Vurdering av EØS-samarbeidet – statusrapport og referat

Neste uke er det møte i EØS-rådet, det øverste politiske organet for EØS-samarbeidet. EU har publisert statusrapporten til møtet, samt referatet fra forrige møte. Det gir innblikk i EU-sidens vurdering av samarbeidet.

På møtet i EØS-rådet 25. mai møter europaminister Elisabeth Aspaker og ministre fra Island og Liechtenstein, representanter fra EU (Rådet og Europakommisjonen). EØS-rådet har som oppgave å gi EØS-avtalen politisk framdrift. På hvert møte gir hver av deltakerne en vurdering av hvordan avtalen samlet sett virker og utvikler seg. Det er også en politisk debatt. Denne gangen står EUs plan for regelforenkling på dagsorden.

Referatene fra møtene publiseres i forkant av det neste møtet (halvt år etterslep). De gir en innsikt i hvordan EU-siden vurderer EØS-samarbeidet. I referatet fra møtet 17. november 2015 er Rådets representant (arbeidsministeren i formannskapslandet, Luxembourg) generelt positiv, og viser til flere områder hvor samarbeidet har blitt styrket, blant annet enigheten om EØS-midlene, enighet med Island om en avtale om liberalisering av handel med landbruksvarer, samarbeid knyttet til flyktningkrisen og klimasamarbeidet.

Representanten fra EUs utenrikstjeneste (og Kommisjonen), Thomas Mayr-Harting, benyttet mesteparten av sitt innlegg til å kommentere manglende gjennomføring av EU-rettsakter i EØS-avtalen. Han viste innledningsvis til at EØS-avtalen er avhengig av tillit og viktigheten av et fungerende indre marked, for deretter å vise til at etterslepet er like stort som ved det forrige møtet (422 rettsakter): «The figures oscillated up and down and, regrettably, despite all the political commitments by the EEA EFTA Side, the results are below expectations to a large extent as the backlog has constantly amounted to something between 400-600 legal acts». (Etterslepet, også omtalt som backlog, vil si antall rettsakter som er ansett som EØS-relevante og som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen).

Avtalen om deltakelse i EUs finanstilsyn omtales som positiv, og vil også føre til en reduksjon av etterslepet. Liechtensteins utenriksminister brukte hele sitt innlegg på å understreke behovet for at finanstilsyn-rettsaktene raskt innlemmes i EØS-avtalen. Det kommer fram at Liechtenstein hadde ønsket «å gå alene», og ikke vente på at de tre EØS/EFTA-landene fant fram til en felles løsning. EUs representant, Mayr-Harting, mener den juridiske og institusjonelle løsningen som ble funnet for finanstilsynene bør lede arbeidet med å finne en tilsvarende løsning for innlemmelse av den tredje energimarkedspakken og deltakelse i EUs energiregulatorbyrå ACER.

Når det gjelder uenighet om EØS-relevans, og spesielt havstrategidirektivet og direktivet om sikkerhet til havs (offshoredirektivet), sier EU-representanten: «we need to continue the technical discussions in view of reaching a mutual understanding and agreement».  Det er fra norsk side blant annet vist til at direktivene ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde (kontinentalsokkelen) og derfor ikke bør tas inn i EØS-avtalen.

I statusrapporten som er utarbeidet til EØS-rådsmøtet kommende uke, er også havstrategi- og offshoredirektivet med i listen over viktige rettsakter hvor det ennå ikke er oppnådd enighet. I tillegg finner vi følgende rettsakter: innskuddsgarantidirektivet, tredje energimarkedspakke, telekompakken (BEREC), postdirektivet, pediatriforordningen og regelverket om økologisk produksjon. Etterslepet av rettsakter er 432 per 29. april 2016, omtrent det samme som for et halvt år siden. 

 

Menneskesmuglere tjente 40-50 milliarder i fjor

Menneskesmugling er en multinasjonal bransje med enorme inntekter. 90 prosent av migrantene som ankommer EU har hatt kontakt med smuglernettverk.

Europol og Interpol publiserte tirsdag 17. mai den felles rapporten Europol-INTERPOL Report on Migrant Smuggling Networks. Rapporten anslår at smuglernettverkene i fjor tjente 5-6 milliarder dollar, eller mer enn 40-50 milliarder kroner. Det betyr at menneskesmugling er en av de største inntektskildene innen organisert kriminalitet. Andre hovedfunn i rapporten er:

• 90 prosent av migrantene som kommer til EU har kommet ved hjelp av smuglernettverk.
• Menneskesmugling er en multinasjonal bransje, med involverte fra mer enn 100 nasjoner.
• Nettverkene er strukturert i tre nivåer, med ledere som løst koordinerer aktiviteten langs en gitt rute, organisatorer som styrer rutene lokalt gjennom personlige kontakter og opportunistiske lavnivå-smuglere.
• Smuglerrutene er foranderlige og endres når eksterne faktorer endres, som når det innføres grensekontroll.
• Menneskesmuglere har ofte vært involvert i annen kriminalitet tidligere.
• Migranter som kommer til Europa er sårbare for både yrkesmessig og seksuell utnytting for å betale tilbake gjelden til smuglerne.
• Det er en økende fare at det kommer terrorister med flyktningstrømmen til EU.

