EU-landenes første reaksjoner på ren energipakken

EUs energiministre hadde denne uken den første drøftingen av åtte lovforslag om energi. Det var blant annet ulike meninger om energieffektivisering, grenseoverskridende anbud for fornybar energi, nasjonal myndighet, og behovet for fleksibilitet.

Kommisjonens tiltakspakke for ren energi ble lagt fram i november 2016, og er siste del av forslagene knyttet til EUs energiunion. Den omfatter blant annet forslag til revisjon av direktivene om energieffektivisering og bygningsenergi, nytt fornybardirektiv, revisjon av markedsregelverket, og en helt ny rettslig mekanisme i form av et styringssystem for energiunionen.

I pressemeldingen fra rådsmøtet 27. februar, understreket EUs energiministre at forslagene hadde stor betydning, og at det vil kreve at man har tilstrekkelig tid til behandlingen av forslagene. Kommisjonens ønske om at man skal bli enige i løpet av 2017, mener mange av medlemslandene er urealistisk. I tillegg viste flere minister til medlemslandenes rett til å bestemme sin egen energimiks, og at det regionale samarbeidet er viktig, ikke minst for energisikkerheten og energieffektivitet.

Nedenfor er noen av innvendingene og kommentarer som kom fram på møtet (hentet fra pressemeldingen og Politicos omtale):

• Energieffektivisering: det var begrenset støtte til forslaget om et bindende EU-mål på 30 prosent. Tyskland og Sverige støttet det bindende målet, mens mange land foretrakk et ikke-bindende mål på 27 prosent. Det ble også stilt spørsmål ved målet om at 1,5 prosent av energien solgt årlig til sluttbruker skal spares, og hvordan tidlig innsats fra medlemslandene vil bli tatt med i betraktningene.
• Bygningsenergi: kravene til en strategi for renovering av bygninger er for krevende og uklar, mente flere land, spesielt når det gjelder dekarbonisering av bygningsmassen innen 2050. Betydningen av energieffektivisering av oppvarming og kjøling ble understreket, det samme gjaldt behovet for fleksibilitet.
• Fornybar energi: flere land uttrykte bekymring for krav om at man på visse vilkår skal åpne for grenseoverskridende anbud, det vil si at tilbydere fra naboland også kan ta del i nasjonale støtteordninger. Både Tyskland og Nederland ønsket at dette skulle være en frivillig ordning. Det ble også uttrykt bekymring for de økonomiske konsekvensene av en gradvis utfasing av matbasert biodrivstoff.
• TSOene og nasjonal myndighet: Flere EU-land, blant dem Tsjekkia, Polen, Romania og Italia, var kritiske til forslaget om å pålegge nettselskapene (TSOene) å samarbeide i såkalte Regional Operasjon Centers. De er bekymret for at nettselskapene må avstå noe av sin nasjonale myndighet, og at det kan sette nasjonal energisikkerhet i fare.

Den irske energiministeren, Denis Naughten, uttalte etter rådsmøtet at brexit gjør at Irland må vurdere å knytte sitt energimarked til kontinentet. Totalt 88 prosent av Irlands energiimport kommer fra Storbritannia, og nesten all irsk gassimport (97 prosent). Den irske ministeren nevnte behovet for utbygging av både LNG-infrastruktur og nye kabler. Finansiering av infrastruktur kommer ofte fra EU-program. Også andre land, blant annet Norge, har planer som involverer Storbritannia, sa Naughten, og mente det vil være bekymringer: «but I think there is determination there that you would continue to be able to trade freely across, let’s say, the north seas».

 

Skatteregler for pensjon i strid med EØS-avtalen?

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at norske regler om skattefradrag og skattebegrensning for pensjoner mottatt fra Norge, er i strid med EØS-avtalen. 

ESA sier i et nylig publisert åpningsbrev at de norske reglene, som hindrer pensjonister som ikke er bosatt i Norge å utnytte fradrags- og skattebegrensningsregler, med mindre de mottar hele eller nesten hele inntekten sin fra norske kilder, er i strid med EØS-avtalen artikkel 28 om fri flyt av arbeidskraft. 

Saken har sammenheng med at Norge i 2010 innførte kildeskatt på pensjoner. Selv om en person ikke er bosatt i Norge, kan pensjonsutbetalinger fra Norge likevel beskattes på visse vilkår. Denne kildeskattesatsen utgjør 15 prosent. Personer som er bosatt i et annet EØS-land kan likevel kreve fradrag på lik linje med personer som er fullt skattepliktige i Norge, dersom hele eller tilnærmet hele inntekten til personen i inntektsåret skattlegges i Norge. De kan også kreve skattebegrensning i tråd med reglene om skattebegrensning for lav alminnelig inntekt.

