Skal utveksle straffeopplysninger om ikke-EU-borgere

Europakommisjonen har lagt fram forslag til direktiv om å utvide ECRIS-databasen, slik at EU-land får enklere tilgang til opplysninger om ikke-EU-borgere som er straffedømt i et annet EU-land. Norge er ikke med i ECRIS-samarbeidet.

ECRIS-databasen (tatt i bruk i 2012) gir kun tilgang til opplysninger om straffedømte EU-borgere. På møtet i Det europeiske råd 20. november 2015, etter terrorangrepet i Paris, ble Kommisjonen pålagt å legge fram et forslag om å utvide ECRIS til å omfatte tredjelands-borgere. Forslaget ble lagt fram 19. januar, og ble presentert på det uformelle justisrådsmøtet denne uken. Det går nå til formell behandling i EU-institusjonene.

ECRIS sees på som et viktig redskap for å bekjempe grensekryssende kriminalitet. I dag er det slik at ikke-EU-borgere lettere kan skjule sine domfellelser ved å flytte fra ett EU-land til et annet. Ifølge EUobserver var det i 2014 i alt 688 000 domfellelser i EU hvor ikke-EU-borgere var involvert. I tre prosent av tilfellene ble det etterspurt informasjon (manuelt) fra andre EU-land. Til sammenligning er det 288 000 søk i ECRIS etter EU-borgere i året. 

Det nye forslaget vil kunne få betydning for nordmenn som blir straffedømt i et EU-land, ved at blant annet deres fingeravtrykk blir lagret i det nye felles EU-registeret. Det skal kunne benyttes av nasjonale rettsmyndigheter, som politi og dommere. Dersom for eksempel en italiensk dommer ser etter tidligere domfellelser hos en ikke-EU-borger, vil han kunne søke i ECRIS på blant annet navn, fødselsdato eller fingeravtrykk. Dersom han får «treff», må han henvende seg til EU-landet hvor domfellelsen frant sted for å få utlevert opplysninger om rullebladet til personen.

Dersom en domfellelse føres i et nasjonalt strafferegister, er det aktuelle EU-landet forpliktet til å registrere domfellelsen i ECRIS. Kommisjonen uttaler at det fremdeles vil være rom for nasjonale ulikheter knyttet til reglene for registrering av straffedommer, noe som kan gjøre seg gjeldende i saker om for eksempel ureglementert innreise og opphold, samt lovbrudd begått av mindreårige.

En utvidelse av ECRIS kan sees i sammenheng med andre rettsakter som tar sikte på å oppnå «fri flyt» og gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser i EU på strafferettens område. For eksempel 2008/675/JHA, som forplikter medlemslandene til å ta hensyn til tidligere straffedommer mot tiltalte ved behandlingen av nye straffesaker, hvor straffedommer avsagt i andre medlemsstater skal gis samme betydning som straffedommer avsagt innenlands.

Norge er ikke med i ECRIS-samarbeidet, og norske myndigheter vil ikke kunne søke i databasen. I Meld. St. 7 (2010-11) omtaler regjeringen ECRIS som svært interessant, og framhever det som et av de viktige EU-tiltakene i kampen mot organisert kriminalitet.

 

Strategi for Industri 4.0 ventes i mars

Industri 4.0 var tema på World Economic Forum i Davos, og kommissær for Digital økonomi, Günther Oettinger, benyttet anledningen til å omtale den kommende europeiske strategien for digitalisering av industrien.

Den nye strategien skal ha fire hovedelementer, skriver IKT-Norge: Innovasjon, utvikling av nye digitale plattformer, bedre kompetanse og nye forretningsmodeller. Kommisjonen ønsker blant annet å støtte oppbyggingen av regionale innovasjonssentre, og å forberede arbeidstakere på den digitale kompetansen som vil kreves i fremtiden. Sjeføkonom Roger Scherva etterlyser en norsk strategi for digitalisering av industrien: «I tillegg må vi vurdere hvor vi kan klare å koble oss til EUs strategi, for eksempel bør Næringsdepartementet vurdere om Norge kan klare å tiltrekke seg et av de regionale innovasjonssentrene som EU vil støtte».

