Malta presenterer sine prioriteringer

Ved årsskiftet tar Malta for første gang over det roterende formannskapet i EU. Den maritime sektor er blant områdene øystaten vil prioritere.

Malta møtte EU-institusjonene i Brussel 16. november, hvor de presenterte sine prioriteringer for det kommende formannskapet. Malta vil prioritere følgende seks områder:

• Migrasjon
• Sikkerhet
• Det indre marked
• Sosial inkludering
• Nabolagspolitikk
• Den maritime sektor

Det påtroppende formannskapet har som overordnet mål å få implementert allerede vedtatt lovgivning, og fornye tilliten til EU-prosjektet blant befolkningen. Ifølge formannskapets parlamentariske sekretær, Ian Borg, må EU være fleksibel for å kunne imøtekomme de ulike behovene til medlemslandene: «It is about time to address the notion that one size and model fits all shapes».

Malta vil presse på for en rask implementering av vedtatte tiltak knyttet til flyktningsituasjonen, og få på plass en løsning som skal gi en mer rettferdig fordeling av byrdene. Ifølge Ian Borg vil en reform av Dublin-systemet være helt sentralt på migrasjonsfeltet. Dagens slovakiske formannskap foreslår et kompromiss, som åpner for at land kan hjelpe til på andre måter enn å ta i mot flyktninger, blant annet ved økonomiske bidrag. Sverige og Malta er blant landene som er kritiske til forslaget, og ønsker en obligatorisk relokalisering. Migrasjon vil være blant temaene når EUs statsledere samles til toppmøte i desember.

Malta vil fortsette arbeidet med å fjerne roamingavgifter og diskriminerende geoblokkering. Det er forventet at en avtale i Rådet om geoblokkering undertegnes på rådsmøtet 28.-29. november, etter at det ble enighet i rådets underutvalg (Coreper) 18. november. Formannskapet vil videre gjennomgå Kommisjonens energieffektivitetspakke, som ventes fremlagt 30. november, og arbeide for en styrket forsyningssikkerhet, spesielt i krisetider.

På det maritime feltet, ønsker Malta å bedre den internasjonale forvaltningen av havområdene, for å sikre en bærekraftig utvikling. Kommisjonens melding som ble lagt frem 10. november, International Ocean Governance, vil være på Maltas agenda.

Storbritannia forventes å innlede forhandlinger om brexit i løpet av Maltas formannskap. Om de kommende samtalene, sa Ian Borg at EU burde innta en pragmatisk tilnærming for å sikre en «fair, clean and swift solution». 3. februar vil Malta være vertskap for et toppmøte som skal legge grunnen for en ny visjon for EU, uten Storbritannia.

  

Sverige vil frita solenergi fra energiavgift

EU-regler er sentralt i den svenske diskusjonen om energiavgift for solenergi. Regjeringen går nå inn for å fjerne avgiften på solenergi, dersom produsenten bruker energien selv. Europower mener dette er i strid med avtalen med Norge.

Den svenske regjeringen la 21. november fram en tretrinnsplan hvor ambisjonen er å fjerne avgift på solenergi:

1. Fra 1. juli 2017 skal energiavgiften reduseres fra 29,2 øre/kWh til 0,5 øre/kWh, også for større produsenter.
2. Parallelt vil regjeringen påbegynne arbeidet med en notifikasjon til EU om statsstøtte. Regjeringen vil be Kommisjonen om å godkjenne nullavgift.
3. Regjeringen skal drive påvirkning for at EUs regler og system skal lette klimaomstillingen i lys av Paris-avtalen.

Fordelen med en tretrinnsplan er, ifølge regjeringen, at man raskt kan innføre en redusert avgift, og på den måten ikke forsinke investeringer.

I dag er det bare små produsenter (inntil 255 kW toppeffekt) som er fritatt for avgift. Det nye i regjeringens forslag er at større aktører også kan nyte godt av reduserte avgifter. Det er en forutsetning at hvert enkelt anlegg er under 255 kW toppeffekt, og at de bruker energien selv. Avgiften vil da bli redusert fra 29,2 til 0,5 øre/kWh. Regjeringen viser til at kommuner kan nyte godt av avgiftsfritaket, ved at de investerer i solcelleanlegg på for eksempel skoler og svømmehaller. Også butikkjeder og større bedrifter som IKEA er trukket fram som eksempler.