Europol og Interpol anslår at så mange som 800.000 mennesker venter på å flykte over Middelhavet fra Libya til EU.

I en rapport fra det britiske House of Lords slås det fast at Operasjon Sophia, EUs marineoperasjon for å stanse migrasjonen over Middelhavet fra Libya til Italia, ikke fungerer. Rapporten peker særlig på fire problemer:

• Man har arrestert over 50 smuglere, men dette er bare personer på laveste nivå i nettverkene, ikke viktige bakmenn.
• Man har fanget og ødelagt 80 fartøy. Dette har imidlertid bare gjort at smuglerne har endret taktikk og skiftet fra å bruke trebåter til å bruke mindre sikre joller og flåter.
• Siden Operasjon Sophia ikke kan operere i libysk farvann eller på land, er det store hull i forståelsen av nettverkene, særlig mht. hvordan de opererer på libysk territorium.
• Så lenge operasjonen bare kan foregå i internasjonalt farvann er den ikke i stand til effektivt ødelegge smuglernettverkene og deres forretningsmodell.

 

Slovakia vil arbeide mot fragmentering av EU

Slovakias hovedfokus når de overtar formannskapet i juli vil være å unngå fragmentering av EU, samt å arbeide mot oppfatningen av en øst-vest-konflikt i EU. 

Dette fortalte Slovakias europaminister Ivan Korcok i et intervju 12. mai. Han påpeker i intervjuet at dette er ekstremt krevende tider for EU og mange grunner til å være pessimistisk på EU vegne, men at han ikke deler oppfatningen av at det er en øst-vest-konflikt i unionen.

Dette er første gang Slovakia innehar formannskapet i EU. Landet har vært en av de sterkeste motstanderne av EUs vedtak om relokalisering av migranter, og tok i desember vedtaket til EU-domstolen. EUObserver skriver imidlertid at Slovakia nå vil be de andre Visegrad-landene – Tsjekkia, Polen og Ungarn – å tone ned anti-migrasjons-retorikken.

Ved siden av migrasjon, representerer også Brexit en fare for fragmentering av EU. Slovakia avventer resultatet av den britiske folkeavstemningen og det påfølgende toppmøtet i EU før de legger frem sitt program for formannskapet.

Om ikke migrasjon og Brexit kaster EU ut i en ny krise, sier Ivan Kocok at Slovakia vil prioritere tre områder under sitt formannskap:

• Finans og økonomi. Dette inkluderer det finansielle rammeverket for 2021-2026, kapitalmarkedsunionen og fremtiden til den økonomiske og monetære unionen.
• Det indre markedet, særlig det digitale indre marked og energiunionen.
• EUs ytre forhold. Dette inkluderer TTIP-forhandlingene, spørsmålet om å innvilge Kina markedsøkonomistatus, samt utvidelse av EU.

 

Netflix med på utenlandsferien?

Rådet forsøker å komme til enighet om portabilitet av digitale abonnementstjenester. Tidsavgrensning og sporingsmekanismer er blant temaene som diskuteres. Et nytt lovforslag som skal forhindre geoblokkering ved netthandel ventes neste uke.

Rådets underutvalg (Coreper) diskuterte 13. mai forordningsforslaget om grenseoverskridende portabilitet av digitale innholdstjenester. Europakommisjonen ønsker full tilgang for abonnementsinnhold ved utenlandsreiser, mens enkelte medlemsland vil innføre en grense på et visst antall dager for portabilitet av nettabonnement (for eksempel Netflix). Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget, har flere medlemsland også vært kritiske til den foreslåtte overgangsperioden på seks måneder. Lovforslaget er til komitebehandling i Europaparlamentet.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC støtter Kommisjonens forslag, og har kontaktet EU-landenes representasjoner i Brussel for å fremme sitt syn. Forbrukerorganisasjoner i Italia, Spania og Hellas har også kontaktet sine respektive myndigheter for å forsøke å hindre at portabilitet av elektroniske abonnementstjenester begrenses til et visst antall dager.

I Kommisjonens forslag fra desember står det at forbrukere som «midlertidig oppholder seg utlandet» skal ha rett til å få tilgang til innhold de har betalt for. Østerrike, Slovenia, Tsjekkia, Belgia, Slovenia, Slovakia og Kroatia vil at denne formuleringen skal erstattes med «for en kort, forbigående periode». Andre land, blant dem Frankrike, Italia, Spania, Portugal, Ungarn og Hellas, vil at tilgangen skal begrenses til et maksimalt antall dager.

