltakelse i ACER ikke innebærer myndighetsoverføring. Begrunnelsen er at ESAs vedtak er rettet mot en statlig myndighet: «Det vil si at vedtakene ikke vil ha noen direkte internrettslig virkning, noe som videre betyr at det ikke foreligger en myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand».

Hva er forskjellen på om vedtaket er rettet mot myndigheter eller mot et energiforetak? I en uttalelse fra Lovavdelingen fra 2011 om ACER og Grunnloven står det at vedtak rettet direkte mot private vil medføre overføring av nasjonal myndighet. Vedtak rettet kun mot norske myndigheter medfører normalt bare en folkerettslig binding om å følge opp i intern rett.

Det er imidlertid andre deler av tredje energimarkedspakke som medfører myndighetsoverføring. Det gjelder regler knyttet til adgangen til å innhente opplysninger, og kompetansen til å gi bøter dersom det er brudd på opplysningsplikten. I en uttalelse fra Lovavdelingen i 2014 understrekes det at bestemmelsene er «tilnærmet identisk utformet» som i andre energimarkedspakke, og det konkluderes med at en overføring av myndighet til ESA på disse områdene er «lite inngripende», og kan tas inn i EØS-avtalen med Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26.

I møtet i Europautvalget 13. mars (referat vil bli publisert) redegjorde olje- og energiminister Terje Søviknes for innlemmelsen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Han understreket at behandlingen i EU (Rådet) av forslaget til EØS-komitebeslutning kunne ta fra to til seks måneder. Saken vil deretter komme til Stortinget som en samtykkeproposisjon.

En endring av ACER-forordningen er for tiden til behandling i EU. Forslaget ble lagt fram i november 2016, i forbindelse med Kommisjonens ren energi-pakke. Det foreslås at ACER får utvidet myndighet og flere oppgaver i saker som berører flere medlemsland. Dette vil blant annet gjelde utviklingen av nettverkskoder som regulerer hvordan elektrisitet skal flyte fra ett lands nett til et annet. De nasjonale regulatorene vil avgjøre sakene med simpelt flertall, mot tidligere krav om kvalifisert flertall. Dette for å hindre at noen få land kan blokkere avgjørelser og hindre framdrift.

Les mer om hva EU og EØS/EFTA-landene har blitt enige om i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 13. mars, utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon.

 

Opphavsrett: EP-rapport endrer lovforslag

I utkastet til rapport om opphavsrettsreformen, har Europaparlamentets justiskomité (JURI) fjernet flere sentrale elementer i Europakommisjonens forslag.

Kommisjonen la 14. september 2016 frem en meddelelse og en pakke med lovforslag knyttet til en modernisering av opphavsretten, blant annet direktivforslaget Opphavsrett i det digitale indre marked. Her introduseres en ny beskyttelse (neighboring right) for utgivere av pressepublikasjoner, som pålegger Google News, Facebook og lignende selskaper å betale for overskrifter og nyhetssnutter de publiserer på sine plattformer.

Saksordfører, Therese Comodini Cachia (EPP, Malta), skal ifølge et lekket utkast ha fjernet dette forslaget i JURIs rapport om direktivforslaget, sammen med bestemmelsen som ville gitt utgivere en rettighet til artikler 20 år tilbake i tid. Samtidig foreslår Cachia at det skal bli lettere å rettsforfølge brudd på opphavsretten, slik at ikke bare opphavsmenn, men også utgiverne, skal ha rett til å saksøke de som urettmessig kopierer beskyttet materiale.

Cachia har også fjernet forslaget, som pålegger plattformer som er vertskap for store mengder brukergenerert innhold, som YouTube, automatisk å fjerne beskyttet materiale. I dag er plattformer ikke ansvarlig for eventuelle krenkelser av opphavsretten når de gjør andres digitale materiale tilgjengelig for nedlastning. Ifølge Kommisjonens forslag skal plattformene blant annet bruke gjenkjennelsesteknologi for å identifisere beskyttet innhold, slik at rettigheter ikke krenkes.

I rapportutkastet foreslås det å utvide Kommisjonens unntak for forskningsorganisasjoner til å gjennomføre såkalt «text and data mining» (TDM) av beskyttet materiale, en teknikk hvor store datamengder benyttes for å avdekke mønster, trender og annen informasjon som er nyttig for forskning. I Kommisjonens forslag er dette unntaket forbeholdt ikke-kommersielle organisasjoner, eller organisasjoner som deltar i et privat-offentlig partnerskap. Cachia mener denne rettigheten bør åpnes for flere.

