Enighet om fjerde jernbanepakke

I går ble det oppnådd en uformell enighet om den politiske delen av jernbanepakken. Det vil åpne persontrafikken i EU for konkurranse, og styrke uavhengigheten til infrastrukturforvalterne.

«Takket være samarbeid og fleksibilitet fra alle involverte parter, har vi oppnådd en ambisiøs foreløpig avtale. Når denne avtalen er godkjent av medlemslandene, vil det forbedre kvaliteten og effektiviteten av jernbanetjenester i Europa», står det i pressemeldingen fra det nederlandske formannskapet.

Jernbanepakke IV ble lagt fram i 2013 og består av seks rettsakter. Den tekniske delen er allerede vedtatt. Formålet er å legge til rette for konkurranse om innenlands persontrafikk. Grunntanken er at togselskaper skal ha likeverdig og ikke-diskriminerende tilgang til jernbanenettet i alle EU-land.

For Norges del har det blant vært stilt spørsmål ved:

• om man fortsatt kan ha direkte tildeling av kontrakter, uten anbud?
• om Samferdselsdepartementet fortsatt kan ha ansvar for både NSB og Jernbaneverket?
• hva myndighetsoverføringen til det europeiske jernbanebyrået ERA innebærer, og forholdet til Grunnloven?

Det foreløpige avtalen skal nå godkjennes av medlemslandene på et møte i COREPER, møtet mellom medlemslandenes faste representanter, 27. april. Den skal også til behandling i Europaparlamentet.

For mer informasjon om jernbanepakken, se rapporten fra European Parliamentary Research Service (EPRS) fra mars i år.

 

Motstand mot sentral fordeling av asylsøkere

I morgen møtes EUs ministre med ansvar for migrasjon for å diskutere EUs fremtidige asylpolitikk. Det er forventet at et kommende forslag til sentral fordeling av asylsøkere vil møte betydelig motstand fra en rekke land, blant dem Danmark og Sverige.

«Set i lyset af de langstrakte og endnu ikke afsluttede forhandlinger om det tidligere fremsatte forslag om en permanent omfordelingsordning i krisesituationer, må det forventes, at det kommende forslag vil møde betydelig modstand fra en række lande, omend det er for tidligt at vurdere, hvorvidt forslaget vil kunne samle flertal i Rådet (retlige og indre anliggender)», står det i den danske regjeringens notat til Folketinget. Regjeringen skriver også: «Generelt arbejder regeringen for etablering af en ordning, som fastholder Danmarks deltagelse i Dublin-systemet uden at blive omfattet af en tvungen omfordelingsordning, så asylpolitikken fortsat fastlægges i Danmark.»

Også i Sverige er man skeptiske til å gi fra seg kontroll med asylpolitikken. Den svenske justis- og migrasjonsministeren Morgan Johansson sier til Europaportalen.se: «Vi behöver ha en permanent omfördelningsmekanism som fungerar även när det inte är kris. Sedan är det min uppfattning att varje land har sin egen asyllagstiftning där vi prövar om någon har rätt att få stanna eller inte».

Den norske regjeringen sier den vil vurdere felles asylbehandling. «Men hvorvidt dette betyr at vi vil gi fra oss myndighet, og hvilken type myndighet, det er det for tidlig å spekulere i», uttaler EU-minister Elisabeth Aspaker.

Europakommisjonen la 6. april fram en meddelelse om reform av det felles europeiske asylsystemet (CEAS) og utvikling av trygge og legale ruter inn i Europa. Sentralt i meddelelsen står alternativer for reform av Dublin-systemet. Kommisjonen presenterer to mulige modeller for det fremtidige Dublin-systemet.

Den første modellen bygger på en kombinasjon av den eksisterende Dublin-forordningen og forslaget fra september 2015 om en permanent omfordelingsordning i krisesituasjoner. Det er meningen at ordningen skal aktiveres i situasjoner med stort migrasjonspress mot EU eller enkeltland. Det er uklart om Kommisjonen mener denne modellen krever en endring av Dublin-forordningen.

Den andre modellen innebærer en full endring av Dublin-systemet. Modellen er basert på et prinsipp om at alle asylsøkere skal omfordeles fra det landet som mottar asylsøknaden. Omfordelingen er sannsynligvis ment å foregå etter samme fordelingsnøkkel som brukes i den første modellen.

