Bruk av liten skrift er villedende markedsføring

EU-domstolen er kritisk til markedsføringen til Canal Digital i Danmark, og mener den villedet forbrukerne. «Saken gjelder kjernespørsmål i markedsføringsretten og må anses å ha stor relevans for Norge», sa europaminister Vidar Helgesen i 2015.

Canal Digital Danmark reklamerte i 2009 for tv-abonnement i annonser på tv og internett. I disse annonsene var den månedlige abonnementsprisen fremhevet. Prisen for abonnementet inkluderte imidlertid også en halvårlig avgift på «kortservice». Denne avgiften var enten ikke omtalt i annonsen, eller den var omtalt i mindre skrift og på en mindre fremtredende måte. I noen annonser var totalprisen for bindingsperioden oppgitt, inkludert både abonnementspris og serviceavgift. Også totalprisen var satt i mindre skrift, og mindre fremtredende enn abonnementskostnaden.

Spørsmålet om Canal Digital hadde overtrådt den danske markedsføringsloven, som gjennomfører direktivet om urimelig handelspraksis i dansk rett, kom opp for en dansk domstol. Domstolen stilte spørsmål om forståelsen av direktivet til EU-domstolen. I en rådgivende uttalelse av 26. oktober 2016 sier EU-domstolen at det kan være villedende overfor forbruker, og dermed i strid med direktivet, dersom prisen på et produkt består av flere elementer, og kun ett av elementene fremheves. Dette kan føre til at forbruker tror at tilbudet er mer fordelaktig enn det faktisk er, og at forbruker tar en kjøpsbeslutning som han ellers ikke ville tatt.

Avgjørelsen har betydning i Norge for tolkningen av markedsføringslovens bestemmelser om villedende markedsføring. Norge hadde skriftlig innlegg i saken, og saken ble også nevnt av statsråd Helgesen i Europautvalgets møte 28. april 2015. EU-domstolens avklaring innebærer at markedsføring hvor sentrale opplysninger kun fremkommer med liten skrift eller etter videre oppslag på tilbyderens nettside, vil være i strid med markedsføringsloven.  

 

Utenlandske sjåfører og blokkering av kjøretøy

Er blokkering av et kjøretøy tillatt for å sikre at føreren betaler bot, når kjøretøyet er eid av arbeidsgiveren? En norsk lovendring i 2015 utvider adgangen til tilbakeholdelse av kjøretøy. Norge hadde innlegg i saken i EU-domstolen.

EU-domstolen har i en rådgivende uttalelse av 19. oktober 2016 behandlet spørsmål fra en ungarsk domstol, om sanksjoner ved overtredelse av fartsskriverforordningen fra 1985. Medlemslandene skal i henhold til Europaparlaments- og rådsforordning 561/2006/EF fastsette sanksjoner mot overtredelse av den forordningen samt fartsskriverforordningen. Forordningen krever at de nasjonale sanksjonene er virkningsfulle (effektive), står i forhold til overtredelsen (er proporsjonale), virker avskrekkende og ikke medfører forskjellsbehandling.

Den konkrete saken gjaldt en sjåfør ansatt i et bulgarsk transportselskap, som ble utsatt for trafikkontroll i Ungarn. I kontrollen ble det avdekket brudd på fartsskriverforordningen. Sjåføren ble ilagt en administrativ bot på ca 1270 euro. I tillegg ble det som sikkerhetstiltak, for å sikre betalingen av boten, besluttet å blokkere kjøretøyet inntil boten var betalt. Transportselskapet protesterte på sikkerhetstiltaket, og mente at selskapets kjøretøy ikke kunne blokkeres når det var sjåføren som hadde overtrådt reglene og var ilagt boten.

EU-domstolen uttalte at et sikkerhetstiltak som påvirket transportselskapet, slik som blokkering av kjøretøyet, som følge av en overtredelse fra sjåføren og for å sikre oppfyllelse av en sanksjon for denne overtredelse, i seg selv er i overensstemmelse med EU-regelverket. EU-domstolen understreket imidlertid at også slike sikkerhetstiltak må oppfylle forordningens krav til blant annet effektivitet og forholdsmessighet.