Parlamentets komiteer for kultur, det indre marked, og industri, har levert innspill til lovforslaget som alle samsvarer med Cachias standpunkt, skriver EUobserver. JURI skal behandle rapporten 22.-23. mars.

 

EP-forslag: alle medlemsland må ta asylansvar

Saksordføreren i Europaparlamentet mener EU-landene skal motta asylsøkere etter en fordelingsnøkkel basert på BNP og befolkning. Dette er mer i tråd med den norske holdningen, enn Europakommisjonens opprinnelige forslag til endring av Dublinforordningen.

Forslaget til en revisjon av Dublinforordningen ble lagt fram i mai 2016. Kommisjonen foreslår å beholde førstelandsprinsippet, men samtidig innføre en sikkerhetsventil som krever automatisk omfordeling dersom et land får et unormalt høyt antall asylsøkere. Det åpnes opp for at EU-land som ikke vil ta imot sin andel omplasserte asylsøkere skal betale 250 000 per flyktning.

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet. I Rådet er det stor uenighet mellom medlemslanden om en fordelingsnøkkel, og behandlingen stanset opp i fjor høst. I Europaparlamentet la nylig saksordføreren, Cecilia Wikström (Sverige, ALDE) fram et utkast til rapport. Det skal nå behandles i borgerrettighetskomiteen (LIBE), og målet er at komiteen i løpet av våren skal bli enig om et utgangspunkt for forhandlinger med Rådet.

Cecilia Wikströms forslag skiller seg fra Kommisjonens opprinnelige forslag på flere områder. Blant annet skal det ikke være mulig å «kjøpe seg fri» fra å motta asylsøkere, og en automatisk omfordeling til andre land skal skje når man har nådd sin andel asylsøkere (100 prosent) og ikke 150 prosent, slik Kommisjonen foreslår.

Wikström foreslår tre hovedprioriteringer:

• Alle land må dele ansvaret for å motta asylsøkere. Det skal skje etter en fordelingsnøkkel basert på BNP og antall innbyggere. Det foreslås en overgangsperiode på fem år. I begynnelsen skal fordelingsnøkkelen være basert på antall asylsøkere landet har hatt de siste årene, for gradvis å bli erstattet av en fordelingsnøkkel basert på BNP og befolkning. Dersom et land ikke deltar i denne fordelingen/relokaliseringen, bør det ikke være kvalifisert til å få støtte fra European Structural and Investment Funds.
• Alle asylsøkere skal registreres når de ankommer EU, og medlemslandene med yttergrenser skal ha ansvar for å beskytte grensen. Dersom dette ikke skjer, kan Rådet beslutte å sette til side retten til å overføre asylsøkere til andre medlemsland.
• Personer med behov for internasjonal beskyttelse skal få saken behandlet raskere enn i dag, mens de som ikke har rett til asyl skal returneres raskt og på en verdig måte. Det er landet som asylsøkeren er relokalisert til som skal behandle søknaden.

I tillegg foreslår Wikström tiltak for å få til en raskere familiegjenforening, ved at asylsøkeren sendes direkte til det landet hvor familien oppgis å være. Dersom dette landet finner at opplysningen ikke stemmer, skal asylsøkeren sendes videre til et annet land. Asylsøkere skal også kunne ønske seg til et land, men det er frivillig for landet å akseptere dette. Asylsøkere kan gå sammen i en gruppe på maksimalt 30 personer, for på den måten få rett til å bli overført samlet til et land. Barn, særlig enslige mindreårige asylsøkere, skal få bedre beskyttelse.

Cecilia Wikströms prioriteringer er i hovedtrekk på linje med den norske regjeringens holdninger. I Europautvalget 1. februar sa statsråd Per-Willy Amundsen at «Et fremtidig asylsystem bør omfatte full registrering ved ankomst, rask ansvarsfastsettelse og eventuell fordeling etter avtalte kriterier». Amundsen slo fast at Norge ønsker å delta i det framtidige asylsamarbeidet, men bare dersom alle andre land bidrar. 

I et notat fra den danske Tænketank Europa omtales et tysk-fransk forslag om å opprette mottakssentre for asylsøkere utenfor Europa. Siden Danmark ikke er en del av EUs felles asylpolitikk, og dermed i utgangspunktet ikke vil være en del av denne ordningen, advares det mot at det kan gjøre Danmark til en «asylmagnet».

 

Universell utforming – store endringer i EU-forslaget?

