Europaparlamentet startar arbeidet med Arktis-rapport

Europaparlamentet er i startfasen på arbeidet med sin rapport om Arktis. Rapporten vil vere Parlamentets kommentar til meldinga «Ein integrert EU-politikk for Arktis», men kan også drøfte tema som ikkje er med i denne meldinga, som petroleumsutvinning.

EUs høgrepresentant  for utanrikspolitikk, Federicia Mogherini, la i april fram meldinga «Ein integrert EU-politikk for Arktis».  Mogherini sa mellom anna at målet er å slå fast at EU vil ha ei aktiv rolle i Arktis og å sikre at regionen held fram med å vere eit døme på konstruktivt, internasjonalt samarbeid. Samstundes la ho vekt på at regionen er viktig for regional og global sikkerheit.

I Europaparlamentet er det utanrikskomiteen (AFET) og miljø-, folkehelse og mattryggheitskomiteen (ENVI) som har hovudansvar for rapporten. Saksordførarane i AFET vil vere Urmas Paet (den liberale gruppa, Estland) og i ENVI Sirpa Pietikäinen (sentrum-høgre grupp EPP, Finland). Det er fleire andre komitear som har varsla at dei ynskje å gje innspel til rapporten frå AFET og ENVI. Dette omfattar utanrikshandelskomiteen, industri-, forskings- og energikomiteen, regionalutviklingskomiteen, landbruk- og distriktsutviklingskomiteen og fiskerikomiteen. Det er alt klart at fleire nordiske medlemmer av Europaparlamentet (MEP) vil vere skyggeordførarar i AFET og ENVI og saksordførarar for innspel frå dei andre komiteane.

AFET og ENVI skal etter planen ha ei fyrste felles drøfting av utkastet til rapport 7.november. Deretter kan alle MEP fremje endringsframlegg og det vil bli ny felles drøfting 9. januar. Parallelt vil dei fem andre komiteane arbeide med sine innspel som vil gå inn i den felles avrøystinga i AFET og ENVI. Avrøystinga skal etter planen skje 24. januar 2017. Dersom tidsplanen held, vil det bli plenumsavrøysting i mars 2017.

Det er ikkje fyrst gong Europaparlamentet drøftar Arktis. I 2014 vedtok Parlamentet ein resolusjon om Arktis og i 2011 kom det ein tilsvarande rapport som det nå skal arbeidast fram. I samband med drøftingane i 2011 og 2014 var Europaparlamentet opptatt mellom anna av spørsmålet om petroleumsutvinning og det internasjonale rettsgrunnlaget i regionen.

Europaparlamentets fiskerikomité har elles nyleg drøfta norsk forvaltning av snøkrabbe ved Svalbard. Europakommisjonen meiner Noreg behandlar norske og utanlandske fartøy ulikt og at dette er strid med Svalbard-traktaten. Europaparlamentet støttar dette synet. Ifølge Fiskeribladet Fiskaren 28. september vedtok EU (Rådet) i forrige veke å sende eit brev til Noreg med krav om at EU-fartøy må få fiske snøkrabbe ved Svalbard. Utanriksdepartementet uttaler til Fiskeribladet 21. september at norsk regulering av dette fisket er i samsvar med folkeretten.

 

Ny Ekom-pakke og Norges rolle i BEREC

Norsk deltakelse i BEREC har lenge vært uavklart. Europakommisjonens forslag til nytt ekom-regelverk omtaler EØS EFTA-landenes deltakelse i BEREC. Dette kan åpne for at Norge vil få samme status i BEREC som vi har i andre EU-tilsyn.

BEREC er en sammenslutning av nasjonale ekom-regulatorer. Problemet har vært at Norge i regelverket fra 2009 ikke har hatt samme deltakerrettigheter som i andre tilsyn, kun observatørstatus. Dette har gjort at 2009-regelverket ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I Europautvalget 4. februar i år sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at EU har lovet Norge at dette skulle endres i det nye forslaget.

I forslaget til revisjon av BEREC-forordningen som ble lagt fram 14. september, står det blant annet følgende om EØS EFTA-landenes deltakelse:  «In order to further extend the consistent implementation of the provisions of the regulatory framework for electronic communications within the scope of BEREC, the new agency should be open to the participation of regulatory authorities of third countries competent in the field of electronic communications that have entered into agreements with the Union to that effect, in particular those of EEA EFTA States and candidate countries».

