«Informasjonspakkene» på stortinget.no

Som forberedelse til møtene i Europautvalget utarbeider Stortingets administrasjon bakgrunnsinformasjon for stortingsrepresentantene. Nå er disse informasjonspakkene tilgjengelig på stortinget.no.

Det er Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon (internasjonal avdeling, stortingsbiblioteket og utredningsseksjonen) som utarbeider bakgrunnsinformasjonen. Innholdet dekker punktene på Europautvalgets dagsordenen samt andre aktuelle saker.

Fra og med 26. oktober 2016 blir informasjonspakkene offentliggjort på Stortinget.no når møtene i Europautvalget er avsluttet.

Informasjonspakken til dagens møte i Europautvalget inneholder følgende tema:

• Status for Norges samarbeid med EU på klimaområdet
• Brexit
• EØS-midlene
• EUs toppmøte 20.-21. oktober (migrasjon, handel/CETA, Russland)
• EUs finanstilsyn
• Innlemmelse av EUs økologiregelverk i EØS-avtalen
• Rapport om Arktis i Europaparlamentet
• ESAs pakkemøte i Norge: aktuelle saker
• CO2-utslipp fra sjøtransport
• Gjennomføring av fartsskriverforordningen

 

Kommisjonens arbeidsprogram for 2017

Europakommisjonen la 25. oktober frem sitt arbeidsprogram for 2017. Det varsles en hvitbok om Europas framtid i første halvår, med en plan for hvordan man skal reformere EU-27 (uten Storbritannia) og en styrking av eurosamarbeidet.

«Europakommisjonen vil fokusere på å implementere eksisterende lovgivning, fremfor å legge frem nye lovforslag neste år», skriver EUobserver.

Kommisjonens arbeidsprogram består av nye initiativ, forslag til lovgivning som kan forbedres gjennom REFIT-programmet, fjerning av lovgivning som ikke lenger er aktuell, og en liste med pågående lovforslag som Kommisjonen mener er viktig får en rask behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Parlamentet debatterte arbeidsprogrammet etter fremleggelsen, og blant temaene som ble tatt opp var EUs sosiale dimensjon, investeringer, handel, migrasjon og sikkerhet.

Kommisjonen har 21 hovedinitiativ, blant dem et eget ungdomsinitiativ, en europeisk søyle for sosiale rettigheter (som også var med i fjorårets program), en databeskyttelsespakke, og en EU-strategi for Syria. De vil implementere den europeiske forsvarshandlingsplanen, herunder legge frem et forslag om et europeisk forsvarsfond. Kommisjonen planlegger også en midtveisgjennomgang av det digitale indre marked.

Kommisjonen vil i løpet av første halvår 2017 legge frem en hvitbok om Europas fremtid, som vil se på hvordan man skal reformere et EU med 27 medlemsland, det vil si uten Storbritannia. Hvitboken skal også forberede neste trinn i eurosamarbeidet (ØMU). Initiativet vil i tillegg inkludere en gjennomgang av de europeiske tilsynsorganene for finansielle tjenester (ESFS), for å styrke effektiviteten til tilsynene på makro- og mikronivå.

Ved utformingen av initiativene har kommisjonen tatt særlig hensyn til uttalelser avgitt av REFIT-plattformen, som er et uavhengig ekspertpanel som har gjennomgått eksisterende lovgivning og kommet med forslag til å redusere administrative og finansielle byrder. Kommisjonen presenterer 18 nye REFIT-forslag som skal forbedre kvaliteten på gjeldende lovgivning, blant annet revisjonen av forordningen om Schengen Information System (SIS II), forbrukerlovgivning og regler om internasjonal gods- og passasjertransport. Kommisjonen foreslår å trekke tilbake 19 pågående lovforslag og 16 rettsakter som de mener har blitt foreldet.

