Folketinget vil skjerme filmfinansiering

Revisjon av opphavsretten: Folketinget ber regjeringen om å arbeide for kollektive lisensavtaler og en videreføring av den danske modellen for filmfinansiering. Europakommisjonen utsetter nytt initiativ til september.

I et enstemmig vedtak pålegger Folketinget regjeringen å følge opp sitt posisjonsnotat om Danmarks prioriteringer knyttet til en modernisering av opphavsrettsreglene, spesielt forhold som er en forutsetning for fortsatt utvikling og produksjon av dansk film. I regjeringens notat blir Kommisjonen oppfordret til å vurdere den nordiske modellen for kollektive lisensavtaler. Det understrekes også at en grensekryssende tilgang til digitale tjenester, må ta hensyn til kultursektorens finansieringsbehov, blant annet på det audiovisuelle området.

I forbindelse med strategien for det digitale indre marked, presenterte Kommisjonen i desember en handlingsplan for en revisjon av reglene for opphavsrett, sammen med et lovforslag som skal sikre grenseoverskridende portabilitet av digitale innholdstjenester. Forslaget innebærer blant annet at alle som har kjøpt eller abonnerer på digitale innholdstjenester skal få tilgang, uansett hvilket land de befinner seg i. Dette frislippet vil omfatte alt fra strømmetjenester for tv, film og musikk, til e-bøker, sportssendinger og spill. Sammen med lovforslaget ble det lagt frem en konsekvensanalyse. Filmbransjen frykter at finansiering knyttet til salg av distribusjonsrettigheter vil falle bort hvis produsentene ikke lenger kan selge rettighetene enkeltvis til nasjonale distributører og tv-kanaler.

Kommisjonen lanserte 23. mars en høring knyttet til revisjonen av opphavsrettsreglene. Høringen omhandler «neighbouring rights» (rettighetene til andre opphavsmenn enn forfatteren/skaperen av et verk, for eksempel forlag eller avishus), og «panorama exception» (lovgivning knyttet til fotografering/videoopptak av bygninger, skulpturer og annen kunst plassert på et offentlig sted). Høringen avsluttes 15. juni. Nytt initiativ om opphavsrett var forventet å bli presentert i juni, men på grunn av høringen er dette nå utsatt til september.

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU omtales revisjonen av opphavsrettsreglene: «Norge har tidligere vært aktive på dette feltet og det foreligger også et sterkt nordisk lovsamarbeid. Norge vil følge den planlagte oppdateringen av EUs opphavsrett og tett vurdere relevante innspill».

 

23 milliarder euro til «Industri 4.0»

EU og europeisk industri vil bruke 23 milliarder over fem år på å gjøre Europa ledende i den fjerde industrielle revolusjonen, den såkalte «Industri 4.0».

Euractiv.com skriver at Kommisjonen idag vil legge fram en handlingsplan for hvordan EU skal møte «Industri 4.0». I handlingsplanen vil EU vil gå inn med fem milliarder euro over fem år, og det er forventet at europeisk industri vil gå inn med 18 milliarder euro over samme periode. I tillegg til den økonomiske siden, vil handlingsplanen inneholde tre meddelelser: Et tverrfaglig dokument som presenterer planen, en meddelelse om standardisering og en meddelelse om cloud computing. Planen vil også inneholde to arbeidsdokumenter som ser på utfordringer og muligheter innen high performance computing og Tingenes Internett.

Handlingsplanen vil ha særlig fokus på samarbeid mellom offentlige og private aktører. Ifølge Kommisjonen vil et slikt samarbeid kunne forene den fysiske og den digitale verden i industrier hvor europeiske selskaper allerede er sterke, for eksempel innen energi, bil, fly og kjemi. 

Handlingsplanen vil også legge vekt på utviklingen av IT-plattformer på tvers av sektorer, bygd på Tingenes Internett, big data, super-computing og cyber-physical systems. 

Kommisjonen vil i tillegg peke på tre felter hvor det trengs mer spesifikk lovgivning. Det første feltet er eierskap, bruk og fri flyt av data. Det andre er ansvar og trygghet knyttet til Tingens Internett og autonome objekter som førerløse biler og roboter. Det tredje er sikkerhet i forbindelse med Tingenes Internett. 

