Norge tar inn økologiregelverk – revisjon rundt hjørnet

Samtidig som regjeringen har bestemt seg for å ta økologiforordningen fra 2007 inn i EØS-avtalen, er EU i sluttforhandlinger om en revisjon av  den samme forordningen.

I et brev til EU-kommissær Phil Hogan 7. oktober skriver landbruks- og matminister Jon Georg Dale at Norge vil akseptere EUs økologiregelverk fra 2007. Bakgrunnen er ønsket om at norsk økologisk laks fortsatt skal kunne selges i EU-landene. Norge vil ikke kreve tilpasninger i krav til underlag i sauefjøs og merking av geografisk opphav på økologiske produkter. Henvisningen til geografisk opphav gjelder krav om at merkingen enten skal være «EU-landbruk» eller «ikke-EU-landbruk». Norske myndigheter mener det er misvisende at EØS EFTA-landene må bruke «ikke-EU-landbruk», siden man har det samme regelverket som EU, og har forhandlet med EU om å benytte andre betegnelser.

EU arbeider for tiden med en revisjon av økologiregelverket fra 2007. Forslaget ble lagt fram i 2014, og skal i følge den danske regjeringens notat til Folketinget legge opp til å fjerne en stor del av unntaksmulighetene og øke harmoniseringen.

Det foregår for tiden forhandlinger for å finne et kompromiss mellom Rådet, Parlamentet og Europakommisjonen (trilog). Det nederlandske formannskapet hadde som mål å komme til enighet før sommeren, men det var ikke mulig. På rådsmøtet i slutten av juni diskuterte EU-ministrene status. Den danske ministeren sa i møtet i Folketingets Europaudvalg 15. juni i år: «Alt i alt bevæger forhandlingerne sig i den rigtige retning, men det er fortsat ikke et godt kompromis. Vi vil være konstruktivt med i forhandlingerne, og det er vigtigt, at vi modarbejder de særlige grænseværdier, som vil være meget problematiske. Der er også mange andre mere tekniske emner i forhandlingerne, hvor vores overordnede tilgang er, at det ikke skal gøres sværere at være økolog i Danmark».

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2016 står det: «Kommisjonen foreslår en rekke endringer som vil kunne ha konsekvenser for økologisektoren i Norge». På møtet i Europautvalget i desember 2015 advarte statsråd Sylvi Listhaug om det samme, og sa videre: «Vi har en del utfordringer med vår geografi, med vårt klima, når det gjelder å produsere økologisk, og hvis de kravene som ligger der i utgangspunktet, ville blitt innført, ville det ført til at det hadde blitt svært lite økologisk produksjon igjen i Norge. Derfor er vi opptatt av å påvirke til at disse reglene skal være av en sånn karakter at det også er mulig å drive med økologisk matproduksjon på våre breddegrader. Det er også flere andre land som er enig med oss i det, bl.a. Sverige».

Regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om forslaget til revisjon av økologiforordningen.

 

Norge ikke enig med ESA om parkeringskontrakt

Norge fastholder at tildeling av parkeringskontrakt på Torvet i Kristiansand er i tråd med anskaffelsesreglene. 

ESA kom 13. juli med en grunngitt uttalelse om tildeling av kontrakt for bygging og drift av en underjordisk parkering på Torvet i Kristiansand. ESA mente at tildelingen var i strid med regelverket om offentlige anskaffelser. Dette skyldtes ifølge ESA at Kristiansand kommune hadde klassifisert kontrakten som en tjenestekonsesjon i stedet for en bygge- og anleggskonsesjon, som ESA mener ville vært korrekt. Se også omtale av den grunngitte uttalelsen i en tidligere utgave av EU/EØS-nytt. 

Norske myndigheter besvarte den grunngitte uttalelsen i brev til ESA 3. oktober. I svarbrevet fastholder Norge at klassifiseringen av kontrakten som en tjenestekonsesjon var korrekt. Anbudsprosessen ble dermed, etter Norge syn, utført i tråd med regelverket. Norge viser særlig til at hovedformålet med kontrakten var å sørge for parkeringstjenester til offentligheten, i tråd med reguleringsplanen for området. Dette underbygger etter norske myndigheters syn at kontrakten var en tjenestekonsesjon.  

