Danske anbefalinger mot overimplementering

Implementeringsrådet har levert sine første anbefalinger til regjeringen, blant annet «tidlig varsling» om flere saker hvor Danmark bør ivareta sine interesser.

Implementeringsrådet har 21. forslag til hvordan regjeringen kan forhindre at EU-regler overimplementeres i nasjonal lovgivning, og dermed påfører Danmark unødvendige byrder og kostnader. Overimplementering betyr at man går utover minimumskrav ved innføring av EU-lover i nasjonal lovgivning.

14 av anbefalingene er oppfordringer til regjeringen om å gjøre en tidlig innsats, blant annet for å sikre at danske interesser blir ivaretatt når følgende regler utformes i EU:

• Moms og e-handel. Danmark bør sikre at en løsning adresserer all B2C-varehandel , og ikke kun handel generert via nettbutikk og annen e-handel. Videre bør det sikres en felles bagatellgrense, og at omfanget av valgmuligheter begrenses. Skattekontrollen bør baseres på etableringslandets regler og praksis (Home Country Audit).
• Påstandsforordningen. Danmark skal arbeide for at forordningen revideres, slik at ernærings- og helsepåstander blir mer brukbare, og virksomhetenes investeringer anerkjennes og beskyttes.
• BREF på offshore/onshore olje- og gassutvinning. En teknisk arbeidsgruppe under Kommisjonen skal frem mot mai 2018 formulere en såkalt BREF (BAT Referansedokument) for oljeboring og -produksjon. Et BRET vil ikke ha en merverdi verken for industri eller myndigheter, mener rådet.
• Skipsopphuggingsforordningen. Europakommisjonen skal legge frem en rapport i løpet av 2016, som ser på muligheten for å skape et finansielt instrument som kan lette en sikker og forsvarlig skipsopphugging. Danmark bør arbeide for at det ikke innføres et lisenssystem.
• Statsstøtte til næringshavner. Kommisjonen har varslet klarere regler for statsstøtte til næringshavner i løpet av 2016/2017. Danmark bør tidlig ivareta sine interesser overfor EU for å sikre at de varslede reglene for havner tar hensyn til danske næringshavners struktur og regulering.

De siste syv anbefalingene oppfordrer regjeringen til å undersøke om regler er implementert mer næringslivsvennlig i andre land. Rådet ber regjeringen fjerne barrierer som er til hinder for at Danmark blir «en sterk, maritim flaggstat», og nevner Norge blant flere land som det er naturlig å sammenligne seg med. Rådet etterlyser også enklere arbeidsmiljøregulering knyttet til kjemikalier, og viser til Norges revisjon og forenkling av arbeidsmiljøforskriftene. 

Implementeringsrådet er et uavhengig organ som ble nedsatt av regjeringen i desember. Rådet består av 11 personer fra næringsliv og interesseorganisasjoner, og har vært kritisert for ikke å ha deltakere fra miljøvernorganisasjoner.

Samtidig ønsker et flertall i Folketinget å gå utover EUs minimumsregler ved implementering av et direktiv om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Lovforslaget innfører en rekke minimumskrav i forbindelse med kollektive opphavsrettsavtaler. Opposisjonen ønsker at den nye lovgivningen også skal omfatte organisasjoner som etablerer seg i land utenfor EU og opererer i Danmark. Regjeringen mener dette er overimplementering av EU-lovgivning, og at en eventuell utvidelse av regelverket kan innføres senere.

Folketinget vedtok i fjor et lovforslag om mer åpenhet rundt implementering av EU-lovgivning i dansk lov. I debatten ble det blant annet pekt på at de aller fleste EU-reglene ble innført gjennom forskrifter.

 

Et sentralisert asylsystem i EU?

Europaparlamentets borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite(LIBE) foreslår at det etableres et sentralt system for behandling av asylsøknader i EU, og en mer rettferdig fordeling basert på solidaritet mellom landene. Europakommisjonens meddelelse om reform av asylsystemet kommer 6. april.

Resolusjonen fra LIBE ble vedtatt med 44 stemmer for og 11 imot. Den framhever behovet for en radikal endring, som sikrer rettferdighet og delt ansvar, samt en rask behandling av asylsøknader. Systemet skal være basert på fungerende «hotspots». Komiteen oppfordrer medlemslandene til raskt å oppfylle sine forpliktelser knyttet til relokalisering (omplassering). Når det gjelder gjenbosetning insisterer komiteen på at EU trenger en «bindende og obligatorisk rettslig tilnærming», og at dette må omfatte et «meningsfullt» antall flyktninger sett opp mot de samlede tallene for asylsøkere. Den sårbare situasjonen for mindreårige som reiser alene understrekes. Plenumsbehandlingen vil være 9. april.

Kommisjonen skulle ha lagt fram sin meddelelse om en reform av Dublin-forordningen 16. mars, men dette har blitt utsatt til 6. april. Kommisjonen har uttalt at målet med reformen er solidaritet og en rettferdig byrdefordeling.