I dette tilfellet var blokkeringen av kjøretøyet kun foretatt for å sikre at føreren betalte boten, mens transportselskapet ikke var ilagt noen bot. Domstolen mente da at andre tiltak overfor føreren ville vært minst like effektive til å sikre betaling av boten, men mindre inngripende, hensyntatt transportselskapets eiendomsrett til kjøretøyet. Som eksempel nevner domstolen inndragning av førerkortet til sjåføren. Dette vil ha gjort det mulig for transportselskapet å sette en annen sjåfør til å føre kjøretøyet. EU-domstolen mente derfor at blokkering av kjøretøyet for å sikre at føreren betalte boten han var ilagt, ikke var forholdsmessig og derfor i strid med EU-reglene. 

Norge og flere medlemsland hadde innlegg i saken for EU-domstolen. Innleggene er ikke offentlig tilgjengelig. Forordningene er gjennomført i norsk rett i forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS, med hjemmel i vegtrafikkloven.

Hvis en sjåfør bryter bestemmelsene i forskriften på en slik måte at trafikksikkerheten klart kan settes i fare, kan regionvegkontoret og politiet pålegge sjåføren nødvendig hvile. Etter en lovendring i 2015 ble det gitt hjemmel i vegtrafikkloven § 36 til å sikre pålegg om hvile ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning (hjullås eller lignende). Dette skal kun skje dersom det er «nødvendig». Det fremgår videre av forarbeidene til endringen av bruk av hjullås primært bør forbeholdes grove brudd på hviletidsbestemmelsene, og at hjullåsen må kunne låses opp dersom transportfirmaet skaffer en annen sjåfør. Regelverket ivaretar dermed forordningens krav til at sanksjonene må være effektive og proporsjonale.

Bakgrunnen for lovendringen i 2015 var særlig å sikre effektiv oppfølgning av brudd på vegtrafikkloven begått av utenlandske yrkessjåfører. Ved lovendringen ble det også gitt utvidet mulighet til å holde tilbake kjøretøy til sikring av sanksjoner for overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven. Dette inkluderer brudd på bestemmelser i forordningene som er inntatt i forskriften om kjøre- og hviletid. Slik tilbakeholdelse kan bare skje når det er «nødvendig» for å sikre betaling av bot, gebyr eller omkostninger, og tilbakeholdelse kan skje ved hjullås dersom det er «nødvendig». Med andre ord må det gjøres en vurdering av om tilbakeholdelse og evt. sikring ved hjullås er effektivt og forholdsmessig for å sikre betalingsforpliktelsen. Dersom tilbakeholdelse og hjullås brukes for å sikre sanksjoner for brudd på kjøre- og hviletidsforskriften, vil EU-domstolens uttalelse om forholdsmessigheten av å blokkere kjøretøy for å sikre bøtebetaling ha betydning for nødvendighetsvurderingen etter vegtrafikkloven. Hvis det er tilstrekkelig å sikre boten gjennom mindre inngripende tiltak, kan kjøretøyet ikke holdes tilbake.

 

EUs romfartsstrategi lagt frem

Europakommisjonen ønsker å trappe opp europeiske selskapers rolle i romfartsindustrien ved å gi enklere tilgang til data fra EU-finansierte satellitter. For å nå denne ambisjonen vil det bli sendt opp 30 nye satellitter de neste 10-15 årene.

Kommisjonen presenterte 26. oktober sin nye europeiske strategi for romvirksomhet. I pressemeldingen skriver Kommisjonen at strategien er en reaksjon på den voksende globale konkurransen, og vil innebære store tekniske endringer og et større engasjement fra privat sektor. Kommisjonen har satt av 12 milliarder euro frem til 2020 for å finansiere romprosjekter, herunder jordobservasjonsprogrammet Copernicus og satellittnavigasjonsprogrammet Galileo, begge programmer som Norge er tilknyttet.

Europas romfartsindustri utgjør 21 prosent av det samlede verdensmarkedet, og Kommisjonen vil forhindre at ekspertise på området forsvinner til konkurrerende markeder i USA, Kina og India. Den nye strategien skal blant annet gjøre Europa mindre avhengig av russiske bæreraketter, og Kommisjonen ønsker å delta i utviklingen av den europeiske bæreraketten Ariane 6 innen 2020.

