Statsstøtte for å flytte arbeidsplasser i EU?

Norge har sammen med Danmark, Sverige og Frankrike sendt et brev til Europakommisjonen, hvor de uttrykker stor bekymring for risikoen for tap av arbeidsplasser dersom Kommisjonen lemper på dagens statsstøtteregler.

I dagens EU-regler er det som utgangspunkt ulovlig for et land å gi bedrifter statsstøtte som medfører at bedriften flytter til landet. Europakommisjonen har foreslått å lette på reglene, slik at statsstøtten er lovlig, dersom en rekke betingelser er oppfylt, og det ikke medfører tap på mer enn 100 arbeidsplasser eller stenging av mer enn halvparten av virksomheten. I følge det felles brevet er de fire landene bekymret for at de nye reglene gjør det lettere å flytte bedriftenes produksjon og arbeidsplasser til andre EU-land ved hjelp av statsstøtte.

Den danske næringsministeren mener forslaget vil ha store konsekvenser «ikke mindst ude i lokalområderne – hvis 100 arbejdspladser, eller for den sags skyld bare 50 arbejdspladser, flyttes til et andet land. Derfor håber jeg inderligt, at Kommissionen vil lytte til vores bekymringer og enten tage forslaget helt af bordet eller som minimum sænke de foreslåede grænser signifikant», står det i pressemeldingen fra Brian Mikkelsen (De Konservative).

Den svenske næringsministeren mener forslaget er uakseptabelt. «Allt fler företag ser nu möjligheter att flytta hem produktion till Sverige. Då ska inte EU tillåta subventioner som gör att mindre konkurrenskraftiga medlemsländer tar svenska jobb och företag», sier Mikael Damberg (S) i en pressemelding.

Saken gjelder andre høringsrunde om endringer i regelverket for det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte (GBER). Statsstøtte skal som hovedregel notifiseres til og godkjennes av Kommisjonen (eller EFTAs overvåkingsorgan ESA for Norges del). Støtte som omfattes av det alminnelige gruppeunntaket behøver likevel ikke notifisere, og det har vært et mål fra Kommisjonen at statsstøtte som ikke er konkurransevridende skal i større grad kunne avgjøres nasjonalt. Forslaget som nå har vært på høring, gjelder i hovedsak støtte til småflyplasser og havner (se omtale i EU/EØS-nytt 19. oktober 2016), men inneholder også noen «begrensede, men nødvendige tekniske korreksjoner», blant annet forslaget som åpner for å gi regional investeringsstøtte, selv om det vil føre til flytting av produksjon og arbeidsplasser innen EU. I et brev til Folketinget vises det til at Kommisjonen foreslo det samme i første høringsrunde.

Kommisjonen har enekompetanse på å vedta revisjon av forordningen om gruppeunntak – EØS-landene har kun uttalerett. Kommisjonens høringsfrist gikk ut 8. desember. Ifølge regjeringens EØS-notat skal den nye forordningen vedtas av Kommisjonen tidlig i 2017, og tre i kraft i første kvartal 2017. EØS-notatet omtaler ikke den delen av forslaget som gjelder flytting av produksjon og arbeidsplasser.

 

Danmark får bedre Europol-avtale enn Norge

Folketinget støtter enstemmig utkastet til løsning for fortsatt dansk deltakelse i Europol, og gir statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) mandat til å forhandle ferdig en avtale. Forslaget som ligger på bordet gir Danmark bedre betingelser enn Norge.

«Det er vores vurdering – ligesom det er Rigspolitiets vurdering – at det er en aftale, som er tilfredsstillende for nuværende. Men det er også helt åbenlyst, at det over tid vil udfordre os», sa statsminister Løkke Rasmussen på en pressekonferanse mandag kveld. I avtalen som er inngått mellom Folketingets partier, ligger en årlig vurdering av Danmarks tilknytning til Europol. Løkke Rasmussen understreker at avtalen ikke er på plass: «Det er en aftale om at få en aftale. Vi er ikke i mål med det det her. Det kræver, at der træffes beslutning i Europol, i ministerrådet, og at Europa-Parlamentet arbejder med». Torsdag denne uken drar Løkke Rasmussen til EU-toppmøtet i Brussel, hvor han vil overbringe Danmarks svar på Europakommisjonens tilbud.