Vi har försökt hitta ett sätt att «sänka och ta bort skatten som är förenligt med de regler som finns i EU», sier finansminister Magdalena Andersson (S) til Dagens Nyheter. Regjeringen viser til at tiltaket er forenelig med EUs alminnelige gruppeunntak for statsstøtte (GBER).

Sverige hadde fram til 1. juli i år ingen energiavgift på solenergi som ble produsert for eget bruk. Regjeringen innførte da en energiavgift på 29,2 øre/kWh for større produsenter (over 255 kW toppeffekt). Endringen har vært sterkt kritisert, men regjeringen har vist til at det svenske Lagrådet anbefalte regjeringen å endre forslaget, siden fritaket bare gjaldt svenske produsenter, noe som kunne være i strid med EU-retten. Ifølge Dagens Nyheter endret regjeringen holdning i august etter en beskjed fra Europakommisjonen om at skattefri solenergi trolig ikke bryter med reglene.

Det er ventet at Kommisjonen legger fram forslag til nytt fornybardirektiv neste uke. Det vil legge rammene for støtte til fornybarenergi i årene framover. Ifølge Euractiv er det for tiden en diskusjon internt i Kommisjonen om det skal åpnes for et unntak for småskalainstallasjoner.

Europower hevder at det nye forslaget står i «kraftig motsetning» til den avtalen som ble inngått mellom Norge og Sverige i mars i fjor om sertifikatordningen. I avtalen gikk Norge med på at sertifikatordningen skulle utvides fra 26,4 til 29,4 TWh. Samtidig gikk Sverige med på å endre skatteregler for fornybar energi: «Sveriges regjering skal legge frem et forslag for riksdagen i løpet av 2015 om å fjerne gjeldende fritak for skatteplikt […] om skatt på energi for vindkraftproduksjon som ikke leveres yrkesmessig og forøvrig elproduksjon basert på fornybare energikilder som ikke leveres yrkesmessig». Europower mener at selv om sertifikatperioden snart er over, vil det svenske fritaket fra energiavgift på solenergi påvirke investeringene i perioden som er igjen.

 

Statsstøttesak om dansk TV2 ruller videre i EU-domstolen

Generaladvokatens forslag til avgjørelse gir viktig avklaring om statsstøttereglene for tjenester av allmenn økonomisk betydning, som allmennkringkasting. Saken har betydning for norske myndigheters handlingsrom når det gjelder godkjenning av statsstøtte.

10. november kom generaladvokaten ved EU-domstolen med forslag til avgjørelse i én av ankesakene om statsstøtte til dansk TV2. Saken gjelder statlig finansiering av TV2 i årene 1995-2002. Generaladvokatens avgjørelse tydeliggjør at det er et klart skille mellom når kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning ikke innebærer statsstøtte, og når det er statsstøtte som kan godkjennes av Europakommisjonen. 

Saken startet etter en klage til Kommisjonen i 2000, og har gått flere runder mellom Retten og Kommisjonen. I 2011 fant Kommisjonen, etter en ny vurdering, at TV2 hadde mottatt statsstøtte som skulle vært notifisert til Kommisjonen, men at støtten var forenlig med det indre marked og derfor kunne godkjennes. Denne avgjørelsen ble brakt inn for Retten av både TV2 og av Viasat, og Retten kom med to avgjørelser på bakgrunn av disse ankene. Saken som generaladvokaten nå har uttalt seg om, gjelder Viasats anke over avgjørelsen fra Retten av Viasats klage på Kommisjonens avgjørelse. Rettens avgjørelse over TV2s klage er også anket inn for EU-domstolen av både Kommisjonen (med støtte fra ESA), TV2 og Viasat, men der er det ikke kommet noe forslag til avgjørelse ennå. For mer informasjon om historikk og saksgang viser vi til artikkel fra Folketingets EU-Oplysning, og notat til Kulturministeriet fra Kammeradvokaten.

Retten avgjorde i klagesaken fra Viasat at Kommisjonen ikke hadde begått noen feil, når Kommisjonen godkjente støtten til TV2 som forenlig med det indre markedet. Viasat hevdet i sin anke til EU-domstolen at Retten hadde tatt feil, når den opprettholdt Kommisjonens avgjørelse om å godkjenne støtten. Viasat mente at Kommisjonen hadde anvendt vilkårene for å godkjenne støtten feil.