Data fra Europas voksende satellittsystemer kan også bidra til å vurdere klimaendringer og overvåke at karbonutslipp overholdes i forhold til Paris-avtalen: «Et av de store spørsmålene i Paris, var hvordan dette skulle overvåkes […] For øyeblikket er systemet avhengig av papirarbeid, men vi har stor tro på at vi kan få mer presise data fra satellitter», sier Kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič.

En videre utvikling av satellittsystemene er også nødvendig for å møte fremtidige utfordringer knyttet til Tingenes Internett, som førerløse og tilkoblede biler. Romfartsdata brukes i allerede i dag til å beskytte viktig infrastruktur, grenseovervåking og til å forutse og gi raskere reaksjoner ved naturkatastrofer som jordskjelv, oversvømmelse og skogbrann. Andre bruksområder er luftfart, landbruk, mobiltelefoni og navigasjon.

Den nye strategien er utviklet i tett samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og samme dag som strategien ble lagt frem underskrev Kommisjonen og ESA en uttalelse om felles visjoner og mål. ESA er et mellomstatlig samarbeid, hvor også Norge er med. Det har tidligere vært en diskusjon i EU om å underordne ESA som et slags EU-byrå.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å kutte i satsingen til de frivillige programmene i ESA, og i de nasjonale følgemidlene, noe som ble kritisert i spørretimen 19. oktober og 26. oktober.

Kommisjonen skal nå diskutere gjennomføringen av strategien med Europaparlamentet og Rådet, og tar sikte på å begynne implementeringen av forslagene i 2017.

 

Energiunionen: en omfattende «vinterpakke» før nyttår

Innen nyttår skal de siste forslagene til EUs energiunion legges fram. Europakommisjonen ønsker en rask gjennomføring i 2017. For Norge er dette en utfordring, ikke minst fordi energimarkedspakken fra 2009 ennå ikke er gjennomført. 

Datoen for når den siste pakken av forslag fra Kommisjonen skal legges fram har endret seg, men det vil sannsynligvis skje i månedsskiftet november/desember. Det vil bli en omfattende pakke, hvor forslaget om kraftmarkedsdesign vil stå sentralt. Det er her snakk om et sammenhengende europeisk elektrisitetsmarked med tydelige prissignaler for nye investeringer, utvikling av fornybar energi og fremme av forsyningssikkerheten.

I en tale 27. oktober om vinterpakken, la EU-kommissær Arias Cañete vekt på behovet for nye og innovative investeringer, i en kombinasjon av EU-fond og private aktører. Det er også behov for å fjerne prisreguleringen og innføre et system som belønner fleksibilitet. Regionalt samarbeid er sentralt. Cañete åpner for at det fortsatt kan være behov for offentlig støtte til utvikling av enkelte teknologier, som havenergi og offshore vind. Det vil bli foreslått et rammeverk, som skal sikre at tildelingen av støtten er kostnadseffektiv og ikke skaper konkurransevridning. Kommisjon ønsker å fremme bruk av anbud for støtte.

Vinterpakken er ventet å inneholde følgende forslag:

• endring av energieffektiviseringsdirektivet
• endring av bygningsenergidirektivet
• revisjon av fornybardirektivet
• ett oppdatert kraftmarkedsdesign
• et nytt styringssystem for energiunionen
• smart finansiering av smarte boliger

Mye av lovgivningen som kommer vil være EØS-relevant. Kommisjonens trykk på å ferdigstille rammeverket for energiunionen er en utfordring for Norge. Ikke minst fordi EØS EFTA-landene og EU fortsatt ikke er enige om implementeringen av den tredje energimarkedspakken fra 2009. Det pågår fortsatt samtaler med EU om tilknytningen til EUs energiregulatorbyrå ACER. Utfordringene skyldes overføring av myndighet. På europautvalgsmøtet 27. april antydet Tord Lien at man nå nærmet seg en løsning. I vinterpakkens forslag om markedsdesign er det ventet at ACER vil få utvidet myndighet. EU-kommissær Cañete sa i sin tale: «full market integration will also require seamless cooperation of TSOs, closer links between regulators, and a revised role for ACER». I et tidligere innspill til Kommisjonen har regjeringen uttalt at det ikke er nødvendig å gi ACER økt myndighet.