Hovedregelen i dagens Dublin-forordning er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Det er foreløpig uklart hva som vil bli foreslått, men ifølge Financial Times, som har sett et utkast, er ett av forslagene et sentralisert system, hvor Det europeiske støtte-kontoret for asylsaker (EASO) skal håndtere asylsøknader. Financial Times skriver at dette forslaget vil gjøre EASO til et «føderalt byrå», og at det vil markere ytterligere myndighetsoverføring som til slutt kan kreve traktatsendring.

Kommisjonen vil imidlertid presentere to alternativer, skriver avisen. Det første går ut på at asylsøkere skal fordeles ut fra et kvotegrunnlag. Det andre vil være basert på dagens system, men hvor asylsøkere fordeles ut fra kvoter dersom et land får en rask og uoverkommelig tilstrømning.

«Sverige vil arbeide for et nytt asylsystem i EU som er basert på lik fordeling, og hvor man søker asyl i EU - ikke i et enkelt land», sa Sveriges statsminister, Stefan Löfven (S), i en tale i Europaparlamentet 9. mars: «And I cannot see how countries that do not participate in the common asylum system can participate in Schengen cooperation either».

Kommisjonen la onsdag fram den første rapporten om gjennomføring av ordningene for relokalisering og gjenbosetning. Per 15. mars er 937 asylsøkere (av totalt 160 000) relokalisert fra Hellas og Italia. 4 555 flyktninger (av totalt 20 000) er gjenbosatt, hovedsakelig syrere fra Jordan, Libanon og Tyrkia. Norge har gjenbosatt 6 flyktninger, av en kvote på 3 500. Ingen av de 1 500 Norge har lovet å ta imot har til nå blitt relokalisert.

I spørretimen onsdag sa statsminister Erna Solberg at det er en ekstremt vanskelig situasjon internt i EU når det gjelder gjenbosetting: «Det har vi sett i den frivillige avtalen på 160 000 kvoteflyktninger og fordelingen som er gjort allerede. Norge har sagt at vi skal ta imot 1 500 over to år – 750 hvert år, mens det er land i Europa som ikke har vært så villig til å ta imot».

 

Vurderer å utvide politiets tilgang til sensitive data

Ifølge et lekket notat fra EUs antiterror-koordinator, Gilles de Kerchove, vurderes det å utvide politiets tilgang til finansielle transaksjoner og asylsøkeres biometriske data.

Notatet, som er datert 4. mars, gir signaler om en mulig utvidelse av TFTP-programmet (Terrorist Finance Tracking Program, også kalt Swift-avtalen), til også å inkludere det felles eurobetalingsområdet, SEPA. SEPA innebærer felles regler for betalinger i euro innenfor EU, Norge, Island, Liechtenstein, Sveits, Monaco og San Marino. Det er basert på bruk av det internasjonale kontonummeret IBAN, og gjelder vanlige betalinger, direktedebiteringer og kort.

Swift-avtalen regulerer utveksling av bankopplysninger mellom EU og USA, og gjelder også transaksjoner fra og til Norge. SEPA er i dag ikke en del av Swift-avtalen, og i notatet står det: «This implies, in particular, an information gap to identify contextual information on foreign terrorist fighters and their associates within SEPA countries, thus decreasing opportunities to detect and disrupt terrorist (support) networks, including the related financing activities».

Swift-avtalen ble først nedstemt i Europaparlamentet, før en avtale med strengere regulering ble vedtatt i 2010. I oktober i fjor vedtok Parlamentet en resolusjon, hvor de blant annet gjentok sitt krav fra 2014 om at TFTP-programmet må avsluttes.

Notatet er også kritisk til hvordan nasjonale sikkerhetsmyndigheter deler og bruker informasjon fra EUs databaser, og det foreslås at Europol får utvidet adgang til Eurodac (database med opplysninger om fingeravtrykk til asylsøkere) «to prevent, detect, and investigate serious crimes and terrorist offences». Europol ønsker også å utvide tilgangen til Schengen Information System (SIS), skriver EUobserver. Europol kan i dag foreta manuelle kontroller i systemet, men har ikke tilgang til å legge inn varsler, og har heller ikke tilgang til data på savnede personer eller lands avslag på innreise og opphold.

Kampen mot terrorisme og en bedre deling av etterretningsdata var tema da EUs innenriksministre møttes i Brussel forrige uke.

 

Nye personvernregler og konsekvenser for kommunene

Danske kommuner og andre offentlige virksomheter planlegger innføringen av det nye regelverket for personvern. Det er usikkert hvor omfattende dette arbeidet blir. Kan for eksempel flere kommuner samarbeide om et personvernombud?

Den nye personvernforordningen om behandling av persondata ventes formelt vedtatt/publisert våren 2016, og vil erstatte dagens direktiv. Regelverket vil tre i kraft to år etter vedtagelse. Danske offentlige virksomheter etterlyser mer informasjon om de mulige konsekvensene når den nye personvernsforordningen skal implementeres i nasjonal rett, skriver Altinget.dk. Det er særlig knyttet usikkerhet til kravet om opprettelsen av personvernombud, og forpliktelsen til å gjennomføre konsekvens- og risikoanalyser av databehandlingssystemer.