I følge en ny rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet vil Tyskland måtte investere 250 milliarder euro de neste 10 årene for å ta en ledende rolle i «Industri 4.0». Dette er i samsvar med en rapport fra konsulentselskapet Roland Berger i 2014 om at Europa måtte investere 90 milliarder euro pr. år de neste 15 årene.

 

Svensk arbeidsprogram med færre prioriteringer

Den svenske regjeringen har lagt fram et stramt EU-arbeidsprogram for 2016. Antallet hovedprioriteringer er redusert fra fem til tre, og antall tiltak fra 74 til 28. Fagforeningen TCO kritiserer regjeringen for at viktige saker mangler.

Regeringens övergripande prioriteringar för EU-arbetet 2016 ble lagt fram like før påske. «Vi vil gjøre det enda tydeligere hva som er det viktigste», sier den svenske regjeringen, og viser til at flyktningspørsmålet er det aller viktigste i 2016. En håndtering av dette er helt avgjørende for EUs framtid.

Regjeringens tre hovedprioriteringer er:

• En solidarisk flyktning- og migrasjonspolitikk og en sikker omverden.
  Regjeringen ønsker blant annet å styrke yttergrensekontrollen, og å arbeide for et sentralisert asylsystem basert på en permanent og obligatorisk fordeling av de som har fått innvilget asyl.
• Et sosialt Europa og bærekraftig vekst.
  Regjeringen understreker prinsippet om lik lønn for likt arbeid, og ønsker tydeligere regler og rettferdig konkurranse på transportområdet. Den vil også jobbe for at TTIP-forhandlingene drives framover i 2016, med et høyt ambisjonsnivå.
• En ambisiøs klima- energi- og miljøpolitikk.
  Regjeringen ønsker et sterkt system for handel med klimakvoter, og at det sikres at fornybar- og energieffektiviseringsmålene gjennomføres. Regjeringen legger vekt på å ha en ambisiøs politikk mot farlige kjemikalier (REACH).

I arbeidsprogrammet for 2015 ble fem områder prioritert: flere jobber og bærekraftig vekst, et ordnet arbeidsmarked, en framtidsrettet ambisiøs miljø-, energi- og klimapolitikk, et globalt engasjement og et trygt naboskap, likestilling i sentrum.

Den svenske fagforeningen TCO kritiserer regjeringen for ikke å ha dialog med arbeidslivets parter og interesseorganisasjoner før arbeidsprogrammet ble utarbeidet. De mener regjeringens stramme prioritering ikke er uproblematisk, og at det er viktige saker som mangler. TCO viser til at regjeringen ikke omtaler behovet for nasjonale og europeiske investeringer i forskning, utdanning, infrastruktur og grønn omstilling. Det tidligere svenske initiativet om en traktatsendring, en såkalt sosial protokoll, er heller ikke nevnt. I tillegg mener TOC at regjeringen bør arbeide for en ny EU-strategi for likestillingsarbeidet.

 

EU venter ikke på nasjonale parlament

Sveriges riksdag kritiserer EU for å starte forhandlingene om nye lovforslag før fristen for nærhetssjekk i de nasjonale parlamentene har utløpt. Det siste eksempelet er et forslag i EUs nye skattepakke knyttet til land-for-land-rapportering.

Riksdagen har gransket EUs to siste årsrapporter om nærhetsprinsippet og om samarbeidet med de nasjonale parlamentene. Flere fagkomiteer har pekt på tilfeller hvor behandlingen i EU starter før fristen for en nærhetssjekk har utløpt. Konstitutionsutskottet, som er ansvarlig komite, mener dette er uheldig siden det kan føre til at ordningen mister betydning.

Nylig vedtok Riksdagen å sende to grunngitte uttalelser til EU om brudd på nærhetsprinsippet. Det gjelder de to direktivene i EUs skattepakke fra januar i år: et forslag til nytt direktiv mot skatteomgåelse og et forslag om en ny bestemmelse om land-for-land-rapportering i direktivet om administrativt samarbeid på skatteområdet. (Mer om EUs skattepakke i EU-delegasjonens februarutgave av Økonominytt).

Fristen for de nasjonale parlamentenes nærhetssjekk var 30. mars. EUs finansministre oppnådde allerede 8. mars politisk enighet om et kompromissforslag om land-for-land-rapportering. «Riksdagen anser i detta sammanhang att rådet borde ha respekterat formerna för nationell parlamentarisk prövning bättre», står det i uttalelsen fra Riksdagen. Det vises også til at Storbritannia har «lämnat en parlamentarisk reservation mot överenskommelsen».