Energieffektiviserings- og bygningsenergidirektivet er heller ikke tatt  inn i EØS-avtalen. Regjeringen har varslet at den ønsker å ta dem inn, men forhandler for tiden med EU om tilpasninger. På europautvalgsmøtet i april sa Tord Lien at tilpasninger er nødvendige fordi vårt energisystem er helt unikt, og rimelige fordi regelverket er i grenselandet for hva som er EØS-relevant. Lien stilte også spørsmål ved om det nye styringssystemet, som er en del av vinterpakken, vil berøre Norge. Styringssystemet er knyttet opp til hvordan EU som helhet skal oppnå felles mål for fornybar energi og energieffektivisering (minst 27 prosent reduksjon innen 2030). For fornybar energi har dette frem til 2020 vært brutt ned til bindende nasjonale målsetninger (jf. det nåværende fornybardirektivet), mens det i tiden frem til 2030 er ment å kun være et felles EU-mål med nasjonal oppfølging og innrapportering i henhold til nytt styringssystem.

For en omtale av status for de forslag som allerede er lagt fram og en oversikt over norske innspill, se EU-delegasjonens rapport Energiunionen kverner videre – hva har skjedd og hva kommer?

 

Storbritannia «opts-out» av EMSA-vedtak

Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA har fått et utvidet mandat i forbindelse med EUs samarbeid om grense- og kystvakt. Den britiske regjeringen varslet nylig at de ikke ønsker å delta i denne utvidelsen.

Rettsakten er en del av en samlet grensepakke som ble vedtatt i rekordfart og trådte i kraft i oktober. Det innebærer opprettelse av en ny europeisk grense- og kystvakt (hvor EUs tidligere grensebyrå Frontex inngår). EMSAs mandat blir utvidet til å samarbeide med den nye grense- og kystvakten og det europeiske fiskerikontrollbyrået (EFCA). Formålet med endringen av EMSA-forordningen og samarbeidet med de andre byråene er å gi bedre og mer kostnadseffektive tjenester til nasjonale myndigheter som utfører kystkvaktfunksjoner. Det betyr et skifte i EMSAs mandat fra levering av tjenester, informasjon, utstyr og trening til også å omfatte operasjoner som tjener flere formål. Det innebærer blant annet støtte i form av informasjonsdeling, levering av overvåkings- og kommunikasjonstjenester, kapasitetsoppbygging og kapasitetsdeling.

Den britiske regjeringen varslet 25. oktober Parlamentet om at de ønsker å bruke Storbritannias mulighet (gjennom Lisboatraktaten) til å velge ikke å være med på de delene som angår justissamarbeidet (omtalt som opt-out). Det betyr at de fortsatt vil delta i EMSAs arbeid knyttet til sjøsikkerhet og forurensning, men ikke i det utvidede mandatet som gjelder grense- og kystvakt.

Norge ble medlem av EMSA i 2004, og deltar fullt ut, men uten stemmerett. EMSA fikk også i 2013 utvidet mandatet, blant annet til beredskap knyttet til forurensing fra olje- og gassvirksomheten. Ifølge regjeringens EØS-notat, som kun omtaler forslaget, og ikke det endelige vedtaket, er dette problematisk for Norge: «Forordningsforslaget er akseptabelt med unntak av forslaget om å utvide EMSAs mandat til å omfatte analyse av sikkerhetsspørsmål knyttet til flyttbare olje- og gassinstallasjoners virksomhet, som anses problematisk».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

TTIP og Norge: virkninger og handlingsvalg – rapport fra NUPI, i samarbeid med Ifo-München, NIBIO, Menon og jurister ved Senter for europarett. Den er skrevet som del av et prosjekt finansiert av Næring- og fiskeridepartementet.