Saken skal diskuteres på pakkemøte mellom norske myndigheter og ESA i oktober. Dersom ESA ikke tar Norges argumenter til følge, vil saken bli brakt inn for EFTA-domstolen. Saken har betydning for hvilken prosedyre norske kommuner og andre offentlige organer må følge, når kombinerte bygge- og tjenestekontrakter skal lyses ut på anbud.   

 

Blir det en europeisk påtalemyndighet?

Forslaget om et uavhengig EU-organ med etterforsknings- og påtalekompetanse har vært omstridt. Etter et «gult kort» og mange års forhandlinger, vil de neste månedene være avgjørende for om EU-landene kan bli enige.

«Vi vil skape en sterk, uavhengig og effektiv påtalemyndighet som kan bekjempe den økonomiske kriminaliteten i EU», skriver EU-kommissær Věra Jourová og EU-parlamentarikerne Barbara Matera (EPP, Italia) og Axel Voss (EPP, Tyskland) i Svenska Dagbladet. Påtalemyndigheten skal behandle grensekryssende saker om brudd på EUs økonomiske interesser og budsjett. I artikkelen vises det til at EU-landene taper minst 50 milliarder euro i momsinntekter på grunn av internasjonal svindel, og at dette er saker som nasjonale påtalemyndigheter har vanskelig for å håndtere alene. Det nye EU-organet kan bidra med raskere etterforskning i hele EU, og informasjonsutveksling i sanntid. Det kan også utfylle Eurojust, som dermed kan bruke mer tid på å bekjempe terrorisme og andre lovbrudd.

Forslaget skal diskuteres på rådsmøtet 14. oktober, og målet er å bli enige om en felles holdning til deler av forslaget. EU-kommissær Jourová sier til Politico 11. oktober at de neste tre månedene er avgjørende. Forslaget som nå diskuteres er vesentlig endret siden det ble lagt fram i 2013. Opprinnelig ønsket Europakommisjonen et sentralisert byrå, som var delvis løsrevet fra nasjonale rettssystem. Kompromisset som nå ligger på bordet vil, ifølge Politico, innebære et system av nasjonale «delegerte påtalemyndigheter» som vil fungere i regi av den europeiske påtalemyndigheten. En vesentlig endring er at den europeiske påtalemyndigheten ikke lenger skal ha enekompetanse på å etterforske og rettsforfølge straffbare handlinger som skader EUs økonomiske interesser, men at for eksempel mindre saker kan behandles av de nasjonale myndighetene.

Forslaget krever enstemmighet i Rådet, noe som er krevende for et banebrytende forslag, hvor blant annet suverenitet og rettsikkerhet er en del av debatten. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det flere EU-land som framhever at deres beslutning er avhengig av utformingen av den endelige modellen.

Da Kommisjonen la fram forslaget i 2013 var det 11 nasjonale parlament (14 kamre) som mente at det var i strid med nærhetsprinsippet, noe som førte til et «gult kort». Kommisjonen måtte vurdere forslaget på nytt, men valgte å opprettholde det. I prosessen har også et såkalt «forsterket samarbeid» vært diskutert, noe som betyr at minst ni land vedtar å gå sammen om ordningen. 

EUs justissamarbeid er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har inngått avtaler om samarbeid på enkelt områder, blant annet Europol, Eurojust, Prüm, og Schengen- og Dublin-avtalene.

 

Usikkerhet om dansk tilknytning til Europol

Om syv måneder blir Europol et overstatlig samarbeid, og Danmark går ut dersom det ikke finnes en løsning. Europakommisjonen avviste nylig at Danmark kan få en parallellavtale. Den danske regjeringen snakker nå i stedet om en særavtale.

Man kan ikke være «halvt gravid», sa Europakommisjonens nestformann, Frans Timmermans til dansk TV2, og slo fast at siden det danske folk i desember i fjor sa nei til å bruke tilvalgsordningen, så kan man ikke fortsatt være med i Europol etter at det blir overstatlig 1. mai neste år.

Deltakelse i Europol var sentral i forbindelse med folkeavstemningen om å endre det danske rettsforbeholdet til en tilvalgsordning. Rettsforbeholdet til EUs justis- og politisamarbeid innebærer at Danmark i dag har et forbehold om deltakelse i EUs politisamarbeid, strafferett, sivilrett, asyl og innvandring, og Schengen-samarbeidet. Etter «nei» i folkeavstemningen, ble det i mai 2016 politisk flertall for at regjeringen skal forhandle fram en mellomstatlig parallellavtale om Europol, samt Eurojust (samarbeid mellom de europeiske anklagemyndighetene) og PNR (samarbeid om passasjerlisteopplysninger).