Kommisjonen foreslår å utvide virkeområdet til BEREC. Det er uklart hvor omfattende BERECs nye rolle vil være, og om det vil bety at Norge må overføre myndighet. I utgangspunktet ønsket Kommisjonen blant annet å gi BEREC mer makt til å gjennomgå medlemslandenes tildeling av spektrum for mobil kommunikasjon, og å løse uenigheter mellom medlemslandene. Ifølge Politico har det endelige forslaget blitt noe utvannet. Kommisjonen har lenge prøvd å få en europeisk tilnærming til frekvenstildeling, men medlemslandene har vært kritiske til å gi fra seg råderetten. I pressemeldingen fra Kommisjonen omtales radiofrekvensene som «den viktigste råvare for trådløs kommunikasjon».

Revisjonen av BEREC-forordningen er en del av Ekom-pakken, hvor også forslaget til revisjon av EUs regelverk for elektronisk kommunikasjon inngår. Målet er blant annet å stimulere til økte investeringer, sikre de viktige frekvensområdene for felles bruk og gi forbrukerne bedre beskyttelse.

Den delen av Ekom-pakken som har fått mest omtale i media er tiltakene og målene for å bygge ut raskere og billigere internett i Europa. Den inneholder blant annet et forslag om stimulering av gratis internett i eller omkring offentlige bygninger, institusjoner, plasser og parker, en handlingsplan for 5G, samt en visjon om et europeisk gigabitsamfunn.

 

Kommisjonen fortsetter å sette skattevedtak under lupen

Kommisjonen undersøker Luxembourgs skattevedtak overfor GDF Suez Group (nå Engie). Avgjørelsen må ses i sammenheng med flere saker, senest Apple-saken, hvor Kommisjonen mener nasjonal skattlegging av multinasjonale selskaper innebærer ulovlig statsstøtte.

19. september åpnet Kommisjonen en formell undersøkelse av om Luxembourgs skattevedtak overfor Engie er i strid med statsstøttereglene. Kommisjonen undersøker om Luxembourg i skattevedtakene har gitt et selektivt unntak til Engie fra nasjonale skatteregler. Kommisjonens behandling så langt, tilsier at skattevedtakene fører til at lånetransaksjoner mellom datterselskaper i Engie-gruppen, blir behandlet skattemessig som både gjeld og egenkapital. Kommisjonen viser til at dette fører til en inkonsistent skattebehandling av samme transaksjon. Som følge av den skattemessige behandlingen, vil låntaker kunne redusere sin skatteprofitt i Luxembourg, mens långiver slipper å betale skatt på eventuell gevinst av transaksjonen. Kommisjonens foreløpige vurdering er at en slik «dobbelt manglende beskatning» gir Engie en økonomisk fordel, som andre foretak underlagt de samme skattereglene ikke oppnår.

Generelt står medlemslandene fritt til å bestemme sitt skattenivå, og å treffe bindende skattevedtak overfor foretak som er skattepliktige til landet. Skattereglene og skattevedtakene må imidlertid være i samsvar med statsstøttereglene i EU/EØS, og kan ikke innebære en økonomisk fordel for et foretak, som sammenlignbare foretak ikke mottar.

Undersøkelsen vedrørende Engie er foreløpig siste i rekken av flere saker hvor Kommisjonen har vurdert nasjonale skattevedtak i henhold til statsstøttereglene.  Undersøkelsen startet i juni 2013, og Kommisjonen har trukket frem ulike tilfeller hvor skattevedtakene kan gi ulovlige fordeler til foretakene:

• Prissetting av interne transaksjoner, som ikke reflekterer økonomiske realiteter 
  I oktober 2015 traff Kommisjonen avgjørelse om at Nederlands skattebehandling av Starbucks, og Luxembourgs behandling av Fiat, var i strid med statsstøttereglene. Disse vedtakene er brakt inn for EU-domstolen. Kommisjonen undersøker også annen praksis knyttet til internprising, blant annet Luxembourgs skattevedtak overfor Amazon.
• Fordeling av overskudd på en måte som ikke reflekterer økonomiske realiteter 
  Kommisjonens avgjørelse om at Irland har gitt ulovlig statsstøtte til Apple, fra august 2016, dreier seg om overføring av overskudd til et hovedkontor som ikke hadde noen virksomhet. Denne saken har ført til en omfattende debatt. Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS har laget et nyttig oversiktsnotat om saken.
• Inkonsistent anvendelse av nasjonale skatteregler 
  Forholdene som Kommisjonen undersøker vedrørende skattlegging av Engie i Luxembourg, dreier seg nettopp om dette. Kommisjonen har en pågående undersøkelse om Luxembourgs skattlegging av McDonalds, som også dreier seg om slike forhold.

