Saker ESA vil diskutere med Norge

EU/EØS-nytt kommer denne gangen med et temanummer om ESA-saker. Vi omtaler et utvalg av de i alt 60 sakene som EFTAs overvåkingsorgan ESA ønsket å diskutere med Norge på det årlige «pakkemøtet». 

«Pakkemøtet» ble holdt 26. og 27. oktober. Dette gjaldt saker innenfor det indre marked. Et eget møte om statsstøttesaker ble holdt tidligere i høst.

Stortingsbiblioteket har kun tilgang til ESAs liste over saker, uten omtale, og det har vært vanskelig å identifisere hva enkelte av sakene dreier seg og hva som er status. Løpende informasjon om sakene publiseres i liten grad på nettsidene til ESA og på regjeringen.no.

Vi har valgt å trekke fram enkelte tema, siden det er her vi finner de fleste av sakene, samt et utvalg av andre saker som kan være relevant for Stortingets arbeid:
Miljø
Finans
Arbeid og sosial
Andre saker

 

Miljø

Avfallshåndtering - direkte tildeling av kontrakter
Norsk industri sendte i 2015 en klage til ESA på at flere renovasjonselskap i Norge har tildelt interkommunale selskap enerett til å håndtere avfall. Ifølge klageren er Norge det eneste EØS-landet som har en slik praksis. ESA har sendt flere brev for å innhente informasjon. I et svarbrev 27. september i 2016 skrev Klima- og miljødepartementet at man mener tildelingene generelt oppfyller legitime offentlig interesser, og at spørsmålet må vurderes fra sak til sak.
EU/EØS-nytt 8.6.17

Gruveavfall i norske fjorder
Saken gjelder utslippstillatelsene for Førdefjorden, Repparfjorden og Ranfjorden, og om disse er i strid med EUs mineralavfallsdirektiv. I mars i år sendte 11 norske organisasjoner en klage til ESA på vedtaket om tillatelsene til å bruke de tre fjordene som deponi for gruveavfall uten at avfallshandteringsplaner gikk inn som en del av søknadene for å etablere deponi. Klima- og miljødepartementet svarte på brev fra ESA 16. oktober.
EU/EØS-nytt 18.10.17

Miljøtiltak for gamle vannkraftverk - vannrammedirektivet
Gjennomføring av EUs vannrammedirektiv har også vært tema i tidligere «pakkemøter». Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sendte 30. juni 2017 en klage til ESA knyttet til de nye regionale vannforvaltningsplanene og betydningen for vassdrag med vannkraftproduksjon. ESA sendte 20. september et brev til Klima- og miljødepartementet med fire oppfølgingsspørsmål.
LVKs klage til ESA 30.6.17 | ESAs brev til KLD 20.9.17

Biodrivstoff – bærekraftkriterier
I juni i år vedtok Stortinget å be regjeringen om å gjennomføre en prosess med ESA for å avklare om det er rom for at Norge kan gjøre EUs bærekraftkriterier gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge. I et svar fra ESA 26. september 2017 vises det til at ESA ikke har kompetanse til å gi en forhåndsvurdering, men det gis i stedet en generell veiledning om EØS-reglene om biodrivstoff og om EU-domstolens avgjørelser.
EU/EØS-nytt 5.10.17

GPS-merking av ulv
Miljødirektoratet fikk 10. januar i år oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å iverksette radiomerking av ulv. Regjeringen har definert tiltaket som forvaltningsmerking av rovvilt, som i motsetning til forskningsmerking, ikke omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk. «Problemet er at da gjelder regelen i dyrevelferdslovens paragraf 9, som sier at medisinske inngrep ovenfor dyr bare skal gjøres ut fra hensyn til dyrets velferd, og det er det ikke snakk om her», sier professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, som mener regjeringens ulvemerking i vinter var ulovlig. Dyrevernalliansen har tidligere varslet at de vil vurdere å klage regjeringens avgjørelse inn for ESA.
Omtale Miljødirektoratet.no | NRK 4.4.17 (I) | NRK 4.4.17 (II)

Luftkvalitet - oppfølging av EFTA-dom
Norge ble i oktober 2015 dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Grenseverdiene for NO_2, SO₂ og PM₁₀ ble overskredet, og det manglet tilstrekkelige tiltaksplaner i aktuelle norske byer. I november 2015 åpnet ESA en ny sak for å følge opp norske tiltak for å minske forurensningen.
Svarbrev til ESA 9.2.2016

 