Parlamentet og Rådet behandler for tiden forslaget til tilgjengelighetsdirektiv. I begge institusjonene presses det på for å gjøre endringer. Det er ønske om mer målrettede og fleksible regler, som skal sikre at tiltakene ikke blir uforholdsmessig dyre.

«Det er alt for bredt. Vi må være realistiske. Vi ønsker forbedringer, men det nytter ikke, at vi skriver ting ind, som, vi på forhånd ved, er umulige at få vedtaget», sier saksordføreren i Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO), Morten Løkkegaard (Danmark, V) til altinget.dk. I utkastet til rapport foreslår han å snevre inn virkeområdet til direktivet. European Disability Forum advarer mot Løkkegaards utkast, og mener direktivet har blitt så utvannet at fundamentalt viktige deler kan gå tapt.

Europakommisjonen la fram forslaget til direktiv i desember 2015. I tillegg til å sikre bedre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse, skal det også å bidra til et velfungerende indre marked gjennom gjensidig tilnærming av medlemslandenes lover og bestemmelser. Samtidig skal det sikre at EU oppfyller FNs handikapkonvensjon. På grunn av EUs aldrende befolkning, regner Kommisjonen med at det vil være 120 millioner personer med funksjonsnedsettelser innen 2020. Direktivforslaget er komplekst og omfatter en rekke produkter og tjenester, blant annet transport, e-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester.

Medlemslandene diskuterte direktivforslaget i desember 2016. I et notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg, understrekes det at forhandlingene er på et tidlig stadium. Flere land har fortsatt fokus på å forstå forslagets rekkevidde og konsekvenser. Det er en generell støtte til formålet med direktivet. Samtidig er en rekke land skeptiske til konkrete elementer, blant annet fordi direktivets virkeområde er svært bredt, og man er redd for at fordelene ikke står i forhold til byrdene. I notatet fra den danske regjeringen vises det til at Rådets juridiske tjeneste mener direktivets virkeområde bør snevres inn til de områdene hvor Kommisjonens konsekvensanalyse viser til en gevinst for det indre marked. Også det slovakiske formannskapets kompromissforslag fra september 2016 omtales, og det er en liste over hvilke viktige saker som gjenstår.

Den danske regjeringens foreløpige konklusjon er at direktivforslaget vil ha betydelige statsfinansielle konsekvenser og pålegge næringslivet vesentlige byrder. Regjeringen er opptatt av at man unngår dobbeltregulering, blant annet på transportområdet. I Sverige fikk regjeringen overlevert en konsekvensvurdering i november 2016. Den konkluderer med at det er stor usikkerhet om hvordan kravene skal tolkes, blant annet i hvilken grad man kan gjøre unntak på grunn av uproporsjonale byrder. På grunn av uklarheter, er det ikke mulig å si noe om kostnadene.

Direktivforslaget anses som EØS-relevant, og var på høring i Norge i 2016. Samferdselsdepartementet understreker i sitt høringssvar at det er utfordrende å få oversikt over forskjellen mellom direktivforslaget og gjeldende norsk lovgivning. Mange detaljerte krav, for eksempel til infrastruktur og automater kan samlet sett gi store utgifter. Det kan også innebære vesentlige administrative og økonomiske kostnader i ekombransjen.

 

Svensk brexit-utredning: dyrere og vanskeligere handel

En framtidig svensk frihandelsavtale med Storbritannia vil ikke gi de samme fordelene som handel innenfor det indre marked, slår en ny svensk rapport fast. I en fersk rapport fra House of Lords advares det også mot økte kostnader og problemer.

Den svenske rapporten fra Kommerskollegium er skrevet på oppdrag fra regjeringen, og skal bidra i utformingen av den svenske posisjonen i forkant av de kommende brexit-forhandlingene. «Storbritannien är en viktig handelspartner för Sverige och det hoppas vi ska gälla även i framtiden. Men det är helt klart att det kommer att bli både dyrare och krångligare att handla med Storbritannien efter brexit och vi behöver titta på möjliga lösningar för att mildra de negativa effekterna på handeln», sier EU- og handelsminister Ann Linde.

Kommerskolleguim har analysert ulike alternative løsninger for både handel med tjenester og for toll- og handelsprosedyrer for handel med varer. Følgende fire alternative løsninger er vurdert: GATS-avtalen, CETA (EUs avtale med Canada), DCFTA (EUs avtale med Ukraina) og EØS-avtalen. En felles konklusjon for både handel med tjenester og varer er at uansett hvilke av disse alternativene man ender opp med, så vil det bli en forverring sammenlignet med dagens handel mellom EU og Storbritannia. Det er ett unntak, og det er en EØS-løsning, hvor handel med tjenester ikke vil gi forverring.