 

Supermarkedsskatt kan være i strid med statsstøttereglene

Polens progressive skattesatser overfor detaljhandelen kan innebære ulovlig statsstøtte, mener Kommisjonen. 

Kommisjonen har åpnet formell statsstøttesak om Polens nylig vedtatte skatt overfor detaljhandelssektoren. Alle foretak som driver detaljhandel i Polen, må fra 1. september 2016 betale en månedlig skatt til staten basert på foretakets månedlige omsetning. Skattesatsen er progressiv og øker med foretakenes omsetning. For omsetning under 17 mill. PLN (ca. 3,9 mill. euro) betales det ikke skatt, mellom 17 mill. og 170 mill. PLN (ca. 39,2 mill euro) må det betales en skatt på 0,8 % av omsetningen, mens skatten på omsetning over 170 mill. PLN er 1,4 %.

Kommisjonens foreløpige vurdering er at en slik progressiv skatt vil gi en økonomisk fordel til foretak med lav omsetning, og dermed være i strid med statsstøttereglene. Som påpekt av enkelte media, vil det særlig være store, utenlandskeide supermarkeder som må betale skatten.

Selv om medlemslandene generelt står fritt til å sette sine egne skattesatser, vil en slik innretning på satsene komme i konflikt med statsstøttereglene, mener Kommisjonen. Kommisjonen viser også til at satsstrukturen heller ikke kan begrunnes i logikken i Polens skattesystem. Skattesystemet skal bidra til budsjettmidler, og Polen har ikke underbygget at hensyn bak skattesystemet begrunner en ulik beskatning av små og store markedsaktører.

 

Hvor skal EU få inntekter fra i framtiden?

Skal EU i større grad finansieres gjennom europeiske skatter og avgifter? Temaet har fått økt aktualitet pga. Brexit, og ble tidligere denne måneden diskutert på en konferanse mellom EUs institusjoner og nasjonale parlament.

Parlamentet og Kommisjonen har opp gjennom årene arbeidet for en reform av EUs inntektssystem, og flere mulige inntektskilder har blitt lansert, blant annet EU-moms, energiavgift, skatt på finansielle transaksjoner og flyavgift. Det har imidlertid møtt motstand i medlemslandene, hvor en endring vil kreve enstemmighet og godkjenning i de nasjonale parlamentene. Formålet med konferansen var å åpne for en dialog med de nasjonale parlamentene.

Det er nå nedsatt en ekspertgruppe som skal evaluere dagens inntektssystem. Gruppens leder, tidligere EU-kommissær Mario Monti, understreket i sitt innlegg at det er behov for å finne nye kilder til inntjening, og knytte disse til EUs politikk. Det bør være områder som gir en europeisk merverdi, for eksempel forsvar (egne styrker) og intern sikkerhet (grensekontroll). Monti mener at merverdien må synliggjøres bedre. Han framhevet det indre marked som et godt eksempel på noe som gir merverdi, og brukte Norge som eksempel: «If we look at a country which is not a Member State (Norway) but participates in the Single Market and in a number of selected policies, we can note that this country pays into the budget more than twice what it gets in return from allocated expenditure. This shows that there are a lot more benefits from participating to the Single market than merely what is 'visible' and 'measurable' from a ‘net budgetary balance’ point of view. Otherwise, why would Norway accept it?».

Jörgen Andersson (M) fra Sveriges riksdag var kritisk til at EU i større grad skal finansieres gjennom europeiske skatter og avgifter, og mente at dette ikke ville få støtte i Sverige, Det vil frata de nasjonale parlamentene makt, mente Andersson, og ønsket i stedet at EU stimulerer til økonomisk vekst. Joachim Poß (SPD) fra tyske Bundestag forsvarte behovet for nye ressurser: «Vi kan takle problemer med miljø, flyktningkrise og andre problemstillinger sammen eller på nasjonalt nivå. Men den nasjonale tilnærmingen vil føre oss inn i en blindgate».