Kommisjonens utkast til avtale innebærer endringer i hva slags informasjon Danmark skal ha adgang til, og hvordan denne tilgangen skal foregå. Danmark vil ikke lenger ha direkte adgang til Europols informasjonsdatabase, Europol Information System (EIS), men ha tilgang til en sambandsoffiser som skal utføre søkene og stå til rådighet for dansk politi 24 timer i døgnet. Danmark beholder tilgangen til Europols analyseregistre og SIENA, som er Europols sikre og lukkede informasjonsutvekslingssystem. Europol utvikler for tiden teknologi som skal gjøre det mulig for politifolk i felten å søke direkte i Europols databaser, men dette vil ikke være tilgjengelig for dansk politi.

Avtalen krever fortsatt dansk deltakelse i Schengen-samarbeidet, noe som utelukker en permanent dansk grensekontroll. Dansk Folkeparti har stilt som krav at det fortsatt skal være mulig å innføre grensekontroll, og at de andre partiene aksepterer at de fortsatt vil arbeide for det. Hvis partiet får samlet et flertall for en utmeldelse av Schengen, innebærer det også at grunnlaget for Europol-avtalen faller bort.

Danmarks Europol-avtale er bedre enn Norges, skriver DR.dk. Ifølge Kommisjonens forslag til avtale, trenger ikke Danmark begrunne hvorfor de trenger opplysningene ved søk i EIS, slik tilfellet er for Norge. Europol vil fortsatt automatisk sende opplysninger til Danmark som vurderes å ha særlig betydning for landet, en ordning som ikke gjelder for Norge. Danmark får også observatørstatus i Europols styre, uten stemmerett, mens Norge kun har mulighet for å delta på styremøter på ad hoc basis.

Danskene sa nei i folkeavstemningen om rettsforbeholdet 3. desember i fjor. Det betyr at Danmark må tre ut av Europol når politisamarbeidet blir overstatlig 1. mai 2017, med mindre det blir enighet om en særavtale. Avtaleutkastet baserer seg på rettsgrunnlaget for det nåværende Europol-samarbeidet, og for Kommisjonen er det politisk avgjørende at det er snakk om en «Denmark only»-avtale, som Storbritannia ikke vil kunne få når de trer ut av EU. Forhandlingsresultatet skal godkjennes av EU-landene og være gjenstand for to høringer i Europaparlamentet, noe som kan forsinke prosessen. Hvis en avtale ikke er på plass innen det nye Europol-regelverket trer i kraft, fjernes det rettslige grunnlaget for avtalen, og Parlamentet kan få en vetorett som følge av de nye Europol-reglene, skriver Altinget.dk.

 

Nytt forslag skal hindre misbruk av velferdsytelser

I går ble forslaget om hvordan velferdsytelser skal koordineres på tvers av grensene lagt fram. Det omfatter blant annet retten til opptjening av ledighetstrygd og grensearbeideres rettigheter. Indeksregulering av barnetrygden er ikke en del av forslaget.

Forslaget gjelder endring av EUs trygdeforordning 883/2004, og er knyttet til diskusjonen om såkalt «velferdsturisme» og «trygdeeksport». Formålet med endringen er ifølge Kommisjonen å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, samtidig som man skal hindre misbruk av og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. «Vi har bruk for arbeidskraftens mobilitet for å kunne gjenopprette den økonomiske veksten og konkurranseevnen. Men mobilitet skal baseres på klare, rettferdige regler, som kan håndheves», sa EU-kommissær Marianne Thyssen.

Europakommisjonen foreslår blant annet:

• Opptjening av ledighetstrygd. Dersom du mister jobben etter én dag i Norge, har du etter dagens regler rett til dagpenger i Norge (forutsetter at man har opptjent trygderettigheter i andre EØS-land). Dette foreslås endret, slik at man må ha jobbet tre måneder i Norge for å motta ledighetstrygd her.
• Ikke-yrkesaktive EØS-borgere har ikke rett til ytelser. Dette forslaget er en oppfølging av praksis i EU-domstolen. Det betyr at ikke-yrkesaktive borgere kun har rett til opphold dersom de selv kan dekke opphold og sykeforsikring.
• Overføre ledighetstrygden til et annet EØS-land. Denne retten foreslås utvidet fra tre måneder til seks måneder. Forutsetningen er at man søker jobb mens man er i landet.
• Grensearbeidere. Det er det landet hvor grensearbeideren har jobbet de siste 12 månedene som skal utbetale ledighetstrygden. I dag er det landet hvor personen bor som er ansvarlig.