Finans

Skattetilpasning - begrensninger i rentefradraget
Norge har regler som begrenser fradraget for renter mellom nærstående selskaper (interne renter). Begrunnelsen er at mange flernasjonale konsern plasserte mye gjeld i Norge, mens skattbart overskudd ble flyttet til land med lavt skattenivå. ESA mener de norske reglene er indirekte diskriminerende, og mangler en unntaksregel («sikkerhetsventil»). En siste advarsel ble sendt Finansdepartementet 25. oktober 2016. I sitt svar 31. januar fastholder departementet at reglene er i samsvar med EØS-retten, men har i ettertid sendt et forslag om unntaksregler på høring. Ifølge forslaget til statsbudsjett vil nye regler tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.
EU/EØS-nytt 11.5.16 | Saken hos ESA | Budsjettproposisjonen for 2018  

Rapportering av utenlandske arbeidstakere til skattemyndighetene
Den norske opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere er en restriksjon på retten til fri bevegelse av tjenester, men norske myndigheter mener den er berettiget for å sikre tilsyn og hindre skatteunndragelse. ESA er uenig, og sendte i desember 2016 et formelt åpningsbrev til Norge, hvor det også vises til at reglene er diskriminerende mot utenlandske aktører. Regjeringen sendte i oktober 2016 forslag til regelendringer på høring, og har fulgt opp dette i høstens budsjettforslag. I forkant av pakkemøtet forrige uke, sa finansminister Siv Jensen at regjeringen mener reglene ikke er i strid med EØS-avtalen, og at de ønsker å beholde så mye som mulig av ordningen. Arbeiderpartiets ønske om å stå opp mot ESA kan føre til at hele ordningen blir borte, advarer Siv Jensen.
ESAs åpningsbrev 15.12.16 | Finansdepartementets svar 24.3.17 | Budsjettproposisjonen for 2018 | Dagsavisen 26.10.17

Skatt på nettbaserte spilltjenester
ESA mottok en klage 9. september 2016 på norske skatteregler for nettbaserte spilltjenester, hvor klageren hevder at spilltjenester fra selskaper etablert i et annen EØS-land ikke behandles på samme måte som norske når det gjelder skattespørsmål. I Finansdepartementet svar til ESA 16. januar 2017 orienteres det om den nye skatteklagenemda, og prosedyren for å fastslå om et utenlandsk spill kvalifiserer for skattefritak. For at gevinster på mer enn 10 000 kr fra et utenlandsk spillselskap skal få skattefritak, må selskapet være organisert i et EØS-land, og spillene må «tilsvare de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten». Departementet nevner flere eksempler på gevinster fra utenlandske spillselskaper som har blitt vurdert i henhold til skatteloven, og begrunnelsen for avslag eller aksept. Hovedargumentet for avslagene er at spillene er distribuert av selskaper hvis hovedformål er å gi eierne profitt, noe som bryter med den norske spillovgivningen som sier at lotteri og sjansespill kun kan holdes til ikke-kommersielle formål.
Brev fra ESA 12.9.16 | Svarbrev fra Finansdepartementet 16.1.17

Eierandeler i finansforetak
Erverv av eierandeler i finansforetak, eller økning av en kvalifisert eierandel, krever tillatelse fra Finanstilsynet. ESA mener at vilkårene for å få tillatelse er i strid med EØS-avtalen, og åpnet en sak mot Norge 15. mars i år. Tillatelsen bygger på en egnethetsvurdering, og ESA mener Norge ikke kan ha andre kriterier for å vurdere egnethet enn de som følger av EU-direktiv 2007/44. Norske myndigheter er uenig med ESA i at kriteriene i direktivet er uttømmende.
EU/EØS-nytt 22.3.17

 

Arbeid og sosial

Eksport av velferdsytelser - arbeidsavklaringspenger og studiestøtte
Saken om arbeidsavklaringspenger gjelder ulike regler ved flytting til utlandet (Sverige) og flytting i Norge, og har utgangspunkt i en klage i 2015. I et brev i etterkant av forrige «pakkemøte» med ESA argumenterer NAV for at det er behov for ulike regler. Det skyldes at det å flytte til et annet EØS-land har vesentlig større konsekvenser for muligheten til å gjennomføre et arbeidsavklaringsløp, siden man er avhengig av at det opprettes en ny sak hos utenlandske myndigheter. Saken om studiestøtte til utenlandsstudier for EØS-arbeidstakere, særlig grensearbeidere, ble omtalt i forrige EU/EØS-nytt.
ESAs brev 30.9.15 | Brev fra NAV 15.12.16 | EU/EØS-nytt 25.10.17

Utstasjonering - verftssaken
Høyesteretts avgjørelsen i den såkalte verftssaken ble klaget inn til ESA av NHO. ESA sendte et formelt åpningsbrev til Norge i oktober 2016, fordi de mener at deler av det norske regelverket er i strid med utstasjoneringsdirektivet. Norske myndigheter og ESA er enige om at endringene av reglene best gjøres av partene i arbeidslivet gjennom tariffoppgjøret i 2018. EU behandler for tiden et forslag til revisjon av utstasjoneringsdirektivet, hvor en avklaring av begrepene minstelønn og godtgjørelse inngår.
ESAs åpningsbrev 25.10.16 | ESA og Høyesterett: Over til partene