Personvernombudet skal sørge for informasjon og rådgivning, og sikre at regelverket blir overholdt. Stillingen skal være uavhengig av ledelsen og være beskyttet mot avskjedigelse og andre straffereaksjoner knyttet til arbeidsoppgavene. Personvernforordningen åpner for at virksomheter kan bruke et felles ombud, som igjen reiser spørsmål om denne stillingen kan ha ansvar for flere kommuner, eller om det må være en ansatt i hver enkelt kommune.

Forordningens krav om konsekvensanalyser av systemer som behandler persondata kan tolkes på flere måter, blant annet om det skal ha tilbakevirkende kraft og omfatte sikkerheten til eldre systemer. «Da sier det seg selv at det blir en voldsom omkostningstung oppgave,» sier Pernille Jørgensen, sjefskonsulent hos Kommunenes Landsforbund (KL). Kommunene oppfordres til å vente med å innføre de nye reglene til det er klarere hvordan de skal forstås i en dansk sammenheng.

Personvernforordningen forventes å tre i kraft i Norge samtidig med EU-landene. Datatilsynet forbereder nå implementeringen av det nye regelverket, samtidig som de formelle prosessene pågår i EØS/EFTA-landene.

 

Ingen framgang i forhandlingene om finansskatt

Grensen for antall land som er nødvendig for å gå videre med et «forsterket samarbeid» om en skatt på finanstransaksjoner nærmer seg. Nå har landene tatt en tre-måneders pause, for å utrede hvilke konsekvenser skatten vil ha for små land.

Euro-landene som ønsker å innføre skatt på finanstransaksjoner (FTT) har forhandlet siden 2011. I desember trakk Estland seg, og det er nå ti land igjen. Lisboa-traktaten åpner for at en mindre gruppe av EU-land kan bli enige om økt integrasjon på visse områder, såkalt «forsterket samarbeid». Det trengs minst ni land, noe som betyr at samarbeidet om finansskatt står i fare dersom det er to land til som trekker seg.

Ifølge Svenska Dagbladet er de mindre landene skeptiske til om ordningen vil gi nok inntekter til å rettferdiggjøre innsatsen. I tillegg er Belgia bekymret for hva skatten vil bety for pensjonskassene. Fram til møtet i mai skal det gjennomføres en konsekvensanalyse.  

Samarbeidet blir sett på som et prestisjeprosjekt, hvor Frankrike og Tyskland vil vise at EU gjør noe for å begrense spekulasjon og pålegger finanssektoren å betale sin del til fellesskapet. I desember ble landene enige om visse prinsipper. Det gjenstår imidlertid fortsatt viktige spørsmål, som hva satsene på skatten skal være og hvordan inntektene skal fordeles mellom landene.

Den franske finansministeren uttalte nylig at: «We are really at the limit of countries necessary to go forward. I'm concerned given things are frozen, but France still wants to keep going and will push for it».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Norwegian battery – EUs visepresident Maroš Šefčovič blogger om besøk til Norge 10.-12. februar, og Norges betydning for den europeiske energiunionen.

EU i 2015 – årsrapporten fra Europakommisjonen inneholder korte tekster og god grafikk om temaer som digitalt indre marked, migrasjon, energiunion, TTIP-forhandlingene og utviklingen av den økonomiske og monetære unionen.

Industry 4.0 – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «The study aims to inform the debate about the role of industrial policy at an EU level in supporting Member States (MS) and enterprises as regards the transformation required to connect digital technologies with industrial products and services».

The fourth railway package : another step towards a Single European Railway Area - In-Depth Analysis fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The aim of this publication is to present the content of the fourth railway package and its objectives, against the backdrop of existing EU rail policy framework. The publication presents the positions of the co-legislators during the ongoing legislative process as well as different stakeholder viewpoints and reactions».

A Critical Insight into Europe´s Criminalisation of Human Smuggling – notat fra Svenska intitutet för europapolitiska studier (Sieps): «För­fattaren ger i denna europa­politiska analys en över­sikt över hur människo­smuggling har definierats över tid i EU, och hon ifrågasätter de effekter en kriminalisering av människo­smuggling har när det gäller att värna migranters rättigheter. För­fattaren hävdar att man i stället för att skylla de stora migrations­vågorna på smugglare bör fråga sig vad det är som driver människor att migrera».

Indeksering af børnepenge til europæiske borgere med børn uden for Danmark - kort notat fra den danske tenketanken Kraka: «en indeksering af børnepenge efter leveomkostninger i forældrenes hjemland vil reducere børnepenge udbetalt til alle EU-13 borgere med 22,1 mio. kr. og med 0,4 mio. kr. til øvrige EU/EØS statsborgere, hvis den omfattede alle europæiske borgere. Indekseringen af børnepenge til alle europæiske borgere vil dog først træde i kraft fra 2020, hvis Storbritannien bliver i EU. Før 2020 vil det være muligt kun at indeksere børnepenge til nyankomne europæere med børn uden for Danmark. En indeksering af børnepenge kun til de nyankomne i 2013 vil give en meget begrænset besparelse på under 3 mio. Kr». Se også notatet Danske børnepenge til udenlandske EUborgere.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).