Kommisjonen foreslår også samordningsregler for ytelser ved langvarige pleiebehov. De nye reglene vil gjøre det klart under hvilke vilkår mobile borgere har rett til å eksportere ytelser når man har pleiebehov av ubegrenset varighet. Formålet er å øke rettsikkerheten til EUs aldrende befolkning. Det foreslås også å styrke koordineringen av sosiale ytelser til utstasjonerte arbeidstakere.

Danmark er ett av landene som har ivret for en endring av forordningen. Den danske arbeidsministeren, Troels Lund Poulsen (V), sier regjeringen er i «alarmberedskap», og mener forslaget ikke bare har betydning for finansieringen av velferden, men også handler om den politiske oppbakkingen som ja-partiene i Folketinget har mulighet for å gi det europeiske prosjektet.

Forslaget er andre del av Kommisjonens såkalte arbeidsmobilitetspakke. Det skulle vært lagt fram for ett år siden, men ble utsatt på grunn av folkeavstemningen i Storbritannia. Dersom Storbritannia forble i EU hadde Kommisjonen forpliktet seg til å legge fram et forslag som gir EU-landene mulighet til å indeksregulere barnetrygden, ut fra levestandarden og nivået på barnetrygden i landet hvor barnet bor. Etter brexit er ikke dette aktuelt, og Kommisjonen begrunner det blant annet med at mindre enn 1 prosent av barnetilskuddene i EU eksporteres til et annet medlemsland, og ordningen vil være byråkratisk og vanskelig å kontrollere. EU-kommissær Thyssen mener at ytelser som er basert på at du har jobbet, ikke bør differensieres slik at personer som har lik lønn og skatt, ender opp med ulike ytelser. Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen (V), varsler fortsatt kamp for retten til å indeksere barnetrygden.

Forslag til revisjon av utstasjoneringsdirektivet er også en del av arbeidsmobilitetspakken. Det ble lagt fram i mars i år, og er for tiden til behandling i EU. Det er stor uenighet mellom landene, men de to saksordførerne i Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité har nå blitt enige om et utkast til endringer (se omtale fra LOs Brusselkontor). Det endelige vedtaket i EU kan ha innvirkning på ESAs traktatbruddsak mot Norge i den såkalte verftssaken.

 

Stadig ikkje semje om nytt våpendirektiv

Forhandlingane om eit revidert våpendirektiv er fastlåst. Forhandlingsmøtet mellom representantar for Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen  5. desember ga heller ikkje noko resultat. 

Etter åttaka i Paris i 2015, gjorde Kommisjonen framlegg om å revidere våpendirektivet (sist endra i 2008). Framlegget omfatta forbod mot halvautomatiske våpen, endra reglar for netthandel og skjerpa krav om legeattest og tidsavgrensa lisensar.

Framlegget er blitt kritisert for å vere lite gjennomarbeida. Det er blitt vist til at det er ulovlege våpen som er blitt brukt i terroraksjonar, og at skjerpa krav til lovlydige våpeneigarar er lite målretta. Både jegerar og sportsskyttarar  i dei nordiske landa har kritisert framlegget. Finland har vore uroa for at framlegget vil utfordre systemet for reservestyrker i landet, jf. omtale i Stortingets EU/EØS-nytt 20 januar i år. Sveits har hatt ei liknande uro.

Forhandlingane mellom EU-institusjonane starta etter at indre marknads- og forbrukarvernkomiteen (IMCO) i Europarlamentet vedtok si innstilling i juli. Saksordførar er Vicky Ford (britisk konservativ) som også er leiar for IMCO. Komiteen gjekk inn for å lempe på ein del av krava Kommisjonen har gått inn for. Ford og andre parlamentarikarar er dermed blitt skulda for å vere i lomma på lobbygrupper som representer mellom anna vareindustrien.

Medlemslanda i Rådet ynskjer strengare krav enn Parlamentet. Euractiv skriv at det nå spesielt er i spørsmålet om halvautomatiske våpen og kva våpen samlarar og museum skal kunne ha, at det er avstand mellom Råd og Parlament.

Kommisjonen har også argumentert for skjerpa reglar for halvautomatiske våpen og sagt at ein ikkje er villig til å gå på akkord med tryggleiken til borgarane i dette spørsmålet.

 

EU skal forhåndsvurdere olje- og gassavtaler

Europaparlamentet og Rådet har blitt enige om at Europakommisjonen skal forhåndsvurdere EU-landenes energiavtaler med land utenfor EU, som Norge. Dette vil også gjelde oljeavtaler.

Forslaget om informasjonsutveksling på energiområdet ble lagt fram i februar, som en del av en større «energipakke» om forsyningssikkerhet, og allerede 7. desember kom Parlamentet og Rådet til enighet. Beslutningen skal nå formelt vedtas i de to institusjonene. EU-kommissær Arias Cañete omtaler enigheten som «a major achievment for the EU’s energy security»

Saken gjelder mellomstatlige avtaler, mellom ett eller flere EU-land og ett eller flere ikke-EU-land. I det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen gjaldt kravet om forhåndsvurdering kun mellomstatlige avtaler om gass, men under behandlingen har dette blitt utvidet til også å gjelde oljeavtaler. Avtaler om elektrisitet har også kommet inn, men her er det kun krav om at informasjon skal sendes etter at avtalen er inngått.

Kommisjonen har fem uker på å informere berørte medlemsland dersom den har innvendinger mot avtalen, og innen 12 uker skal Kommisjonen sende en skriftlig uttalelse. Her skal det komme fram om avtalen er i tråd med EU-retten, spesielt med hensyn til det indre energimarked og konkurranseretten. Dersom medlemslandet, i den endelige avtalen, ikke har tatt hensyn til Kommisjonens uttalelse, skal det begrunnes skriftlig.

Beslutningen omfatter alle bindende juridiske avtaler om kjøp og salg, transitt, lagring eller forsyning av olje og gass i eller til minst ett medlemsland, eller bygging/drift av gass- eller oljeinfrastruktur med en fysisk forbindelse til minst ett medlemsland.

Forslaget endrer en beslutning fra 2012 om informasjonsutveksling på energiområdet. Begge har fra Kommisjonens side vært merket som EØS-relevante, men 2012-beslutningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden EØS/EFTA-landene mener den ikke er EØS-relevant. Forsyningssikkerhet og oljelager, trekkes fram i Europautredningen som ett av de få områdene på energiområdet som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

 

Anbefaler ny modell for Folketingets EU-arbeid

Danmark kommer for sent inn i EUs lovgivningsprosess, og har overlatt for mye av ansvaret for europapolitikken til regjeringen, Tenketank anbefaler en ny innretning for Folketingets arbeid med EU-saker. Sverige lanserer tiltak før å øke kunnskapen om EU.

Dagens system er ikke tilpasset en stadig raskere lovgivningsprosess i EU, mener Tænketanken Europa. Dette fører til at Folketinget begynner behandlingen av EU-saker når det reelt er for sent å påvirke forhandlingene i Rådet. I notatet Sådan styrkes Folketingets engasjement i EU-politikken presenteres 5 konkrete anbefalinger:

