EU/EØS-nytt - 2. mars 2016
Utmelding fra EU - hvilke regler gjelder?
Hva skjer dersom britene stemmer «nei» 23. juni? Formelt er det Lisboa-traktatens artikkel 50 som skal benyttes når et land melder seg ut av EU. Den fastsetter prosedyrene for utmeldelse og forhandlinger.
Selv om den britiske folkeavstemningen rettslig sett er rådgivende, har statsminister David Cameron lovet å respektere utfallet, og har også avvist mulighetene for en andre folkeavstemning. I debatten i House of Commons 22. februar, antydet Cameron at i tilfelle det ble «nei» ville artikkel-50-prosedyren bli initiert med det samme. En ny Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS) beskriver denne prosessen og ser på mulige problemer:
-
Prosessen starter ved at landet som ønsker å melde seg ut varsler Det Europeisk Råd (notifikasjon). Det er opp til landet å bestemme tidspunktet for notifikasjonen, noe som betyr at uformelle diskusjoner kan skje i forkant. I motsetning til Wien-konvensjonen om traktatretten, stilles det ingen betingelser for å kunne melde seg ut. Det er heller ikke krav om begrunnelse.
-
Det Europeiske Råd (statsoverhodene i EU, uten deltakelse fra landet som ønsker å melde seg ut) vedtar retningslinjene for forhandlingene. Målet er en konkret avtale om utmeldelse, samtidig som det skal tas hensyn til medlemslandets framtidige forhold til EU.
-
Det settes en frist på to år for forhandlingene mellom utmelderlandet og EU. Dersom man ikke blir enige, gjelder utmeldelsen automatisk. Imidlertid kan Det Europeiske Råd og medlemslandet bli enige om å utvide denne perioden. Det har vært diskutert om denne toårsfristen vil føre til at Storbritannia, i tilfelle det blir «nei», velger å ha uformelle forhandlinger i forkant av en notifikasjon om utmeldelse.
-
Før en endelig avtale underskrives må den godkjennes av Europaparlamentet. Det er ingen krav i artikkel 50 om at parlamentsmedlemmer fra landet som vil melde seg ut ikke kan delta i behandlingen. I Rådet kreves det at 72 prosent av medlemslandene støtter avtalen (og at dette omfatter 65 prosent av befolkningen). Avtalen krever ikke ratifisering i medlemslandene. Imidlertid må nye avtaler, for eksempel en frihandelsavtale, ratifiseres i medlemslandene. Det samme gjelder eventuelle traktatendringer.
Notatet fra EPRS belyser også mulige konsekvenser for EU-borgere og for sammensetningen av EUs institusjoner. I tillegg diskuteres spørsmål som: vil det være mulig å avbryte en utmeldelsesprosess, og kan utmeldingen bare gjelde deler av landets territorium? For en mer grundig analyse, se EPRS-rapporten The UK's «new settlement» in the European Union : renegotiation and referendum.
The Guardian refererer 28. februar til en rapport fra den britiske regjeringens Cabinet Office, som konkluderer med at en utmeldelsesprosess kan ta ti år. I tillegg til å få på plass en utmeldelsesavtale med EU, inkluderer det også andre typer avtaler med EU, som frihandelsavtaler og fiskeriavtaler, samt avtaler med USA og 50 andre land som EU har avtale med. Ifølge rapporten er det lite sannsynlig at forhandlingene blir ferdige i løpet av to års-fristen. Leder av «Vote Leave» mener regjeringen spiller på frykt, og at «The UK will thrive outside the EU – just like every other country in the world».
EU vil ha avgift på e-sigaretter
E-sigaretter bør ha samme forbrukeravgift som vanlige sigaretter, mener EU-landene. Europakommisjonen bes om å legge frem et lovforslag i 2017.
Utkastet, som Rådets underutvalg (Coreper) vedtok 26. februar, er et svar på Kommisjonens rapport om forbrukeravgift på tobakksprodukter fra desember. Vedtaket ventes å få tilslutning fra EU-landenes finansministre under rådsmøtet 8. mars, skriver EUobserver. Selv om vedtaket ikke er forpliktende, ønskes det en begrunnelse fra Kommisjonen hvis de ikke går videre med saken.
I utkastet står det at e-sigaretter og andre «nye» produkter kan føre til «inkonsekvens og juridisk usikkerhet» i det indre marked hvis de fortsatt får et avgiftsfritak. Det står videre at en avgift på e-sigaretter vil bidra til å nå folkehelsemål.
Det kan også bidra til høyere priser. I dag må EU-landene ilegge tobakksprodukter en forbrukeravgift på minst 57 prosent, mens de fleste kun har moms på e-sigaretter. Et lovforslag om forbrukeravgift på e-sigaretter ventes å møte sterk lobbymotstand fra tobakksindustrien.
