Kommisjonen vil se på fusjoner som involverer stordata

Konkurransekommissær Vestager har varslet at Europakommisjonen vil lansere høring om endring av EUs fusjonsregelverk, som gjelder kontroll med foretakssammenslutninger.

Kommisjonen fører kontroll med fusjoner og oppkjøp som oppfyller høye omsetningsterskler i EU, og vurderer om disse skaper konkurransemessige bekymringer. Den senere tiden er det imidlertid stilt spørsmål ved om Kommisjonens myndighet er tilstrekkelig i møte med den digitale økonomien.  Mange selskaper sitter på verdifulle eiendeler i form av stordata («big data»). Ofte vil ikke selskapene ha så stor omsetning. Dersom et slikt selskap blir kjøpt opp av en konkurrent, kan dette ha stor betydning for konkurransen. Når omsetningstersklene ikke er oppfylt, har Kommisjonen ikke myndighet til å gripe inn mot oppkjøpet, selv om det virker negativt på konkurransen. 

Vestager har i en nylig tale varslet at Kommisjonen vil lansere en høring om mulige endringer i EUs fusjonsregler. Konkret kan endringene innebære at Kommisjonen får myndighet til å vurdere fusjoner og oppkjøp som involverer verdifulle stordata, og også patenter, selv om selskapene ikke har høy omsetning. Et mulig alternativ er at fusjoner og oppkjøp med høy transaksjonsverdi, må meldes til Kommisjonen. En endring av fusjonsreglene vil kunne få betydning innenfor den digitale industrien, men også innenfor andre industrier som legemidler.

Kommisjonen har myndighet til å vurdere fusjoner og oppkjøp som involverer norske selskaper, så lenge terskelverdiene for å melde transaksjonen til Kommisjonen er oppfylt. En utvidelse av hvilke fusjoner og oppkjøp som skal meldes til Kommisjonen, vil derfor også få betydning for norske selskaper.

I 2014 offentliggjorde Kommisjonen en Hvitbok om mulige endringer i fusjonsregelverket, for å gjøre fusjonskontrollen mer effektiv. Det ble foreslått å gi Kommisjonen myndighet til å vurdere minoritetserverv, og endringer i systemet for henvisning av fusjonssaker mellom Kommisjonen og medlemslandene. Det er ikke foreslått konkrete endringer i etterkant av høringen av Hvitboken. Kommisjonens nylig oppdaterte roadmap for endringer i fusjonsreglene tilsier at Kommisjonen har gått bort fra forslaget i Hvitboken om å vurdere minoritetserverv. Høringen av endringer knyttet til stordata-fusjoner vil bli gjennomført først, før Kommisjonen eventuelt presenterer et samlet forslag til endringer i fusjonsreglene.

 

Får forslag om e-handel betydning for statsbudsjettet?

Et nytt forslag om geografisk blokkering ved e-handel har skapt debatt i Folketinget. Et sentralt spørsmål er om forslaget vil bety mindre inntekter til statskassen og svekket konkurranseevne i medlemsland med et relativt høyt avgifts- og kostnadsnivå.

Saken gjelderEuropakommisjonens forslag til forordning om hindring av geografisk blokkering og andre former for forskjellsbehandling basert på bo- eller virksomhetssted eller nasjonalitet i det indre marked. Det betyr blant annet at nettbutikker ikke kan blokkere kunder fra bestemte land, eller ha høyere priser ut fra kundens nasjonalitet. Tjenestedirektivets artikkel 20 har allerede et generelt prinsipp om ikke-diskriminering, men det har ikke fått det gjennomslaget som var forventet. Flere tjenester er unntatt fra forordningen, for eksempel pengespill, audiovisuelle tjenester og vikartjenester.