Etter EU-traktaten artikkel 106 (2) kan statsstøtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning godkjennes dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Vilkårene innebærer at et foretak må ha blitt pålagt å utføre en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, for eksempel allmennkringkasting, at statsstøtte er nødvendig for å utføre disse oppgavene på økonomisk akseptable vilkår, og at foretaket ikke må gis noen overkompensasjon. Viasat hevdet imidlertid overfor EU-domstolen at vilkårene i artikkel 106 (2) må tolkes i samsvar med de såkalte Altmark-kriteriene, og at Kommisjonens avgjørelse var feil fordi Altmark-kriteriene ikke var undersøkt.

De såkalte Altmark-kriteriene følger av EU-domstolens avgjørelse i en sak om tilskudd til drift av busstjenester i Tyskland. EU-domstolen fastsatte i den saken fire kriterier for når en slik kompensasjon ikke utgjør statsstøtte, fordi det ikke innebærer en fordel for foretaket som mottok den. Kriteriene innebærer at foretaket må være (1) pålagt å utføre klart definerte tjenester av allmenn økonomisk betydning, (2) beregningsmåten for kompensasjonen må være fastlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte, (3) kompensasjonen må ikke overstige utgiftene til å utføre tjenestene, og (4) størrelsen på kompensasjon må enten være fastlagt gjennom anbud eller analyse av typiske omkostninger for et veldrevet foretak.

Viasats syn ble avvist av generaladvokaten. Selv om generaladvokaten er enig i at det er likhetstrekk mellom Altmark-kriteriene og vilkårene for å godkjenne støtte under artikkel 106 (2), har de helt forskjellig formål. Altmark-kriteriene brukes for å vurdere om det er gitt statsstøtte eller ikke, mens artikkel 106 (2) kun får anvendelse når det foreligger statsstøtte. Hvis Altmark-kriteriene er oppfylt, er det ikke grunnlag for å anvende artikkel 106 (2). Generaladvokatene viser også til at det ikke er noe grunnlag i ordlyden i artikkel 106 (2) eller i EU-domstolens praksis for å kreve at kompensasjonen oppfyller andre og fjerde Altmark-kriterium. Han viser også til at Viasats tolkning er spesielt lite overbevisende når det gjelder allmennkringkasting. Generaladvokaten konkluderer dermed med at vilkårene for å godkjenne støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, er mindre strenge enn vilkårene for at kompensasjonen faller utenfor statsstøttereglene.

Generaladvokatens forslag til avgjørelse har betydning også for adgangen til kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning i Norge. EØS-avtalen artikkel 59 (2) tilsvarer EU-traktaten artikkel 106 (2), og ESA har myndighet til å godkjenne støtte som oppfyller vilkårene i bestemmelsen. Det er derfor viktig for norske myndigheters handlingsrom at det er mulig å få godkjenning fra ESA for statsstøtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Dersom Viasats forståelse skulle bli lagt til grunn, vil det kun være mulig å gi kompensasjon til slike tjenester dersom kompensasjonen oppfyller Altmark-kriteriene og dermed ikke innebærer statsstøtte.

Den endelige avgjørelsen fra EU-domstolen i denne saken kan forventes om 4-6 måneder. Når det gjelder de andre ankene vedrørende støtte til TV2, som er til behandling hos EU-domstolen, avventer man domstolens beslutning om det skal holdes muntlig forhandling eller ikke. Dom forventes uansett ikke før i løpet av 2017. Det er denne delen av sakskomplekset som særlig berører om hele eller deler av kompensasjonen til TV2 utgjør statsstøtte. Se også tidligere omtale i EØS-nytt.  

 

EU skal vurdere ny finsk alkohollov

I Finland åpnes det opp for at mikrobryggerier skal kunne selge øl under samme vilkår som gårdssalg av vin. Forslaget krever Kommisjonens godkjennelse.

Den finske riksdagen skal i løpet av våren 2017 behandle forslaget til fornyet alkohollov. Regjeringen sendte lovforslaget ut på høring 22. november, med høringsfrist 16. januar 2017.

Ifølge lovforslaget skal Alko få beholde sitt detaljmonopol, samtidig som regelverket rundt restaurantdrift forenkles. Det foreslås at man skal kunne drikke alkohol på restauranter frem til klokken fem på morgenen, mens alkoholserveringen må avsluttes klokken fire. Restauranter skal derimot kunne holde åpent så lenge de vil, også døgnet rundt.

I Finland får kiosker og butikker selge alkoholholdige drikker med en styrke på 4.7 prosent, det foreslås økt til 5.5 prosent. I forslaget ligger også en forbedring av mikrobryggerienes stilling. De skal kunne selge sine produkter under samme vilkår som gårdssalg av vin. Som mikrobryggerier regnes de som produserer mindre enn 500 000 liter øl i året.

