Energiunion: ny lovgivning om energisikkerhet

Europakommisjonen la i går fram den såkalte vinterpakken. Både forslaget til en forordning om forsyningssikkerhet for gass og beslutningen om energiavtaler er merket som EØS-relevante.

Formålet med vinterpakken er å få på plass tiltak som skal gjøre EU-landene bedre i stand til å hindre avbrudd i gassforsyningen. Stikkord er økt åpenhet, regionalt samarbeid, solidaritet og økt kontroll på EU-nivå. I tillegg til de to lovgivningsforslagene la Kommisjonen også fram to strategier. Den ene omhandler flytende naturgass (LNG), og hvordan EU-landene skal sikres tilgang til LNG som en alternativ gassforsyningskilde. Den andre strategien gjelder oppvarming og kjøling av bygninger, hvor økt energieffektivitet og bruk av fornybar energi skal bidra til energisikkerheten.

Ny forordning om forsyningssikkerhet for gass
Kommisjonen slår fast at gass fortsatt vil spille en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Det foreslås å innføre nye og mer effektive tiltak for å bedre forsyningssikkerheten, blant annet:

• Solidaritetsprinsipp. For første gang skal nabolandene forplikte seg til å hjelpe hverandre ved en eventuell forsyningskrise.  Det skal inngås tekniske, juridiske og finansielle avtaler mellom landene.
• Fra nasjonal til regional tilnærming. EU-landene deles i ni regioner, som skal utarbeide risikovurderinger, forebyggende handlingsplaner og beredskapsplaner. Disse skal godkjennes av Kommisjonen. Baltic Energy Market I og II, består av Finland og de baltiske landene (I), samt Danmark og Sverige (II). I en krisesituasjon skal landene prioritere sårbare forbrukere i nabolandet framfor egne ikke-sårbare forbrukere.
• Økt åpenhet. Kommersielle avtaler mellom et land og en gassleverandør, som står for mer enn 40 prosent av gassforsyningen til landet, skal notifiseres til Kommisjonen.

I Kommisjonens faktaark om den nye forordningen står det at den gjelder alle EØS-landene. Den er også merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Det samme var forordningen fra 2010 - som denne nye forordningen erstatter. 2010-forordningen er imidlertid ikke tatt inn i EØS-avtalen. I regjeringens vurdering fra oktober 2010 står det: «Forordningen er hjemlet i artikkel 194 i Lisboa-traktaten. Eventuell EØS-relevans må vurderes. Fra norsk side følger en spesielt opp hensynet til forvaltningen av norske gassressurser».

Beslutning om mellomstatlige avtaler om energi
Kommisjonen ønsker å forhåndsvurdere EU-landenes avtaler med land utenfor EU. Begrunnelsen er at vedtak i et EU-land kan ha negativ påvirkning på nabolandene. Forslaget gjelder avtaler mellom ett eller flere EU-land og ett eller flere ikke-EU-land, og som har innflytelse på EUs forsyningssikkerhet og det indre energimarkedet. I dag skal informasjon om avtaler sendes til Kommisjonen etter at de er undertegnet. Nå foreslår Kommisjonen at det skal være obligatorisk å sende avtalene på forhånd. Kommisjonens uttalelser om utkastene skal tas hensyn til. Dersom medlemsland undertegner avtaler som ikke er i tråd med EU-retten, kan Kommisjonen igangsette en traktatbruddprosedyre, som i siste instans kan ende i EU-domstolen.

EU-landene skal også sende eksisterende mellomstatlige avtaler til Kommisjonen, som vil foreta en vurdering. Også ikke-rettslige bindende avtaler, for eksempel felles deklarasjoner, skal omfattes av beslutningen, men disse skal sendes Kommisjonen etter at de er undertegnet. Det nye forslaget gjelder ikke for kommersielle avtaler mellom bedrifter.

 

ESA-sak om norsk internasjonalt skipsregister (NIS)

EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet sak mot Norge for brudd på forbudet mot geografiske restriksjoner på handel med tjenester, for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Norge har to skipsregistre, NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister). Ifølge lov om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven) § 4 tillates ikke skip registrert i NIS å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. I forskriften til denne loven § 3 står det videre at «skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre passasjerer i fast rute mellom nordiske land. Forbudet gjelder enhver form for slik passasjerfart, også sesongpreget fart, mellom Danmark, Finland, Island og Sverige». I åpningsbrevet fra 9. februar 2016 skriver ESA at slike begrensninger er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at det ikke er noe i veien med at et EØS-land har flere forskjellige skipsregistre, men det er likevel ikke anledning til å begrense friheten til å frakte passasjerer innenfor EU/EØS-land kun for skip registrert i det ene registeret.

ESA viser til EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester, som sier at en tjenesteyter som er etablert i et EØS-land, fritt skal kunne tilby tjenestene sine til kunder i andre EØS-land. Nærmere regler om dette på transportsektoren finnes i rådsforordning nr. 4055/86 av 22 desember 1986 om adgang til å yte tjenester på sjøtransport.

Regjeringen har nylig vedtatt endringer i NIS-loven som skal føre frem til at skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) skal få gå mellom norske havner som en del av en europeisk rute. ESA legger likevel til grunn at en slik endring ikke vil være tilstrekkelig ettersom det fortsatt vil foreligge restriksjoner på passasjertransport mellom de nordiske landene. Videre trekker ESA frem en rekke andre forskjeller mellom reguleringen av skip registrert i NIS og NOR.

Norge har i brev til ESA argumentert med at det ikke ble stilt spørsmål ved handelsbegrensningene under forhandlingene om EØS-avtalen og handelsbegrensningene har senere fortsatt uten at ESA har grepet inn. Videre argumenterer Norge med at lignende handelsbegrensninger finnes i Frankrike, og at skipseiere i stor grad selv kan velge om de registrerer skipene sine i NIS eller NOR.

 

EEA-lex har fått ny funksjonalitet

EFTA-sekretariatet har oppgradert basen over EØS-rettsakter, som nå også inkluderer forslag til EU-lovgivning.

Den nye utgaven av EEA-lex tilbyr informasjon om forslag til EU-lovgivning med forventet EØS-relevans, vedtatt EU-lovgivning som vurderes innlemmet i EØS-avtalen, og EU-lovgivning som allerede er en del av EØS-avtalen. Faktaarkene er utstyrt med grafisk tidslinje som viser hvor rettsaktene befinner seg i beslutningsprosessen. EEA-Lex oppdateres daglig med data fra EFTAs interne juridiske database.

Tjenesten har fått bedre søkefunksjonalitet, herunder mulighet for å avgrense søket til antatt EØS-relevante forslag som fortsatt er til diskusjon i Europaparlamentet og Rådet. Det gjøres til høyre i søkevinduet, hvor man sorterer rettsaktene etter kategori, for eksempel «Proposed act with possible EEA relevance». Lenger ned i samme kolonne er det mulig å filtrere søkeresultatet etter forslagstype, og et videre klikk på EP/Council acts gir en kronologisk liste over COM-dokumenter som enten er merket EØS-relevant av Kommisjonen, eller som EFTA-sekretariatet mener burde ha vært merket slik.

I tillegg til forslaget omtalt ovenfor gir EEA-lex også tilgang til Kommisjonens delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Dette er rettsakter knyttet til en ytterligere detaljering, eller for å sikre en mer ensartet gjennomføring av EU-lovgivning vedtatt av Parlamentet og Rådet. En nylig utgitt EU-note fra Folketingets EU-oplysning, gir en innføring i hvilke EU-regler som gjelder når Kommisjonen vedtar kommisjonsrettsakter. Det gjøres også rede for hvilke muligheter offentligheten og nasjonale parlament har til å få adgang til slike rettsakter.  

Siden EØS-avtalen trådde i kraft for mer enn 20 år siden, har mer enn 10 000 EU direktiver, forordninger og vedtak blitt en del av EØS-avtalen, hvorav mer enn 5000 er gjeldende i dag. Les mer om EØS-avtalen i stortingsbibliotekets faktaark.

Schengen-relevante rettsakter er ikke en del av EEA-lex. Norske myndigheter har i dag ikke en offentlig tilgjengelig oversikt over de Schengen-rettsaktene som er gjeldende for Norge eller som er til behandling i EU. På møtet i Europautvalget 4. februar etterlyste Svein Roald Hansen (A) en Schengen-database som oppdateres på samme møte som regjeringen EØS-notatbase. Statsråd Elisabeth Aspaker viste til stor arbeidsbelastning, men at en Schengen-notatbase skal være på plass i løpet av våren.

 

Brexit: vil rødt-kort forslaget ha betydning?

Forslaget om et såkalt rødt kort, som åpner for at nasjonale parlament kan stoppe forslag fra Europakommisjonen, ville ha påvirket mindre enn to prosent av de avgjørelsene som er tatt i Rådet siden 2009.

I praksis vil det røde kortet sannsynligvis bare bli brukt en eller to ganger de neste 20 årene. Det vil derfor gjøre svært liten forskjell i beslutningsprosessen i EU. Det skriver tre britiske forskere i en artikkel på nettsiden til The UK in a Changing Europe. Artikkelen er også publisert i The Guardian 10. februar.

Rødt kort-prosedyren inngår i utkastet til avtalen mellom Storbritannia og EU, som skal behandles på EU-toppmøtet denne uken. Det hører inn under punktet «suverenitet», som består av to deler: unntak fra prosessen mot en stadig tettere union, og en modell for å styrke nærhetsprinsippet. Et rødt kort betyr at dersom 55 prosent av de nasjonale parlamentene går mot et forslag, kan det stoppes. Fristen er økt fra dagens 8 uker (gult og oransje kort) til 12 uker. Rådet vil diskutere innholdet i parlamentenes innvendinger, og bestemme hvilke konsekvenser det medfører. Dersom innvendingene ikke kan innfris på andre måter, skal Rådet stoppe den videre behandlingen av forslaget. I tillegg skal Kommisjonen etablere en mekanisme for å undersøke om dagens EU-lovgivning overholder nærhetsprinsippet.

I artikkelen har forfatterne sett på de 703 vedtakene i Rådet som er gjort med kvalifisert flertall i perioden juli 2009, da Lisboatraktaten trådte i kraft, og til desember 2015. Et kvalifisert flertall i Rådet er en kombinasjon av 55 prosent av landene, som representerer 65 prosent av EUs befolkning. For å vurdere om noen av disse kunne vært gjenstand for et rødt kort, tar forfatterne blant annet hensyn til om det er land som i forbindelse med vedtaket i Rådet har avgitt egne erklæringer, om det har vært minoritetsregjeringer, samt om land har to kammer (i rødt kort-prosedyren har hvert kammer en stemme). Konklusjonen er altså en øvre grense på to prosent, og i praksis kun noen få forslag de neste 20 årene.

Forfatterne lister opp de 19 vedtakene som, ut fra deres kriterier, kunne ha vært stoppet gjennom et rødt kort. Blant annet finner vi disse EØS-relevante rettsaktene: tømmerforordningen, direktiv om legemiddelovervåking, forordning om kredittvurderingsbyråer, forordningen om koordinering av trygdeordninger, vernetidsdirektivet (opphavsrett), direktiv om et felles europeisk jernbaneområde, forordning om transport av kjæledyr og forordning om CO2-utslipp fra varebiler.

Dagens ordning med et gult kort har vært brukt av de nasjonale parlamentene to ganger. Første gang i 2012, noe som førte til at Kommisjonens forslag om en ny regulering av forholdet mellom kollektive tiltak (streik) og den frie etableringsretten ble trukket tilbake (Monti II-forslaget). I 2013 gjaldt det et forslag om en EU-påtalemakt. Kommisjonen tok i dette tilfellet ikke hensyn til det gule kortet.

I tillegg diskuteres også et grønt kort, hvor formålet er at nasjonale parlament kan komme med forslag til EU-lovgivning. I det siste halve året har ulike nasjonale parlament tatt initiativ til tre grønt kort-forslag: matavfall, krav til virksomheters sosiale ansvar, og revisjon av direktivet for audiovisuelle medietjenester («hatespeach»).

 

EU nærmere et forbud mot Bisfenol A

En komite under Europakommisjonen går inn for at det kjemiske stoffet Bisfenol A (BPA) skal inn på listen over stoffer som skader reproduksjonen. Det betyr i praksis at stoffet skal fases ut. Sverige og Danmark er blant landene som har ivret for dette.

«Äntligen har EU insett vad vi och andra miljöorganisationer sagt länge – att BPA är ett superfarligt ämne!», skriver svenske Naturskyddsföreningen. I en artikkel i danske Ingeniøren omtales BPA som et av verdens best undersøkte stoffer. EUs matsikkerhetsbyrå (EFSA) har vurdert det flere ganger, og erklært det som sikkert. EU har imidlertid allerede forbud mot BPA i tåteflasker og i barnemat-emballasje. Danmark og Sverige innførte ensidig forbud mot dette før EU. Frankrike vedtok i 2015 et forbud mot BPA i matemballasje. 

BPA har vært brukt til å herde plast i over 40 år. Ifølge European Environmental Bureau (EEB) er det registrert mellom 1 til 10 millioner tonn per år i Europa. Forbrukere eksponeres for stoffet hovedsaklig gjennom mat (drikkeflasker, emballasje), men også gjennom klær, elektroniske produkter, leker og bøker/tidsskrifter. En problemstilling er imidlertid at alternativene til BPA også kan være skadelige.

Det Økologiske Råd i Danmark mener BPA-saken viser at EUs system for å vurdere skadelige kjemikalier er for tungrodd. De ønsker at Danmark skal følge Frankrike, og allerede nå innføre et forbud mot BPA i matemballasje.

Den offisielle avgjørelsen i EU-komiteen skal formelt godkjennes av Europaparlamentet. Deretter vil det ta mellom ett og to år før det trer i kraft.

 

Muligheter og utfordringer for e-bøker

Et fremtidig marked for e-bøker vil påvirkes av moms- og skatteregler, ulovlig nedlastning og opphavsrett, ifølge en ny briefing fra European Parliamentary Research Service.

E-books: Evolving markets and new challenges viser til en positiv utvikling de siste årene, selv om e-bøker fortsatt har en liten andel av det totale bokmarkedet i EU (1,6 prosent i 2014). I Storbritannia, som er det EU-landet hvor e-bøker har den høyeste andelen av bokmarkedet (13 prosent), forventes salget av e-bøker å passere trykte bøker i 2018. Moms- og skatteregler er blant sakene som trekkes frem som betydningsfulle for markedets videre utvikling.

Europakommisjonen vil se på merverdiavgift på grensekryssende e-handel i forbindelse med strategien for et digitalt indre marked. En høring ble avsluttet i desember, og et lovforslag er ventet i løpet av 2016. Parlamentet svarte på strategien ved å vedta en resolusjon 19. januar. Her oppfordres Kommisjonen til å følge opp signalene de tidligere har gitt, og fremsette et lovforslag «som tillater medlemsstatene å senke momssatsen for pressen, digitale utgivelser, e-bøker og onlineutgivelser med henblikk på å unngå forskjellsbehandling på det indre marked».

Merverdireglene praktiseres til dels ulikt i EU-landene, innenfor rammene av momsdirektivet. E-bøker betegnes som en tjeneste som leveres elektronisk, uten mulighet til redusert moms slik tilfellet er for trykte bøker. Det gjennomsnittlige momsnivået for trykte bøker i EU er på 7,6 prosent, mens det tilsvarende tallet for e-bøker er 19,9 prosent.

Kommisjonen tok i 2013 Frankrike og Luxembourg til EU-domstolen for redusert moms på e-bøker, og fikk medhold av domstolen. Siden har Luxembourg endret sitt regelverk, mens Frankrike minst vil beholde redusert moms til slutten av 2016. Italia, som også har redusert moms på e-bøker, var ikke part i søksmålet, og har heller ikke annonsert at de vil endre på dette.

Gunstige momsregler og ulike skatteregelverk i det indre marked har ført til at store multinasjonale aktører omstrukturerer selskaper og plasserer hovedkvarter i land med fordelaktige regler. EU innførte nye momsregler for elektroniske tjenester i fjor, som en reaksjon på dette, hvor moms beregnes ut fra hvor kjøper er lokalisert.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike hadde Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning, og dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til. ESA godkjente 25. januar regjeringens innføring av nullmoms for elektroniske nyhetstjenester, og bokbransjen mener det også bør være mulig å unnta elektroniske bøker.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Samferdselsnytt 1/2016 – fra samferdselsråden ved EU-delegasjonen. Den omhandler blant annet: regler for kontroll av bilers utslipp, rapport om luftfartens innvirkning på miljøet, behandlingen av havneforordningen i Europaparlamentet, resultater fra høringer om geoblokkering og digitale plattformer, fellesinnspill til revisjonen av ekomregelverket og kostnader ved pakkepost.

To rapporter fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps):
Irregular Immigration in the European Union – «I denna europa­politiska analys diskuteras den illegala migrationen i EU ur ett ekonomiskt perspektiv. Här görs också jäm­förelser med USA. För­fattarna menar att det är viktigt att EU koordinerar sina insatser och att medlems­länderna delar på kostnaderna för att framgångs­rikt kunna möta denna ut­maning».

Människohandel i EU: En studie av destinationsländer – «För­fattarna menar att strålkastar­ljuset måste riktas mot efter­frågan på billig arbets­kraft och köparens roll. Den ekonometriska analysen i rapporten indikerar att rätts­systemets funktions­sätt är viktigt. Samtidigt dras även slut­satsen att kvaliteten på EU:s statistik över människo­handel måste förbättras».

Referat fra møtet i Europautvalget 4. februar 2016 – midlertidig referat er tilgjengelig. Det ble blant annet orientert om følgende saker: digitalt indre marked, ekomregelverket/BEREC, luftfartsstrategien, revisjon av bompengeregler/veiprising, kabotasje, jernbanepakken, regjeringens arbeidsprogram, EØS-midlene, deltakelse i EUs finanstilsyn og indre markedsstrategien.

EP Newshub – ny og forbedret utgave. Dette er en tjeneste fra Europaparlamentet knyttet til sosiale media. Den samler oppdateringer fra 751 parlamentsmedlemmer, åtte partigrupper og fra EP generelt. I tillegg til å følge med på representanter og partigrupper, kan man også søke på tema, for eksempel TTIP.

IKEA : flat pack tax avoidance – rapport skrevet på oppdrag fra De Grønne i Europaparlamentet. Det hevdes at IKEA har unndratt minst en milliard euro i skatt de siste årene. «It also shows that the European Corporate Tax Package, recently presented by the European Commission, does not fully address these concerns and will still allow IKEA and other multinationals to practice agressive tax avoidance. While this package may address the “offshore dimension” of tax havens, it does not seem to apprehend the reality of tax competition between EU countries themselves».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Maria Bakke (utredningsseksjonen).