Næringsminister Mikael Damberg presenterte i forrige uke den svenske regjeringens nyindustrialiseringsstrategi, hvor Industri 4.0 er ett av fokusområdene: «Vi er midt oppe i den fjerde industrielle revolusjonen hvor digitalisering og automatisering radikalt endrer forutsetningene for industriell produksjon». Damberg mener automatisering og utvikling av smarte fabrikker vil gjøre svensk industri mer attraktiv.

I Danmark ventes den årlige konkurranseredegjørelsen å bli fremlagt i løpet av kort tid, og også her vil Industri 4.0 være et sentralt tema. Siden 2000 har hver tredje arbeidsplass i industrien forsvunnet, ifølge en fersk analyse fra Erhvervs- og Vækstministeriet, og det er et stort automatiseringspotensiale hos danske industrivirksomheter, spesielt små og mellomstore bedrifter: «Særlig for et land som Danmark med relativt høye lønnsomkostninger åpner den teknologiske utviklingen opp for konkurransedyktig produksjon og gjør det mulig å fastholde produksjon i Danmark».

Flere land (Tyskland, Nederland, Spania, Frankrike og Storbritannia) har utarbeidet egne strategier for å møte den økende digitaliseringen av industrien, og begrepet Industri 4.0 er hentet fra den tyske strategien. Europaparlamentets briefing Industry 4.0 : digitalisation for productivity and growth omtaler mulige utfordringer knyttet til Industri 4.0, blant annet at begrepet er for dårlig definert og at forventningene er for høye. Industri 4.0 vil kreve store investeringer, noe som spesielt vil være utfordrende for små- og mellomstore bedrifter. Felles internasjonale standarder vil være essensielt for utviklingen av Industri 4.0. Personvernspørsmål knyttet til store datamengder, datasikkerhet og arbeidstakeres manglende digitale kompetanse er andre områder som kan bli problematiske. I en rapport publisert av Word Economic Forum i forbindelse med Davos-møtet, ble det anslått at 5 millioner jobber vil forsvinne innen 2020 som følge av teknologiske endringer.

Kommissær Oettinger lanserte i fjor de første ideene for en europeisk strategi for digitalisering av industrien (Digitising European Industry), og en høring om saken avsluttes denne måneden. Den endelige strategien ventes å bli lansert på CeBIT-messen i Hannover i mars.

 

ESA mot Island i sak om Høyesteretts stilling

ESA ber Island endre lover som hindrer personer å søke erstatning når domstoler i siste instans, som Høyesterett, tar avgjørelser i strid med EØS-retten. Island er uenig og hevder blant annet at uavhengigheten til nasjonale domstoler blir alvorlig svekket.

ESA sendte 20. januar en grunngitt uttalelse. Island har to måneder på å følge opp uttalelsen – etter dette kan ESA beslutte å ta saken til EFTA-domstolen. Saken startet for to år siden da ESA informerte den islandske regjeringen om at de hadde mottatt en klage fra en person som hevdet å ha blitt påført skader fordi Høyesterett hadde feiltolket EØS-retten. En formell traktatbruddprosedyre ble startet i juni 2015, gjennom et åpningsbrev. ESA mener at både den islandske sivilprosessloven og domstolloven er i strid med EØS-avtalen, siden de utelukker noen form for statlig erstatningsansvar for personer hvor domstolen i siste instans har tatt en avgjørelse i strid med EØS-retten.

I sitt svar til ESA tilbakeviste den islandske regjeringen ESAs påstander, og mener det ikke er noen grunn til å trekke slike konklusjoner verken ut fra EØS-avtalen eller rettspraksis i EFTA-domstolen. Det vises blant annet til den islandske grunnloven og at de nasjonale domstolenes uavhengighet ville bli alvorlig svekket hvis avgjørelser direkte eller indirekte blir underkjent. Regjeringen viser også til at det finnes en mulighet til å gjenåpne saker. ESA tilbakeviser begge argumentene.

