EUs nye Arktis-politikk lagt fram

I dag la Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Federica Mogherini, fram forslag til en ny Arktis-strategi. Den gir retningslinjer for EUs arbeid de kommende årene. I alt foreslås det 39 tiltak for å trappe opp engasjementet i regionen.

EU-strategien framhever fire prioriterte områder:

• Klimaendringer
• Miljøbeskyttelse
• Bærekraftig utvikling
• Internasjonalt samarbeid

Ifølge pressemeldingen er det tatt hensyn til dagens EU-lovgivning, blant annet forpliktelser til å redusere klimagassutslippene. Strategien underbygger og supplerer medlemslandenes egne Arktis-strategier. Danmark, Finland, Tyskland, Italia, Polen, Sverige og Storbritannia har utarbeidet nasjonale dokumenter. Frankrike, Nederland og Spania skal etter planen legge fram sine planer i løpet av 2016.

Forslaget til en ny EU-politikk for Arktis bygger på anbefalinger fra Rådet og Parlamentet i 2014, hvor det var ønske om et større EU-engasjement i Arktis. I strategien vises det til at Finlands formannskap i Arktis Råd i perioden 2017-19 vil gi økte muligheter for europeisk innflytelse i regionen.

Strategien skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU står det: «Gjennom utadrettet virksomhet i Brussel og dialog med EUs institusjoner og medlemsland vil regjeringen ivareta norske interesser. Det er særlig viktig å bidra til at EU fremhever havretten som det styrende rammeverket i nordområdene og Arktis, og at en god balanse mellom bruk og vern av naturressursene vektlegges».

 

EU-domstolen: Direktiver går foran nasjonale lover 

«Et grunnleggende spørsmål om rettsikkerheten for borgere», «en varm potet for Høyesterett», «utløser nervøse trekninger i dansk næringsliv». Dette er beskrivelser brukt om en ny avgjørelse i EU-domstolen.

Saken (C-441/14) omtales som prinsipiell. EU-domstolen sier i uttalelsen til dansk Høyesterett at EUs forbud mot aldersdiskriminering trumfer de danske reglene, og at danske domstoler skal beskytte borgere mot denne forskjellsbehandlingen, selv om det betyr at man må sette til side danske lover. Det er opp til dansk Høyesterett å ta den endelige avgjørelsen i saken.

«Det er et helt grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet, og om hvor tungt tilliten til nasjonal lovgivning skal veie. Sakens kjerne er, om private virksomheter skal kunne innrette seg ut fra tillit til dansk lov og rettspraksis, eller om de skal være i stand til å forutse at den kan være i strid med EU-retten, og at EU-retten går foran dansk rett», sier professor Jens Kristiansen ved Københavns universitet til Altinget.dk.

Bakgrunnen for saken er den danske funksjonærloven som hadde et unntak som sier at man ikke har krav på etterlønn i tre måneder dersom man er over 60 år og har rett til alderspensjon. En dansk arbeidstaker, som var over 60 år, tok i 2012 en sak til domstolen, og viste til at han ikke benyttet seg av alderspensjonen, men gikk videre i ny jobb. Han mente bestemmelsen i den danske loven var i strid med det generelle EU-rettslige prinsippet om forbud mot aldersdiskriminering og direktiv 2000/78 om likebehandling i arbeidslivet. Loven ble endret i 2015, og er nå i overensstemmelse med direktivet.

EU-domstolens uttalelse er spesiell siden det gjelder en sak mellom private. EU-direktiver har direkte virkning i forhold til offentlige myndigheter dersom nasjonal lovgivning ikke er gjennomført korrekt, men ikke overfor private personer/bedrifter. Professor Jens Kristiansen mener derfor saken har betydning langt utover spørsmålet om etterlønn for seniorer, og at den har en grunnleggende forfatningsmessig karakter.

Danmark, Tyskland og Nederland hadde innlegg i saken. Den danske regjeringen viste i sitt innlegg til at saken reiser prinsipielle spørsmål, og at det er betenkelig å la EU-prinsippet om aldersdiskriminering veie tyngre enn rettssikkerhetsprinsippet og prinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger.