Forslagets konsekvensene for statsbudsjettet og konkurranseevnen har fått oppmerksomhet i Danmark. Den danske regjeringen skriver i notatet til Folketinget: «Forslaget vurderes at kunne få økonomiske konsekvenser såfremt andelen af danske forbrugeres e-handel i udlandet stiger. Det er på nuværende tidspunkt vanskeligt at vurdere forslagets konsekvenser for konkurrenceevnen, men faktorer såsom et højere omkostningsniveau og afgiftstryk i Danmark end i mange andre EU-lande kan spille ind. Forslaget kan medføre statsfinansielle konsekvenser i form af et reduceret dansk afgiftsprovenu. Beløbsstørrelsen afhænger af, hvor udbredt handlen bliver». Også den svenske regjeringen mener at forslaget kan få visse konsekvenser for det svenske statsbudsjettet.

Ifølge EUs momsdirektiv, 2006/112/EC, er det leveringsstedet som er utgangspunkt for hvilket medlemsland man skal betale moms til. Det skal derfor betales tysk moms dersom varen hentes i Tyskland av en dansk forbruker. Ifølge den danske regjeringen er forslaget fra Kommisjonen forventet å skape en økt legitimitet til forretningsmodeller som bruker selvstendige transportører for å levere varer, for eksempel fra Tyskland til danske forbrukere.

Både Dansk Erhverv og dansk LO er bekymret for denne modellen, og en organisert transporten av varer rundt i Europa fra landene med lavest moms. Ifølge regjeringens notat frykter LO at forslaget vil være en fordel for land med lave lønnskostnader, og at det vil føre til et press på danske lønninger, eller at netthandelen flyttes til andre land.

Folketingets Europaudvalg hadde 16. september besøk av ansvarlig EU-kommissær Andrus Ansip, som redegjorde for de ulike tiltakene knyttet til det digitale indre marked. Nylig sendte utvalget et tilleggsspørsmål til EU-kommissæren om hvilket ansvar forbrukere har ved netthandel over grensene. Er de ansvarlige for at produktenes standarder er i samsvar med regler i hjemlandet, for eksempel når det gjelder kjemiske stoffer i varene? Europaudvalget har også stilt en rekke spørsmål til den danske regjeringen. Dansk Folkeparti, Enhedslisten og Liberal Alliance hadde innsigelser mot regjeringens forhandlingsopplegg i EU.

Forbrukerrådet Tænk og Dansk Erhverv er uenige om forslaget vil være en fordel for forbrukerne. Mens Tænk er positive og mener det vil gi økt konkurranse og lavere priser, er Dansk Erhverv kritiske. De viser blant annet til at det kan bli lettere å innføre varer som er ulovlig å selge i Danmark, som snus og fyrverkeri, og at forbrukere ikke vil få nødvendig veiledning og informasjon om produktstandarder. Forbrukerrådet publiserte nylig en undersøkelse som viser at hver fjerde nordmann som handler på internett har opplevd at prisen økte da de oppga sin nasjonalitet eller bosted.

I den norske regjeringens foreløpige posisjonsnotat vurderes forslaget som «EØS-relevant og i hovedsak akseptabelt». Det vises til at momsdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, og at det «kan gi behov for tilpasningstekst». Forslaget har også sivilrettslige sider som må vurderes nærmere. Nærings- og handelsdepartementet har sendt forslaget på høring, med frist 15. september. Høringssvarene er foreløpig ikke publisert.

Det slovakiske formannskapet har som mål å vedta en felles holdning på konkurranserådsmøtet i november. Det er, ifølge den danske regjeringen, en generell støtte i EU-landene til forslagets overordnede formål om å fremme e-handel, men at det er behov for avklaringer på en rekke punkter. Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO) hadde de først diskusjonene om forslaget 29. september. Forslaget er en del av e-handelspakken, se omtale i EU/EØS-nytt 1. juni 2016.

 

Vil stoppe salg av alko-is

En enhetlig alkoholpolitikk er viktig i et EU-perspektiv, understreker den svenske regjeringen, og vil endre reglene om salg av spiselige alkoholholdige varer, samt regler om alkoholreklame i digitale medier.