Vikarbyrådirektivet
ESA foretar en formell vurdering av den norske gjennomføringen av direktivet, spesielt når det gjelder restriksjoner i lover og kollektive avtaler mot bruk av innleid arbeidskraft fra vikarbyråer. Da direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen i 2012, la Norge fram en erklæring hvor regjeringen slår fast at den legger til grunn at norske regler er forenlige med direktivet, og at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen og sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå.
ESAs brev 8.1.2015 | Svarbrev + informasjon fra arbeidslivets parter

Sentral godkjenning av byggefirma
ESA mottok en klage i september 2015 på de norske reglene om krav til sentral godkjenning av EØS-selskaper som ønsker å utføre byggearbeid i Norge. Det er ikke publisert informasjon om saken fra ESA. Norske regler til lokal godkjenning ble vedtatt opphevet i 2014, etter krav fra ESA. Også en annen sak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet skal diskuteres på pakkemøtet: leverandørregisteret StartBANK.

 

Andre relevante saker

Pasientrettigheter - grensekryssende helsetjenester
ESA sendte 20. september 2017 en siste advarsel til Norge om å endre flere av reglene knyttet til EØS-rettigheter for sykehuspasienter. Svarfristen er 20. november. Saken har utgangspunkt i en rekke klager fra pasienter som ikke har fått godkjent eller dekket utlegg til sykehusbehandling i andre EØS-land. ESA har flere ankepunkter, spesielt når det gjelder pasientrettighetsloven og forskriften for prioritering av helsetjenester.
ESAs omtale av saken | ESAs grungitte uttalelse 20.9.17 | Dagens medisin 20.9.17

Ideelle aktører – offentlig anbud
I fjorårets «pakkemøte» var adgangen til å reservere helse- og sosialtjenester for ideelle aktører tema. Det gjaldt to klager fra 2015. I september i år vedtok ESA å lukke disse sakene, og slo fast at man kan tildele helse- og sosialkontrakter direkte til ideelle organisasjoner, og at barnevernsinstitusjoner der tvangsmidler brukes kan holdes utenfor anskaffelsesregelverket. Saken gjaldt imidlertid de gamle anskaffelsesreglene. EUs nye anskaffelsesregler trådte i kraft i januar i år. ESA har åpnet en ny sak, hvor de ser på en anbudskonkurranse for bygging og drift av 400 sykehjemsplasser i Oslo, hvor anbudet er forbeholdt ideelle aktører.
ESAs godkjenning 20.9.17 | Ny sak om anbud forbeholdt ideelle aktører

Fedres rett til foreldrepenger
ESA åpnet 13. juli 2016 en formell sak mot Norge på bakgrunn av aktivitetskravet i det norske regelverket. Uttak av fedrekvoten er etter dagens regler avhengig av at mor har opparbeidet rett til foreldrepenger, og også har benyttet seg av retten. Videre er foreldrepenger til far i permisjonstiden utenom fedrekvoten avhengig av mors aktivitet i samme periode. ESA konkluderer med at ordningen er i strid med EØS-avtalen fordi det er ulike regler for mødre og fedre. Barne- og likestillingsdepartementet hevder i sitt svar 10. oktober 2016 at de norske reglene er i samsvar med EØS-avtalens krav.
ESAs åpningsbrev 13.7.16 | EU/EØS-nytt 19.10.16 om svar til ESA

Markedstilgang for drosjetjenester
ESA mener norske regler om tilgang til drosjemarkedet, som krever forhåndsgodkjenning i form av en lisens, er i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalen. Regjeringen har tidligere tilbakevist ESAs innvendinger. ESA sendte en grunngitt uttalelse til Norge 22. februar i år, som er en «siste advarsel». Norge har flere ganger fått utsatt svarfristen, sist ved brev fra ESA 26. oktober, og fristen er nå forlenget til 20. desember. I budsjettproposisjonen skriver Regjeringen at de vurderer drosjeregelverket på bakgrunn av den grunngitte uttalelsen fra ESA og forslagene i NOU 2017:4 om delingsøkonomi: «Det er også avgjørende å finne en løsning som er forenelig med EØS-retten». ESA har levert innspill til støtte for kjøretjenesten Uber i en sak som nå går for EU-domstolen, hvor det skal avgjøres om Uber er en digital tjeneste, som de selv hevder, eller en transporttjeneste. 11. mai kom generaladvokaten i EU-domstolen med en uttalelse i saken, hvor Uber klassifiseres som en transporttjeneste. Endelig avgjørelse i saken er ventet i løpet av 2017.
Saken hos ESA | Budsjettproposisjonen for 2018 | EU/EØS-nytt 1.12.16 | EU/EØS-nytt 11.5.17