Når det gjelder muligheten for å finne nye og innovative alternativer, som minsker de negative effektene av brexit, er det stor forskjell på handel med varer og tjenester. Ifølge rapporten finnes det ingen gode alternative løsninger for varer, mens det for tjenester er bedre utsikter, siden denne sektoren ikke påvirkes av toll og opprinnelsesregler.

Det understrekes at det er ytterst usikkert hvilke økonomiske konsekvenser de ulike alternativene gir. Handelsmønstre er ikke statiske, og bedrifter tilpasser seg muligheter og hindringer. Storbritannias uttreden fra EU vil være en flerstegsprosess, og man må regne med en lang usikkerhetsperiode. I utredningen foreslås det tiltak for å mildne de negative effektene av brexit. Disse er blant annet knyttet til overgangsordninger, stegvise forhandlinger om en frihandelsavtale, og muligheten for å la Storbritannia, i likhet med Norge og Sveits, inngå i EUs sikkerhetssone. Når det gjelder tollsamarbeid, anbefales det at man ser på en løsning som ligner på avtalen mellom Norge og Sverige, hvor for eksempel norsk eksport og svensk import kan skje på ett sted.

House of Lords presenterte 14. mars rapporten Brexit : trade in goods. Det er en sterk oppfordring til regjeringen om å forhandle om overgangsordninger med EU. Det er bekymringer knyttet til innføring av toll, opprinnelseslandreglene, administrative omkostninger, bortfall av felles regulering og manglende deltakelse i EU-byråer. House of Lords anbefaler å inngå en omfattende handelsavtale med Norge og Sveits etter Brexit: «Norway and Switzerland are two of the UK’s largest trading partners outside the EU. They are highly integrated into the EU’s Single Market, and so Brexit will change the UK’s trading relationship with them. The Government should seek a comprehensive trade agreement with these countries after Brexit, to avoid a worsening of trade conditions».

I november 2016 presenterte den norske regjeringen en handelspolitisk analyse om forholdet til Storbritannia post-brexit. Kort oppsummert sier den at en bilateral avtale med Storbritannia må gi minst like god markedsadgang som EØS-avtalen, inkludert fri bevegelse av arbeidskraft. En innledende kartlegging av andre områder ble lagt fram 6. mars. Den omfatter sikkerhet, handel, norske borgeres rettigheter, politi- og justissamarbeid, miljø- og klimasamarbeid, fiskeriforvaltning, samferdsel og forskning. Les en oppsummering av regjeringens kartlegging i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 13. mars, utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Informasjonspakken til møtet i Europautvalget 13. mars – bakgrunnsinformasjon utarbeidet av stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Omhandler blant annet tredje energimarkedspakkes innlemmelse i EØS-avtalen, EUs energiregelverk, brexit og Europaparlamentets resolusjon om Arktis.

Norske myndigheters fullbyrdelse av en europeisk arrestordre – notat fra Stortingets utredningsseksjon, Perspektiv 01/17. Notatet er basert på Alf Butenschøn Skres masteroppgave i rettsvitenskap, og behandler problemstillingen «Medfører arrestordreloven at norske myndigheter får utvidet adgang – og plikt – til å utøve tvangsmakt overfor personer som er ettersøkt av andre stater?». 

Holship: Høyesterett om håndhevelse av internasjonale forpliktelser – artikkel av Anders Ryssdal, Lov og Rett 2/2017. Omtale av Høyesteretts avgjørelse i Holship-saken 16. desember 2016. Se også denne artikkelen i samme nummer: Tariffavtaler, rettsutvikling og organisasjonsfrihet, av Marianne Jenum Hotvedt.

Benchmarking Working Europe 2017 – rapport fra forskningsinstituttet til den europeiske fagbevegelsen (ETUI): «This 2017 edition of Benchmarking working Europe focuses on the question 'overcoming cleavages across the EU?'. It analyses in four chapters and with the help of 58 visual graphs latest trends and outcomes of European policies in the areas of macro-economics, wages and collective bargaining, labour markets and, last but not least, social dialogue and workers' participation». Omtaler blant annet Holship-saken (s. 47).