Det er denne delen av forslaget som vil kreve EUs godkjennelse. Europakommisjonen og de andre medlemslandene skal bedømme om lovforslaget er forenelig med EU-retten, noe som kan ta opp til seks måneder. Finland kan ikke vedta den nye alkoholloven før notifikasjonsprosessen er avsluttet.

 

Folketinget vil ha innflytelse i «tekniske» EU-saker

Folketingets Miljø- og fødevareudvalg er bekymret for at de ikke får en reell innflytelse i viktige tekniske EU-saker om blant annet GMO-godkjenning og regler for kjemiske produkter.

I et brev til miljøvernminister Esben Lunde Larsen skriver komiteen at den ofte mottar informasjonen fra regjeringen svært sent. I perioden mars til oktober i år ble over 30 prosent av sakene ikke mottatt innen fristen på 8 dager før vedtak i EU. «En kortere periode giver ikke udvalget den fornødne tid til at behandle sagerne på en seriøs måde», står det i brevet.

Sakene det dreier seg om er såkalte gjennomføringsrettsakter, hvor Europakommisjonen har fått delegert myndighet til å vedta utfyllende regler. Formålet er å sikre at EU-lovgivningen gjennomføres likt i alle EU-land, samt et ønske om en mer effektiv beslutningsprosess. Komiteer (under Rådet), som består av representanter fra EU-landene, får saken til behandling før de vedtas av Kommisjonen. Det er i forkant av disse møtene at Folketingets ønsker å bli konsultert av regjeringen. I viktige saker sender regjeringen et notat til Folketinget, mens i saker av større rekkevidde innhenter regjeringen et forhandlingsmandat fra Europaudvalget.

Leder av Miljø- og fødevareudvalget, Pia Adelsteen (Dansk Folkeparti), sier til Altinget.dk at: «Jeg synes, at det er et stort problem. Der er ikke tale om småting i de her sager. Det er farlige stoffer og regulering af stoffer inden for landbrug og miljø, som vi sidder med». Blant de sakene som komiteen har behandlet i det siste er Bisfenol A i leker en sak om godkjenning av tre genetisk modifiserte raps og en sak om tilsetningsstoffer i dyrefôr.

Ifølge et notat fra Folketingets administrasjon er verken det svenske eller finske parlamentet like involvert i kontrollen med gjennomføringsrettsaktene som Folketinget. De to parlamentene behandler svært sjelden forslag til gjennomføringsrettsakter. I Stortingets Europautvalg er det bare unntaksvis at regjeringen informerer om denne typen saker. Ca. 80 prosent av rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen er utfyllende rettsakter vedtatt av Kommisjonen.

 

Antibiotikaresistens – nye tall for EU og Norge

En ny EU-rapport viser en stadig økning i resistente bakterier i Europa. Det advares spesielt om resistens mot såkalte «siste-linje» antibiotika. Europakommisjonen varsler en ny handlingsplan og nye retningslinjer.

EUs smittevernbyrå (ECDC) presenterte nylig de siste tallene om antibiotikaresistens og bruk av antibiotika. Fremvekst og spredning av svært resistente bakterier, spesielt de som er motstandsdyktig mot «siste-linje» antibiotika, er et alvorlig folkehelseproblem og en trussel mot pasientsikkerheten og økonomier i Europa, står det i rapporten. Når «siste-linje» antibiotika, som for eksempel karbapenemer og colistin, ikke lenger er effektive, betyr det at man ikke lenger har antibiotika til å behandle pasienten med, noe som betyr at en infeksjon kan bli dødelig. Når det gjelder utvikling av nye antibiotika, er ECDC bekymret: «the antibiotic pipeline is empty for the development of new antibiotics and will likely remain so for years to come».

Det er stor forskjell mellom landene. De nordiske landene kommer godt ut, mens spesielt landene i Sørøst-Europa utmerker seg i negativ retning. Det gjelder både utbredelsen av resistente bakterier og bruk av antibiotika. Norge er ett av de åtte landene hvor sykehusenes bruk av colistin har økt siden 2011. I kun seks EU-land falt den totale bruken av antibiotika. Norge ligger på 8. plass når det gjelder antibiotikabruk i Europa.