Ekspertgruppen har også bestilt en ekstern rapport fra tenketanken CEPS. Den ble lagt fram i juni. Ifølge en EU-note fra Folketinget foreslår CEPS at EU innfører fire nye inntektskilder:

• Selskapsskatt
• Moms på varer og tjenester
• Skatt på utslipp av CO2
• Inntekter fra EUs kvotehandelssystem ETS

CEPS mener at tidspunktet for en reform er riktig, siden EUs midler i stigende grad nå går til prosjekter som gir europeisk merverdi. Notatet fra Folketinget omtaler også konsekvensene av at Storbritannia forlater EU. Storbritannia er blant de største nettobidragsyterne til EUs budsjett (se også en nytt notat fra House of Commons Library). Kanskje kan Brexit være med på å skape framdrift i de tidligere fastlåste posisjonene om EUs inntektssystem. 

 

Lik lønn for likt arbeid på same stad?

Framlegget til revisjon av det omstridte utstasjoneringsdirektivet er til behandling i Europaparlamentet. Det er grunn til å tru at minstelønn vil vere eit av temaene som kjem opp. Nyleg vedtok også Parlamentet ein resolusjon om sosial dumping i EU.

Prinsippet om same lønn for same arbeid på same stad skal gjelde i EU. Det understreka kommisjonspresident Jean-Claude Juncker i si tale om situasjonen i EU 14. september i Strasbourg. Han viste til at dette handlar om å hindre utnytting av arbeidstakarar og å sikre rettferdig konkurranse. Dette er også grunnen til at Kommisjonen, trass motstand, ikkje trekker framlegget til revisjon av det såkalla utstasjoneringsdirektivet. Det var 8. mars i år Kommisjonen kom med framlegg til revisjon av direktivet som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakarar. Framlegget er omstridt og ei rekkje nasjonale parlament konkluderte i mai med at framlegget er i strid med nærheitsprinsippet, jf. omtale i EU/EØS-nytt 11. mai i år. I sommar gjorde likevel arbeids- og sosialkommisær Marianne Thyssen det klart at Kommisjonen ikkje vil trekke framlegget.  Dette stadfesta altså Juncker nå i september.

Direktivet er til behandling i Europaparlamentet. Det er foreløpig lagt opp til avstemming i arbeids- og sosialkomiteen i april før saken går til plenumsbehandling etterpå. Europaparlamentet har invitert nasjonale parlament til eit seminar om direktivet 12. oktober.

På september-sesjonen i Strasbourg, drøfta Europaparlament fleire saker knytt til lønns- og arbeidsvilkår. Det vedtok ein resolusjon om sosial dumping i EU. I ei pressemelding skriv Europaparlamentet at auka konkurranse har ført til at visse verksemder driv sosial dumping for å spare kostandar. Rapporten viser ulike måtar dette skjer på i dag. Rapporten vart vedteke med eit stort fleirtal på 602 mot 4 røyster og 12 blanke.

I ein resolusjon om å sikre ein arbeidsmarknad som legg til rette for betre balanse mellom arbeids- og privatliv tok Europaparlamentet til orde for styrking av foreldrepermisjon, betre barnehagar og meir fleksible arbeidstidsordningar tilpassa familielivet. Rapporten vart vedteke med 442 mot 123 røyster og 100 blanke. Parlamentet drøfta også minstelønn. Leiaren i arbeids- og sosialkomiteen Thomas Händel uttalte i samband med dette at ei minstelønn på 60 prosent av gjennomsnittslønna er nødvendig for å dekkje grunnleggjande kostnadar. EurActiv skreiv 23. september at innføring av minstelønn i Tyskland i 2015 og drøftingane om vilkåra for utsendte arbeidstakarar har gjort at fleire i EU nå er positive til ei europeisk regulering av minstelønn. Det er samstundes seks EU-land som ikkje har minstelønn, inkludert ingen av dei tre nordiske EU-landa. I tillegg til motstand frå land som i dag ikkje har minstelønn, er det også prinsipiell motstand mot ei slik ordning. Dette gjeld ikkje minst i den største partigruppa i Europaparlamentet, sentrum-høgre gruppa EPP. Det er også store skilnadar mellom EU-landa i nivået på lønna og korleis den blir fastsett. Det er likevel grunn til å tru at diskusjonen om minstelønn vil fortsette i samband med revisjonen av utstasjoneringsdirektivet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 20. september – Finansministeren og EØS- og EU-ministeren redegjorde for aktuelle saker, blant annet: Brexit og det økonomiske bildet i Europa etter folkeavstemningen, siste utvikling på migrasjonsfeltet, helikoptersikkerhet og deltakelse i EUs finanstilsyn.