I meddelelsen pekte Kommisjonen også på andre områder hvor den europeiske asylpolitikken kan endres og forbedres. Blant disse feltene er:

• Harmonisering av reglene for behandling av asylsøknader, slik at man kan sikre en mer human og lik behandling på tvers av landegrensene, og på den måten hindre at asylsøkere trekkes mot noen få medlemsland. 
• Hindre sekundær forflytning («asylshopping») innad i EU ved at enkelte rettigheter blir betinget av at asylsøkerne oppholder seg i det landet EU har sendt dem til.
• Nytt mandat til EUs støttekontor på asylfeltet (EASO), slik at byrået kan spille en mer aktiv rolle i implementeringen av EUs politikk, i tillegg til å få en styrket operasjonell rolle. 
• Forsterke Eurodac-systemet for registrering av asylsøkere.

Basert på tilbakemeldingene på meddelelsen, forventes det at Kommisjonen vil følge opp med to «pakker» med forslag til ny lovgivning i mai og slutten av juli. 

 

Utstasjoneringsdirektivet: kritikk av det nye forslaget

Vil øst-europeiske land kunne blokkere Europakommisjonens forslag til endring av utstasjoneringsdirektivet? I Danmark ønsker regjeringen og arbeidslivets parter å avklare om forslaget begrenser medlemslandenes kompetanse til å fastsette lønn.

Europakommisjonen la 8. mars fram et forslag til revisjon av utstasjoneringsdirektivet (se omtale i EU/EØS-nytt 9. mars 2016). Det innfører blant annet prinsippet om at samme arbeid på samme sted bør avlønnes på samme måte. Forslaget skal diskuteres på det uformelle møtet mellom arbeidsministrene 19. -20. april, hvor også Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) deltar.

Ungarn har allerede varslet at de er mot forslaget. De mener det vil begrense landenes mulighet til å konkurrere på lønn, og at det vil hindre arbeidskraftmobiliteten. Det samme mener Polen, som sier de håper å få på plass et blokkerende flertall sammen med de andre øst-europeiske landene. Mange av de nasjonale parlamentene har innledet nærhetssjekk av forslaget. Fristen er 10. mai.

Europeisk næringsliv, Business Europe, ønsker ikke en revisjon av direktivet, og mener det vil gi bedriftene større usikkerhet og et mer komplekst regelverk. Da Europaparlamentet diskuterte forslaget med EU-kommissær Marianne Thyssen, var det ifølge EU-delegasjonen et klart politisk skille: «De politiske gruppene til venstre for sentrum mente endringene ikke gikk langt nok, mens gruppene til høyre fryktet konsekvenser for konkurranse og små og mellomstore bedrifter».

Den svenske regjeringen er generelt positiv til forslaget, men understreker at det er en forutsetning at begrepet «lønn og annen godtgjørelse» ikke harmoniseres på EU-nivå. Regjeringen vil også arbeide for at direktivet skal ha hjemmel i artikkel 153 om arbeidstakerbeskyttelse, i tillegg til dagens hjemmel i artiklene om det indre marked.

Den danske regjeringen mener det er behov for avklaringer, og mener det er avgjørende at det nasjonale handlingsrommet for å regulere lønnsvilkår ikke begrenses. I tillegg er det viktig at det ikke skjer en forskyvning av kompetansen fra medlemslandene og til EU-domstolen. Dette kommer klart fram i dagens direktiv, mener den danske regjeringen, men har blitt erstattet av en mer uklar bestemmelse i det nye forslaget. Denne bekymringen kommer også fram i høringsuttalelsene til både de danske arbeidsgiver-og arbeidstakerorganisasjonene. Det stilles spørsmål ved om forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet. Enhetslisten ønsker å samle flertall i Folketinget for å bruke «det gule kortet», og har lagt fram et beslutningsforslag som pålegger regjeringen å gjøre vesentlige endringer i direktivforslaget.

Den norske regjeringen er positiv til forslaget. «Det vil bidra til at konkurransen blir basert på kompetanse og innovasjon og ikke på lave lønninger alene, og kan føre til mer likeverdige konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale virksomheter»,, sier statsråd Anniken Hauglie i gårsdagens pressemelding. Det understrekes samtidig at Norge er på linje med de andre nordiske landene når det gjelder at endringer ikke må føre til en begrensning i statenes handlingsrom til å bestemme hvordan lønn og godgjøring skal defineres i nasjonal rett.

Utstasjoneringsdirektivet har, siden det ble vedtatt i 1996, vært kontroversielt og komplisert. Særlig spørsmålet om hva som er omfattet som minstelønn har vært uklart, og det har derfor vært gjenstand for tolkning i EU-domstolen. Norge har verftssaken (STX-saken), hvor Høyesteretts avgjørelse er klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA. I ESAs årsrapport står det: «Contrary to the arguments from the Norwegian Government, ESA finds that compensation for travel, board and lodging expenses cannot be considered as part of the minimum rates of pay under the Directive. Nor can such compensation be justified on public policy grounds».

 

Er Datatilsynet og Personvernnemda uavhengige nok?

Nei, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, som har åpnet en traktatbruddsak mot Norge.

ESA åpnet saken på eget initiativ for ett år siden, med bakgrunn i flere avgjørelser i EU-domstolen. Det har i flere omganger blitt hentet inn informasjon fra norske myndigheter, og 6. april ble et formelt åpningsbrev sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). ESA mener at Norge ikke har implementert personverndirektivets artikkel 28 riktig. Artikkelen sier at tilsynsmyndighetene, som i Norge er Datatilsynet og Personvernnemda, skal ha full uavhengighet. Dette mener ESA ikke er tilfelle, og viser både til personopplysningslovens § 42 og § 43, og til tjenestemannslovens § 12A. KMD har to måneder på å svare ESA.

Ifølge EU-domstolen betyr «full uavhengighet» at tilsynsmyndighetene, direkte og indirekte, skal kunne utføre sine plikter og gjøre vedtak uten ytre påvirkning. ESA mener at både Datatilsynet og Personvernnemda har en høy grad av funksjonell uavhengighet, siden departementet ikke kan instruere tilsynene i enkeltsaker. Imidlertid oppfylles ikke kravet til full uavhengighet, mener ESA, og peker blant annet på departementets årlige tildelingsbrev til Datatilsynet, hvor prioriteringene på personvernområdet blir presentert. Tildelingsbrevet blir sett på som retningslinjer for Datatilsynets arbeid det kommende året. Dette blir fulgt opp i årlige/halvårlige møter med Datatilsynet og Personvernnemda. ESA viser til at regjeringen kan ha spesielle interesser i forhold til, for eksempel, hvordan enkelte databaser opereres. Videre er det en risiko for at enkelte selskaper eller interesser som er økonomisk viktig for Staten, blir gitt utilbørlig prioritet.

ESA mener også at Datatilsynets økonomi- og virksomhetsinstruks, som stiller krav til å informere departementet på forhånd, om for eksempel saker som kan skape offentlig oppmerksomhet, er i strid med kravet om uavhengighet. Det er også problematisk at departementet foreslår budsjettet for tilsynsmyndighetene.

Europaparlamentet vedtok 14. april den nye personvernforordningen med stort flertall. Den vil erstatte personverndirektivet, og det legges opp til at den innføres i Norge samtidig som i EU, det vil si i 2018. Forordningen stiller krav om at Datatilsynet skal opptre uavhengig i Norge, samtidig som de nasjonale tilsynsmyndighetene blir pålagt å samarbeide. Dersom de nasjonale tilsynene ikke blir enige, må saken løftes til European Data Protection Board (EDPB), et nytt EU-organ som er gitt myndighet til å gjøre bindende avgjørelser i konkrete saker.

 

EU-vedtak om forretningshemmeligher

Europaparlamentet har vedtatt nye regler som skal forhindre tyveri og misbruk av forretningshemmeligheter. Direktivets beskyttelse av varslere er fortsatt omdiskutert.

Vedtaket i Parlamentet 14. april introduserer en felles EU-definisjon, som sier at en forretningshemmelighet er «informasjon som er hemmelig, har kommersiell verdi fordi det er hemmelig, og har vært gjenstand for rimelige tiltak for å holde det hemmelig». Saksordfører Constance le Grip (EPP, FR) sier en harmonisering av regelverket «vil skape et sikkert og troverdig miljø for europeiske selskaper som ønsker å sikre sine immaterielle verdier og sin kompetanse».