Import av gatehunder
Stortinget vedtok 28. mars 2017 å innskjerpe forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge, ved å stramme inn på kjæledyrsforskriften. Kommersiell innførsel av gatehunder fra EØS-området blir i praksis forbudt ved at gatehunder på grunn av ukjent opphav og helsemessig status ikke kan anses å være dyr som kan være gjenstand for samhandling over grensene. I et brev til næringskomiteen 3. februar 2017, skriver landbruksminister Jon Georg Dale at han mener praksisendringen er innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen: «Ein kan likevel ikkje utelukke at innstramminga vil verte innklaga til ESA, og det kan ikkje gjevast nokon garanti for utfallet av ei evt. slik klage». ABC Nyheter skriver at restriksjonene på innførsel av kjæledyr har ført til at ESA har mottatt en rekke klager.
Dales brev til næringskomiteen | ABC-nyheter 25.10.17

Åndsverksloven – privat kopiering
Vi antar at denne saken er knyttet til en avgjørelse i EU-domstolen 9. juni 2016 (C-470/14), hvor Norge hadde et skriftlig innlegg. Domstolen uttaler seg kritisk til en ordning, tilsvarende den norske, hvor kompensasjon for privatkopiering finansieres over statsbudsjettet, og ikke ved å legge en avgift på kopieringsutstyr. EU-domstolens avgjørelse omtales i lovforslaget til ny åndsverkslov som nå er til behandling i Stortinget. Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning, men viser samtidig til innspill i høringen, og at kompensasjonsordningen «skal være i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser, både hva kompensasjonens størrelse og ordningens øvrige organisering angår».
EU-domstolens uttalelse 9.6.16 | Forslag til ny åndsverkslov

Utbyggingen av DAB-nettet
Norsk Lokalradioforbund (NRL) har klaget slukkingen av FM-båndet inn for ESA, fordi de mener vedtaket er i strid med fri flyt av varer og frihet til å etablere seg. NRL mener også at vedtaket er konkurransevridende, og en fordel for de store aktørene. Advokat Bjørnar Alterskjær i firmaet Kluge, som har forfattet klagen, sa til Aftenposten i 2016 at begge disse rettighetene blir pålagt vesentlige restriksjoner hvis FM-nettet stenges: «Da er det ikke lenger mulig for forbrukere som har kjøpt et lovlig FM-radioapparat, å benytte det, og det er ikke mulig for lokalradiostasjoner å etablere en radiotjeneste på FM-nettet». ESA lukket tidligere i år tre klager som omhandlet ulovlig statsstøtte knyttet til DAB-utbyggingen.
NRL 21.1.16 | Aftenposten 23.3.16 | Dagbladet 13.1.17

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 25. oktober 2017 – foreløpig referat er lagt ut. Vi omtalte saker på dagsorden i forrige EU/EØS-nytt. Ut over dette redegjorde også statsråd Marit Berger-Røsland om snøkrabbesaken, Marin Harvest-saken (om ESAs kompetanse til å håndheve EØS-avtalens protokoll 9 om handel med fisk), og revisjon av utstasjoneringsdirektivet.

Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning – rapport fra STAMI, som «gir en helhetlig beskrivelse av status og trender for hvordan sysselsatte i Norge opplever eget arbeid og arbeidsmiljø sammenliknet med Europa for øvrig».

Making Economic Growth Inclusive : views from The EFTA Countries – notat fra EFTA utarbeidet i forkant av det årlige møtet mellom EU og EFTA-landenes finansministre 7. november 2017: «the EFTA States give an outlook on their economic situation and explain their vision on how to make economic growth inclusive».

Draft minutes of the 47th meeting of the EEA Council Brussels, 16 May 2017 – referat fra møtene i EØS-rådet publiseres med et halvt års etterslep. EØS-rådet er det høyeste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtene holdes to ganger i året. Neste møte er 14. november.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Norden og Brexit – temanummer i Internasjonal Politikk 2/2017, som ser nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land.

Brexit : Potential Transitional Arrangements – notat av Con Lucey, Institute of International and European Affairs, Dublin: «Like most aspects of Brexit, there are economic, legal and political dimensions to any transitional arrangement. This briefing paper sets out the positions to-date of the UK and the EU as regards transitional arrangements. It also contains an initial assessment of the content and timetable for such an arrangement».

Brexit: the October negotiations – Briefing fra House of Commons Library.

Outlook for the European Council meeting on 19-20 October 2017 and the European Council (Article 50) meeting on 20 October 2017 – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Latest thinking on Brexit [What Think Tanks are thinking] – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This note offers links to recent commentaries and reports published by major international think tanks and other organisations on EU-UK negotiations and on the implications of Brexit more widely».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).