ESA på sin side viser til EØS-avtalens generelle prinsipp om statlig erstatningsansvar for brudd på EØS-retten, og til flere avgjørelser i EFTA-domstolen. I tillegg er det i både åpningsbrevet og den grunngitte uttalelsen en diskusjon om forskjellen mellom EØS-avtalen og EUs traktater, blant annet når det gjelder:

• overføring av lovgivende, dømmende og utøvende myndighet til internasjonale institusjoner
• prinsipper om forrang og direkte effekt
• rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen, og om de er juridisk bindende for den nasjonale domstolen som ber om uttalelsen
• plikten til å be om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen
• uttalelser fra EU-domstolen, og om det er forskjell på avgjørelser som er tatt før og etter EØS-avtalen ble undertegnet

I pressemeldingen fra ESA vises det til at det ikke stilles spørsmål ved om Høyesteretts avgjørelse er endelig: «The principle of State liability requires compensation for loss, but not a revision of the final judgment».

EU-domstolen behandlet i høst en sak (C-160/14) om statlig erstatningsansvar og om plikten til å forelegge spørsmål for EU-domstolen. Domstolen kom fram til at portugisiske regler hvor statlig erstatningsansvar for uriktige dommer er betinget av at den aktuelle dommen blir satt til side, er uforenlig med EU-retten. Eurorett nr 14/2015 omtaler dommen og skriver i en kommentar at: «EØS-avtalen har ingen tilsvarende regel som TEUV-artikkel 267 om plikt til å stille spørsmål til EFTA-domstolen, men dommens erstatningsrettslige sider er interessante også i en EØS-sammenheng».

 

IMF: flyktningkrisen dyrest for Sverige

I 2016 vil Sverige bruke én prosent av BNP på flyktninger, viser en fersk rapport fra IMF. Det er mest i Europa. Samtidig kan flyktningene gi Sverige økt økonomisk vekst. 

Det internasjonale pengefondet (IMF) publiserte onsdag 20. januar rapporten The Refugee Surge in Europe: Economic Challenges. Rapporten ser blant annet på hvor store utgifter EU-land vil få som følge av tilstrømmingen av flyktninger. Sverige ligger på topp. IMF forventer at landet i 2016 vil bruke én prosent av BNP på flyktninger. Det er en dobling fra fjoråret. Danmark er nummer to på lista. IMF forventer at 0.57 prosent av danskenes BNP vil gå til flyktninger i 2016. På de tre neste plassene finner man Finland (0.37), Tyskland (0.35) og Østerrike (0.31).

Samtidig mener IMF at tilstrømmingen av flyktninger på kort sikt vil gi en noe økt vekst i BNP i land som Sverige, Tyskland og Østerrike. Dette grunnet blant annet bygging av asylmottak og økning av arbeidsstyrken. Hvordan flyktningene vil påvirke økonomien på lengre sikt, avhenger av hvordan de blir integrert i arbeidsstyrken. Jo raskere flyktningene kommer inn i arbeidsmarkedet, jo raskere vil de bidra til samfunnsøkonomien. En vellykket integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet vil også kunne bøte på problemene EU står overfor mht. en aldrende arbeidsstyrke.

IMF peker på følgende politiske tiltak som kan gjøre det lettere for flyktninger å komme inn på arbeidsmarkedet:

• Mindre restriksjoner på å ta arbeid mens man venter på at asylsøknaden behandles.
• Flere arbeidsmarkedstiltak rettet mot flyktninger.
• Lønnsmidler til private bedrifter som ansetter flyktninger.
• Midlertidige unntak fra minstelønn.
• Tiltak for å gjøre det lettere å starte egne bedrifter, for eksempel tilgang på kreditt.
• Tiltak for å godkjenne kompetanse.
• Færre restriksjoner på bevegelse, slik at flyktningene kan flytte dit det er arbeid.

 

EU og Norge starter forhandlinger om satelittjenester

Europakommisjonen la nylig fram anbefalinger til Rådet om at EU skal starte bilaterale forhandlinger med Norge og USA. Det gjelder tilgang til den «lukkede» delen av det europeiske navigasjonssystemet Galileo, omtalt som PRS (Public Regulated Services).

Ifølge Prop 42 S (2013-14) vil PRS bli tilgjengelig for norske nød- og beredskapsetater og Forsvaret, og vil være viktig for systemer som utgjør samfunnskritisk infrastruktur. Det forventes at PRS er aktuell i forbindelse med europeisk politisamarbeid og samarbeid om toll- og grensekontroll. Det vil sikre disse offentlig regulerte tjenestene tilgang til spesielle tids- og posisjonstjenester på en egen frekvens med krypterte signaler, noe som vil gi større motstandsdyktighet mot falske signaler, interferens og tilgang for uvedkommende. 

Sikkerhetskravene for adgang til Galileo er fastsatt i Europaparlaments- og rådsbeslutning 1104/2011, og gir regler for tilgang til PRS. Den ble tatt inn i EØS-avtalen i november 2014. Forhandlingene om en norsk PRS-avtale, som sikrer norske rettigheter utover de tredjelandsrettighetene som omtales i beslutningen, har vært utsatt i påvente av at EU skulle vedta de såkalte Common Minimum Standards. Det ble oppnådd enighet om disse i november i fjor. I den forbindelse uttalte Rådet at de ønsker en rask og samtidig åpning av forhandlingene med Norge og USA. Det vises til Norge som en nær samarbeidspartner med viktige Gaileo bakkestasjoner, og USA som operatør av det amerikanske GPS-systemet, som skal fungere sammen med Galileo.

Kommisjonen har nylig oversendt to dokumenter til Rådet, hvor det anbefales å starte forhandlingene: en presentasjon og et forslag til beslutning. Begge er unntatt offentlighet. Ifølge Space News forventer det nederlandske formannskapet at forhandlingene med Norge og USA kan begynne i midten av 2016.

Space News viser til at det har vært strie forhandlinger mellom medlemslandene for å bli enige om de såkalte Common Minimum Standards, som blant annet gir regler for nasjonale myndigheters tilgang til PRS. Det europeiske GNSS-byrået er blant annet gitt myndighet til å føre tilsyn med og foreta inspeksjoner hos etater og bedrifter som arbeider med PRS. Dokumentene knyttet til de felles minimumsstandardene er ikke publisert. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

United Kingdom's Renegotiation of Its Constitutional Relationship with the EU : Agenda, Priorities and Risks– rapport fra Europaparlamentets Policy Department. Den inneholder tre artikler. Blant temaene er Three scenarios «special status», «repatriation» or «tweaking EU treaties», og Partial EU membership – which legal options and scenarios?

The Arctic Ahead : Safe, Secure and Sustainable : EU's Global Strategy Conference - arrangert av Danish Institute for International Studies, DIIS, 20. januar. Foredrag og diskusjoner er tilgjengelig på video. Blant annet Nathalie Tocci, som skal lede prosessen med en EU-strategi:  Towards an EU Global Strategy, og den danske utenriksministeren: A Safe and Secure Arctic.

Økonominytt – fra finansrådene i EU-delegasjonen. Omtaler blant annet: gjennomføringen av bankunionen, finansiering av Tyrkia-pakken, bekjempelse av terrorfinansiering og tiltak mot merverdiavgiftssvindel.

Overseeing the rule of law in the European Union : legal mandate and means – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «De kontroversiella för­ändringarna av lagarna i Polen och Ungern har lett till betydande oro för rätts­säkerheten i Europeiska unionen. I den här analysen menar för­fattaren att EU:s medlems­stater har gett unionen såväl bindande mandat som verktyg för att se till att rätts­säkerheten garanteras – även på nationell nivå».

Safety and fundamental rights at stake for children on the move – første rapport fra de europeiske barneombudene: «The first report of the ENOC Task Force on Children on the Move compiles, among others, information provided by Ombudspersons for Children, members of the Task Force, from their visits on the spot, but also a series of recommendations addressed to relevant national and supranational authorities».

«Third-party ownership» of football players - At a glance, fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Third-party ownership (TPO) has been much debated in recent years. While some see it as a legitimate means to finance clubs, others highlight ethical and moral issues regarding the treatment of players and the integrity of competition. FIFA's decision to ban TPO use as of May 2015 has reignited the controversy and triggered legal challenges before the European Commission».

Employment and Social Developments in Europe 2015 – årlig rapport fra Europakommisjonen. Årets rapport viser positive trender innen arbeidsliv og sosial utvikling i EU. Samtidig viser rapporten at det fortsatt er store forskjeller mellom EUs medlemsland mht. blant annet økonomisk vekst og arbeidsledighet.

ECHA Information on chemicals –  Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har gjort det enklere å finne informasjon om de kjemiske stoffene vi bruker til daglig.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).