Kommisjonen trekker frem 35 prioriterte pågående lovforslag, hvor de ønsker rask behandling i Parlamentet og Rådet. Det gjelder blant annet utstasjoneringsdirektivet, Schengen-grensekontroll, pakken for sirkulær økonomi, energiunionen og EUs klimapolitikk, handelsavtaler, grensekryssende portabilitet av online-tjenester, våpendirektivet, og reformene av opphavsretten og ekom-regelverket.

Nytt i år er at Kommisjonen på grunnlag av arbeidsprogrammet skal samarbeide med Parlamentet og Rådet om en felles erklæring om mål og prioriteter for 2017. Denne skal undertegnes i desember.

 

ESA går mot Høyesteretts avgjørelse i verftsaken

EFTAs overvåkingsorgan ESA har i dag bestemt seg for å åpne en traktatbruddsak mot Norge i den såkalte verftsaken. ESA mener at reglene om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med utstasjoneringsdirektivet og EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester.

ESA har sendt et formelt åpningsbrev til Norge, som er første steg i en prosess, som i siste omgang kan ende i EFTA-domstolen, dersom man ikke kommer til enighet. I brevet går ESA mot en avgjørelse i Høyesterett fra 2013, som slo fast at arbeidsgivere skal betale reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien. I pressemeldingen sier ESA-president Sven Erik Svedman: «Fri flyt av tjenester er en grunnleggende frihet i det indre markedet, der EØS-avtalen sørger for like spilleregler og rettferdig konkurranse. Men markedet fungerer bare når alle statene følger de samme reglene».

Saken er politisk betent, og NHO og LO har stått på hver sin side. Den er også sentral i en diskusjon om forholdet mellom Høyesterett og EFTA-domstolen. Regjeringen har i et tidligere brev til ESA omtalt verftsaken (i tillegg til hjemfallssaken) som den viktigste og mest politisk sensitive siden EØS-avtalen trådte i kraft.

Oversikt over verftsakens historikk:

• 2009: En gruppe verft og NHO gikk til sak mot staten v/Tariffnemnda med påstand om at forskriften om allmenngjøring av tariffavtalen i verftsindustrien er i strid med EØS-retten.
• 2010 og 2012: Verftene tapte i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Borgarting hadde bedt EFTA-domstolen om hjelp til å tolke EØS-retten.
• 2012: EFTA-domstolen avga en rådgivende uttalelse, og ga verftene medhold på de fleste punktene.
• 2013: Høyesterett gikk mot EFTA-domstolens uttalelse til lagmannsretten, og ga staten rett på alle punkter. Dommen var enstemmig og slo fast at allmenngjøringsforskriften er forenlig med EØS-retten.
• 2013: NHO klaget Høyesteretts avgjørelse til ESA.
• 2015 (februar): Et polsk rengjøringsfirma klaget til ESA på grunn av hindringer i det norske markedet knyttet til at de måtte betale kost og losji til sine utstasjonerte arbeidere.
• 2015 (juli): ESA sendte et brev til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med en foreløpig konklusjon om at norske regler var i strid med EØS-retten.
• 2015 (september): ASD svarte ESA, og peker på at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge.
• 2016 (25. oktober): ESA åpner en formell traktatbruddsak mot Norge.

Både NHO og LO har uttalt seg om at ESA nå har åpnet en sak mot Norge.

 

IP-adresser og personopplysninger

EU-domstolen har vurdert om dynamiske IP-adresser er personopplysninger, og om de kan lagres uten brukerens samtykke. Domstolen svarer «ja» og mener data kan lagres for å hindre cyberangrep.  

Patrick Breyer, et medlem av det tyske piratpartiet, anla sak for tyske domstoler for å hindre at tyske, føderale myndigheters nettsteder registrerer og lagrer brukernes IP-adresser. Da saken kom opp for tysk høyesterett (Bundesgerichtshof) stilte Bundesgerichtshof spørsmål til EU-domstolen om forholdet til EU-retten.