Riksdagen understreker at de generelt er positive til formålet med EUs skattepakke, og at arbeidet mot skatteflukt og skatteomgåelse er høyt prioritert. Samtidig kritiseres Europakommisjonen for ikke å ha utført en konsekvensanalyse av forslagene. Riksdagen understreker også medlemslandenes suverenitet når det gjelder direkte beskatning, og i uttalelsen om forslaget til direktiv mot skatteomgåelse, skriver Riksdagen: «En alltför extensiv tillämpning av de regler som ger unionen lagstiftningskompetens leder i förlängningen till en urholkning av medlemsstaternas suveränitet när det gäller att ta ut och bibehålla tillräckliga skatteintäkter för att finansiera välfärden».

Kommisjonen mener at en konsekvensanalyse ikke var nødvendig, siden forslaget er nært knyttet til OECDs arbeid med BEPS-prosjektet. De viser også til at ulik gjennomføring av BEPS-reglene i EU-landene kan åpne for nye muligheter for overskuddsflytting. Kommisjonen mener derfor det er nødvendig med felles regler, selv om det innebærer at medlemslandenes nasjonale suverenitet på området for direkte beskatning må vike. Forslagene vil kreve enstemmighet i Rådet.

 

Kjemikalier: EU-domstolen støtter nordiske registre

EU-domstolen mener det svenske produktregisteret over farlige kjemikalier er i tråd med EU-retten. Alle de nordiske landene har slike registre, og også den norske regjeringen har avgitt innlegg i EU-domstolen.

Svensk høyesterett ba i 2014 EU-domstolen om en uttalelse (sak C-472/14) om EUs kjemikalieregelverk REACH. Høyesterett ønsket svar på om regelverket er til hinder for å ha krav om registrering av farlige stoffer i nasjonale produktregistre.

Det er Canadian Oil Company som tok saken til en svensk domstol fordi de mener plikten til å melde kjemiske stoffer eller varer til Kemikalieinspektionens produktregister hindrer fri bevegelse av varer. Bedriften mener det er nok at disse registreres hos EUs kjemikaliebyrå.

EU-domstolen slår imidlertid fast at den svenske Kemikalieinspektionens produktregister er i tråd med REACH-forordningen og EUs regler om fri bevegelse. Det vises blant annet til at det svenske registeret har andre formål enn det sentrale EU-registeret. Det skal støtte opp om tilsynet med kjemikalier i Sverige, og bidra til at Sverige kan foreslå nye stoffer som bør vurderes innenfor REACH.

Norge har, sammen med Danmark og Sverige, gått foran i mange saker knyttet til forbud mot eller begrensninger av farlige kjemiske stoffer. Fra 2014 er Norge med i samarbeidet «REACH-up», som er en gruppe på ni land som har som mål å styrke kjemikaliepolitikken i EU.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vedtok i februar å ta Norge til EFTA-domstolen for å ha et forbud mot det kreftfremkallende stoffet PFOA. ESA mener Norge må respektere fremgangsmåten som er avtalt på europeisk nivå for å regulere skadelige stoffer, og at det ensidige forbud mot PFOA kan undergrave det internasjonale samarbeidet om å stanse bruk og utslipp av miljøgifter.

 

Norske offentlige utgifter under EU-gjennomsnittet

Norge bruker mindre enn EU-gjennomsnittet på offentlig utgifter, målt som prosent av BNP. Ser man på hva de offentlige utgiftene går til, får familier og syke en større andel i Norge enn gjennomsnittet i EU, mens eldre og arbeidsledige får mindre.

Det kommer fram i Eurostats nye statistikk over offentlige utgifter i EU-landene, Norge, Island og Sveits i 2014. I gjennomsnitt bruker EU-landene litt under halvparten av den samlede økonomien, BNP, på offentlige utgifter. Finland bruker mest (58,1 prosent), fulgt av Frankrike og Danmark, med henholdsvis 57,5 og 56 prosent. Norge bruker 45,6 prosent av BNP på offentlige utgifter, og ligger omtrent på samme nivå som Tyskland og Storbritannia. Generelt bruker de vest-europeiske landene en større andel av sin økonomi på offentlig sektor enn de øst- og sentraleuropeiske landene. De baltiske landene og Romania bruker minst.

Eurostat presenterer også tall som viser hva landene bruker de offentlige utgiftene til. Utgifter til helse utgjør i gjennomsnitt 15 prosent av de totale offentlige utgiftene. Norge bruker 17,1 prosent på helse, og er med det nummer fem, etter Irland, Tsjekkia, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Norge bruker 11,2 prosent av de offentlige utgiftene til utdanning. Også dette er over EU-gjennomsnittet (10,2 prosent), og omtrent det samme som Finland, men mindre enn Sverige og Danmark, som ligger på topp sammen med de baltiske landene.

Sekkeposten «sosial beskyttelse» utgjør i gjennomsnitt 40 prosent av de totale offentlige utgiftene. Her er det store variasjoner. Nedenfor er tallene for Norge, som en andel av de totale offentlige utgiftene, og med EU-gjennomsnittet i parentes:

• Familie og barn: 7,4 prosent (3,6)
• Sykdom og funksjonshemmede: 13,6 prosent (5,9)
• Eldre: 14,2 prosent (21,4)
• Arbeidsledighet: 1,0 prosent (3,0)

Når det gjelder andre områder så er andelen av de offentlige utgiftene som går til offentlig orden og sikkerhet mindre i Norge enn i EU-landene, mens andelen som går til forsvar er større.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Proposal for a European Border and Coast Guard: Evolution or Revolution in External Border Management? – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets LIBE-komite: «The proposal does not amend the fundamental premise of operational cooperation at the external borders, reserving executive enforcement powers to the Member States. Nonetheless, the concept of shared responsibility in the absence of shared accountability increases existing fundamental rights concerns».

Schengen area: Update and state of play – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This briefing provides an update on recent developments and studies on the issue».

Frontex Risk Analysis for 2016 – «describes a series of alternative futures developed in collaboration with experts from relevant stakeholder organisations. These scenarios may be used as a foresight instrument at a strategic level».

Suverenitet og samarbeid : Grunnlovens skranker for delegasjon av statsmakt – artikkel av Tarjei Bekkedal i Kritisk juss 1/2016. Det konkluderes med at handlingsrommet for myndighetsoverføring er større enn antatt i dagens praksis. «I sin praksis antar Justisdepartementets lovavdeling at grunnloven forutsetter at myndighet med direkte virkning i Norge skal utøves av norske organer. Artikkelen hevder at en slik tilnærming er for restriktiv».

State Aid Scoreboard 2015 – resultattavle fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «Norge reduserte bruken av statsstøtte i 2014, hovedsakelig grunnet redusert statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon og regional utvikling. Samtidig økte støtten til miljøformål og energisparende tiltak. Statsstøtte til regional utvikling og miljøformål utgjør fortsatt den største andelen i Norge i 2014».

Labour costs in the EU – publikasjon fra Eurostat. Når man slår sammen lønn, arbeidsgiveravgifter og andre utgifter, kostet en norsk arbeidstime i 2015 i gjennomsnitt 51.2 euro. Det er mest i Europa. På andreplass kommer Danmark, med 41.3 euro. Gjennomsnittet for EU ligger på 25 euro.

Parliamentary scrutiny of European Union legislation : lessons from other European countries – rapport av Robyn Munro, Hannah White and Louise Borjes, Institute for Government: «One of our seven case studies – Norway – is one example of how non-member states engage with EU institutions, showing how the UK Parliament could maintain a role in scrutinising EU legislation if it established a similar relationship to the EU».

ASEAN and the EU: Time to Develop the Parliamentary Dimension of the Relationship – rapport fra Europaparlamentet, Directorate-General for External Policies: «despite Asia being the world’s most dynamic region and a growing interdependence between Asia and Europe, the parliamentary dimension of the Asia-Europe relationship remains weak: Asia remains the only continent where the EP has yet to establish a region-to-region joint parliamentary assembly».

The politicization of EU affairs in the Finnish Eduskunta: Conflicting logics of appropriateness, party strategy or sheer frustration? – artikkel i Comparative European Politics 2/2016: «the outbreak of the euro crisis and the 2011 Eduskunta elections triggered a major domestic politicization of Europe, which also affected parliamentary behaviour. EU issues are now debated more often in the full chamber, while voting has become more common in the EAC, with the losing opposition minority adding its dissenting opinions to the EU reports of the committees».

Statistik over retssagerne i 2015 – pressemelding fra EU-domstolen: «ny rekord for Den Europæiske Unions Domstol med hensyn til produktivitet og antallet af indbragte sager».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).