Europakommisjonen skal neste år legge fram en ny handlingsplan for å styrke forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens. EU-kommissær Vytenis Andriukaitis varslet at handlingsplanen vil bygge på den nordiske «one health»-modellen, det vil si at man har en samlet innsats på tvers av fagområder (mennesker, dyr, i mat og i det ytre miljø). I et intervju i Euractiv understreker Andriukaitis at EU skal være aktiv internasjonalt og fremme «one-health»-modellen på FN-nivå. Han varslet også at det skal legges fram nye retningslinjer for antibiotika brukt til mennesker i løpet av de nærmeste ukene. Tilsvarende retningslinjer for veterinærmedisin ble lagt fram i fjor.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Økonominytt fra EU-delegasjonen, november 2016 – omtaler blant annet Efta-Ecofin-møtet, der finansminister Siv Jensen holdt Efta-sidens innlegg, EUs budsjett for 2017, og Europakommisjonens høstprognose for 2016. Økonominytt ser også på Kommisjonens forslag til «selskapsskattereform» om felles grunnlag i selskapsskatten og konsolidering av overskudd mellom land.

Taxation Trends in the European Union : data for The EU Member States, Iceland and Norway – 2016-utgaven fra Europakommisjonen

Tax Policies in the European Union : 2016 Survey – rapport fra Europakommisjonen: «examines how Member States' tax systems help to promote investment and employment, how they are working to reduce tax fraud, evasion and avoidance, and how tax systems help to address income inequalities and ensure social fairness».

Flashlight europe 02/2016 – opinionsundersøkelse fra den tyske tenketanken Bertelsmann. Undersøkelsen er utført i august, noen uker etter folkeavstemningen i Storbritannia, og viser at støtten til EU har økt i kjølvannet av brexit – også i Storbritannia.  Nær 15 000 personer i de seks største medlemslandene er spurt om de ville stemt for å bli værende i EU, og antallet ja-stemmer har økt fra 57 til 62 prosent i forhold til en tilsvarende undersøkelse i mars. I Storbritannia har det vært en økning i ja-stemmer fra 49 til 56 prosent. Spania er det eneste av landene hvor støtten faller, fra 71 til 68 prosent.

Parlemeter 2016 : special Eurobarometer of the European Parliament – rapport publisert av European Parliamentary Research Service (EPRS). 28 000 EU-borgere deltok i undersøkelsen som ble gjennomført 24. september til 3. oktober. Den viser blant annet at 53 prosent mener EU er bra for landet sitt, noe som er en nedgang på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2015. 54 prosent mener at EU går i «i feil retning», en økning på 13 prosentpoeng. 71 prosent mener at det som forener europeere er viktigere enn hva skiller dem.

Taleregisteret - hva som har blitt sagt fra Stortingets talerstol - Stortinget lanserer forrige uke søk i talerregisteret til Stortingsforhandlingene. Det gir en enklere tilgang på stortinget.no til referater fra Stortingets debatter tilbake til 1857. Noen EU-relaterte søk kan gi en pekepinn på hva det kan brukes til: Når ble Maastricht-traktaten og EFs indre marked første gang omtalt fra Stortingets talerstol? Hva sa stortingsrepresentant Frydenlund om handelsavtalen med EF?

  

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Betydningen av brexit – Nei til EUs årbok 2017. Årboken inneholder blant annet Brexit-barometeret (partiene svarer på deres vurdering av brexit og betydningen for norsk EU/EØS-debatt), analyse av folkeavstemningskampanjen og hvorfor det ble flertall for å forlate EU, og betydningen for Norge og EFTA: vil brexit utløse en ny EØS-debatt?

Høring i det skotske parlamentet om Norges forhold til EU og handelsavtaler - Culture, Tourism, Europe and External Relations Committee, 17. november, med deltakere fra NUPI, NHO og EFTA.

Scottish Parliament Information Centre (SPICe) publiserer ulike notater og rapporter, samt et ukentlig nyhetsbrev Brexit Update.

• Brexit: Energy Policy - SPICe Briefing: «This briefing sets out the EU energy policy framework and explores the implications that Brexit may have on Scotland and the UK’s approaches to energy policy. It also explores some views on how alternatives to EU membership may impact on the UK and Scotland’s current policy».
• Implications of Leaving the EU – Climate Change - SPICe Briefing: «This briefing highlights the EU framework that relates to climate change policy and explores the implications that leaving the EU may have on Scotland’s approaches to tackling climate change. The briefing also sets out some views on how alternatives to EU membership may impact on Scotland’s efforts to tackle climate change».

Brexit Files – et nytt nyhetsbrev fra Politico : «A daily afternoon digest of the best coverage and analysis of Britain’s decision to leave the EU from POLITICO and beyond». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).