Nytt om EU-byråer og myndighetsoverføring

Nedenfor er noen saker fra de siste par ukene som er relevant for debatten om norsk deltakelse i EU-byråer: forslag til nytt arbeidsbyrå, nytt EØS-notat om EUs finanstilsyn, endringer i forslaget om BEREC, og en ny sak om myndighetsoverføring.

Alle de fire sakene er mer utfyllende omtalt i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 13. desember.  

Et nytt EU-byrå på arbeidslivsområdet
Europakommisjonen åpnet i slutten av november en høring om et nytt EU-byrå: The European Labour Authority (ELA). Formålet er å sørge for at EUs regler om arbeidsmobilitet håndheves på en rettferdig, enkel og effektiv måte. Byrået skal styrke samarbeidet på EU-nivå om saker som grenseoverskridende mobilitet og koordinering av sosial sikkerhet.

Forslaget er knyttet til gjennomføringen av den sosiale pilaren som ble vedtatt på toppmøtet i Gøteborg. Juridisk rådgiver i The European Trade Union Confederation (ETUC) peker på at det nye byrået kan bidra til at den sosiale pillaren blir «a reality, instead of a proclamation only». Forslaget skal etter planen legges fram våren 2018, som en del av «Social fairness package». Pakken skal også omfatte forslag til et felles europeisk trygdenummer.

Det er for tidlig å si noe om en mulig norsk deltakelse i arbeidslivsbyrået, og om det vil få oppgaver som innebærer overføring av myndighet.

Utenrikskomiteen i Sveriges riksdag har gjort en omfattende vurdering av Kommisjonens arbeidsprogram for 2018. Socialdemokraterna og Miljöpartiet påpeker i en mindretallsmerknad (side 80) at det er viktig at Sverige er tidlig ute med å påvirke oppgavene til byrået. De ønsker at oppgavene skal begrenses. Byrået bør ikke utføre selvstendige kontroller og tilsyn, og heller ikke ha en rolle i tolkningen av nasjonale kollektivavtaler, mener partiene.

EØS-notat om styrking av EUs finanstilsyn 
Europakommisjonen la tidligere i høst fram «finanstilsynsrevisjonspakken», hvor det foreslås å gi økt myndighet og ressurser til EUs finanstilsyn. Formålet med forslagene er å oppnå en enhetlig tilsynspraksis gjennom mer sentralisert, uavhengig og handlekraftig tilsyn på europeisk nivå. Nylig publiserte Finansdepartementet et EØS-notat om forslagene, hvor det pekes på at økt myndighet til EUs finanstilsyn kan skape EØS-rettslige utfordringer.

Finansdepartementet framhever disse tre utfordringene knyttet til ytterligere overføring av myndighet:

• nasjonal forpliktelse til å følge overnasjonale tilsynsplaner
• deltakelse fra EØS EFTA-landene i beslutningsorganer
• utvidet direkte tilsyn i ESMA av datarapporteringstjenester, enkelte typer alternative investeringsfond og flere typer prospekter

Nasjonale parlament vurderer for tiden forslaget opp mot EUs nærhetsprinsipp. Finansutskottet i Sveriges riksdag mener at deler av forslaget går for langt. Det gjelder forslaget om tilsynsplaner og ESMAs utvidede myndighet. Finansutskottet reagerer blant annet på at ESMA får ansvar for å påse at forvalterne følger nasjonal rett. Saken behandles i plenum 15. desember.

BEREC – ikke EU-byrå?
EU behandler for tiden et forslag til endring av BEREC-forordningen. Kommisjonen foreslo at BEREC skal gjøres om til et EU-byrå. Det kan imidlertid se ut som dette ikke får støtte i Rådet og Europaparlamentet. EU-ministrene var 4. desember enige om at de ønsker å beholde dagens ordning for BEREC, hvor myndigheten ligger hos de nasjonale teletilsynene. Det foregår for tiden trilog-forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.

EØS/EFTA-landene har i dag kun observatørstatus i BEREC. Kommisjonen forslo at dette endres til full deltakelse uten stemmerett (som i andre EU-tilsyn). Foreløpig ser dette ut til å ha støtte i Rådet.

Vedtak om typegodkjenning av kjøretøy gir myndighetsoverføring
EUs institusjoner ble 7. desember enige om ny forordning for typegodkjenning og testing av kjøretøy. Formålet er å unngå nye dieselgate-skandaler og sikre at bilene ikke har høyere utslipp enn tillatt.

Ifølge regjeringens EØS-notat, publisert 29. november, er det flere artikler i forordningen som må vurderes opp mot EØS-avtalen og Grunnloven. Dette gjelder bl.a. artikler som regulerer

• Kommisjonens kompetanse til å utføre tester og kontroller av kjøretøy i medlemsstatene
• Produsentenes og medlemsstatenes rapportering til Kommisjonen
• Kommisjonens myndighet til å ta ut kjøretøy fra markedet
• Kommisjonens myndighet til å avgjøre ved uenigheter mellom godkjenningsmyndighetene og mellom medlemsstatene
• Kommisjonens myndighet til å bøtelegge den aktøren som er ansvarlig for eventuelle overtredelser

I tillegg må det avklares om Norge kan delta i forumet Kommisjonen skal opprette og lede.

«Dette er virkelig en stor forandring», sier fageksperten i danske Transportstyrelsen, og viser til at det har vært kontroversielt blant medlemslandene at Kommisjonen skal gå inn og blant annet bli en operativ aktør.

Samferdselsdepartementet har foreløpig vurdert behovet for myndighetsoverføring som «lite inngripende», men departementet vil foreta en grundigere vurdering av betydningen opp mot Grunnloven når forslaget er endelig vedtatt i EU.

 

EU legger bort tvister om pengespillpolitikk

EU-kommisjonen meddelte 7. desember at man har lukket pågående klagesaker og undersøkelser om mulig brudd på EU-retten innen pengespillsektoren. 

I EU-kommisjonens pressemelding fremgår at man anerkjenner medlemsstatenes rett til å begrense adgangen til å drive pengespillvirksomhet ut fra hensynet til å beskytte mindreårige, bekjempe spillavhengighet og å bekjempe økonomisk bedrageri. Det fremheves at medlemsstatene selv kan bestemme hvordan de ønsker å organisere pengespill, forutsatt at de grunnleggende EU-rettslige prinsippene overholdes. EU-domstolen har også kommet med en rekke avgjørelser hvor man har avklart grensene for legitime restriksjoner i pengespillsektoren, som nasjonale domstoler kan benytte når de vurderer om nasjonale restriksjoner er lovlige og proporsjonale. 

EFTAs overvåkningsorgan ESA diskuterte det norske lovverket knyttet til pengespill med norske myndigheter på det årlige pakkemøtet i slutten av oktober. En av sakene knyttet seg til norske skatteregler for nettbaserte spilltjenester, hvor klageren hevder at spilltjenester fra selskaper etablert i et annen EØS-land ikke behandles på samme måte som norske når det gjelder skattespørsmål. En annen sak omhandlet det norske forbudet mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, som i en klage til ESA hevdes å være i strid med betalingstjenestedirektivet , i tillegg til å stride mot EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester og kapital. Forbudet innebærer at norske banker er pålagt å stanse pengeoverføringer mellom utenlandske spillselskaper og norske kunder. Norske myndigheter mener at slike pengeoverføringer er i strid med norsk pengespillovgivning. 

