Teknologi skal gi smartere grenser

Ut med stempel i passet. Inn med fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning, digitalisering og koordinering. Slik skal EUs grensekontroll bli sterkere og smartere.

Europakommisjonen la onsdag 6. april fram sitt forslag til nytt Entry-Exit-system for kontroll av reisende inn og ut av EU. Forslaget er Schengen-relevant og vil gjelde for Norge. Det foreslåtte systemet vil registrere navn, reisedokument, biometriske data (fingeravtrykk og ansikt), samt tid og sted for inn- og utreise. Dette vil gjøre det enklere å håndtere godkjente, korte opphold i Schengen-området, automatisere grensekontrollen og øke evnen til å oppdage falske dokumenter og identiteter. Systemet vil også registrere personer som nektes adgang til Schengen-området, og lettere identifisere personer som har overskredet den godkjente oppholdsperioden. Det nye systemet vil gjelde alle tredjelandsborgere som har fått innvilget et kort opphold (maksimalt 90 dager innenfor et 180 dagers tidsrom) i Schengen-området.

Det nye Entry-Exit-systemet vil erstatte det nåværende systemet med manuell kontroll av reisedokumenter og stempling av pass - et system som er tidkrevende, gir upålitelige data om grensekryssing, ikke gir mulighet til å oppdage personer som har oppholdt seg for lenge, og vanskelig håndterer tapte eller ødelagte reisedokumenter. Systemet vil bestå av en sentral database, koplet opp mot nasjonale grensepunkter. Det foreslås at også Europol og medlemslandenes politimyndigheter skal få tilgang til databasen. I den forbindelse gis det nærmere regler om personvern og adgangsrettigheter.

Forslaget om nytt Enty-Exit-system er en del av en større pakke for smarte grenser. Pakken inneholder også meddelelsen Stronger and Smarter Information Systems for Borders and Security og et forslag til et tillegg i Schengen grensekodeks for å integrere de tekniske løsningene for Exit-Entry-systemet.

 

Mot en modernisering av momsreglene

Europakommisjonen har lagt frem en handlingsplan for å gjøre momssystemet i EU mer næringslivsvennlig og mer motstandsdyktig mot bedrageri. Forslaget gir medlemslandene større frihet til å bestemme egne momssatser.

Handlingsplanen som ble presentert 7. april skal modernisere momsreglene slik at de bedre passer til dagens digitale virkelighet. Planen inneholder:

• De viktigste prinsippene for et fremtidig felles europeisk momssystem. Et endelig lovforslag vil bli lagt frem i 2017.
• Tiltak på kort sikt for å begrense momsbedrageri. Kommisjonen vil senere i år presentere tiltak for å forbedre verktøyene som i dag brukes til å bekjempe momssvindel i medlemslandene.
• Planer for å forenkle momsreglene for e-handel innenfor rammen av strategien for det digitale indre marked. Lovforslag skal legges frem mot slutten av året, som blant annet vil åpne for å gi elektroniske utgivelser nedsatte satser på linje med fysiske utgivelser. I 2017 vil Kommisjonen legge frem en momsforenklingspakke som skal gjøre livet lettere for små- og mellomstore bedrifter.
• En oppdatering av rammene for momssatser. Medlemsland skal få større fleksibilitet til å velge sin egen momspolitikk. Kommisjonen foreslår to løsningsmodeller: 1) Beholde dagens minstesats på 15 prosent med jevnlige vurderinger av unntakslisten for varer og tjenester. 2) Fjerne minstesatsen og la medlemslandene selv bestemme momsnivå, i tråd med EU-regler.

Rådskonklusjonene fra 17. mars er positive til at medlemslandene skal få større frihet til å bestemme egne momssatser, og åpner blant annet for at  det kan settes 0-sats på sanitære produkter, skriver Økonominytt. I Storbritannia har det vært debatt om avskaffelse av den såkalte «tampong-skatten», og statsminister David Cameron fikk under toppmøtet støtte fra de andre statslederne til denne erklæringen, skriver The Guardian.