ESA mener, blant annet under henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-39/10 Kommisjonen mot Estland, at dette innebærer en forskjellsbehandling mellom de skatteyterne som er bosatt i Norge og de som ikke er bosatt her, og at dette er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at reglene kan medføre at verken bostedslandet eller Norge tar hensyn til skatteyterens personlige og familiemessige forhold ved fastsettelse av skatteplikten, og at skatteytere som ikke er bosatt i Norge blir straffet kun fordi de har benyttet retten til fri bevegelse etter EØS-avtalen.

Norge har ifølge åpningsbrevet argumentert med at skatteytere som ikke er bosatt i Norge kun kan sammenlignes med skatteytere bosatt i Norge, dersom de mottar minst 90 prosent av den skattbare inntekten sin fra norske kilder. Så lenge disse skatteyterne behandles likt, skjer det ingen forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalen, hevdes det, noe ESA er uenig i. Norge har også i et tidligere tilsvar til ESA vist til systemet med skatteavtaler, og at det å gi fullt fradrag for lave inntekter i Norge, samtidig som den gjenværende hoveddelen av inntekten er unntatt fra skatt i bostedsstaten, kan resultere i utilsiktet manglende beskatning i begge stater. ESA har ikke vektlagt dette i åpningsbrevet.  

Norge har frist på to måneder til å gi tilbakemelding til ESA på åpningsbrevet. Dersom det fortsatt er uenighet om saken, kan ESA komme med en grunngitt uttalelse. Hvis ikke Norge retter seg etter en slik uttalelse, kan saken bli brakt inn for EFTA-domstolen.

 

Foreslår regler for betalingstjenester på nett

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) foreslår nye standarder for betalingstjenester. Det foreslås blant annet at beløpet for når det kreves passord eller PIN-kode skal økes fra 10 til 30 euro. 

Utgangspunktet for forslaget til nye standarder, som ble lagt fram forrige uke, er betalingstjenestedirektivet fra 2015 (PSD2). Direktivet innfører en standardisering av digitale bank- og kortløsninger. Det skal få nye typer betalingsløsninger inn i regulerte former og åpne for tredjepartsaktører. I tillegg skal forbrukernes data og personopplysninger sikres en fullgod beskyttelse.

EBAs forslag er kun tekniske reguleringer knyttet til direktivet, men det har på forhånd vært gjenstand for mye diskusjon og rekordmange høringsinnspill. EBA foreslår blant annet:

• å heve terskelen for å oppgi passord eller kode fra 10 til 30 euro. En begrunnelse er at en for lav terskel vil hindre forbrukerne i å handle på nett.
• å innføre et unntak for «ubetjente terminaler» knyttet til transport og parkeringsavgift. Dette foreslås blant annet for å unngå kø, «shoulder surfing» eller for å hindre at man overvåker personer for å stjele PIN-koden.
• å innføre et unntak basert på en risikoanalyse for overføringene, som er knyttet til et forhåndsdefinert nivå av svindel. Unntaket skal vurderes på nytt 18 måneder etter at reglene trer i kraft.
• å gi fintechselskaper tilgang til grensesnitt utviklet av bankene, på samme måte som kundene har tilgang.

Ifølge regjeringens foreløpige posisjonsnotat fra november 2015 antas betalingstjenestedirektivet å være EØS-relevant, og vil, dersom det tas inn i EØS-avtalen, medføre endringer i finansavtaleloven, finansieringsvirksomhetsloven og forskrift om betalingsforetak. I en artikkel i Agenda Magasin, skriver Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO, at betalingstjenestedirektivet gir «muligheter for oppstartsbedrifter som kan levere tjenester på infrastrukturen de etablerte har bygget opp, omtrent slik jungelen av små teleselskaper tilbyr telefoni gjennom Telenor og NetCom sine nettverk. En bank risikerer å bli redusert til en leverandør av infrastruktur à la Jernbaneverket, som eier skinnene de andre kjører på».

 

Dansk folkehøring om EU

Folketinget var forrige helg vertskap for en folkehøring om EU. I løpet av arangementet ble deltakerne mer positive til EU. Samtidig etterlyser tre partier en felles avtale for å hindre en fremtidig folkeavstemning om dansk EU-medlemskap.

Det er fjerde gang Danmark holder en  folkehøring om EU, som er en meningsmåling tilsatt informasjon og dialog, og hvor målet er å få et innblikk i hva hele Danmark ville stemt hvis de hadde været gjennom det samme forløpet. Tilsvarende høringer har tidligere blitt holdt i forbindelse med folkeavstemningen om euroen (2000), EUs tenkepause (2006), og folkeavstemningen om rettsforbeholdet (2015).