Regjeringen varslet 10. desember at de vil fremme et forslag om å forby ulovlig pengespillreklame fra utenlandske spillselskaper uten tillatelse til å drive pengespillvirksomhet i Norge. Regjeringen ved Kulturdepartementet har vært i dialog med EU-kommisjonen om dette, og finner at det eksisterende norske regelverket på området kan gjøres enda strengere. Bakgrunnen for saken er at utenlandske pengespillselskaper omgår det norske markedsføringsforbudet ved å vise reklame på tv-kanaler som sender fra utlandet, som TV 3, Max og Viasat 4. Dette bryter med Stortingets vedtatte enerettsmodell, som innebærer at det bare er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å drive slik markedsføring.

 

EU fjerner grensen for momsfri import

EUs fiansministre ble nylig enige om nye regler for merverdiavgift ved e-handel. Vedtaket betyr at man i større grad enn i dag skal betale merverdiavgift etter reglene i sluttkundens hjemland. Momsfritaket for småforsendelser fra land utenfor EU oppheves.

Saken inngår i arbeidet med å fremme et digitalt indre marked i EU, hvor kjøp av varer og tjenester over nett skal bli enklere for både forbukere og virksomheter. Vedtaket 5. desember skal bidra til å sikre mer rettferdig konkurranse, minske mulighetene for momssvindel, og lette de administrative byrdene for bedriftene. Kommisjonen forventer at EU-landenes samlede momsinntekter vil øke med syv milliarder euro om året, når vedtakene trer i kraft i 2021.

Vedtaket innebærer blant annet:

• Momsfritaket for småforsendelser fra land utenfor EU oppheves.
  Dagens grense på 22 euro fjernes, og det skal betales merverdiavgift til forbrukerlandet på alle forsendelser fra tredjeland til EU, uansett verdi. (Grensen på 150 euro for betaling av toll beholdes). Flere land var i utgangspunktet kritiske, men det endelige vedtaket er i overenstemmelse med Kommisjonens opprinnelige forslag. Det importeres i dag ca. 150 millioner småforsendelser momsfritt i EU.
• Det innføres én felles og relativt lav grense for avstandssalg.
  En bedrift som selger varer og tjenester for over 10 000 euro årlig, samlet i andre EU-land, skal nå betale merverdiavgift til de respektive EU-landene hvor forbrukeren er. Bedrifter som ligger under grensen, skal betale til hjemlandet. Vedtaket vil blant annet føre til at det blir mindre fordelaktig å etablere bedrifter i EU-land med lave momssatser.
• Dagens one-stop-shop (OSS) utvides.
  I dag gjelder denne IT-løsningen kun nett-tjenester. Den utvides nå til også å gjelde varer. Det betyr at bedriftene kun trenger å registrere seg i hjemlandet. Bedrifter utenfor EU som selger varer og tjenester til forbrukere i EU kan også bruke OSS-systemet. For varer gjelder det kun forsendelser under150 euro. Bedriftene må være etablert i EU. Det åpnes imidlertid opp for at bedrifter i Norge og andre EØS EFTA-land kan benytte OSS uten å være etablert i EU.
• Nettbaserte plattformer skal kreve merverdiavgift på avstandssalg som de formidler.
  Denne bestemmelsen var ikke med i det opprinnelige forslaget. Dette gjelder varer med en verdi på under 150 euro, hvor en tredjelandsvirksomhet selger varer til forbrukere i EU via en nettbasert plattform, som Amazon, Ebay og Spotify. Det er plattformene som skal registreres i OSS, og som blir ansvarlig for å angi og betale merverdiavgiften. Disse plattformene står i dag for 80 prosent av salget av småforsendelsene fra tredjeland til forbrukere i EU, og regelendringen skal hindre at varer importeres momsfritt til EU, før de videreselges til EU-forbrukere.

EU-landene behandler for tiden et annet forslag fra Kommisjonen om nye momsregler for ordinær handel mellom landene. Forslaget ble lagt fram i oktober 2017. Formålet er å forhindre nettsvindel, og gjøre det lettere å drive grensekryssende næringsvirksomhet innenfor EU.

Norge og EU er enige om en avtale om administrativt samarbeid for å bekjempe skattesvik på merverdiavgiftsområdet. Forhandlingene startet i 2015. Rådet vedtok avtalen 5. desember i år. Europaparlamentet skal konsulteres før endelig signering. 

 

Nye tiltak mot piratkopiering

Kommisjonen vil beskytte immaterielle rettigheter (IPR) gjennom å modernisere dagens regler for håndheving og bekjempelse av piratkopiering på nettbaserte markedsplasser, og forbedre patentlisensprosessen.

Det anslås at 5 prosent av alle varer importert til EU, tilsvarende 85 milliarder euro, er forfalskninger eller piratkopier. Kommisjonen vil forsøke å stanse de omfattende lovbruddene ved å følge pengestrømmen, og fokusere på organisert virksomhet fremfor på enkeltpersoner. 29. november ble det lagt frem en pakke med nye initiativ for immaterielle rettigheter. Pakken, som består av tre meddelelser, skal modernisere dagens regelverk, og oppmuntre til et rettferdig og rimelig patentlisenssystem som fremmer bedrifters innovasjon og kreativitet.

«Vi har i dag styrket vår kollektive evne til å fange de «store fiskene» innen forfalskning og piratkopiering, noe som ikke bare skader våre virksomheter og våre jobber, men også vår helse og sikkerhet på områder som medisin eller leker. Vi gjør også Europa til en global leder gjennom et patent lisensieringssystem som fremmer utviklingen av tingenes internett fra smarttelefoner til internettilkoblede biler», sier Elżbieta Bieńkowska, kommissær med ansvar for det indre marked, industri, entreprenørskap, og små og mellomstore bedrifter (SMB).

Med de foreslåtte initiativene vil Kommisjonen: 

• Sikre et likt og høyt nivå for rettslig beskyttelse og forutsigbar domstolsbehandling i hele EU. Nye retningslinjer skal klargjøre hvordan man bruker direktivet om immaterielle rettigheter fra 2004. Direktivet omfatter justis- og innenriksbestemmelser, og er derfor ikke innlemmet i EØS-avtalen.
• Oppfordre bedrifter til å bekjempe IPR-overtredelser. Kommisjonen vil bygge på de positive erfaringene fra Samarbeidsavtalen (MoU) om salg av varemerkeforfalskninger via internett, og fortsette å støtte bransjeinitiativ for å bekjempe IPR-overtredelser. 
• Redusere mengden forfalskede produkter på EU-markedet, ved å forsterke samarbeidsprogrammer med tredjeland (Kina, Sydøst-Asia, Latin-Amerika), og opprette en observasjonsliste over markeder som er rapportert å delta i eller legge til rette for slike overtredelser. Kommisjonen vil presentere en oppdatert rapport om håndhevelsen av immaterielle rettigheter i tredjeland, og styrke samarbeidet mellom EUs tollmyndigheter
• Utvikle et rettferdig og balansert system for «Standard Essential Patents» (SEP). Mange viktige teknologier som er en del av globale industristandarder (som WiFi og 4G) er beskyttet av SEP, og Kommisjonen har lagt frem anbefalinger for et balansert og effektivt SEP-system, med fokus på to mål: produktprodusenter skal få tilgang til teknologi gjennom et transparent og forutsigbart lisensregelverk, samtidig som patenthavere skal belønnes for sine investeringer i forskning og utvikling.

Financial Times skriver at mer enn 100 merkevareselskap (blant dem Louis Vitton, Prada og Adidas) sendte et brev til Kommisjonens president Jean-Claude Juncker før fremleggelsen, og ba om lover mot forfalskninger fremfor å be nettsteder og annonsører om å samarbeide på frivillig basis. Alliansen «Together Against Counterfeiting» mener Kommisjonen med ikke-bindende retningslinjer ikke går langt nok for å bekjempe overtredelser av immaterielle rettigheter på internett. Forslaget til nye retningslinjer for patentprosessen blir positivt mottatt av App-industrien: «Vi setter pris på den anerkjennelsen Kommisjonen gir til rollen som SMB’er og oppstartsbedrifter spiller i innovasjonsprosessen. Vi applauderer Kommisjonen for å gi transparente og forutsigbare vilkår for SEP-lisensiering, samtidig som vi respekterer alles immaterielle rettigheter», sier Morgan Reed, president i App Association.

 

Samkjøring av databaser for grense, asyl og sikkerhet

Europakommisjonen vil at politi og grensevakter skal ha én felles søkeinngang til EUs ulike databaser knyttet til grensekontroll, migrasjon og sikkerhet. Det foreslås også et felles ID-register og en felles biometrisk «matchtjeneste».

Forslaget ble lagt fram 12. desember, og er ett av flere tiltak knyttet til arbeidet med EUs sikkerhetsunion. Formålet er å utveksle opplysninger mellom de ulike systemene for å sikre at grense- og politimyndigheter har tilgang til opplysninger når de trenger det. Det skal blant annet bli lettere å avsløre personer som utgjør en sikkerhetstrussel eller bruker falske identiteter. Det skal også bli enklere å identifisere enslige mindreårige. Opplysninger skal være tilgjengelig både når man sjekker personer som krysser grensene, og når de reiser innenfor Schengen-området. Kommisjonen understreker at prinsippene om personvern og grunnleggende rettigheter skal overholdes fullt ut.

Det er to forslag til nye forordninger som er lagt fram. Begge med tittelen «etablering av en ramme for interoperabilitet mellom EUs informasjonssystemer». De dekker ulike områder: politisamarbeid og rettslig samarbeid, asyl og migrasjon og grenseforvaltning og visa.

Kommisjonen foreslår tre nye tiltak:

• En europeisk søkeportal til kontroll av identitetsdokumenter. Grensevakter og politi skal kunne gjøre ett søk i EUs ulike informasjonssystemer.
• En felles biometrisk «matchtjeneste», hvor man bruker fingeravtrykk og ansiktsbilder til å scanne de ulike databasene. Et felles identitetsregister skal gi tilgang til biografiske og biometriske basisopplysninger.
• Politi skal også få tilgang til databasene i forbindelse med kontroller innenlands.

I tillegg foreslår Kommisjonen en totrinnstilgang, hvor søket i første omgang gir treff/ikke-treff, og hvor man i trinn to ber om tilgang til opplysninger. Denne prosedyren skal brukes i saker som ikke har «rettshåndhevelsesformål», av personer som arbeider med å forebygge, oppdage, og rettsforfølge alvorlig kriminalitet og terror.

Forslagene omfatter i alt seks systemer, hvor tre finnes i dag: Schengen Information System (SIS), Visa Information System (VIS) og Eurodac. I tillegg er det Entry/Exit System (EES), som nylig ble vedtatt, samt to foreslåtte systemer, som fortsatt er til behandling: European Travel Information and Authorisation System (ETIAS) og European Criminal Records Information System for third-country nationals (ECRIS-TCN system). I oversikten er Norge ikke oppført som deltaker i straffereaksjonsregisteret ECRIS. Kommisjonen skriver imidlertid at Norge vil «kunne dra nytte av interoperabiliteten som utvikles i begge forslagene», gjennom vår deltakelse i Schengen-samarbeidet og avtalene knyttet til Dublin- og Eurodac-regelverket.

I Europautvalget 1. februar 2017 omtalte statsråd Per-Willy Amundsen arbeidet i EU med de ulike datasystemene. Det foregår mange parallelle initiativ i EU på dette området, og statsråden understreket at til forskjell fra tidligere år, så er hastigheten i prosessene i Rådet skrudd kraftig opp. Saker som det tidligere tok to år å behandle, forventes nå å bli ferdigforhandlet på seks måneder. Det er utfordrende for Norge. Amundsen opplyste også at som en følge av brexit, har rådssekretariatet blitt mer restriktiv til hvilke saker Norge kan være med å behandle (utover de hvor avtalene gir oss rettigheter). 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 13. desember 2017 - bakgrunnsinformasjon knyttet til sakene på dagsorden og andre saker som kan være aktuelle i EU/EØS- eller handelspolitisk sammenheng. Utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon.  Omtaler blant annet: arbeidslivssaker, brexit, Pesco, snøkrabbe og mobilitetspakken.