Vedtaket åpner også opp for en sterkere beskyttelse av varslere som sier fra om uregelmessigheter på arbeidsplassen. «I starten var vi kritiske til Kommisjonens opprinnelige forslag når det kom til hvordan forretningshemmeligheter skulle beskyttes. Men vi lyktes med å forhandle frem unntak for varslere og ytrings- og pressefrihet», sier den svenske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland (S&D) til Dagens Nyheter.

Direktivet kritiseres fortsatt av flere på venstresiden i Parlamentet, som mener definisjonen av forretningshemmeligheter er for upresis, noe som sammen med omvendt bevisbyrde og høye bøter vil gjøre det vanskeligere for den undersøkende journalistikken: «Det er kanskje å forvente at høyresiden vil legge lokket på for å granske store selskaper, men jeg hadde forventet meg en sterkere holdning fra Sosialdemokratene i dette spørsmålet», sier Malin Björk (GUE/NGL, Sverige).

Euractiv skriver at direktivet gir varslere en mindre omfattende beskyttelse enn journalister. For å unngå straffeforfølgelse, må en varsler kunne oppfylle en dispensasjon i den vedtatte teksten om at hensikten med handlingen var å avdekke «forsømmelse, forseelse eller ulovlig aktivitet [...] i offentlighetens interesse». Direktivet stopper dermed ikke selskaper i å straffeforfølge personer som avslører konfidensiell informasjon.

Norsk regelverk inneholder ingen definisjon av forretningshemmeligheter, men kriteriene i direktivforslaget samsvarer i stor grad med den alminnelige definisjonen som er lagt til grunn i norsk rettspraksis, ifølge regjeringens EØS-notat. Direktivet er mer detaljert enn det norske regelverket på området, og det vil trolig være nødvendig med endringer i norsk lov. 

 

Vil vurdere EU-arbeidet i Sveriges riksdag

Drives EU-arbeidet på en hensiktsmessig måte? Sveriges riksdag bør nedsette en parlamentarisk komite for å utrede riksdagens arbeid i EU-spørsmål, mener konstitutionsutskottet.

Har riksdagen mulighet til å påvirke den politikken som føres på EU-nivå? Drives EU-arbeidet på en hensiktsmessig måte? Gir dagens ordninger de beste forutsetningene for at riksdagen kan utføre sine oppgaver? Har ansvarsfordelingen mellom riksdagen og regjeringen endret seg? Dette er spørsmål som bør utredes, mener konstitutionsutskottet.

Det er en enstemmig komite som står bak anbefalingen. Det vises til at svensk medlemskap i EU innebærer at Sveriges riksdag har overlatt en del av sin beslutningsmyndighet til EUs institusjoner. Regjeringen har ansvar for å informere og forankre sine beslutninger i parlamentet, slik at riksdagen kan ha en aktiv og reell innflytelse på innholdet i de standpunktene som Sverige skal innta i EU.

Komiteen viser imidlertid til at det er ti år siden man sist gjorde endringer i måten riksdagen behandler EU-spørsmål på. Den gangen fikk fagkomiteene et større ansvar, og det ble lagt vekt på at riksdagen kom tidligere inn i beslutningsprosessen. Denne endringen har ikke blitt evaluert. Samtidig foregår det en diskusjon i EU om de verktøyene nasjonale parlament har for å påvirke beslutninger i EU. Riksdagen har ikke tatt stilling til de initiativene som diskuteres.

«Jag önskar att EU-arbetet generellt och även i EU-nämnden kunde bli mer öppet», sier leder i EU-nämden Carl Schlyter (MP), men tror det kan bli vanskelig å få igjennom politisk og praktisk.

 

- Styrk det parlamentariske forsvarssamarbeidet

«Bring politics back into CSDP» er ett av budskapene i Clingendael-rapporter om nasjonale parlamenters rolle i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Det foreslås en rekke konkrete tiltak for å styrke arbeidet i og mellom parlamentene.

Et styrket parlamentarisk samarbeid er en av prioriteringene til det nederlandske formannskapet. I mars arrangerte de møtet The parliamentary dimension of defence cooperation. Ifølge pressemeldingen fra møtet var det enighet om at nasjonale parlamenter må samarbeide mer effektivt. De bør også gjennomføre øvelser for å gjøre dem i stand til å ta raskere beslutninger om utplassering av militære ressurser. Parlamentene har også et ansvar for å informere velgerne om det europeiske forsvarssamarbeidet.