Kommissær Andrus Ansip mener en tidsbegrensning er unødvendig, og at dette forutsetter sporingsmekanismer som vil krenke grunnleggende rettigheter. I kompromissforslaget fra det nederlandske formannskapet er det tillagt flere detaljer for hvordan virksomheter skal kunne verifisere en persons plassering, for å kunne fastslå at det dreier seg om en midlertidig reise.

Kommisjonen vil legge frem et nytt forslag mot geoblokkering neste uke, skriver Børsen. Forslaget skal stoppe forskjellsbehandling i den europeiske netthandelen av varer og digitale tjenester, og innebærer blant annet at nettbutikker må selge sine produkter til kunder i hele EU. Ifølge et lekket utkast skal en rekke områder (transporttjenester, audiovisuelle tjenester, gambling-aktiviteter, helsetjenester og visse sosiale tjenester) være utelatt fra lovforslaget. I utkastet står det at Kommisjonen vil legge frem flere initiativ neste uke knyttet til strategien for det digitale indre marked.

Grenseoverskridende portabilitet av digitale innholdstjenester er tema på rådsmøtet 26. mai.

 

Foreslår strengere regler for kreftfremkallende stoffer

Kreft står for 53 prosent av alle arbeidsrelaterte dødsfall i EU, og utgjør i følge Europakommisjonen den største helserisikoen for EUs arbeidstakere. Kommisjonen foreslår lavere grenseverdier for 13 kreftfremkallende stoffer.

EUs direktiv om vern av arbeidstakere mot kreftfremkallende stoffer eller mutagener er fra 2004, og det har lenge vært arbeidet med en revisjon av direktivet. Forslaget fra Kommisjonen, som ble lagt fram 13. mai, foreslår lavere, det vil si strengere, grenseverdier for 13 av stoffene, blant annet kvartsstøv, vinylklorid og trestøv fra harde tresorter. EU-kommissær Marianne Thyssen mener forslaget vil redde 100 000 liv i løpet av de neste 50 årene. I dag er 20 millioner arbeidstakere eksponert for minst en av disse kjemikaliene.

Altinget.dk har undersøkt hvilke betydning forslaget vil ha for det danske arbeidsmarkedet. Danmark har allerede lavere grenseverdier for alle de 13 stoffene som omfattes av forslaget. På ett punkt går Kommisjonens forslag lenger enn de danske reglene. Det gjelder det såkalte substitusjonsprinsippet, hvor man ifølge den danske arbeidsmiljøloven skal erstatte en kjemikalie med et mindre skadelig alternativ, dersom det er teknisk og økonomisk mulig. Kommisjonen stiller bare krav til at det skal være teknisk mulig, noe som kan sees på som en innskjerping.

Dansk LO er positiv til Kommisjonens forslag, men hadde ønsket et mer ambisiøst forslag, med ennå lavere grenseverdier for noen av stoffene. LO kritiserer også Kommisjonen for å ha somlet med å revidere direktivet. Dansk arbeidsgiverforening ønsker også forslaget velkommen, og mener det er positivt for å sikre mer like konkurransevilkår i EU.

Forlaget skal behandles av Europaparlamentet og Rådet. Det er ventet at et forslag for de resterende 12 kjemiske stoffene som omfattes av direktivet vil bli lagt fram senere i 2016.

 

Europaparlamentet: Kina er ikke en markedsøkonomi

Innen utgangen av året går fristen for å anerkjenne Kina som en markedsøkonomi innenfor WTOs antidumping-regelverk ut. Et stort flertall i Europaparlamentet stemte 12. mai mot å gi Kina en slik status. 

Den ikke-bindende resolusjonen fra Parlamentet ble vedtatt med 546 ja-stemmer, 28 nei og 77 blanke, og sender et sterkt signal til Kommisjonen om å beskytte EUs industri og arbeidsplasser. Ifølge Euractiv vil vedtaket gjøre livet vanskeligere for Kommisjonen og Rådet, som i hovedsak er positiv til en offisiell anerkjennelse av Kina. Saken gjelder en tilleggsprotokoll fra 2001, da Kina ble med i WTO, som innebærer at kinesiske myndigheter automatisk skal anerkjennes som en såkalt markedsøkonomi etter 15 års medlemskap. USA, Canada og enkelte EU-land mener imidlertid at formuleringen ikke er entydig, og at den åpner for en tolkning.

Status som markedsøkonomi er langt mer enn en teknisk formalitet. Med en slik status vil Kina bli mindre utsatt for blant annet antidumping-tiltak i form av straffetoll. Statusen betyr at det er prisen på varen i hjemmemarkedet som bestemmer om kineserne dumper prisen i EU.