De 195 deltakerne i Folketingets folkehøring om EU utgjorde et representativt utvalg av den danske befolkningen. I løpet av to dager diskuterte «mini-Danmark» EU-spørsmål i grupper, og ga politikerne innspill i hva de mener er de viktigste sakene, og hvilke mål Danmark bør arbeide etter i EU-politikken. Før høringen måtte deltakerne ta stilling til flere EU-relaterte tema, og mot slutten av arrangementet ble deltakerne stilt de samme spørsmålene igjen. Resultatet viser at deltakerne i løpet av høringen hadde fått et mer positivt syn på den frie bevegelsen av arbeidskraft, og på EU-samarbeidet generelt. Deltakerne stemte også over hva de ønsket skulle være peilemerker for dansk EU-politikk, og flest stemmer fikk bidragene: Et tett EU-samarbeid, like arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, og en europeisk løsning på flyktningkrisen.

Samme dag som folkehøringen ble avsluttet, foreslo tre danske partier (De Radikale, Alternativet og SF) at Folketingets EU-vennlige partier underskriver en felles avtale for å hindre at det blir utskrevet folkeavstemning om dansk deltakelse i EU. De EU-kritiske partiene i Folketinget er kjølige til forslaget: «Det er udemokratisk og ufolkelig. At det samtidig kommer på en dag, hvor Folketinget holder en folkehøring om EU, virker helt tåpelig, sier Kristian Thulesen Dahl (Dansk Folkeparti). Også statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) er skeptisk til en slik avtale.

 

Status for EUs samarbeid med Sveits

EU-landene publiserte 28. februar konklusjonene om samarbeidet med Sveits, hvor de uttrykker bekymring og kritikk på flere områder. Konklusjonene kan gi en pekepinn på hva som blir EUs holdninger i brexit-forhandlingen. 

Council conclusions on EU relations with the Swiss Confederation publiseres hvert andre år. Sveits er EUs tredje største økonomiske samarbeidspartner, og det vises til at gode og pålitelige gjensidige relasjoner er en fordel for begge parter.

Som i tidligere konklusjoner, understreker EU at det ikke er aktuelt å inngå nye bilaterale avtaler med Sveits så lenge man ikke blir enige om det institusjonelle rammeverket. EU ønsker at avtalen skal være mer dynamisk, og inneholde uavhengig tilsyn og domstolskontroll. Det skal sikre homogenitet og rettssikkerhet for borgere og næringsliv. EU ønsker at forhandlingene om en avtale skal sluttføres så raskt som mulig.

Handel med landbruksvarer og tjenester er områder hvor aktører i EU møter restriksjoner i det sveitsiske markedet, mener Rådet, og påpeker at begrensningene må oppheves. Konklusjonene omtaler også folkeavstemningen tidligere i år, hvor regjeringens forslag om å tilpasse landets selskapsskatt til internasjonale standarder ble avvist. Rådet kommer med en sterk oppfordring til Sveits om å overholde sine internasjonale forpliktelser, og vil fortsette å følge saken nøye.

EU ønsker også fortgang i forhandlingene om det sveitsiske økonomiske bidraget til EU. Det skal på samme måte som EØS-midlene redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EU, og ifølge Rådets konklusjoner bør det stå i forhold til de «betydelige fordelene Sveits trekker fra sin deltakelse i det indre markedet».

EU ønsker den nye lovgivningen i Sveits om fri bevegelse av personer velkommen, men viser til at det fortsatt er to åpne spørsmål: retten til informasjon om ledige stillinger, og prosedyren for å vedta ytterligere tiltak, særlig for å garantere rettighetene til grensearbeidere. EU er også positiv til at Sveits har utvidet avtalen om fri bevegelse av personer til å gjelde Romania, Bulgaria og Kroatia. Som et resultat av dette, har EU åpnet for full deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020, og det foregår også forhandlinger om deltakelse i Erasmus-programmet.

EU roser det sveitsiske bidraget knyttet til migrasjonskrisen, og framhever det konstruktive samarbeidet for å gjennomføre den europeiske agendaen for migrasjon. Samarbeidet på området for utenriks- og sikkerhetspolitikk fungerer bra, og Rådet oppfordrer Sveits til fortsatt å innføre tilsvarende restriktive tiltak mot Russland som EU innfører. 

 

Ber om økt innsats for å realisere 5G

5G vil revolusjonere vår hverdag, mener Europakommisjonen, men det forutsetter en sterkere involvering fra industrien, og en koordinert innsats fra medlemsland og tredjeland. Norden og Baltikum ønsker å utarbeide en felles handlingsplan for 5G.