Saftisen N’Ice inneholder fem prosent alkohol, men omfattes ikke av den svenske alkoholloven, siden den ikke defineres som drikke. Forrige uke kunngjorde den svenske regjeringen at den ønsker å stoppe salget, og har nedsatt et utvalg som skal vurdere flere sider av svensk alkohollovgivning. Folkehelseministeren Gabriel Wickström mener det er et prinsipielt spørsmål: «Sveriges undantag från EU:s alkohollagstiftning bygger på att man respekterar Systembolagets ensamrätt. Om det kan uppfattas att man hittat en försäljningskanal för alkoholhaltiga preparat riskerar hela systemet att falla. Det skulle hota alkoholmonopolet, och barn och unga får tag på alkoholhaltiga preparat».

Ifølge regjeringens Kommittédirektiv har det de siste årene kommet ulike alkoholholdige varer på markedet. I tillegg til alkohol-isen, er det blant annet i USA introdusert alkohol i form av tabletter og pulver. Disse skal tilsettes væske. Det vises til at dagens svenske lover er utilstrekkelig for å regulere disse og mulige framtidige produkter. Det kan være en trussel mot grunnprinsippene i den svenske alkoholpolitikken, og dermed true Systembolagets monopol. Det understrekes at eventuelle restriksjoner og forbud skal ta hensyn til EU-traktatens regler om fri bevegelse av varer, og at dersom reglene utgjøre tekniske handelshindringer skal de notifiseres til Europakommisjonen.

Regjeringen ønsker også å utrede hvordan man kan begrense markedsføringen av alkohol via digitale medier. Reklame for alkohol øker og tar nye former, blant annet i sosiale medier. Finland innførte i januar 2015 ny regler for blant annet å håndtere alkoholreklame på disse plattformene. Det vises også til Kommisjonens forslag til endring av direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet), som ble lagt fram i mai i år. Direktivets virkeområde foreslås utvidet til også å omfatte brukergenerert materiale, såkalte videodelingsplattformer (for eksempel YouTube). Den svenske regjeringen vil jobbe for at reguleringen på disse plattformene også skal omfatte alkoholreklame. Forslaget er for tiden til behandling i EU.

I den norske høringen om endring av AMT-direktivet kommenterer Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) forslaget om at direktivet framover også skal omfatte videodelingsplattformer. HOD ønsker at dette vurderes nærmere dersom det skal utarbeides en EFTA-posisjon. Når det gjelder alkoholreklame, viser HOD til forslaget om å revidere artikkel 11 slik at utgangspunktet blir at produktplassering er tillat. Det gjøres unntak for tobakk og reseptbelagte legemidler. HOD mener at det også bør være unntak for alkoholholdig drikk, og at det også her bør gjøres unntak for senderlandsprinsippet for rettede sendinger.

 

Sverige starter tre Brexit-utredninger

Den svenske regjeringen ønsker ekstern bistand til å utrede mulige alternative løsninger for Sveriges handelsrelasjoner med Storbritannia, og strategier for å lokke investeringer til Sverige. 

EU-minister Ann Linde sier til Dagens Nyheter at Sverige må ha en strategi for ulike alternativer: «Vi måste göra djupare analyser för att vara bättre förbereda inför förhandlingarna». Lind framhever at Storbritannia er Sveriges tredje viktigste handelspartner når det gjelder tjenester.

Kommerskollegium og Business Sweden har fått i oppdrag å gjennomføre tre utredninger:

• Utformingen og innholdet i et framtidig regelverk for tjenestehandel mellom EU og Storbritannia. (Kommerskollegium, ferdig i mars 2017)
• Forslag til forenklede toll- og handelsprosedyrer for varer, i et scenario der Storbritannia står utenfor EUs tollunion. (Kommerskollegium, ferdig i mars 2017)
• Kartlegge muligheter for blant annet å lokke investeringer til Sverige. Det antas at interessen for å gjøre nyinvesteringer i Storbritannia avtar, og at allerede etablerte bedrifter kan overveie å flytte sin virksomhet til et annet land. (Business Sweden, ferdig i desember 2016)

Kommerskollegium er den svenske offentlige myndigheten for utenrikshandel, EUs indre marked og handelspolitikk. Business Sweden er et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, og har til formål å bistå svenske selskaper som ønsker å vokse internasjonalt.