EU innførte nye momsregler for elektroniske tjenester i fjor, hvor moms beregnes ut fra hvor kjøper er lokalisert. Som en del av endringene, ble Mini-One Stop Shop (MOSS) satt opp for å forenkle prosedyrene for grenseoverskridende momsbetaling ved e-handel. Kommisjonen ønsker å utvide denne ordningen til å gjelde all grenseoverskridende e-handel. Kommisjonen foreslår også å fjerne momsfritaket  for import av små forsendelser fra leverandører i tredjeland. Transaksjonene i et felles europeisk momsområde vil fortsatt følge «destinasjonsprinsippet», hvor momsen beregnes etter satsene i det land hvor varen/tjenesten konsumeres.

Det er tidligere anslått at EU taper 168 milliarder euro årlig som følge av momsunndragelse. En stor del av beløpet antas å finansiere kriminalitet.

 

Kommunikasjonverndirektivet må endrast

Det norske forbrukarrådet var mellom innleiarane på eit seminar om den varsla revisjonen av kommunikasjonverndirektivet (e-privacy direktivet). Direktivet regulerer handsaming av personopplysningar i samband med elektronisk kommunikasjon.

Seminaret vart arrangert 6. april av Den grøne gruppa i Europaparlamentet. Europakommisjonen varsla på seminar at ei høyring om behovet for endringar vil kome nå i april, og at eit framlegg til revidert direktiv kanskje kan kome på slutten av året. Det er behov for revisjon av det eksisterande direktivet både på grunn av den teknologiske utviklinga (mellom anna mange nye tenester som WhatsApp) og fordi det er behov for å tilpasse reglane til det nyleg vedtekne generelle personvernregelverket. Mellom anna vil ein vurdere storleiken på bøter, ansvaret til nasjonale tilsyn, val av reguleringsform (direktiv eller forordning), unngå overlapping og sjå på reglane for spam. Kommunikasjonverndirektivet er gjennomført i norsk rett.

Representantar frå Microsoft og Vodafone var samde i at det er behov for revisjon ikkje minst fordi mange tenester (inkludert spel) blir brukt til kommunikasjon på ein måte som var ukjend da direktivet vart vedteke. Definisjonen av elektronisk kommunikasjon må derfor endrast og det bør slås fast at kommunikasjon skal vere konfidensiell uavhengig av korleis den skjer. Det er uheldig at reglane for korleis styresmaktene kan få tilgang til lagra data er nå ulike i dette direktivet og i det nye generelle personvernregelverket.

Kommisjonen vart også oppmoda om å sjå revisjonen av kommunikasjonverndirektivet i samanheng med revisjonen av reglane for digitalt innhald. Det er nødvendig å sjå på reglane for samtykke (til dømes ved vidaresending av meldingar) og konfidensialitet, men ikkje alle type data krev same grad av personvern. Samstundes er til dømes geografisk plassering døme på data som kanskje krev betre vern enn i dag. Eit uavklart spørsmål er regulering av kommunikasjon knytt til Tingas Internett og kommunikasjon mellom maskiner. Bør dei same reglena gjelde for slik kommunikasjon? Verksemdene var også opptatt av at reglane bør fokusere på kva ein vil oppnå eller hindre, men at det må vere opp til næringsliv og tilsyn å avgjere korleis dette best kan skje. Rolla til ulike tilsyn (datatilsyn, teletilsyn og forbrukartilsyn) må også avklarast.

Det vart også vist til at innebygd sporingsteknologi i mobiltelefonar både kan utnyttast i kampen mot epidemiar, men også gjev grensekryssande personvernutfordringar. Til dømes. kan ein i teorien spore asylsøkarar ved hjelp av mobilen. Samstundes gjev bruk av stordata også utfordringar når det gjeld personvern for individ og for grupper.