Det nederlandske utenrikspolitiske instituttet Clingendael har nylig utgitt en rapport som omtaler flere av problemstillingene som ble diskutert på møtet. Clingendael-rapporten kommer med seks konkrete anbefalinger:

• Forbedre Den interparlamentariske konferansen om CFSP/CSDP - et samarbeid hvor Stortinget er observatør. Dagens halvårlige møter er for store og formelle. Det bør være en større fleksibilitet, og mer spesifikke tema som munner ut i konkrete «leveranser».
• Et årlig «Defence Progress Meeting» bør arrangeres hvor nasjonale parlamentarikere møter EUs Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og formannskapets forsvarsminister.
• Regjeringene bør regelmessig informere parlamentene om konsekvensene og forpliktelsene knyttet til et styrket forsvarssamarbeid.
• For at parlamentene skal føre tilsyn med sine regjeringer, er det nødvendig at parlamentene har tilgang til uavhengig utredningskapasitet.
• EU Battlegroup andre halvår 2016 bør også involvere parlamentene i de syv landene som skal samarbeide.
• Det er i dag flere eksempler på at enkeltland eller grupper av land inngår et nærmere forsvarssamarbeid. Samarbeidet bør også ha en parlamentarisk dimensjon, ved at forsvarskomiteene samarbeider, og at det utveksles informasjon.

I Norge har EUs direktiv om forsvarsanskaffelser skapt en del diskusjon. Det har som mål å etablere et felleseuropeisk forsvars- og sikkerhetsmarked. Stortinget behandler for tiden meldingen fra regjeringen om nasjonal forsvarsindustriell strategi, hvor EU-direktivet er sentralt. I utenriks- og forsvarskomiteens innstilling står det at «Komiteen forutsetter at norsk forsvarsindustri sikres rammebetingelser som i størst mulig grad samsvarer med rammebetingelser i våre konkurrentland, og at det som hovedregel vil bli stilt krav om industrisamarbeid ved anskaffelser fra utlandet». Nylig ba Europakommisjonen om innspill til hvordan gjennomføringen av direktivet har påvirket europeisk industri og forsvarsmarked. Høringsinnspillene vil gå inn i en rapport som Kommisjonen skal legge fram til høsten.  

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Would Brexit Matter? : The UK’s voting record in the Council and European Parliament – rapport fra VoteWatch Europe: «The UK is the most outvoted Member State in the EU Council. However, it has supported more than 97% of the EU laws adopted in the last 12 years. [...] Sweden, the Netherlands and Denmark are the UK’s closest allies in the EU Council and would lose an important partner if Brexit occurred».

Folkestyre eller fjernstyre? : EØS-avtalens betydning for demokrati og selvstyre – notat fra Nei til EU, Vett 1/2016: «EØS skulle være en avtale for handel. Den har blitt mye mer. Folket vedtar Norges lover gjennom Stortinget, men gjennom EØS vedtas mange lover med påholden penn fra EU».

Person Controls in the Entire Schengen Area Cost 53 to 130 Euro per Capita  – rapport fra tyske Ifo Institute: «Systematic controls of persons at all Schengen borders would lower the economic output of the 27 EU countries by 0.19 percent to 0.47 percent. That would equal 26.65 to 65.8 billion euros or 52.74 to 130.28 euros per capita».

Behövs en europeisk gräns- och kustbevakning? – sammendrag fra et seminar arrangert av Svensk institut för europeiske studier (Sieps).

Free trade agreements between EFTA and third countries : an overview – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «Because EFTA is a free trade area not requiring the harmonisation of member countries' external trade policies, EFTA members are free to decide their own trade policies towards third countries. They have therefore signed bilateral FTAs with a number of third countries. The Iceland-China FTA, China's first with a European country, is one noteworthy example».

Rettelse til forrige nyhetsbrev:
Vi skrev at kosttilskudd som inneholder vitaminer som overstiger bestemte norske grenseverdier blir definert som legemidler. Dette ble endret i november 2015, slik at vitaminene nå reguleres som næringsmidler, noe som gjør det mulig å privatimportere vitaminer i høyere doser.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).