 

- For tidleg å vurdere nye reglar for offshore sikkerheit

EU treng meir erfaring med offshoredirektivet. Det er for tidleg å ta stilling til om visse type handlingar som fører til større ulykker, bør regulerast i direktivet om strafferettsleg vern av miljøet (miljøkriminalitetsdirektivet).

Det sa ein talsperson frå Kommisjonen da Europaparlamentets miljø-, helse- og matsikkerheitskomite (ENVI) drøfta utkastet til ei fråsegn om ansvar, erstatning og finansiell sikkerheit for offshore olje- og gassverksemd.

EU vedtok offshoredirektivet i 2013 og det trådde i kraft i juli i fjor. Direktivet regulerer helse, miljø og sikkerhet og beredskap, og krev at olje- og gasselskaper må kunne legge fram beredskapsplanar før dei får drive leiteboring eller utvinning. Dei må også kunne prove at dei kan dekke inn eventuelt økonomisk ansvar. Norske myndigheiter meiner direktivet ligg utanfor EØS-avtalens geografiske verkeområde og derfor ikkje skal tas inn i EØS-avtalen.

Kommisjonen har ikkje delt denne oppfatninga. Da EU-kommisjonens visepresident, Maros Šefčovič, nyleg var i Norge sa han til NTB at: «Vi er enige om å fortsette å lete etter gjensidig akseptable løsninger».På møtet i Europautvalget i dag(referat kommer seinare)sa olje- og energiminister Tord Lien at Norge står fast på at direktivet ikkje skal inn i EØS-avtalen.

Miljøkriminalitetsdirektivet vart innlemma i EØS-avtalen i 2015, men ikkje gjennomført i Norge.

I offshoredirektivet er Kommisjonen pålagt å rapportere om visse type handlingar som fører til større ulykker, bør regulerast i direktivet om miljøkriminalitet. Som tidlegare omtalt i Stortingets EU/EØS-nytt, kom denne rapporten i september 2015. Kommisjonen seier også her at det er for tidleg å ta stilling til dette spørsmålet.

Europaparlamentets rettskomité (JURI) har ansvaret for arbeidet med ein ikkje-bindande rapport om dette temaet. Utkastet til innstilling i denne komiteen er ennå ikkje lagt fram. ENVI skal kome med ei fråsegn som vil gå inn i rapporten frå JURI. I utkastet til fråsegn viser saksordføraren, Nikos Androulakis (S&D, Hellas), m.a. til aukande olje- og gassverksemd i Middelhavet og Svartehavet. Det er derfor viktig med eit godt juridisk rammeverk for denne verksemda. Det omfattar både risikoanalyser, konsekvensvurderingar og gode ansvars- og erstatningssystem. Han meiner Kommisjonen bør vurdere å gjere framlegg om å endre nettopp miljøkriminalitetsdirektivet. I sitt innlegg på møtet sa han også det er viktig å sikre t.d. turist- eller fiskerinæringa erstatning ved ulykker. Han trakk fram norsk lovgjeving knytt til erstatning for fiskerisektoren som eit positivt døme her og fekk støtte frå Kommisjonen på dette punktet.

Dei andre som hadde ordet i debatten hadde ulike syn, men fleire var inne på at det er viktig å få meir erfaring med offshoredirektivet. Det vart etterlyst ein definisjon av kva som er ei alvorleg hending, og korleis ein bør handtere den kumulative effekten som mange småhendingar eller ikkje-alvorlege ulykker kan gje. Etter at andre medlemmer har kome med sine endringsframlegg, vil ENVI etter planen stemme over utkastet til fråsegn i juli. Industri-, energi- og forskingskomiteen vil også kome med ei fråsegn i saka. I utkastet til fråsegn i denne komiteen, seier saksordføraren, Nicolas Bay (ENF, Frankrike) klart nei til ny lovgjeving nå. Om tidsplanen held, skal Europaparlamentet plenumsbehandle saka i oktober.