Det reviderte tobakksdirektivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. I forkant av innlemmelsen har Helse- og omsorgsdepartementet sendt et forslag om endring av tobakkskadeloven på høring. I høringsnotatet står det at: «Departementet vil på et senere stadium vurdere om e-sigaretter skal avgiftsbelegges». I høringssvaret fra Legeforeningen vises det til at pris har størst effekt på unge mennesker, og at det derfor er viktig at e-sigarettene pålegges en tilstrekkelig høy avgift. Norsk dampforening er kritisk, men dersom det innføres noen form for avgift, så mener foreningen at nivået må være slik at det uten tvil lønner seg å velge damping som alternativt nytelsesmiddel for nikotinavhengige.
Den svenske regjeringen presenterte 1. mars sluttutredningen om implementeringen av det reviderte tobakksdirektivet, sammen med en tillegsutredning om gjennomføringen av tobakkdirektivets bestemmelser om e-sigaretter. Sistnevnte følger av en dom fra Högsta forvaltningsdomstolen fra 17. februar som slår fast at e-sigaretter ikke skal reguleres som legemiddel. Sverige må dermed gjennomføre direktivets bestemmelser om e-sigaretter i nasjonal tobakkslovgivning.
Handelsavtale: EU og Canada enige om ny ISDS-modell
På tross av at handelsavtalen mellom EU og Canada var ferdigforhandlet i slutten av 2014, har partene blitt enige om å bytte ut den kritiserte investor-stat tvisteløsningsmekanismen (ISDS) med en «modernisert» modell.
Den mest kontroversielle saken i TTIP-forhandlingene mellom EU og USA har så langt vært spørsmålet om tvisteløsningsmekanismen. Europaparlamentet ba i juli 2015 om et mer permanent og åpent system, og i september fulgte Europakommisjonen opp med et forslag til en permanent investeringsdomstol med faste dommere og en ankemekanisme. Forslaget ble formelt lagt på bordet i TTIP-forhandlingene i november, og var diskutert på forhandlingsmøtet mellom EU og USA forrige uke.
Det er denne «moderniserte» utgaven av tvisteløsningsmodellen som EU og Canada denne uken ble enige om skal bli en del av den framforhandlede handelsavtalen (CETA). Dette blir sett på som en politisk seier for EUs handelskommisær Cecilia Malmström. I en pressemelding sier Malmström at: «Med et system som fungerer som en internasjonal domstol, vil disse endringene sikre at innbyggerne kan stole på at det leverer rettferdige og objektive vurderinger. Vi kan trygt si at vi har møtt forventningene til både medlemslandene og Europaparlamentet». (Se også pressemeldingen fra møte mellom Stortingets EFTA/EØS-delegasjon og Cecilia Malmström forrige uke).
En forening med tyske dommere anser på sin side forslaget fra Kommisjonen til en permanent domstol som både ulovlig og unødvendig. Den sier at dagens nasjonale domstoler er gode nok, og at: «that efforts by the Commission to create a new court undermines jurisdictions across the Union».
Regjeringens utkast til en modell for framtidige bilaterale investeringsavtaler (BITS), ble lagt fram før Kommisjonen presenterte forslag om en «modernisert» investeringsdomstol. Høringsfristen utløp i september, og saken er nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.
Avtalen mellom EU og Canada markerte avslutningen på den juridiske finlesningen av CETA. Etter oversettelse skal den godkjennes av Europaparlamentet og eventuelt nasjonale parlament. Med den nye modellen på investeringer, vil Europaparlamentet mest sannsynlig godkjenne avtale. Det er forventet at den undertegnes i løpet av 2016 og trer i kraft i 2017.
Ny EU-dom om bostedskrav til asylsøkere
EU-domstolen mener personer med midlertidig opphold kan pålegges et bestemt bosted, dersom de i større grad har problem med integrering enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold. Det er opp til den tyske domstolen å foreta en slik vurdering.
EU-domstolens uttalelse 1. mars gjelder to syriske statsborgere som kom til Tyskland i henholdsvis 1998 og 2001, og som har fått midlertidig opphold. Til oppholdstillatelsen er det ifølge tysk lov knyttet krav om bosted et bestemt sted mens de mottar sosiale ytelser. Formålet er å sikre en fordeling av de økonomiske byrdene, og å lette integreringen av ikke-EU-borgere i det tyske samfunnet. De syriske statsborgerne ønsker imidlertid å bosette seg et annet sted enn det de har fått tildelt, og har tatt saken til en tysk domstol.
EU-domstolen viser til statusdirektivet (2011/95), og slår fast at EU-land har plikt til å la personer med midlertidig opphold fritt velge bosted selv. Et bostedskrav vil derfor utgjør en begrensing av den frie bevegeligheten. Domstolen understreker at personer med midlertidig opphold ikke i prinsippet kan pålegges ordninger som er mer restriktive enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold.