Reservasjonsretten i EØS; norsk illusjon eller europeisk realitet? – artikkel av Tore Chr. Malterud i Stat & Styring 3/2016: «At reservasjonsretten i EØS-avtalen ikke er benyttet, kan tyde på at Norges interesser er identiske med interessene i de andre tretti deltakende landene i avtalen. Eller at regjeringen ikke har turt å bruke retten i frykt for reaksjonene»

Samferdselsnytt 5/2016 – fra samferdselsråden i EU-delegasjonen. Dette nummeret omtaler blant annet: forslaget om nye opphavsrettsregler og nytt rammeverk for elektronisk kommunikasjon, nye retningslinjer for nettnøytralitet, og en sak i Europaparlamentet om shipping inn i klimakvotesystemet.

Europaparlamentets plenumssesjon 12.-15. september – rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen: «Junckers State of the Union-tale satte dagsorden for høstens første plenumssesjon i Strasbourg. Ny britisk sikkerhetskommisær, Polen-problematikk og Tyrkia-samarbeid ble diskutert, og parlamentet sluttet seg til forslag om et europeisk reisedokument og en uttalelse mot sosial dumping». Se også innberetningen fra Stortingets Brusselkontor om Junckers tale.

Designing tax systems for a green economy transition – rapport fra EUs miljøbyrå: «meeting EU climate and other environmental policy targets will erode the existing base for these sort of taxes. This and other systemic factors have implications for the design of future tax systems in Europe».

Et utvalg notat og utredninger fra Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS:

• Sparsely populated and under–populated areas - Briefing
• Turkey since the failed July 2016 coup - Briefing
• The Cost of Non-Schengen: Civil Liberties, Justice and Home Affairs aspects - Study
• Obstacles to the Right of Free Movement and Residence for EU Citizens and their Families: Comparative Analysis - Study

Seminarer:

• Dine data er til salgs – Forbrukerrådet inviterer til seminar om utfordringer knyttet til kommersialisering av forbrukerdata. 14. november 11.30-15.00.
• EUIKT16 - konferanse om europeisk IKT-politikk – arrangert av flere departementer i samarbeid med Abelia og IKT-Norge. 25. oktober.
• European Migration and Asylum Policies for the Future – Nordic perspectives – internasjonal konferanse arrangert av Fafo. 21. oktober.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Europe after Brexit: A proposal for a continental partnership – rapport fra tenketanken Bruegel: «The authors argue that none of the existing models of partnership with the EU would be suitable for the UK. They propose a new form of collaboration, a continental partnership, which is considerably less deep than EU membership but rather closer than a simple free-trade agreement».

A two-tier model to revive Europe – artikkel i Financial Times 13. September, av Gideon Rachman: «The first tier could press ahead with much closer political integration, pursuing the longstanding goal of “ever closer union” in Europe. The countries on the second tier would restrict themselves to participation in the single market and co-operation on foreign and security policy […] In time, even non-EU members such as Switzerland, Norway, Turkey and Ukraine might join the second tier».

Høringer i House of Lords:

• Brexit implications for fisheries policy - Nærings- og fiskeridepartementet deltok
• Post Brexit options for future UK trade - NUPI-direktør Ulf Sverdrup deltok

British exit from the EU – legal and political implication - temanummer,Journal of European Public Policy nr 9/2016.

The short term Brexit calendar - oversikt over viktige datoer framover, ikke bare når det gjelder Brexit. Fra Jon Worth euroblog.

Brexit Briefing: Swiss lessons for the UK – artikkel i Financial Times 24. september. Se også: EU-Swiss relations – faktaark fra Europakommisjonen, som omtaler kort tema som den sveitsiske folkeavstemningen, institusjonelle spørsmål, fri bevegelse av arbeidskraft og deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+. 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).