Forrige uke sa den danske utenriksministeren at en parallellavtale ikke er mulig, og at man arbeider for en mindre særavtale. Målet er å sikre dansk politi fortsatt full operativ tilgang til Europol, noe som vil gi tilgang til Europols registre. Utenriksminister Kristian Jensen (V) beklaget dette: «Der er ingen tvivl om, at hvis vi skal have fuld indflydelse og fuld mulighed for at sikre danskerne bedst, så skulle vi være med også i de besluttende organer, så skulle vi være med helt inde i kommandocenteret». Justisministeren har sendt et brev til Rigspolitiet, hvor de ber om at det blir gjort nødvendige tiltak med tanke på at Danmark kan gå ut av Europol. Medlem av Europaparlamentet, Bendt Bendtsen (K), mener ingen samarbeidsavtale med Europol vil være like god som fullt medlemskap, og viser til at Norge må vente et par døgn på svar fra Europols databaser. Bendtsen ønsker en ny folkeavstemning.

Europol er samarbeidet mellom de nasjonale politimyndighetene i EU om blant annet å bekjempe grensekryssende kriminalitet. Europol har tilknytningsavtaler med flere ikke-EU-land, blant andre Norge. Den nye Europol-forordning, som trer i kraft i mai neste år, viderefører de eksisterende samarbeidsavtalene. Når det gjelder Danmark er det Europakommisjonen som vurderer om det skal innledes forhandlinger. Dette skal igjen godkjennes av Rådet, og en endelige avtale må godkjennes av både Rådet og Europaparlamentet.

I sin tale om unionens tilstand 14. september, varslet Kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, en styrking av Europol: «Border security also means that information and intelligence exchange must be prioritised. For this, we will reinforce Europol – our European agency supporting national law enforcement – by giving it better access to databases and more resources. A counter terrorism unit that currently has a staff of 60 cannot provide the necessary 24/7 support».

 

Slår sammen riksdagsvalg og EP-valg i 2019?

I Finland skal en arbeidsgruppe utrede mulighetene for å arrangere riksdagsvalget sammen med Europaparlamentsvalget i 2019.

Det finske justisdepartementet har nedsatt arbeidsgruppen, som også skal se på nødvendige lovendringer. En mulig sammenslåing betyr også at tidspunktet for riksdagsvalget flyttes fra 14. april til 9. juni 2019, som er den foreløpige datoen for valget i Europaparlamentet.

Partiene i riksdagen har bedt regjeringen utrede muligheten for å slå sammen valgene for å øke interessen og valgdeltakelsen til Europaparlamentsvalget. Endringen vil bare gjelde for valget i 2019, ifølge nyhetsbyrået FNB (krever tilgang). Partisekretær i Centern, Jouni Ovaska, forklarer utredningen med at de to valgene faller innenfor en periode på halvannen måned: «Efter riksdagsvalet skulle en del av partierna ha regeringsförhandlingar samtidigt som EU-valet ska ordnas. Det finns en risk för en stor valtrötthet och att EU-valet hamnar i skymundan».

Arbeidsgruppen skal levere sitt forslag innen 31. mai 2017.

Europaparlamentet vedtok i november i fjor et forslag til reform av valgloven i EU. Målet er at man før valget i 2019 skal ha på plass nye regler som skal styrke den europeiske dimensjonen og den demokratiske legitimiteten for EUs beslutningsprosess. Både den svenske og danske regjeringen er kritiske til store deler av forslaget, og mener det griper for mye inn i nasjonalstatenes tradisjoner og preferanser.

 

Oppfordrer EU til å forby bensin- og dieselbiler

Nye biler som registreres i Tyskland, må være utslippsfrie senest innen 2030, mener det tyske Forbundsrådet, og oppfordrer Europakommisjonen til å vurdere EU-landenes skatte- og avgiftspraksis.