Domstolen tar så for seg de to formålene med det tyske bostedskravet: fordeling av de økonomiske byrdene og bedre integrasjon.
Domstolen anerkjenner at fri bosetning kan innebære en uhensiktsmessig fordeling av økonomiske byrder, men at dette ikke er spesielt knyttet til at mottakeren er en person med midlertidig opphold. Økonomi er derfor ikke et holdbart argument dersom bostedskravet kun gjelder disse personene.
Imidlertid er EU-domstolen mer åpen når det gjelder formålet om bedre integrasjon. Det er opp til den tyske domstolen å vurdere om personer med midlertidig opphold, som mottar sosiale ytelser, befinner seg i en forskjellig situasjon enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold. Dersom situasjonen er forskjellig, er direktivet ikke til hinder for at personer med midlertidig opphold pålegges et bostedskrav, dersom det fremmer integrasjon.
Midlertidig opphold, eller subsidiær beskyttelsesstatus, kan gis ikke-EU-borgere som ikke anerkjennes som flyktninger, men som av tungtveiende grunner har behov for internasjonal beskyttelse. Ifølge Reuters innvilget EU-landene asyl til 252 230 personer. Omtrent tre av fire ble vurdert som flyktninger, resten ble gitt opphold på humantært grunnlag eller fikk midlertidig opphold.
Norge på pallen i digitaliserings-EM
Norden og Nederland gjør det best på Europakommisjonens årlige DESI-indeks. Undersøkelsen viser at Europa gjør fremskritt på det digitale området, men det går langsomt. Norge rykker opp på sølvplass.
Norge forbedrer fjorårets 5. plass, men må se seg slått av Danmark, med Nederland, Sverige og Finland på plassene bak. Dårligst ut kommer Romania, Bulgaria og Hellas. Samlet sett får EU landene 0,52 poeng på en skala fra 0 til 1, opp 0,5 poeng fra 2015. Günter H.Oettinger, kommissær for den digitale økonomien og det digitale samfunn, sier i pressemeldingen at EU gjør fremskritt, men at det går for langsomt: «Vi har ikke tid til å hvile på laurbærene. Det må handling til hvis vi skal ta igjen Japan, USA og Syd-Korea. På grunnlag av indeksen vi offentliggjør i dag, vil vi i mai fremlegge anbefalinger til hvordan det enkelte EU-medlemsland kan forbedre sine resultater».
Indeksen over den digitale økonomi og det digitale samfunn (DESI) er et nettverktøy som vurderer landene etter 5 kategorier:
- Connectivity (bredbånd, utbredelse og kvalitet)
- Human capital (brukernes digitale ferdigheter)
- Use of internet (brukeres evne til å ta i bruk digitale hjelpemidler, som spill, banktjenester og netthandel)
- Integration of digital technology (virksomheters tilbud og bruk av nettløsninger)
- Digital public services (utvikling av offentlige digitale tjenester, e-forvaltning)
Det er første gang Norge kommer med på den offisielle listen, og vi er blant landene med sterkest fremgang, skriver sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge. Norge har spesielt gode tall i kategorien bruk av internett, men kommer mindre positivt ut på enkelte indikatorer for infrastruktur, blant annet en 15. plass for andel av befolkningen som har tilgang til høyhastighetsnett (80 prosent). I en kommentar til Digi.no, sier Schjerva at undersøkelsen er positiv for Norge, men «særlig innen offentlig sektor er det ganske mangelfulle indikatorer». Norge har nedgang fra 2015 på enkelte områder, blant annet næringslivets evne til digital deling av intern informasjon og handelsbedriftenes bruk av nettsalg til utlandet.
Sverige er for øvrig det eneste landet som samlet sett ikke forbedrer sine resultater i forhold til fjoråret.
Høring om regelverk som krever myndighetsoverføring
EU-regelverk om utslippskrav til person- og varebiler fra 2009 og 2011 er ikke tatt inn i EØS-avtalen, fordi man ønsker å finne løsninger hvor man slipper å overføre myndighet til Europakommisjonen. Forslag til lov- og forskrift er nå sendt på høring.
EU-regelverket gjelder forordningene 443/2009 (personbiler) og 510/2011 (varebiler), samt i alt 16 avledede rettsakter. Utslippskravene retter seg i hovedsak mot bilprodusentene, og gir regler om gjennomsnittlig tillatt CO2-utslipp, beregnet ut fra gjennomsnittsvekten for de bilene som produseres årlig.