• Tidligere behandling av utvalgte EU-saker. Det skal skje ved at Europaudvalget, i samarbeid med Folketingets fagkomiteer, velger ut saker fra Kommisjonens årlige arbeidsprogram som vurderes vil få særlig betydning for Danmark. Regjeringen skal bidra med kvartalsvise oversikter over de mest relevante nye lovforslagene fra Kommisjonen, med en kort beskrivelse av hvert forslag.
• Saksordførere for særlig utvalgte saker. Det bør etableres en saksordførerordning etter modell av ordningen i Europaparlamentet. Dette skal gi EU-debatten en bredere forankring i Folketinget.
• Mer inkludering av Danmarks representanter i Europaparlamentet. Danske EP-representanter bør delta i en tidlig behandling av utvalgte saker fra Kommisjonens arbeidsprogram, for å informere om status i forhandlingene i Brussel, og varsle dersom det er forslag som under behandlingen viser seg å være viktige for Danmark.
• Folketinget skal kunne utfordre regjeringen. Det er regjeringen som i dag avgjør hvilke forslag som er så viktige at den må be om et forhandlingsmandat fra Folketinget. Det foreslås at et parlamentarisk flertall i Europaudvalget kan be om at det skal avgis forhandlingsmandat til et forslag.
• En økt involvering av samfunnsaktører. Åpne høringer på særlig viktige sakerskal sikre at relevante parter får mulighet til å delta og bli hørt i prosessen.

Tænketanken Europa mener det er problematisk at lovsakene på EU-området sjelden når ut til fagkomiteene, til tross for at lovforslagene ofte berører emner som har betydning for komiteenes arbeid. Dette fører til en snever EU-debatt som er forbehold de få EU-ansvarlige fra partiene som møter opp til Europaudvalgets ukentlige møter: «Samtidig ses det i EU-landene flere tegn på at befolkningene føler seg hektet av EUs politiske beslutninger, eller inntar direkte EU-skeptiske holdninger. Det gjelder også i Danmark. Som svar på dette anbefales det å bringe EUs beslutninger tettere på befolkningen, og at Folketinget involveres bedre og langt tidligere i EUs beslutningsprosess».

I Sverige har EU-minister Ann Linde nylig satt i gang et initiativ for å styrke svenskenes deltagelse, kunnskap og engasjement for EU-saker. Initiativet kommer som følge av en utredning tidligere i år, som viste at kunnskapen om EU i Sverige var «pinlig dårlig», og skal involvere arbeidslivets parter og alle offentlige instanser.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Joint Declaration on the EU’s legislative priorities for 2017 – felles erklæring fra Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om seks initiativ som skal prioriteres, og dersom det er mulig vedtas innen utgangen av 2017.

Structure of Earnings Survey – ny undersøkelse fra Eurostat. Den tar blant annet for seg hvor mye lønnsmottakere i EU-landene tjener i timen før skatt. De 10 prosentene som tjener minst sammenlignes med de 10 prosentene som tjener mest. I de nordiske landene er forskjellen minst. Det er store variasjoner mellom landene. Undersøkelsen har også tall for Norge.

Relocation and Resettlement - State of Play – kort faktaark om gjenbosetning og omfordeling av migranter. Inneholder også tall for Norge. For en full oversikt over rapporter og faktaark knyttet til gjenbosetning og omfordeling, og om oppfylling av erklæringen fra EU og Tyrkia, se pressemeldingen fra Kommisjonen.

Strategier för att hantera EU:s statsstödsregler : fallstudier på energiområdet – rapport fra svenske Tillväxtanalys: «beskriver och analyserar de politiska och organisatoriska strategier som Finland, Nederländerna, Storbritannien och Ungern tillämpat i samband med statsstödsförhandlingar inom miljö- och energiområd».

What if electric cars became an affordable and convenient way to travel? – kort notat (At a Glance) fra European Parliamentary Research Service, EPRS, Scientific Forsight Unit: «Are electric cars on the verge of becoming the norm, should we encourage this transition, and what would be the consequences for the environment, the automobile industry and our electricity grid?».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit: the options for trade – rapport fra House of Lords, EU Internal Market and External Affairs Sub-Committees. Rapporten analyserer fire muligheter: EØS-avtalen, tollunion, frihandelsavtale og WTO. Konklusjoner og anbefalinger om EØS-alternativet finnes på side 27.

Brexit : the United-Kingdom and EU financial services – Briefing fra Europaparlamentet, Economic Governance Support Unit: «describes the prominent role of the UK in the single market for financial services, and highlights which activities rely today on passporting for their daily business with the other 27 Member States».

Internationella investeringar efter Brexit – rapporten legges fram torsdag. Den er skrevet av Sveriges export- och investeringsråd og Business Sweden på oppdrag fra den svenske regjeringen. 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).