Resolusjonen fra det tyske Forbundsrådet (Bundesrat), samlet et bredt flertall. De Grønnes representant sier til Der Spiegel at et forbud er nødvendig for å nå målene i Paris-avtalen. Resolusjonen er ikke bindende, men oppfordrer Kommisjonen til å innføre de samme reglene i EU, samt vurdere EU-landenes skatte- og avgiftspraksis. Kommisjonen bør undersøke om praksisen effektivt fremmer en overgang til nullutslippsbiler.

Hvilke konsekvenser vil vedtaket få? Forbes viser til at resolusjonen er en entydig og bred oppfordring om å avslutte skattefordelen som diesel har i mange EU-land. Halvparten av bilene på veiene i Europa kjører på diesel, noe som skyldes lavere pris på diesel, kombinert med høyere kjørelengde per liter. Salg av dieselbiler gikk ned i flere EU-land i august, og Forbes mener at det kan skyldes en forsinket effekt av Volkswagens utslippsskandale.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Global Trendometer : essays on medium- and long-term global trends - ny publikasjonsserie fra European Parliamentary Research Service (EPRS) som skal bidra til å identifisere og følge mellom- og langsiktige tendenser, og deres mulige konsekvenser for beslutningsprosessen i EU. Den første utgaven består av tre essays om vannmangel, økte ulikheter, og USAs militærmakt, samt åtte to siders vignetter om blant annet demokrati i Midtøsten og Nord-Afrika i 2030, det mobile internett og demokrati, intoleranse og hatkriminalitet, og Blockchains og tillit.

Arbeidsinnvandring i tall – oversikt fra arbeidsliv.no: «Ved inngangen til 2016 var 150 000 østeuropeere i jobb i Norge. I 2003 var tallet 6 400. Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft skyldes særlig utvidelsene av EUs frie indre arbeidsmarked. Siden 2011 har veksten gradvis dalt».

«[M]å fortolkes på bakgrunn av økonomiske betraktninger»: refleksjoner omkring EFTA-domstolens rettspraksis – artikkel i Lov og rett 8/2016, av Carl Baudenbacher. «Denne artikkelen reflekterer rundt EFTA-domstolens rettspraksis og dens økonomiske tilnærming til både konkurranserettslige og ikke-konkurranserettslige saker».

Europaparlamentets plenumssesjon, 3.-6. oktober - Rapport fra Eli Jonsvik, EU-delegasjonen: «Grønt lyst til Paris-avtalen, brexit, forholdet til Russland, fredprosessen i Colombia og abortlovgivning i Polen var blant temaene som ble diskutert under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg».

Seminar:

• På EUs sidelinje: Storbritannia og Danmark – NUPI, 19. oktober
• Crossing Europes's Borders : New approaches to migration in European Law – Senter for europarett, 20. oktober.
• Half in - half out of the the Banking Union – EFTA-sekretariatet, Brussel, 27. oktober, 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit reading list: legal and constitutional issues – Briefing paper fra House of Commons Library: en oversikt over informasjon/lenker til analyser og kommentarer om ulike tema, blant annet: konstitusjonelle og rettslige spørsmål, artikkel 50, rollen til parlamentet, UKs framtidig forhold til EU, og problemer for Skottland, Wales og Nord-Irland.

Brexit - liten eller stor forbokstav? - Språkrådet anbefaler å skrive brexit med liten forbokstav på norsk fordi det ikke er et egennavn. Brexit er en sammentrekning av ordene britisk og exit(egentlig British og exit). Slike sammentrekninger kalles for teleskopord blant språkvitere.

Ofte stilte spørsmål om brexit – ny nettside fra Utenriksdepartementet

 Long-term Economic Implications of Brexit : a report for the Scottish Parliament – utarbeidet av The University of Strathclyde: «Our conclusion is that under all modelled scenarios, Brexit is predicted to have a negative impact on Scotland’s economy. […] The range of impacts is driven by the nature of any post-Brexit relationship between the UK and the EU – the stronger the economic integration with the EU, the smaller the negative impact. We also find that the impact on Scotland, whilst significant, is estimated to be smaller than for the UK as a whole».

Climate change and Brexit – Brexit Briefing, Financial Times, 5. oktober: «What will Britain’s exit from the EU mean for the climate change policies of the UK and the bloc’s remaining 27 states? […] Britain is supposed to achieve a 37 per cent reduction. However, now that the UK is leaving the EU, the only way for the bloc to reach its overall goal will be by increasing the burden on the remaining 27 countries».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).