Creeping jurisdiction over snow crabs in the Loophole and around Svalbard - seminar 17. januar 2018, Nordisk institutt for sjørett, UiO: «This seminar discusses the multiple legal issues raised by the recent Norwegian litigation involving EU vessels catching snow crab in the Loophole and around Svalbard with a license from the flag State, but without a Norwegian License».

Samferdselsnytt nr. 7/17 - fra Norges delegasjon til EU. Omtaler blant annet: del to av mobilitetspakken, erklæringen om samarbeidet om et EU-marked for droner, enighet om fornyelse av Det europeiske flysikkerhetsbyrået, og enighet om klimakvotesystemet.

European defence : What Think Tanks are thinking - oversikt over analyser, rapporter og kommentarer om utviklingen av EUs forsvarspolitikk, og enigheten om en avtale om et permanent strukturert militært samarbeid (Pesco).

The Social Protection of Workers in the Platform Economy - rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «The report reviews literature and previous research on the platform economy with the aims of defining it and developing a typology for understanding its nature. It discusses the growth and drivers of the platform economy, as well as benefits and challenges for workers».

Det bulgarske formannskapsprogrammet for første halvår 2018 - «The Bulgarian Presidency vision for the EU in 2018 is one of a pragmatic and efficient European Union providing more prosperity and security to its citizens; a more innovative, competitive and energy-independent Union, setting standards of growth and employment policies fit for a more digital world; and last, but not least, a Union that continues to be a force for inspiration on the global scene and in its neighbourhood, including the countries in the Western Balkans».

Likestilling i handelsavtaler - temanotat fra LOs Brusselkontor: Likestilling er et relativt nytt element i handelsavtaler. Liechtenstein, som har formannskapet i EFTA, har satt likestilling som et av punktene de vil arbeide med i EFTAs handelsavtaler. Notatet omtaler blant annet erfaringer fra Chile og Canada, og EUs målsetting om at dette skal inkluderes i alle fremtidige handelsavtaler.

Mapping the Cost of Non-Europe, 2014-19 - fjerde utgave av en rapport fra Europaparlamentet, som har til hensikt «to quantify the potential efficiency gains in today's European economy through pursuing a series of policy initiatives recently advocated by Parliament – from a wider and deeper digital single market to more systematic coordination of national and European defence policies or increased cooperation to fight corporate tax avoidance. […] The latest analysis suggests that the European economy could be boosted by €1.75 trillion per year – or 12 % of EU-28 GDP (2016) – by such measures over time».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Joint report on progress during phase 1 of negotiations under Article 50 TEU on the UK’s orderly withdrawal from the EU - «skilsmisseavtalenen». En felles rapport om enigheten i første fase av forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Sufficient progress in first-phase Brexit talks - kort, 2-siders, notat om «skilsmisseavtalenen», fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Transitional arrangements for exiting the European Union - rapport fra House of Commons, Treasury Committee: «This Report is the first in what is intended to be a series that seeks to make constructive recommendations in these areas. It deals primarily with a specific, albeit important and urgent, point of process: how can the UK move from its position within the EU to its end-state relationship in a smooth and orderly way, particularly when that final relationship might not be fully agreed on 30 March 2019? ».

UK + EU = Canada+? - insight fra Centre for European reform, av Beth Oppenheim og Charles Grant: «The European Commission believes that the only plausible future economic relationship between the EU and the UK is one modelled on the EU’s free trade agreement with Canada. That would pose problems for the UK economy. Can the British hope for something better than ‘Canada’?»

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. 

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).