 

Ny handlingsplan for e-forvaltning

Felles koordinering og samarbeid mellom Kommisjonen og medlemslandene skal gi bedre tilgjengelighet og mer bruk av e-tjenester i offentlig forvaltning. Bransjen etterlyser en norsk handlingsplan.

Europakommisjonen presenterte 19. april planene for en digitalisering av industrien, herunder en strategi for skytjenester rettet mot forskning og teknologi, og en ny handlingsplan for e-forvaltning, alle initiativ knyttet til strategien for et digitalt indre marked.

Handlingsplanen for e-forvaltning 2016-2020 har som mål å modernisere offentlig forvaltning og bidra til å virkeliggjøre det digitale indre marked. Handlingsplanen inneholder 20 initiativ som skal lanseres i 2016 og 2017. Kommisjonen ønsker blant annet å:

• Opprette en digital felles portal, hvor brukere kan få informasjon og hjelp til problemløsning slik at de skal kunne fungere effektivt over grensene.
• Koble sammen alle virksomhetsregistre og konkursregistre, og knytte dem til en portal for «e-justice», som skal fungere som det eneste kontaktpunktet.
• Starte et pilotprosjekt med forvaltninger som skal bruke «kun en gang»-prinsippet på virksomheter på tvers av grensene. «Kun en gang»-prinsippet innebærer at borgere og virksomheter bare trenger å oppgi samme informasjon en gang til offentlige myndigheter.
• Hjelpe medlemsland med å utvikle e-helsestjenester på tvers av grensene, som e-resepter og pasientdata.
• Påskynde overgangen til elektroniske offentlige innkjøp, e-signaturer og gjennomføringen av «kun en gang»-prinsippet i forbindelse med offentlige innkjøp.
• Etablere et system for elektronisk utveksling av informasjon om sosiale ytelser, Electronic Exchange of Social Security Information (EESSI), som skal støtte grensekryssende mobilitet av borgere. Systemet skal sikre samhandling mellom forvaltninger som administrerer sosiale ytelser, og omfatter også EFTA/EØS-landene.

Tidligere denne måneden la regjeringen frem stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge: IKT for en enklere hverdag, og en nasjonal strategi for bruk av skytjenester. Digital samhandling mellom forvaltningsorganer og «kun en gang»-prinsippet er blant  temaene i meldingen. Administrerende direktør i IBM Norge, Arne Norheim, savner en oversikt over hva som skal gjøres, når og i hvilken rekkefølge. Andre mener meldingen leverer på digitalisering innen offentlig sektor, men at den er for utydelig på samspillet med privat sektor.

 

Parlamentet ser på roboter og kunstig intelligens

Roboter og kunstig intelligens spiller en stadig større rolle i samfunnet. Europaparlamentet kommer i vår med en rapport om temaet, som blant annet ser på behovet for framtidig lovgivning.

Utviklingen innen roboter og kunstig intelligens går raskt. Roboter tas ikke bare i bruk på områder som jordbruk, medisin og produksjon. De er nå i stand til for eksempel å kjøre biler og styre droner. Roboter og kunstig intelligens er også en sentral del av den såkalte «Industri 4.0» - den fjerde industrielle revolusjonen.

Parlamentets rettskomite holdt 21. april en høring om rettslige og etiske aspekter ved roboter og kunstig intelligens. I høringen understreket eksperter at det trengs ny lovgivning på feltet. Polske Pawel Kwiatkowski uttalte: «Roboten er ikke inkludert i sivil lov. Kan roboter ha intensjoner? Jeg tror svaret er enkelt når det gjelder lite komplekse algoritmer, men når algoritmene blir mer komplekse, har vi et problem». Den svenske professoren Olle Häggström understreket behovet for handling: “Disse tingene skjer raskere enn vi tror”.

Rettskomiteen i Parlamentet har opprettet en arbeidsgruppe som lager et utkast til en rapport om roboter og kunstig intelligens. Rapporten skal blant annet se på spørsmål rundt sikkerhet, ansvar og risiko. Rapporten kan bli brukt som basis for fremtidig lovgivning, og rettskomiteen er forventet å stemme over den innen slutten av mai, før den går videre til plenumsavstemning i Parlamentet.

Transportkomiteen har fått utarbeidet rapporten Self-Piloted Cars: The Future of Road Transport. I plenumsamlingen 27.-28. april vil også førerløse biler være tema.

Ifølge en undersøkelse fra Eurobarometer fra 2015 er europeere generelt positive til roboter og kunstig intelligens. 72 prosent av de spurte mener roboter er positive for samfunnet.

 

Statsstøtte til flyplasser og havner

Europakommisjonen ønsker å innlemme flyplasser og havner i det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte (GBER), noe som gjør at man kan tildele statsstøtte uten at dette må notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

EU vedtok i 2014 en revisjon av statsstøttereglene som skal gjelde fram til 2020. Den gangen ble ikke flyplasser og havner en del av GBER, men det ble i forordningen vist til at dette kan skje på et senere tidspunkt. Forslaget til en slik endring er nå på høring med frist 30. mai. Nye regler skal tre i kraft i første kvartal 2017.

Kommisjonen foreslår:

• Flyplasser: Statsstøtte kan gis til flyplasser med mindre enn 3 millioner passasjerer årlig. Det kan imidlertid ikke gis støtte til flyplasser som ligger mindre enn 100 km/60 minutter fra en annen flyplass, med mindre den har under 50 000 passasjerer årlig. Statsstøtten skal være proporsjonal med flyplassens størrelse. Støtteintensiteten kan økes med 20 prosent for flyplasser i utkantstrøk. Det kan ikke kunne gis støtte til flytting av flyplasser eller til bygging av nye flyplasser.
• Havner: For maritime havner vil tillatt statsstøtte variere ut fra investeringens størrelse. Det kan gis støtte til bygging eller oppgradering av havneinfrastruktur og superstrukturer, og til tilgangsinfrastruktur. Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for interesserte brukere til markedspris, og på et åpent og ikke-diskriminerende grunnlag.

Nærings- og fiskeridepartementet skal levere høringssvar til Kommisjonen, og ønsker norske innspill innen 10. mai.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

På gang i EØS – ny utgave fra KS. Den belyser noen av de viktigste sakene våren 2016, som vil ha betydning for kommuner, fylkeskommuner og deres selskaper: Den nye klimaavtalen i Paris, kretsløpsøkonomi og nye krav til avfallsbehandling, de pågående forhandlingene om en frihandelsavtale med USA (TTIP), det mellomstatlige samarbeidet om utdanning, samt arbeidet for å forhindre sosial dumping og svart økonomi.

EU-handboken - utgitt av Europakommisjonens representasjon i Sverige og tidsskriftet Journalisten. Den retter seg mot journalister og andre som er interessert i å følge og rapportere om EU. 

Remarks by President Obama in Address to the People of Europe – tale i Hannover 25. april.

Almost 90 000 EU trade mark applications received from Member States in 2015 – publikasjon fra Eurostat. EU Intellectual Property Office (EUIPO) mottok 89 420 søknader om beskyttelse av merkevarer i 2015. Tyskland er landet med flest søknader, med 20 447, mens Paris er regionen med flest, med 2 083. Luxembourg har flest søknader per million innbyggere, med 2 190. Fra Norge ble det i 2015 registrert 425 søknader om beskyttelse av merkevarer, som tilsvarer 82.3 søknader per million innbyggere. Dette plasserer Norge på en 27. plass på listen, bak land som Bulgaria, Tsjekkia og Litauen.

Testing the resilience of Banking Union : Cost of Non-Europe Report – Study fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This ‘Cost of Non-Europe Report’ examines the robustness of the Banking Union framework under various stress scenarios and identifies the cost of the lack of further European action in this field. The study suggests that the potential gains from a deepened Economic and Monetary Union would be substantial, should a new financial and/or sovereign crisis materialise».

Farm diversification in the EU – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Many European farmers are struggling to make a living in a difficult economic context of falling prices in key agricultural commodities and high agricultural market volatility. For many, a way to stabilise or increase their income is to branch out into other non-agricultural activities, using farm facilities».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).