I sin tale på Mobile World Congress i Barcelona denne uken, sa Kommisjonens visepresident Andrus Ansip at den neste generasjonen mobilnett har muligheten til å revolusjonere hvordan folk lever, arbeider og kommuniserer: «There is no doubt that the emerging 5G market has high socio-economic potential. This is not only about more speed and bandwidth for mobile. It is about building the communication platform to power the digital revolution».

Ansip sa at mangelen på standarder for den nye teknologien er en utfordring, men at det er viktig ikke å forhaste seg, for å få på plass varige løsninger som fungerer på et globalt nivå. Han understreket også behovet for en koordinert frigjøring av spektrum. Flere bransjer vil dra nytte av den nye teknologien, og Ansip trakk spesielt frem automatiserte- og tilkoblede kjøretøy. I Barcelona varslet Kommisjonen at de vil legge frem en handlingsplan for fem nye prosjekter for automatiserte kjøretøy, som vil finne sted i Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Spania.

Norge er med i EUs høynivågruppe for selvkjørende kjøretøy, som skal være et bindeledd mellom arbeidet som skjer i Kommisjonen og i de enkelte land. På konferansen i Barcelona ble det også varslet at Norden og de baltiske landene vil samarbeide om en felles handlingsplan for 5G. Handlingsplanen skal komplementere de initiativ som presenteres på den nordisk-baltiske digitaliseringskonferansen Digital North i Oslo 25. april.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Ulvetid for den europeiske rettsstaten – artikkel av Eirik Holmøyvik i Agenda Magasin: «Donald Trumps ufine twitter-meldingar er som blåbær å rekne mot det som no skjer på dørstokken vår i ein av EUs største og viktigaste medlemsstatar. I Polen har de felleseuropeiske idealet om sjølvstendige domstolar det siste året blitt sett på si hittil hardaste prøve sidan kommunismens fall. No tyder det meste på at rettsstaten tapar i Polen. Ringverknadane kan bli alvorlege for Europa».

EU Legislation in Progress – statusrapporter om forslag under behandling i Europaparlamentet og Rådet, utarbeidet av Europaparlamentets utredningsavdeling, EPRS. For eksempel en oppdatert statusrapport om utstasjoneringsdirektivet. Europalov vil også vise til disse rapportene i sin omtale av EØS-relevante rettsaker.

Thoughts on the future of Europe – EFTA-domstolens Spring Conference, 16. juni 2017, om blant annet Holship-saken, Brexit og EØS, og EUs framtid sett fra nord.

Challenges for the EU [What Think Tanks are thinking] – fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This note offers links to recent commentaries, studies and reports from major international think tanks on the state of the EU and possible reforms». 

The EU Single Market : Impact on Member States – rapport fra LE Europe, skrevet på oppdrag fra American Chamber of Commerce to the EU: «This study provides an up-to-date, quantitative assessment of the impact of the Single Market on five broad economic indicators: Gross Domestic Product (GDP), household consumption, business investment, employment, and productivity1 in each of the Member States. It also estimates the impact it could have in future, if the level of integration was increased».

Det indre markeds betydning for Danmark – rapport utarbeidet av Højbjerre Brauer Schultz, på oppdrag fra Erhvervsstyrelsen: «hvordan ville den danske økonomi se ud, hvis Danmark i 1993 ikke var blevet en del af det indre marked. Det er vigtigt at være opmærksom på usikkerhederne ved en sådan kontrafaktisk analyse».

Monitoring EU Agri-Food Trade : Development until December 2016 – tall fra Europakommisjonen, som blant annet viser at eksport til Norge har økt med ca. 5 prosent sammenlignet med 2015. Norge er rangert som nummer syv av land som EU eksporter mest landbruks- og matprodukter til.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

White paper on the future of Europe : reflections and scenarios for the EU27 by 2025 – Europakommisjonens hvitbok om EUs framtid. Den skisserer fem scenarioer for hvordan EU skal utvikle seg framover – uten Storbritannia.

Brexit: implications for policing and criminal justice cooperation – Briefing paper fra House of Commons Library. Den omtaler og diskuterer blant annet Norges avtaler med EU om deltakelse i Europol, Eurojust, Prüm, samt EUs arrestordre.

All you need to know about the UK leaving the EU – nettside fra BBC: «This article is designed to be an easy-to-understand guide to the UK's vote to leave the European Union».

Ofte stilte spørsmål om brexit – Utenriksdepartementets nettside er oppdatert, med svar på blant annet følgende spørsmål: Deltar Norge i forhandlingene mellom Storbritannia og EU, hvilke konsekvenser får brexit for Norge, og hvordan organiseres brexit-arbeidet i Norge?

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).