Finn Myrstad frå det norske Forbrukerrådet, var invitert til å orientere om ein studie Forbrukerrådet har gjort av eit utval appar inkludert treningsappar og datingappar. Han viste til at mange appar samlar meir informasjon enn nødvendig, har svært sofistikert sporing og deler data med andre selskap utan samtykke. Det er ofte vanskeleg å få sletta informasjon, og det er umogleg å få oversikt over brukarvilkåra (selskapa tek i tillegg ofte atterhald om å kunne endre utan å informere brukarane). Forbrukarrådet vil ha i ei forordning (og ikkje direktiv) og ein vidare definisjon av konfidensialitet.

Fleire i seminaret meinte det er viktig å sikre gode europeiske reglar som også må gjelde for selskap som leverer tenester i Europa. Både Myrstad og andre viste til at amerikanske selskap faktisk har retta seg etter pålegg og klager frå europeiske tilsyn og forbrukarråd, jamvel om dei i utgangspunktet har sagt dei ikkje er bundne av europeiske reglar. I visse tilfelle har selskap endra dei globale vilkåra slik at dei er i samsvar med europeiske reglar. Det er viktig at ikkje europeisk personvern blir uthola av frihandelsavtaler og det er viktig at det ikkje blir laga bakdører inn i ulike system som svekkar personvernet.

Sjå også Kommisjonens evaluering av direktivet frå 2015.

 

Kosttilskudd: Norge somler med å endre regler

På bakgrunn av tre klager har ESA åpnet en egen sak, og åpningsbrevet, som ble sendt Helse- og omsorgsdepartementet 6. april, er første steg i en formell traktatbruddprosedyre. ESA mener de norske reglene er i strid med både EUs kosttilskuddsdirektiv fra 2002 og med EØS-avtalens artikkel 11 om kvantitative importrestriksjoner

Direktivet gir regler for maksimum- og minimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og krever blant annet at en maksimumsgrense skal fastsettes ut fra vitenskapelige risikovurderinger. Det skal tas hensyn til befolkningens inntak av vitaminer og mineraler fra kostholdet. De norske grensene har stort sett vært de samme siden 1986. Norge utsatte gjennomføringen av direktivet ved å vise til at Europakommisjonen arbeidet med å få på plass felles harmoniserte grenser på EU-nivå. Dette arbeidet stoppet opp i 2010. Samtidig kom en EU-dom (Solgar-saken, C-446/08), som pålegger landene å gjennomføre nasjonale regler i tråd med direktivet. ESA viser til at Norge har hatt seks år på å endre regelverket. Til nå har de norske reglene blitt endret for to mineraler (bor og silikon), samt vitamin D.

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til et tidsløp hvor man i begynnelsen av hvert år fram til 2019 skal fastsette eventuelle endringer i maksimumsgrensene. Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som skal foreta risikovurderingene. Eventuelle endringer skal på høring i Norge og i EØS. ESA mener dette bør skje raskere. Samtidig viser ESA til at det ifølge EU-dommen ikke skal settes maksimumsgrenser for blant annet vitaminene B1, B2 og B12.

I et svar til Stortinget i oktober 2015 skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie: «For høyt inntak av vitaminer og mineraler kan være helseskadelig». Også i Mattilsynets årsrapport for 2015 vises det til at flere forbrukere har fått ulike helseskader ved bruk av kosttilskudd. Det er en felles bekymring i nordiske land for at omsetning av kosttilskudd i økende grad skjer via internett. ESA viser imidlertid at norske myndigheter i sine svar til ESA ikke har argumentert for at importrestriksjoner (maksimumsgrense) er nødvendig på grunn av helse og liv. Det samme gjelder minimumsgrenser, hvor norske myndigheter ikke har argumentert for at det kan begrunnes ut fra forbrukerbeskyttelse.

 

Deling av e-resepter og pasientinformasjon i EU

Pasientrettighetsdirektivet skaper behov for å dele helseinformasjon mellom EU-landene. Sverige, Finland og Danmark vil samarbeide om å utveksle e-resepter og journaldata. Helsedirektoratet vurderer om Norge bør koble seg til EUs digitale løsninger.