ESA Annual Report 2016 – årsrapport fra EFTAS overvåkingsorgan ESA. Det er åpnet 555 saker i år, mens 524 saker er avsluttet. ESA har mottatt 158 klager. Se også en forkortet utgave på norsk: ESA i korte trekk. 

Norsk politi i Schengen : 1996–2016 – rapport av Stein Ulrich i Politidirektoratet om hvordan Norge  ble medlem av Schengen, utviklingen av Schengen-samarbeidet, og hvilke konsekvenser det har hatt/har for norsk politi.

OECD Territorial Reviews: Northern Sparsely Populated Areas – rapport skrevet på bestilling fra de nordligste regionene/fylkene i Norge, Sverige og Danmark. Den er ment å bidra i arbeidet opp mot EUs nye regionalpolitikk, som skal legges fram i 2018. OECD etterlyser bedre samordning og koordinering mellom statlige og regionale myndigheter i nord, og anbefaler tiltak for å styrke utviklingen i hele området, i tillegg til tiltak på nasjonalt nivå og på EU-nivå.

Kommissionens hvidbog om EU's fremtid – EU-note fra Folketinget om fremtidsscenariene som Europakommisjonens president Jean Claude Juncker presenterte 1. mars.

EU og Danmarks tilbagesendelsespolitik – EU-note fra Folketinget: «Hvad sker der med personer fra tredjelande, der opholder sig ulovligt på EU’s territorie? Hvad sker der for de personer, hvis visum udløber, mens de opholder sig i EU? Hvad sker der, når asylansøgere får afslag? […] Denne note ser nærmere på EU-lovgivningen, og på hvad Danmark, der på grund af retsforbeholdet ikke er omfattet af EU-lovgivningen, har gjort i stedet for».

Økonominytt – fra EU-delegasjonen: «I dette nummeret av Økonominytt kan du lese om februarmøtene i Eurogruppen og ECOFIN, hvor blant annet Hellas sitt økonomiske tilpasningsprogram ble diskutert. Rapporten inneholder også oppdatert økonomisk statistikk og indikatorer fra EU-landene».

Samferdselsnytt – fra EU-delegasjonen, som blant annet omtaler: reaksjoner på tysk veiprising, alliansen mot sosial dumping, Kommisjonens tiltak mot dårlig luftkvalitet, ETS og luftfart, og grossistpriser for roaming.

Digital Economy and Society Index – årlig oversikt fra Europakommisjonen. Danmark, Norge, Finland og Sverige er på topp. «Norway scores very well in broadband connectivity, internet use, business digitisation and digital public services. Norway is also above average on digital skills».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Innledende kartlegging - enkelte momenter – kort rapport fra utenriksdepartementet om noen viktige områder for Norge som kommer til å bli berørt i de kommende forhandlingene: sikkerhet, handel, norske borgeres rettigheter, politi- og justissamarbeid, miljø- og klimasamarbeid, fiskeriforvaltning, samferdsel og forskning.

Determining Scotland's future relationship with the European Union – komitérapport fra det skotske parlamentet: «Our report concludes that a bespoke solution for Scotland must be considered before and after Article 50 is triggered». Rapporten ser blant annet på muligheten for skotsk deltakelse i EØS/EFTA.

Article 50 negotiations: Implications of ‘no deal’ – rapport fra utenrikskomiteen i House of Commons: «an inquiry on the implications for the UK if the two-year negotiating period mandated by Article 50 ends with no withdrawal agreement in place».

The Government’s negotiating objectives: the rights of UK and EU citizens – rapport fra House of Commons Exiting the European Union Committee: «Although the Government has said it wants EU citizens to be able to remain, the Committee notes that this has not offered sufficient reassurance that the rights and status that they have enjoyed will be guaranteed».

Brexit: UK-EU movement of people – rapport fra House of Lords European Union Committee: «In this report, we examine what the Government’s pledge to deliver control over EU immigration might mean in practice».

The ‘Great Repeal Bill’ and delegated powers – rapport fra House of Lords Select Committee on the Constitution: «At present, little detail is publicly available as to how the Government intend to take forward the process of converting the body of EU law into UK law – the conclusions and recommendations set out in this report are, therefore, necessarily conditional and framed in general terms. What is clear is that this process will be extremely complicated».

Brexit Literature Update 3/2017 – oversikt fra Europaparlamentet: «Thus, this compilation is far from exhaustive; rather, it identifies some of the more useful articles, taking into account, in particular, the following elements: Scholarly rather than a journalistic publication, originality and interest, recent publication, be of interest for the EU, constitutional or institutional relevance».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).