Referat fra møtet i Europautvalget 26. oktober – På dagsorden sto blant annet status for Norges samarbeid med EU på klimaområdet, brexit, EØS-midlene og innlemmelsen av EUs finanstilsyn og EUs økologiregelverk i EØS-avtalen. Blant andre saker som ble tatt opp, var den såkalte verftssaken, hvor ESA går mot Høyesteretts dom.

Introduksjon til EØS-avtalen – seminaret 7. februar er nå åpen for registrering. Det holdes to ganger i året, og gir en introduksjon til EØS-avtalen, samt ESA og EFTA-domstolens arbeid.

Handbook on EEA EFTA procedures – 2. utgave, utgitt av EFTA-sekretariatet: «a reference tool for all those involved in the daily processing of EEA-relevant acts. For other readers, it will shed light on the procedures that are followed by the EEA EFTA States and the EFTA Secretariat». 

Evolution of Trade Between EFTA and Free Trade Partners – notat utarbeidet av EFTA-sekretariatet. Den gir en oversikt over utviklingen i handelen med EFTAs tredjelandspartnere (utenfor EU/EØS). Det er særlig lagt vekt på frihandelsavtalene med Canada, Chile, Sør-Korea, SACU (Sør-afrikanske Union), og Singapore, og statistikken starter ett år før de respektive avtalene trådte i kraft og viser utviklingen etter det.

Norges formannskapsprogram i Nordisk Råd 2017 – Norden i Europa er en av tre hovedpunkter i programmet, hvor målet er å styrke samarbeidet om europapolitikken: «En sterk nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden. Norden trenger et sterkt Europa. Europa trenger et sterkt Norden. Nordiske eksempler kan tjene som inspirasjon innenfor klima, miljø, energi, digitalisering og andre områder hvor vi har felles interesser».

Europakommisjonens arbeidsprogram for 2017 – oppsummering fra EU-delegasjonen: «EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2017 handler blant annet om EU etter brexit, bekjempelse av terrorisme, løsninger på migrasjonsutfordringer og å styrke EUs økonomi. Kommisjonens initiativer påvirker også Norges samarbeid med EU».

Forslagene om den fælles konsoliderede selskabsskattebase – EU-note fra Folketinget som omhandler Kommisjonens forslag for å lukke skattesmutthull som utnyttes av multinasjonale selskaper til å unngå skatt: «Da systemet er obligatorisk for de største multinationale koncerner, vil det samlede udspil ifølge Kommissionen fjerne uoverensstemmelser mellem de forskellige nationale systemer, som i dag udnyttes til skatteplanlægning».

Europol og samarbejdet med tredjelande og internationale organisationer – EU-note fra Folketinget om Danmarks fremtidige forhold til Europol når landet forlater politisamarbeidet 1. mai 2017. Noten ser nærmere på hvordan samarbeidsavtalene til tredjeland ser ut, og hvordan samarbeidsavtaler fremover vil bli inngått.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit and financial services – briefing fra House of Commons Library: «This Commons Library briefing paper brings together responses from financial organisations about the impact of the vote to leave the EU. The vote to leave the EU has significant implications for the financial services sector, an economic sector which is critical to the UK economy».

A continental partnership offers a way for the UK and Europe – Ed Miliband i FT: «This proposal does not contain all the answers but, once we start thinking in these terms, even the knottiest problems start to look soluble. Finding an accommodation between maximum participation in the single market and any change to free movement looks tricky because of the European commitment to the “four freedoms”. But what if this circle of co-operation was a means of charting a future for Europe? For example, if enlargement of the EU is blocked, in part because of fears about freedom of movement for new members, a continental partnership, open to others, might offer a solution».

Not so special: Why the US won't help Britain in the Brexit talks – Insight, Centre for European Reform: «As Britain gears up for Brexit it should not expect too much from the US. America will watch the Brexit talks like someone watching their best friends go through a divorce. It will sympathise, console, and offer support where it can. But fundamentally, it is a bystander and will avoid taking sides, in the hope it can still hang out with both».

Four-nation Brexit : how the UK and devolved governments should work together on leaving the EU – notat fra Institute for Government: «Leaving the EU will have a significant impact on the powers and budgets of the devolved bodies. This means the devolved parliaments will almost certainly seek to vote at some point on whether to give consent to the terms of Brexit».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).