Euractiv omtaler debatten som «a rare show of unity». De fleste talerne pekte på at Kina subsidierer sine bedrifter, mangler åpenhet om statsstøtte og har lave eksportpriser som ikke styres av tilbud og etterspørsel. EUs stålindustri er spesielt utsatt, og en endring kan innebære at svært mange arbeidsplasser forsvinner. Parlamentet ønsker derfor ikke å anerkjenne Kina som en markedsøkonomi, og ber i stedet de andre WTO-landene bli enige om en felles tolkning av WTOs regler. Kommisjonen oppfordres til å utnytte de kommende G7 og G20-møtene, og det kommende toppmøtet med Kina, til å finne fram til en fungerende løsning.

Parlamentets resolusjon er et innspill til Kommisjonens arbeid. Under debatten i Parlamentet sa EUs handelskommissær Vytenis Andriukaitis at det er «unektelig» at Kina ikke er en markedsøkonomi, og at Kommisjonen derfor arbeider med en ny tilnærming som vil inkluderer handelspolitiske beskyttelsesmekanismer og sikre at WTOs regler følges. Franck Proust (Frankrike, EPP) mente man skulle være kritisk til løfter: «Rådet sier de vil gi status og deretter etablere sikringstiltak. Dette er ikke en løsning».

Kommisjonens forslag, som er ventet før sommeren, skal vedtas av Rådet og Parlamentet. Danske Børsen mener en resolusjon med et så bredt flertall vil ha en betydelig innflytelse på Kommisjonens holdning, og at Parlamentets vedtak er «det første skuddet» i en kommende handelskrig med Kina. Den svenske næringsministeren, Mikael Damberg (S) ønsker å anerkjenne Kina som en markedsøkonomi, og mener at enda flere jobber vil være i fare dersom Europa og Kina innleder en handelskrig. For Sverige, som et lite og eksportavhengig land, er det viktig at man følger internasjonalt regelverket. Danmark og Storbritannia støtter Sverige, mens Polen og Italia er sterke motstandere. Norge anerkjente allerede i 2007 Kina som en markedsøkonomi.

Kinas utenriksminister omtaler Parlamentets vedtak som «not at all constructive», og oppfordrer EU til å oppfylle løftene og respektere WTO-reglene. EU og Kina forhandler for tiden om en investeringsavtale. På lang sikt ønsker de å starte frihandelsforhandlinger, men Kina skal ha krevd markedsøkonomistatus før dette er aktuelt.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Statsförvaltningen efter 20 år i EU – en antologi utgitt av Statskontoret och Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Hur förenar vi EU-arbetet med svenska förvaltningsmodellen? Hur ser samspelet ut mellan EU-myndigheter och nationella myndigheter och vilken roll har den svenska statstjänstemannen i EU-samarbetet?».

See You in Luxembourg? : EU Governments´ Observations Under the Preliminary Reference Procedure – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «EU-domstolen har en central roll i EU, men dess betydelse som politisk arena för konflikter om hur EU:s lag­stiftning ska tolkas är mindre känd. I den här rapporten, baserad på unikt material, analyserar för­fattarna hur EU:s medlems­stater positionerar sig inom ramen för förhands­avgöranden i EU-domstolen. De diskuterar också frågan om medlems­staterna genom att vara aktiva i EU-domstolen kan på­verka EU:s integration samt vilka implikationer för Sverige detta får».

Third report on relocation and resettlement – statusrapport fra Europakommisjonen: «Overall, progress remains unsatisfactory since the Commission's second report, despite signs of increased preparation for future action: few relocations have taken place since mid-April, though the pipeline of future relocations has been strengthened. Progress has been made on resettlement as part of the implementation of the EU-Turkey Statement, but must be accelerated to avoid migrants returning to irregular routes».

EFTA Seminar on the functioning of the EEA Agreement – det halvårlige seminaret, arrangert av EFTA-sekretariatet, finner sted 8. september i Brussel. 

Utstasjonering og håndheving – seminar 25. mai, arrangert av Fafo Østforum: «Hvert år kommer det tusenvis av arbeidstakere med sin utenlandske arbeidsgiver til oppdrag i Norge. Det vil si at de er utstasjonerte. Nå er nye reguleringer underveis. Vil det føre til bedre vilkår for de ansatte og strengere kontroll med bedriftene?». Se også den nye Fafo-rapporten: Sjatteringer av likhet : evaluering av reglene om likebehandling av utleid arbeidskraft.

Europaparlamentets plenumssesjon, 9.-12. mai – rapport fra Eli Jonsvik i EU-delegasjonen, som blant annet omtaler: visumliberalisering for Tyrkia, Europas felles asylsystem, debatt om Schengen, vedtak om innreise og opphold i EU for studenter og forskere fra tredjeland, og Europols mandat.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).