Danmark har på sammen måte som Norge satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe, Den skal kartlegge politikkområdene som blir påvirket av Brexit, og presentere en oversikt over Danmarks interesser. Statsminister Lars Løkke Rasmussen understreker at det er en prosess hvor partiene blir involvert gjennom Folketingets Europaudvalg.

 

 Folketinget feirar 25 år i Brussel

Det danske Folketinget kunne 1. oktober markere at dei har vore representert i Brussel i 25 år. Danmark var det fyrste landet som etablerte eit eige Brussel-kontor for å betre informasjon om EU.

Dei andre EU-landa har gradvis kome etter og har i dag kontorfellesskap i Europaparlamentet. Brussel-representantane til dei nasjonale parlamenta utgjer eit unikt nettverk som sikrar informasjonsflyt ikkje berre mellom EU-institusjonane og dei nasjonale parlamenta, men også mellom dei ulike nasjonale parlamenta i EU.

Det er teke fleire initiativ for å styrke den parlamentariske dimensjonen av EU-samarbeidet. Lisboa-traktaten etablerte systemet der nasjonale parlament skal vurderer om nye framlegg frå Kommisjonen er i samsvar med EUs nærheitsprinsipp. Denne prosedyren fekk sist merksemd i samband med framlegget til revisjon av utstasjoneringsdirektivet, jf. omtale i EU/EØS-nytt 11. mai i år.

Det har dei siste åra også blitt stadig vanlegare at nasjonale parlament og Europaparlamentet har felles drøfting av ulike saker. Det er etablere fleire faste parlamentariske konferansar inkludert om europapolitikk, den økonomiske og monetære unionen og om utanriks-, sikkerheits- og forsvarspolitikk. I desse dagar drøftar Europaparlamentet og nasjonale parlament korleis dei skal samarbeide om den parlamentariske kontrollen med Europol. Både Europaparlamentet og det EU-landet som har formannskapet, inviterer også ofte til felles parlamentriske møter for å drøfte aktuelle saker.

Stortinget har som einaste parlament utanfor EU, også etablert kontor i Brussel. Kontoret vart opna i 2010 og har sidan 2013 vore lokalisert saman med kontora frå dei nasjonale parlamenta i EU-landa.

 

ESAs resultattavle: skryt og kritikk av Norge

Mens Norge får skryt av EFTAs overvåkingsorgan ESA for bare å ha ett direktiv som ikke er innført innen fristen, blir vi kritiserer for en øking i antall traktatbruddsaker og for at det tar lang tid å etterkomme avgjørelser i EFTA-domstolen.

«Norway continues to perform well», står det i ESAs halvårlige resultattavle, som ble publisert 30. september. Av de 843 direktivene som er innført i EØS-avtalen, og som er gjeldende, er det kun ett som ikke er gjennomført i norsk rett innen fristen. Antall forordninger som ikke er gjennomført er 13, en økning fra 8 i forrige resultattavle. Island har 17 direktiver og 44 forordninger som har gått over tiden, og ESA skriver «Iceland's performance has deteriorated and remains disappointing».

Dersom Norge ikke innfører EØS-regelverk i tide, kan ESA åpne en traktbruddsak. Det samme er tilfelle dersom det er uenighet mellom ESA og norske myndigheter om tolkning og anvendelse av EU-reglene.  Det er de siste sakene som ofte får oppmerksomhet og som ender i EFTA-domstolen. Det siste halvåret har det vært en øking i denne typen traktatbruddsaker mot Norge – fra 28 til 32.

Dersom ESA og Norge ikke blir enige, kan saken havne i EFTA-domstolen. I resultattavlen kommer det fram at Norge bruker i gjennomsnitt 23,4 måneder på å innrette seg etter avgjørelser i domstolen. Norge har per 31. mai ikke fulgt opp tre avgjørelser i EFTA-domstolen knyttet til mangler i gjennomføring og tolkning av EU-reglene:

• Hvitvaskingsdirektivet – mangler i gjennomføringen (30 måneder etterslep)
• Midlertidig import av utenlandsregistrerte leiebiler – klage (20 måneder etterslep)
• Luftkvalitetsdirektivet – manglende tiltak (8 måneder etterslep)

Tilsvarende har Island en dom og Liechtenstein to dommer som ikke har blitt fulgt opp. ESA oppfordrer EØS EFTA-landene til å øke innsatsen for å sikre at man retter seg etter EFTA-domstolens avgjørelser innenfor fristen.

ESA-resultattavlen ser kun på forsinkelser for rettsakter som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Den inkluderer med andre ord ikke det såkalte etterslepet (backlog) av rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, men som har trådt i kraft i EU. I statusrapporten til møtet i EØS-rådet i mai i år ble det opplyst at etterslepet var på 432 rettsakter. EØS-komiteens vedtak 30. september om EUs finanstilsyn vil på sikt redusere dette etterslepet betydelig. Dersom EUs økologiregelverk, som for tiden diskuteres i Norge, tas inn i EØS-avtalen vil dette også gi en viss reduksjon.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Effort sharing regulation, 2021-2030 : limiting Member States' carbon emissions – Briefing fra European Parliamentary Research Service, EPRS. Den går gjennom forslaget fra Europakommisjonen om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene, som også Norge skal være en del av.

The EU and migration :  What Think Tanks are thinking – oversikt fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «This note offers links to recent commentaries and studies on migration from major international think tanks and research institutes».

TISA: Europakommisjonen har publisert to av sine nye forslag:
institutional arrangements og settlement of state-to-state disputes. 
De ble lagt fram på septembermøtet i Geneve: «The first of the two papers aims to allow countries that do not count among the current 23 participants of the talks to join the agreement at a later stage. It also aims to make it possible to bring the agreement into the framework of the World Trade Organisation at a future stage. The EU proposal on the settlement of State-to-State Disputes aims at establishing effective and efficient rules for resolving potential disputes on the interpretation and application of TiSA. The text is largely based on the existing WTO model».

Svenskarnas attityder till EU har stabiliserat – analyse fra Svenska intitutet för europapolitiska studier, Sieps: «Trots ett turbulent 2015 visar SOM-institutets mätningar att varannan svensk är för det svenska medlemskapet i EU, precis som förra året. Lika stabilt är motståndet mot euron, där sju av tio svenskar de senaste fem åren har svarat att det är ett dåligt förslag att införa euron som valuta».

Folketingets EU-Oplysningen på Facebook – «få et indblik i, hvad EU-politik har med Folketinget at gøre, få leveret interessante og nogle gange nørdede EU-fakta, lære os bedre at kende».

Offentlige anskaffelser og kampen mot sosial dumping – rapport fra De Facto, skrevet av Roar Eilertsen. Rapporten går gjennom EUs tre nye direktiver om offentlige anskanskaffelser og hvilke konsekvenser de har for kampen mot sosial dumping. Den belyser også hvordan direktivene regulerer offentlig sektors adgang til å bruke ideelle organisasjoner.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Den britiske statsministeren sa i sin tale på de konservatives landsmøte at britene vil aktivere artikel 50 i Lissabon-traktaten før utgangen av mars neste år. May antyder at det blir en «hard Brexit», og hverken en norsk- eller sveitsisk modell: «It is going to be an agreement between an independent, sovereign United Kingdom and the European Union»:

• Theresa Mays tale
• Boris Johnsons tale
• Intervju med Theresa May på BBCs The Andrew Marr Show
• Theresa May sets out her stall : the 6 main points to consider - Brexit Briefing fra Financial Times

Brexit Britain: The poor man of Western Europe? av Simon Tilford, Centre for European Reform: «The UK has economic strengths, such as a flexible labour market, which ensures that unemployment is low even in many of its economically struggling regions. But contrary to much of the received wisdom, Britain has not been one of Europe’s economic stars over the last 15 years. And Brexit is set to exacerbate the economy’s underlying weaknesses».

Det första stora Brexit-avsnittet – Utrikeshandelspodden. Podcast fra svenske Kommerskollegium, som blant annet handler om hvordan usikkerheten etter britenes folkeavstemning påvirker utenrikshandelen.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).