I høringsbrevet fra regjeringen står det at regelverket er prinsipielt viktig fordi det forutsetter at begrenset sanksjonsmyndighet legges til Kommisjonen. Det betyr at Kommisjonen er gitt myndighet til å ilegge og innkreve overtredelsesgebyr overfor bilprodusenter som overskrider utslippsgrensene. I høringsnotatet understrekes det at dette er problematisk siden det er snakk om overføring av «nasjonal suverenitet til et overnasjonalt organ utenfor nasjonale domstolers myndighet». Fra norsk side forutsettes det at EFTAs overvåkingsorgan ESA får denne myndigheten. I tillegg forhandles det om tilpasninger for å fordele inntektene fra gebyrene.
Forordningene er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge europalov.no ble et utkast til tilpasningstekst oversendt EU i november 2013. Det forhandles fortsatt om tilpasningstekster.
Det vises i høringsnotatet til at Samferdselsdepartementet legger til grunn at myndighetsoverføringen vil være «lite inngripende», og at et vedtak i Stortinget kan skje etter Grunnlovens § 26. Begrunnelsen er at forordningen gjelder et bestemt og avgrenset område, at det i dag ikke er bilprodusenter i Norge som vil omfattes av regelverket, og at det vil være liten grad av skjønn i de vedtakene som ESA tar om overtredelsesgebyr. Mer om myndighetsoverføring i stortingsbibliotekets faktaark.
Det foreslås at forordningene gjennomføres som én forskrift, og at det gis en ny lov som gir hjemmel for forskriften. Høringsbrevet er sendt til Vegdirektoratet, Norges bilbransjeforbund, Bilimportørenes landsforening, LO og NHO, samt fire miljøorganisasjoner. Høringsfristen er 24. mars.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Økonominytt fra EU-delegasjonen, februar 2016 - i februarutgaven av Økonominytt fra EU-delegasjonen kan man blant annet lese om Europakommisjonens handlingsplan mot terrorfinansiering og tiltakspakke mot skatteomgåelse, EUs vinterprognose og februarmøtene i Eurogruppen og ECOFIN.
Sveitsiske EFTA-prioriteringer – Sveits har formannskapet i EFTA dette halvåret. Forhandlinger står øverst på agendaen, blant annet frihandelsavtalene med Georgia, Filippinene, India, Indonesia, Malaysia, Mexico, Canada, Ecuador og de såkalte MERCOSUR-landene. Sveits vil fortsette samtalene med USA og EU angående TTIP.
A statistical portrait of agriculture in the EU – publikasjon fra Eurostat, som ser på jordbruksproduksjonen i EU og EFTA-land. Tallene viser at Frankrike er Europas største produsent av jordbruksvarer. Landet står for 18 prosent av verdien av produksjonen i EU.
Differentiated integration in the European Union- publikasjon og infografikk fra European Parliamentary Research Service som ser på hvordan de forskjellige medlemslandene er integrert i EU.
Utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget 1. mars og utrikesdeklarationen i Sveriges Riksdag 24. februar. I begge redegjørelsene står EU sentralt. Utenriksminister Børge Brende framhever fire utfordringer for EU: migrasjon, trusselen fra nærområder i sør, Russland og økonomisk omstilling. Den svenske utenriksministeren, Margot Wallström, omtaler EU som Sveriges viktigste utenrikspolitiske arena. Det vises blant annet til EUs nye globale strategi, hvor Sverige har engasjert seg å utvikle EUs eksterne krisehåndteringsevne.
LOs håndbok om EU og EØS – håndbok fra LO som tar for seg temaer som EUs institusjoner, europeisk fagbevegelse og LOs europapolitikk. Håndboka inneholder også enkle skjematiske fremstillinger av prosessene fra EU-forslag til norsk lov.
Migrant smuggling in the EU – rapport fra Europol om menneskesmugling: «More than 90% of the migrants travelling to the EU used facilitation services. In most cases, these services were offered and provided by criminal groups. A large number of criminal networks as well as individual criminal entrepreneurs now generate substantial profits from migrant smuggling».
You Should Hear What They Say About You… - opinionsundersøkelse fra Lord Ashcroft Polls. Undersøkelsen viser blant annet at Sverige er det landet flest EU-borgere har et positivt inntrykk av. Man kan også lese at EUs innbyggere mener at det viktigste godet ved medlemskapet er muligheten til å bevege seg fritt mellom land.
Brexit:
The United Kingdom and the European Union – briefing fra European Parliamentary Research Service med lenker til ferske kommentarer, studier, rapporter og bøker fra tenketanker angående Storbritannias forhold til, og forhandlinger med, EU.
The brexit debate. The United Kingdom and the European Union - informasjon og lenker fra EU-ekspert Ian Thomson ved Cardiff University. Dekker et bredt spekter av synspunkt og perspektiver på Brexit.
The best of both worlds: the United Kingdom's special status in a reformed European Union – publikasjon fra den britiske regjeringen: «This document explains why the UK will be stronger, safer and better off by remaining as a member of a reformed EU».
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg