EØS-avtalen og velferdstjenester

Hvordan påvirkes EØS-avtalen av endringene i EUs traktatverk? Dette er tema for en nylig avgitt doktoravhandling. 

«Associated, Adapted and (almost) Assimilated – The European Economic Area Agreement in a revised EU constitutional framework for welfare services» er tittelen på avhandlingen til Karin Fløistad ved European University Institute i Firenze.

Avhandlingen viser hvordan EU- og EFTA-institusjonene, når de anvender EØS-retten, har forsøkt å oppnå en ensartet utvikling av integrasjonsprosessen i EØS, til tross for at EU har endret seg etter inngåelsen av EØS-avtalen. Gjennom Maastricht-traktaten, Amsterdam-traktaten, Nice-traktaten og Lisboa-traktaten har EU gått fra å være primært et økonomisk samarbeid til en union.  Forsøkene på å skape ensartet utvikling i EØS skaper ifølge avhandlingen både juridiske og institusjonelle problemer.

Avhandlingen gjennomgår utviklingen av EØS-retten innenfor mange viktige områder, herunder pasientmobilitet, studentmobilitet, velferdsrettigheter for økonomisk inaktive EØS-borgere, fri bevegelse av personer og anvendelse av statsstøttereglene på velferdstjenester.  

Fløistad viser i sin analyse at myndighet er overført særlig til EFTA-domstolen og EFTAs overvåkingsorgan, og at denne myndighetsoverføringen ikke har blitt godkjent av partene i EØS-avtalen. Avhandlingen mener derfor at utviklingen bør føre til handlinger fra avtalepartenes side.

 

EFTA kommenterer geoblokkering

EØS/EFTA-landene vil ha en enda sterkere forbrukerbeskyttelse i lovforslaget som skal fjerne geoblokkering og diskriminering i netthandelen. Det slovakiske formannskapet arbeider for en snarlig løsning i Rådet.

I en felles kommentar uttrykker Norge, Island og Liechtenstein støtte til Europakommisjonens forordningsforslag, og advarer samtidig mot at det utvannes i lovgivningsprosessen. De ber også om at lovteksten forenkles så den blir mer tilgjengelig for forbrukere og næringsliv.

Kommisjonens lovforslag mot geografisk blokkering skal legge bedre til rette for varebytte og fri bevegelighet av tjenester i det indre marked, ved å forby bestemte former for diskriminering av kundene. Det foreslås å innføre systemer for håndheving av forbudene mot diskriminering, samt å yte bistand til forbrukere.

EØS/EFTA-landene foreslår at det i forordningen blir lagt til en henvisning til personverndirektivet, for å sikre at bedrifter har et saklig grunnlag for å behandle personopplysninger knyttet til bruk av IP-adresser. Bruk av IP-adresser og personopplysninger var tema for en uttalelse av EU-domstolen i oktober.

EØS/EFTA-landene støtter Kommisjonens forslag om å forby avtaler som begrenser passivt salg. Med passivt salg menes at forhandleren besvarer uoppfordrede forespørsler om kjøp fra individuelle kunder. Forbudet skal hindre at forslagets bestemmelser omgås ved hjelp av kontraktsrettslige midler. I Danmark er dette problematisert fra arbeidsgiversiden i høringsuttalelser. Dansk Erhverv sier at det råder usikkerhet om hva som er et aktivt salg og hva som er et passivt salg, mens Dansk Industri mener at hvis produsenter og distributører pålegges en salgsplikt, vil det underminere de eksklusive distribusjonssystemene som finnes i dag.

Den danske regjeringen er på sin side bekymret for at salgsplikten skal føre til økte kostnader for små og mellomstore bedrifter. I Europaparlamentets resolusjon om det digitale indre marked, som ble vedtatt 19. januar, står det at et forbud mot geoblokkering «aldri bør forplikte en forhandler til å levere varer fra sin nettbutikk til en bestemt medlemsstat hvis vedkommende ikke har noen interesse i å selge sine produkter til alle medlemsstater og foretrekker å bli liten eller kun selge til forbrukere i nærheten av butikken».

Det slovakiske formannskapet håper at en avtale i Rådet skal kunne undertegnes på rådsmøtet 28.-29. november, skriver Politico. Et utkast til løsning skal diskuteres av Rådets underutvalg, Coreper, 18. november. En gruppe land, deriblant Polen og Belgia, ønsker ytterligere tekniske diskusjoner, og dette støttes av lobbyister. Kompromissforslaget åpner opp for et skille mellom prisdiskriminering og prisdifferensiering, og at tidligere inngåtte distribusjonsavtaler i enkelte tilfeller kan beholdes. Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO) har for øyeblikket lovforslaget til behandling, og et vedtak i Parlamentet er ventet midtveis i 2017.

Kommisjonens lovforslag for å fjerne geoblokkering har skapt debatt i Folketinget. Et sentralt spørsmål er om forslaget vil bety mindre inntekter til statskassen og svekket konkurranseevne i medlemsland med et relativt høyt avgifts- og kostnadsnivå. Også den svenske regjeringen mener at forslaget kan få visse konsekvenser for det svenske statsbudsjettet.

Ifølge regjeringens EØS-notat vil forslaget kreve endringer i norsk lovgivning, og Stortingets samtykke. Forslaget vil få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og næringslivet.

 

EU-domstolen sidestiller e-bøker og trykte bøker

Forlag og forfattere kan ikke nekte bibliotek å låne ut e-bøker, sier EU-domstolen. 

Bakgrunnen for EU-domstolens nylige uttalelse, er en sak mellom den nederlandske bibliotekforeningen og Stiching Leenrecht, en rettighetshaverorganisasjon som administrerer rettighetene til forfattere. I Nederland har bibliotekene rett til å kjøpe inn og låne ut alle fysiske bøker. Når det gjelder e-bøker, er utlån derimot basert på at bibliotekene har en lisensavtale med rettighetshaverne. Bibliotekforeningen mente imidlertid at det samme utlånsregime som gjelder for fysiske bøker, også må gjelde for e-bøker, og gikk til sak for å få fastslått dette.

Den nederlandske domstolen stilte spørsmål til EU-domstolen om forståelsen av utleiedirektivet (2006/115/EF). Direktivet fastsetter blant annet regler om utleie, utlån, opptak og kringkasting av opphavsrevsrettslig beskyttede verk. Sentralt i denne saken er at opphavsmannens enerett til å tillate eller forby utleie og utlån av sitt verk, iht. artikkel 6 i direktivet ikke gjelder ved offentlig utlån, såfremt opphavsmennene får et rimelig vederlag for dette. EU-domstolen klargjør i sin uttalelse at denne bestemmelsen også kommer til anvendelse på digitale bøker, på lik linje med fysiske bøker.

Uttalelsen innebærer at forfattere og forlag ikke kan nekte bibliotek å låne ut e-bøker. Samtidig sier EU-domstolen at direktivet ikke er til hinder for at medlemslandene fastsetter ytterligere vilkår utover det som fremgår av direktivet, for å beskytte opphavsmennenes rettigheter. Et eksempel på dette er nederlandske regler som krever at den digitale utgaven er kommet på markedet med rettighetshaverens samtykke. Domstolen sier også at unntaksregelen for offentlig utlån ikke får anvendelse på e-bøker som er skaffet fra en ulovlig kilde, for eksempel en piratutgave.

Avgjørelsen har vakt stor oppmerksomhet i den europeiske forlagsbransjen. Danmark har en lignende ordning som Nederland, hvor bibliotekene har rett til å kjøpe og utlåne alle fysiske bøker, mens forlag og forfattere kan bestemme om de ønsker at e-bøker skal kunne lånes ut. Flere aktører har debattert om dette systemet må endres som følge av dommen, se for eksempel artikler i Politiken og Kristeligt Dagblad.

I Norge har det vært et prøveprosjekt med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker til norske biblioteker. Prosjektet ble avsluttet i 2015, og Kulturrådet har vedtatt at e-bøker tas inn i de norske innkjøpsordningene på permanent basis. På denne bakgrunn er det usikkert om avgjørelsen får noen store konsekvenser for utlån av e-bøker ved norske biblioteker.

 

Noe nytt i møtet i EØS-rådet?

Det halvårlige møtet i det øverste politiske organet for EØS-samarbeidet fant sted tirsdag. De politiske konklusjonene, statusrapporten og referat fra forrige møte danner til sammen et inntrykk av samarbeidet.

I EØS-rådet møtte europaminister Elisabeth Vik Aspaker og ministre fra Island og Liechtenstein, representanter fra EU (Rådet og Europakommisjonen). De vedtok den formelle politiske konklusjonen. I tillegg ble det lagt fram en rapport om framdriften siden møtet i mai, og referatet fra mai-møtet ble offentliggjort.

Konklusjonen fra møtet er svært lik konklusjonen fra maimøtet. Teksten er neste ordrett lik, punkt for punkt, med noen få unntak. Man ønsker velkommen enigheten om deltakelse i EUs finanstilsyn og at Island er et steg nærmere å oppheve kapitalrestriksjonen. To nye punkter er tatt inn: engasjement og deltakelse i arbeidet med strategien for europeiske standarder og deltakelsen i det europeiske forskningsområdet (ERA) og Horisont 2020.

Det har de siste årene vært noen gjennomgangstema knyttet til møtene i EØS-rådet: etterslepet og viktige rettsakter som ikke er implementert.

Etterslepet (backlog)
Etterslepet vil si antall rettsakter som er ansett som EØS-relevante og som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge framdriftsrapporten har etterslepet økt med 20 prosent siden mai 2016, og utgjør nå 517 rettsakter. I referatet fra mai-møtet kommer det fram at Kommisjonen er utålmodig: «It is almost 5 years ago when this backlog issue has been first seriously raised. The figures then went up and down and, unfortunately, the results are below expectations as the backlog stubbornly stuck to something between 400-500 legal acts».

Samtidig vet man at over en tredjedel av backlog’en er rettsakter som har bygget seg opp på bank- og finansområdet i påvente av enighet om deltakelse i EUs finanstilsyn. I den europapolitiske redegjørelsen i Stortinget 8. november sa statsråd Vik Aspaker at EØS/EFTA-landene har satt opp en prioriteringsliste for arbeidet. Denne inkluderer blant annet virksomhetsreglene og regelverket for kapitalkrav for banker, regelverket for krisehåndtering av banker, innskuddsgaranti for banker, og regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper.

Viktige rettsakter som ikke er implementert
Det er de samme rettsaktene som trekkes fram i november-konklusjonen, som i mai, og teksten er den samme: det tredje postdirektivet, EUs økologiregelverk, rettsakter knyttet til klasseselskap og inspeksjon av skip, og pediatriforordningen om legemidler for barn. De to første er ennå ikke klarert på Island, mens de to siste gjelder myndighetsoverføring. Telekom-pakken og deltakelse i Berec er også på listen, men i den europapolitiske debatten i Stortinget 10. november opplyste Vik Aspaker at man nå hadde en løsning og at telekompakken vil kunne innlemmes i EØS-avtalen.

EØS-rådet har gjentatte ganger understreket behovet for å finne en løsning som sikrer EØS/EFTA-deltakelse i EUs energitilsyn ACER. Teksten i mai- og november-konklusjonene sier: «EEA welcomed progress made in recent months with regard to removing the remaining obstacles». ACER-problematikken har satt hele tredje energimarkedspakken fra 2009 på vent. Det er ansett som viktig å få pakken innlemmet i EØS, ikke minst siden EU for tiden er i gang med å vedta nye rettsakter knyttet til EUs energiunion. De siste forslagene («vinterpakken») skal legges fram 30. november. Den vil blant annet inneholde et forslag om å utvide ACERs myndighet.

I framdriftsrapporten (men ikke i konklusjonen) er to andre rettsakter også omtalt som problematiske: offshoredirektivet og havstrategidirektivet. Dette er rettsakter hvor Norge og EU er uenige om EØS-relevans. Det er fra norsk side blant annet vist til at direktivene ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde (kontinentalsokkelen), og at de derfor ikke skal tas inn i EØS-avtalen.

EØS-rådet har hver gang et tema som diskuteres. Denne gangen var det strategien for det digitale indre marked, inkludert delingsøkonomien. Også Brexit ble diskutert, og statsråd Vik Aspaker understreket at det er: «viktig å ha en tett dialog mellom EU og EØS/EFTA-landene om fremtidige avtaler mellom Storbritannia og EU, inkludert overgangsordninger».

 

Brexit: økte importkostnader

En ny rapport tar for seg virkningen av brexit på britisk import fra land utenfor EU. Import fra Norge vil bli påført en ekstra kostnad på 109 millioner pund.

Brexit vil påføre britiske importører en merkostnad på 1.2 milliarder pund, eller 2.4 prosent av den samlede importverdien i 2014. Ifølge rapporten er dette et lavt anslag, som ikke tar hensyn til handelsavtaler EU i dag er i forhandlinger om, samt økte kostnader knyttet til eksport. Rapporten har som utgangspunkt at Storbritannia etter brexit vil bli behandlet av sine handelspartnere etter «most favoured nation»-prinsippet til World Trade Organisation (WTO), ofte referert til som «WTO-alternativet for Storbritannia».

Centre for Economics and Business Research (Cebr) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Open Britain, som er en tverrpolitisk kampanje som arbeider for tettere forbindelser med EU. I rapporten vurderes verdien av britiske bedrifter og forbrukeres tilgang til markeder utenfor unionen hvor EU har handelsavtaler. Rapporten ser særlig på tariffkostnader de britiske importørene i dag møter i disse markedene, kontra tariffkostnadene når de ikke lenger er knyttet til fordelaktige handelsavtaler. Rapporten viser at britiske bedrifter som importerer fra Tyrkia og Norge vil bli hardest rammet. Import fra Tyrkia vil få økte kostnader på 407 millioner pund, mens import fra Norge vil få en kostnadsøkning på 109 millioner pund.

Tyrkia planlegger å forhandle om en omfattende handelsavtale med Storbritannia etter brexit. Norges fremtidige handelsforbindelser med Storbritannia var et sentralt tema i debatten etter EU/EØS-redegjørelsen 10. november, og det var også tema da EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker møtte Kommisjonens sjefsforhandler for brexit, Michel Barnier, i Brussel 14. november.

Lord Peter Mandelson, tidligere handelskommissær i EU, mener rapporten viser at næringsliv og forbrukere må ta regningen når Storbritannia forlater unionen: «The billion-pound bill for losing access to trade deals with over fifty countries would be footed by businesses and passed on to consumers with higher prices in the shops».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europapolitisk redegjørelse og debatt i Stortinget

• Statsråd Aspakers redegjørelse 8. november
• Debatten i Stortinget 10. november
• Informasjonspakke fra stortingets administrasjon
  Bakgrunnsinformasjonen til debatten omfatter blant annet brexit, TTIP, migrasjon, energiunionen, klimasamarbeidet, Arktis, Artikkel 19-forhandlingene, den digitale agenda, verftssaken og Holshipsaken.

Norges formannskapsprogram for Nordisk ministerråd 2017 – programmet har tre «pilarer», hvor det ene er Norden i Europa. Målet er å styrke samarbeidet om europapolitikken. Det vil legges vekt på tre områder: energi, klima og miljø, samt digitalisering. På møtet i Nordisk Råd i begynnelsen av november ble det bestemt at Nordisk Råd skal opprette et eget Brussel-kontor.

Energy, transport and environment indicators – «a statistical portrait» fra Eurostat, hvor også tall fra Norge er med. Den inneholder en rekke tabeller, blant annet om energipriser, fornybar energi, miljøskatter, skogbruk, luftforurensning og godstransport.

A European agenda for the collaborative economy – Briefing fra European Parliamentary Research Service, EPRS: «Due to its rapid growth, the collaborative economy has recently raised regulatory issues in various sectors across the European Union».

EUs Arktis-politikk

• En integrerad EU-politik för Arktis - uttalelse fra utenrikskomiteen i Sveriges riksdag.
• Europaparlamentet: utkast til rapport om Arktis drøfta - av Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Det indre marked etter brexit – Business as usual? – seminar arranger av NHO og Nærings- og fiskeridepartementet, 28. november: «Hva tenker britene om fremtiden, og hva er viktig for norske bedrifter i veivalgene EU nå står ovenfor? Dette er tema på årets konferanse om EUs indre marked».

Financial Times anmeldte fire nye bøker 11. november: «Four contrasting accounts of the campaign seek to explain Britain’s decision to reject Europe».

• The Bad Boys of Brexit : tales of Mischief, Mayhem & Guerrilla Warfare in the EU Referendum Campaign - Arron Banks (næringslivsleder og med på å opprette Leave) om Boris Johnson, Michael Gove og Nigel Farage.
• Breaking Point : the UK Referendum on the EU and Its Aftermath  - Gary Gibbon (politisk redaktør i Channel 4 News).
• The Brexit Club : the Inside Story of the Leave Campaign’s Shock Victory- Owen Bennett (journalist i Huffington Post).
•  All Out War : the Full Story of How Brexit Sank Britain’s Political Class- Tim Shipman (politisk redaktør i Sunday Times).

Brexit: Article 50 TEU and the EU Court – Briefing paper fra House of Commons Library: «The interpretation of Article 50 TEU, if one were needed, would be a matter of EU, not UK, law. Under Article 267 of the Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU) there could be a role for the CJEU in determining whether an Article 50(2) notice can be withdrawn if a Member State which has served notice of an intention to withdraw changes its mind. But are questions about the decision to trigger Article 50 under national constitutional arrangements relevant to the CJEU?»  

Brexit Unknowns - Briefing paper fra House of Commons Library: «The biggest ‘unknown’ is what the withdrawal agreement and any other agreements linked to Brexit will contain. Almost all policy questions depend on the outcome of the exit negotiations and the kind of agreement(s) reached. Most Brexit ‘unknowns’ are therefore predicated on this main ‘unknown’».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).