I en rådgivende uttalelse fra EU-domstolen av 19. oktober 2016, sier domstolen at også «dynamiske» IP-adresser utgjør personopplysninger, og dermed har krav på den beskyttelsen som regelverket gir personopplysninger, så lenge operatøren av nettstedet har juridiske midler til å identifisere brukeren gjennom tilleggsinformasjon fra internettleverandøren. Dynamiske IP-adresser er IP-adresser som i motsetning til statiske IP-adresser ikke er fast tildelt en abonnent. Brukerens internettleverandør vil ha tilleggsinformasjon som muliggjør identifisering av vedkommende.  

Når det gjelder registrering og lagring av disse opplysningene, viser EU-domstolen til at personverndirektivet (direktiv 95/46/EF) tillater behandling av personopplysninger dersom dette er nødvendig for å oppnå et legitimt formål, så lenge hensynet til den personopplysningen gjelder ikke veier tyngre enn det formålet som søkes oppnådd. Lagring av personopplysninger kan derfor skje hvis det er nødvendig for å sikre at nettsiden fungerer kontinuerlig (hindre cyberangrep). Når tysk rett kun tillater lagring av personopplysninger uten samtykke i den grad det er nødvendig for å legge til rette for og fakturere den konkrete brukerens besøk på nettsiden, er dette ifølge EU-domstolen ikke forenlig med personverndirektivet.

Personverndirektivet er gjennomført i norsk rett i personopplysningsloven. I loven § 8 fremgår det at personopplysninger kan behandles uten samtykke dersom behandlingen er nødvendig for å vareta en berettiget interesse, og at hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Det synes derfor å være samsvar mellom norsk rett og den forståelsen av personverndirektivet som EU-domstolen har lagt til grunn for sin uttalelse.

Breyer, som anla saken mot tyske myndigheter, mener at borgerne bør ha rett til å surfe anonymt på nettet. I etterkant av EU-domstolens uttalelse har Breyer uttalt at EU bør lukke smutthullet i regelverket som tillater lagring. Se også omtale av EU-domstolens uttalelse i digi.no.

 

Industri 4.0: varsler nytt initiativ

Europakommisjonen arbeider med et nytt forslag som skal sikre fri flyt av data over landegrenser og sektorer, og avklare juridiske uklarheter knyttet til eierskap til data.

Fri flyt av data er nødvendig for å få fullt utbytte av nye teknologier og tjenester, sa kommissær for digital økonomi, Günther Oettinger, da han 17. oktober deltok på konferansen «Building European Data Economy». Ifølge Oettinger vil et forslag om fri dataflyt kunne komme tidlig i 2017: «It will tackle restrictions on the free flow of data including legal barriers on the location of data for storage and/or processing purposes».

Initiativet skal også ta for seg juridiske uklarheter rundt eierskap og tilgang til data. Kommisjonen diskuterer for øyeblikket en fremtidig meddelelse med lobbygrupper og akademikere, skriver Politico. Oettinger sa at slike nye problemstillinger trenger løsninger på europeisk nivå, og nevnte spesielt utfordringer knyttet til data som ikke er personopplysninger, og som er generert av tilkoblede biler og lignende enheter: «We may need greater legal certainty when it comes to the question: ‘Who has rights on data, in particular non-personal data generated by Internet of Things machines and devices’ […] This could take the form of what some academics start to call ‘a new data producer right’».

Europakommisjonen presenterte 19. april planene for en digitalisering av industrien (Industri 4.0). Her ble det varslet at det ville bli lagt frem fremtidsrettet lovgivning som fremmer frie datastrømmer, og presiserer eierskapet til data som genereres av sensorer og intelligente apparater.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 – notat fra Finn Arnesen, leder for Senter for europarett ved Universitet i Oslo, skrevet på oppdrag fra Norges Bondelag. Notatet gjelder bruk av EØS-avtalen protokoll 31 til innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser for ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke rettslige spørsmål dette reiser for norsk landbruk. (Se omtale i informasjonspakken til dagens møte i Europautvalget).

Samferdselsnytt nr 6/2016 – fra EU-delegasjonen, som blant annet omtaler: automatiserte kjøretøy og samarbeid mellom bil- og ekombransjen, Europakommisjonen tar Tyskland til EU-domstolen for en planlagt modell for veiprising, og Volkswagens lovnader til europeiske forbrukere etter utslippsskandalen.

Økonominytt fra EU-delegasjonen, oktober 2016 – inneholder omtaler av oktobermøtene i Eurogruppen og ECOFIN, hvor tema blant annet var det greske stabiliseringsprogrammet, budsjettsaker og merverdiavgift. Tar også for seg BNP-utviklingen og sysselsettingstall for 2. kvartal 2016, og resultatene fra en ny undersøkelse om tillit blant bedrifter og forbrukere.

Refusing to be Sidelined : the Engagement of the Finnish Eduskunta in Foreign Affairs – artikkel i Scandinavian Political Studies 4/2016: «This article examines the multiple instruments members of parliament (MPs) have for becoming involved in foreign affairs, from participating in the formulation of the national ‘grand strategy’ document to ministerial hearings in the committees. It also provides strong evidence of the Europeanization of national foreign policies, with matters relating to the foreign policy and external relations of the European Union (EU) in a central role in the Foreign Affairs Committee. Parliamentary culture is consensual, especially in security policy, but there is nonetheless greater room and willingness for party‐political contestation in foreign affairs».

Integrationsydelsen og EU-retten – EU-note fra Folketinget om hvorvidt integrasjonsytelsen er forenelig med EU-retten. Noten ser på relevante delspørsmål, som utdannelsesstøtte, kontantstøtte og vandrende arbeidstaker og EU-domstolens rettspraksis på området, samt hvordan loven om integrasjonsytelse tar høyde for EU-retten.

CETA - faktaside fra Folketinget – informasjon om frihandelsavtalen mellom EU og Canada: innhold, prosess og debatt. 

Utredning om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren – rapporten fra Banklovkommisjonen ble lagt fram i dag (NOU 2016:23). Lovreglene i utkastet er en gjennomføring av to EU-direktiver på bankområdet: innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet.

Polen – fra europeisk suksesshistorie til Europas problembarn? – artikkel i Nordisk østforum som ser på nylig utvikling i Polen, med fokus på president- og parlamentsvalget i 2015.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

After Brexit: Is the EEA an Option for the UK? – tale holdt av presidenten i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, ved Centre of European Law, King's College, London: «Baudenbacher’s speech covered aspects of a future possible relationship between the United Kingdom and the EU which would retain the United Kingdom’s access to the Single Market. The speaker also outlined the main challenges that may arise».

Brexit: Implications and outlook [What Think Tanks are thinking] – briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «This note offers links to recent commentaries and reports published by major international think tanks and other research centres in response to the UK referendum».

The Future of Britain Project – Financial Times ber om innspill:«In a unique experiment, we are asking our readers to join politicians, academics and FT commentators to brainstorm ideas and solutions for the future of Britain outside the EU. The project will focus on four big questions that face the UK in future Brexit negotiations. We will share many of your ideas, and publish the best. Authors of the winning pieces will be invited to discuss them at a live public event in January in London».

Brexit: parliamentary scrutiny – rapport fra House of Lords: «This report explores the structures, processes and resources that will be needed if Parliament is effectively to scrutinise Brexit. We have sought to provide essential background to decisions that the two Houses will take in coming weeks and months».

Consequences of Brexit for the realm of justice and home affairs: – studie fra utredningsseksjonen i Bundestag, med undertittelen Scope for future EU cooperation with the United Kingdom. Omtaler Norge i et eget kapittel om modeller for EU-samarbeid med ikke-medlemsland.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).