Da fristen for å søke EU-finansiering gikk ut i mars, hadde 21 land søkt Europakommisjonen om midler som skal bidra til et grenseoverskridende nettverk for å utveksle pasientdata. Totalt er det søkt om 13 millioner euro. Midlene er en del av programmet CEF Digital. Norge er med i programmet, men har ikke søkt midler.

Sverige og Finland har allerede et samarbeidsprosjekt for e-resepter. Den svenske Ehälsomyndigheten er blant de myndighetene som har søkt om EU-midler, og sier til Dagens Nyheter at: «Vi kommer att starta med e-receptutbyte mellan oss och Danmark och Finland, men det kommer att utökas».

Pasientrettighetsdirektivet åpner for at personer i EØS-land kan bruke sykehus og helsetjenester i andre medlemsland. Dette, i tillegg til helsehjelp i forbindelse med reiser, gjør at det kan være behov for å utveksle pasientjournaler. Ifølge Ehälsomyndigheten vil det ikke være snakk om hele journalen. Det arbeides for tiden med en mal for hvilke opplysninger som skal med.

Norge signerte i høst en avtale om å delta i EUs samarbeidsprosjekt Joint Action to Support the e-Health Network (JASeHN). Et sentralt mål er å etablere en permanent digital infrastruktur for å utveksle e-resepter og kjernejournaler. Ifølge Dagens Medisin 28. september 2015 ser norske myndigheter deltakelsen som et godt utgangspunkt for å vurdere fordeler og kostnader knyttet til å være en del av den europeiske infrastrukturen. Det understrekes at en IKT-løsning for å dele e-resepter og journalnotater vil kreve en betydelig investering, og at det må veies opp mot hvor mange pasienter som reiser utenlands for å få behandling.

Nordisk ministerråd prioriterer også e-helse, og har spesielt sett på hvordan man kan få på plass et fungerende system for å dele e-resepter i Norden.

 

- Plattformer er en mulighet, ikke en trussel

Flere EU-land advarer Europakommisjonen mot å overregulere digitale plattformer. Dette er virksomheter som bruker Internett til å tilby tjenester eller produkter, typisk å koble kjøpere og selgere. Eksempler er Finn.no, Google, Netflix, Airbnb og Uber.

I et brev oppfordres Kommisjonen til å unngå en altomfattende regulering av digitale plattformer, siden dette vil begrense innovasjon og økonomisk utvikling. Det pekes på at området allerede er underlagt betydelig regulering, og at digitale plattformer må ses på som en mulighet, ikke en trussel. Brevet er undertegnet av Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tsjekkia, Polen, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen og Luxembourg.

- Det er viktig å ikke stikke kjepper i hjulene for digitaliseringens raske utvikling, men i stedet fremme mulighetene som den tilbyr våre selskaper og forbrukere. Vi vil oppfordre Kommisjonen til å ha dette i bakhodet, sier Sveriges nærings- og innovasjonsminister Mikael Damberg.

Kommisjonen vil presentere en helhetlig vurdering av digitale plattformer i løpet av våren, som en del av strategien for det digitale indre marked. En høring ble avsluttet 6. januar, hvor Norge leverte innspill.

I europautvalgsmøtet 4. februar, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at plattformer er basert på forskjellige forretningsmodeller og utfordrer ulike regulatoriske regimer, noe som gjør det utfordrende å mene noe generelt om hvordan de bør reguleres: «Derfor har vi sagt i vårt innspill at vi må ha mer faktakunnskap om hvordan dagens reguleringer passer til ulike plattformer, før vi går inn for nye, særskilte reguleringer. Vi trenger også mer kunnskap nasjonalt. Finansministeren vurderer nå en utredning av den såkalte delingsøkonomien og mulige virkninger den har i Norge».

Regjeringen mener det er flere utfordringer knyttet til digitale plattformer, som mangel på gjennomsiktighet, beskyttelse av brukerdata, manglende teknisk samspill mellom systemer, og ulovlig innhold fra tredjeparter. Fagbevegelsen har også reagert mot svekkede arbeidstakerrettigheter. Verdens 176 største plattformer har skapt mer enn 1,3 millioner nye arbeidsplasser, viser en studie. Asia har flest av de største selskapene, fulgt av USA, mens 15 prosent holder til i Europa.

 

Vil ha mer åpen forskning

Fri tilgang til publikasjoner og data er kjernen i en ny handlingsplan for åpen forskning.

Det nederlandske presidentskapet presenterte onsdag 6. april handlingsplanen Amsterdam Call for Action on Open Science. Planen ble lagt fram i forbindelse med konferansen Open Science – From Vision to Action. Basert på innspill fra vitenskapsmenn, forskningsinstitusjoner, utgivere av vitenskapelige publikasjoner, EUs medlemsland og Europakommisjonen, peker handlingsplanen ut to hovedmål som skal nås innen 2020:

• Full åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner.
• En ny tilnærming til gjenbruk av forskningsdata.

For å nå disse målene, tar planen til orde for at det opprettes nye systemer for vurdering, belønning og evaluering av vitenskapelige arbeider, samt at forskningspolitikk og utveksling av mønsterpraksis blir bedre samkjørt.

Kommisjonen har tatt initiativ til ekspertgruppen European Open Science Policy Platform, som skal gi råd i arbeidet med åpen forskning, og vil om kort tid lansere European Open Science Cloud, en «sky» for forskningsdata.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Hauge, holdt et innlegg på konferansen. Hauge pekte på incentiver, prinsipper for informasjonsdeling og felles målsetninger som viktige elementer for å utvikle åpen forskning.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

TAXE-udvalgenes arbejde med aggressiv skatteplanlægning – EU-note fra Folketingets EU-oplysning: «Europa-Parlamentet har i december 2015 nedsat TAXE II-udvalget, som skal undersøge den aggressive skatteplanlæg-ning fra multinationale virksomheder. Udvalget afgiver en betænkning, som drøftes på Europa-Parlamentets Plenarforsamling i juli 2016».

The EU and Russia: managing the new security environment in the wider Europe – notat fra Sieps (Swedish Institute for European Policy Studies): «Rysslands ingripande i östra Ukraina och annekteringen av Krim 2014 sände chockvågor genom Europa. Det avslöjade också bristerna i EU: s relationer med dess mäktigaste granne, Ryssland. I denna analys fokuserar författaren på den ryska utrikespolitiken och de stora utmaningar den medför för EU i dag».

TTIP indefra – ny brosjyre fra Europakommisjonen, som tar for seg forhandlingene mellom EU og USA - kapittel for kapittel.

Brexit-møte - Norsk forening for europarett inviterer til møte om Brexit i anledning britenes folkeavstemning om mulig utmelding fra EU, 2. mai kl 17-19, Univdersitetet i Oslo, Karl Johans gate.

Økonominytt fra EU-delegasjonen – inneholder blant annet informasjons om status for stabiliseringsprogrammet for Hellas, enighet om land-for-land-rapportering på skatteområdet, gjennomføringen av bankunionen, tobakksavgift og e-sigaretter, og EU-tiltak mot skadelig skattekonkurranse.

Greece's financial assistance programme – In-Depth Analysis fra Europaparlamentets administrasjon: «This briefing gives an overview of the economic situation in Greece and the main elements of the third financial assistance programme». 

EU Justice Scoreboard 2016 – resultattavle fra Europakommisjonen som gir mulighet til å sammenligne rettssystemenes effektivitet, kvalitet og uavhengighet. For første gang inneholder resultattavlen en opinionsundersøkelse av hvordan borgere og virksomheter oppfatter rettsvesenets uavhengighet.

Almost three-quarters of people aged 25 to 64 in the EU feel healthy – statistikk fra Eurostat i forbindelse med verdens helsedag. Hellas og Irland er de landene som har høyest andel av befolkningen som mener de har god helse (84 prosent). For Norge er tallet 80 prosent. Utdanningsnivå er en faktor som spiller inn. 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).